Hvorfor klager småbarnsforeldre så mye i dag?

[AnonymBruker]

Det er mye syting! Får ikke dusjet, lagd mat eller gjort husarbeid. Må bære på baby hele dagen, og samsove om natten. Får ikke barnepass, så bestemødrene er grusomme (bestefar blir aldri nevnt). Blir så dødssliten av treåringen. Hjelp, det er ferie, og jeg må være sammen med barna mine hele tiden. Trenger egentid. Trenger barnefri. Klarer ikke å oppdra barnet, det vil ikke gjøre som jeg sier. Lista er lang. 

Vokste opp med to foreldre i full jobb på 70-tallet. Hadde det helt supert. Masse spennende turer i helger og ferier. Masse kjærlighet og omsorg. Opplært til gradvis selvstendighet etter alder. De tok alt på strak arm. En bestemor hjalp litt til når det kneip.

Fikk barn på slutten av 90-tallet. Livet var da ikke fullt av misnøye og problemer. Lite barnevaktbehov. Brukte tenåringsjente i nabolaget til barnevakt når det var nødvendig. Mye samvær med alle 4 besteforeldre, uten at de var barnevakter. Husvask en fast dag i uka, akkurat som jeg var vokst opp med. Klesvask ble ikke regnet som en enorm jobb, slik mange påstår i dag. 5 min på sortering og putte i maskin. 5 min på å henge opp. 5 min på å brette/legge i skap. Er da ikke slitsomt!

Dere unge mødre som skriver her på KG, er det virkelig så mange problemer med å være foreldre i dag, kontra for 20 år siden? Nyter dere ikke baby- og småbarnstid og familieliv?

Anonymkode: eb79b...588

[AnonymBruker]

Jeg vokste opp på 90-tallet, og foreldrene mine klagde ganske mye over tilværelsen - selv om min mor kun jobbet 60% og de hadde nærmest fri tilgang på barnepass.

Anonymkode: 01bd8...30a

[AnonymBruker]

Alle i dag klager ikke. De som klager er de samme som antageligvis også hadde klaget dersom de hadde vært småbarnsforeldre i 1980, 1830 eller i 1320.

Anonymkode: 5d0fa...5c3

[AnonymBruker]

Jeg tror jeg hadde klaget uansett når på tidslinja jeg levde. Eller, kanskje ikke hvis jeg overlot ansvaret for barna mine til en tilfeldig nabojente eller ikke fulgte de opp i den grad jeg følger opp mine barn. Å ha ansvar for små sjeler ER utmattende! Men veldig koselig også 🤩e

Dt er lettere nå da 🥰 Nå er de litt eldre. Har hatt en fantastisk sommer. 

Anonymkode: 82113...27e

[AnonymBruker]

Mødrene sitter på nettet og leser om alt de MÅ GJØRE,hjemmestrikka ull og selvdyrka mat . Mammapolitiet fantes knapt før Internett og ungene ble sendt på sykkel til trening. Nå skal det kjøres, heies og støttes 24/7, så ungene blir stressa av all overvåkingen.

Når de en vakker dag kommer ut og får egne barn er de jo knapt selvstendige og kollapser helt. 

 

Anonymkode: d6515...31f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Alle i dag klager ikke. De som klager er de samme som antageligvis også hadde klaget dersom de hadde vært småbarnsforeldre i 1980, 1830 eller i 1320.

Anonymkode: 5d0fa...5c3

TS her. Kanskje du har rett. Muligens anledningen til å være anonyme på nett som gjør at de klager sånn. Eller er dagens småbarnsforeldre mindre robuste slik at de ikke klarer å stå i ting? Lite vant til motstand? Vant til at noen hjelper dem med alt?

Anonymkode: eb79b...588

[Heln]

For en perfekt mor du var da som aldri klagde på noen ting  

Mamma klaga masse på 90 tallet. Samme gjorde bestemor på 70 tallet. Jeg klager i dag. Betyr ikke at noen av oss ville byttet bort barn og familieliv, betyr bare at det er godt å få utløp for negative følelser også.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Jeg vokste opp på 90-tallet, og foreldrene mine klagde ganske mye over tilværelsen - selv om min mor kun jobbet 60% og de hadde nærmest fri tilgang på barnepass.

Anonymkode: 01bd8...30a

Ble du likedan, eller har du tatt avstand til deres holdninger?

Anonymkode: eb79b...588

[Mamajune11]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Mødrene sitter på nettet og leser om alt de MÅ GJØRE,hjemmestrikka ull og selvdyrka mat . Mammapolitiet fantes knapt før Internett og ungene ble sendt på sykkel til trening. Nå skal det kjøres, heies og støttes 24/7, så ungene blir stressa av all overvåkingen.

Når de en vakker dag kommer ut og får egne barn er de jo knapt selvstendige og kollapser helt. 

 

Anonymkode: d6515...31f

Godt skrevet. Tror dette stemmer mye. 

[AnonymBruker]

Heln skrev (Akkurat nå):

For en perfekt mor du var da som aldri klagde på noen ting  

Mamma klaga masse på 90 tallet. Samme gjorde bestemor på 70 tallet. Jeg klager i dag. Betyr ikke at noen av oss ville byttet bort barn og familieliv, betyr bare at det er godt å få utløp for negative følelser også.

Men hvor kommer alt det negative fra? Var nok langt fra perfekt, men det var en selvfølge å jobbe 100%, gjøre det som måtte gjøres hjemme og ta seg av barn. Liten vits å klage på det livet man har valgt selv.

Anonymkode: eb79b...588

[Mamajune11]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Det er mye syting! Får ikke dusjet, lagd mat eller gjort husarbeid. Må bære på baby hele dagen, og samsove om natten. Får ikke barnepass, så bestemødrene er grusomme (bestefar blir aldri nevnt). Blir så dødssliten av treåringen. Hjelp, det er ferie, og jeg må være sammen med barna mine hele tiden. Trenger egentid. Trenger barnefri. Klarer ikke å oppdra barnet, det vil ikke gjøre som jeg sier. Lista er lang. 

Vokste opp med to foreldre i full jobb på 70-tallet. Hadde det helt supert. Masse spennende turer i helger og ferier. Masse kjærlighet og omsorg. Opplært til gradvis selvstendighet etter alder. De tok alt på strak arm. En bestemor hjalp litt til når det kneip.

Fikk barn på slutten av 90-tallet. Livet var da ikke fullt av misnøye og problemer. Lite barnevaktbehov. Brukte tenåringsjente i nabolaget til barnevakt når det var nødvendig. Mye samvær med alle 4 besteforeldre, uten at de var barnevakter. Husvask en fast dag i uka, akkurat som jeg var vokst opp med. Klesvask ble ikke regnet som en enorm jobb, slik mange påstår i dag. 5 min på sortering og putte i maskin. 5 min på å henge opp. 5 min på å brette/legge i skap. Er da ikke slitsomt!

Dere unge mødre som skriver her på KG, er det virkelig så mange problemer med å være foreldre i dag, kontra for 20 år siden? Nyter dere ikke baby- og småbarnstid og familieliv?

Anonymkode: eb79b...588

Jeg klager ikke. Jeg (og mannen) har selv valgt å få barn, vi har jo valgt denne situasjonen selv. Slitsomt? Ja. Syter vi? Nei. Alle er slitne i dag, men sånn er det. Noen mennesker ER bare sytete av seg. Det sagt, så syns jeg disse som gleder seg til hverdag igjen må være maktesløse late fantasiløse dritt foreldre. Ingenting et bedre enn ferie med alle barna hjemme. 

[Mamajune11]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Men hvor kommer alt det negative fra? Var nok langt fra perfekt, men det var en selvfølge å jobbe 100%, gjøre det som måtte gjøres hjemme og ta seg av barn. Liten vits å klage på det livet man har valgt selv.

Anonymkode: eb79b...588

DETTE 👏🏼👏🏼👏🏼👏🏼

[AnonymBruker]

Mamajune11 skrev (5 minutter siden):

Jeg klager ikke. Jeg (og mannen) har selv valgt å få barn, vi har jo valgt denne situasjonen selv. Slitsomt? Ja. Syter vi? Nei. Alle er slitne i dag, men sånn er det. Noen mennesker ER bare sytete av seg. Det sagt, så syns jeg disse som gleder seg til hverdag igjen må være maktesløse late fantasiløse dritt foreldre. Ingenting et bedre enn ferie med alle barna hjemme. 

TS her. Ja, slitsomt er det 🙂. Men ingenting å syte for. Det er på en måte et godt slit 🙂

Anonymkode: eb79b...588

[AnonymBruker]

Virker som de som har småbarn nå synes veldig synd på seg selv. Mange har blitt vanskelig å forholde seg til, er så slitne, tidsklemme. Synes i tillegg mange har blitt ekstremt egoistiske. De må få ferien når de vil, de kan ikke jobbe overtid, hjemme med syke barn annenhver uke. De tar det som en selvfølge at andre bare får jobbe mer og sette opp ferien så de får det som de vil. De skal prioriteres først, hvis ikke får du en laaaang lekse om hvor slitsomt og vanskelig de har det. De fleste av dem gidder ikke å stille opp for venner og familie, men forventer at de står klare for hjelpe dem når som helst.

Anonymkode: ff4e1...359

[Sago]

Jeg tror ikke så mange klager, egentlig, men det er lett å få inntrykk av det på et forum som dette. Det er så lett å klage litt her i et dårlig øyeblikk når ingen vet hvem du er eller kan bruke det mot deg.

For noen år siden var det en trend å vise fram veldig perfekte familieliv på sosiale medier, blogger og sånt. Det ble såpass mye at noen reagerte på det og ville framstille småbarnslivet slik det "egentlig" var. Da tippa det litt mye over andre veien, men den trenden er vel også over nå? Jeg kan ikke huske å ha sett noe sånn på en stund i hvertfall. 

[AnonymBruker]

Jeg tror det er mobiltelefon, data, Netflix osv som trekker. Vi hadde jo ikke noe sånt. Leste noen sider i en bok da barna var lagt for kvelden og var fornøyd med det. Hadde heller ingen forventning om masse hobbier, venninneturer, trening, kjæresteturer osv. Alle var inneforstått med at nå var det familielivet som gjalt i en del år fremover. Var sosial med nabofamilier, grillet sammen og gikk turer i skogen. Et godt liv husker jeg det som.

Anonymkode: 4f602...eca

[tangent]

Tror ikke det er noe forskjell fra tidligere. Men pga nett og mobiltelefoner er det lett å publisere klagene sine hvis man har noen. Jeg har et par tanter og hadde en bestemor som var og er klagere. Vondt i hofta, Allers har blitt så dyrt, får ikke tak i gode kjøttstykker lengre, bla bla bla. Jeg vedder en million på at de klaget over unger og styr når barna deres var små. Men det hørte jeg ikke, for jeg var for lite interessert til å høre på dem. Noen elsker å klage. Sånn har det alltid vært.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ble du likedan, eller har du tatt avstand til deres holdninger?

Anonymkode: eb79b...588

Klager litt innimellom. Ser ikke noe problem med at folk klager hvis de føler for det.

Anonymkode: 01bd8...30a

[AnonymBruker]

På 50-tallet var det ikke uvanlig å ha en «pike» selv om mor var hjemmeværende. Og husmorferie og husmorvikar har også vært begreper. Nå er forventningen at kvinner skal føde nokså tette barn, ha strålende karrierer og hus som skinner. Det er ikke rart man kan bli litt sliten da. 

Anonymkode: 41226...d27

[AnonymBruker]

Jeg lurer på det samme, men så har jeg ikke flere barn enn det jeg selv klarer å håndtere/orke. 
 

Jeg kjører mitt eget løp angående det jeg syns er best for meg og min familie, lar meg ikke påvirke av hysteriske mødre eller mammapolitiet. Så lenge min familie har det bra, så bryr jeg meg ikke hva andre måtte mene. Familien min kommer foran alt, og jeg elsker å være sammen med dem. Vi har ingen besteforeldre som kan stille opp, men det går også helt fint. Det har alltid løst seg.

Anonymkode: 3795b...e35