Sosialt maraton på jobb…

[AnonymBruker]

På mitt arbeidssted er det stort fokus på teambuilding, godt samhold og sosiale aktiviteter. Dette er i utgangspunktet kjempefint, men også veldig slitsomt. Jeg slår gjerne av en prat med kollegaer, tar en kopp kaffe i noen minutter,  blir med på lønningspils etc. Men det er et stadig mas om ulike ting. Som å bli med på lunsj, bli med å spise vafler, ta en kopp kaffe, bli med på aktiviteter etter jobb. Koselig å bli inkludert, absolutt! Men det virker som om det omtrent er en fornærmelse om jeg sier at jeg ønsker å sitte på kontoret alene å spise lunsj en dag, eller at jeg sier nei takk til å bli med på en kaffepause eller sosiale aktiviteter etter jobb. 
 

 Det blir rett og slett for mye for meg, det å ikke få litt rolig tid for seg selv på jobb. Jeg er helt avhengig av det for å kunne fungere. Og jeg føler at noen av kollegaene mine «ser ned på meg», fordi jeg ikke bidrar like mye i det sosiale miljøet. Det er på en måte en selvfølge at alle skal delta like mye i det sosiale. Det må også være rom for å kunne trekke seg tilbake på jobb, og lade batteriene i lunsjen alene. Likevel spiser jeg som oftest lunsj sammen med andre, og slår av en prat nå og da med kollegaer. Så føler egentlig at jeg strekker meg langt for å delta, selv om jeg foretrekker å spise alene f.eks. Har også presis blitt omtrent tvunget til å bli med på et stort arrangement. Noe jeg absolutt ikke ønsket, men sa ja til, fordi jeg ikke turte å si nei. 
 

Jeg synes bare at det er så unødvendig å forvente at alle skal være like gira på å delta på alt det sosiale i forbindelse med jobb. Folk må få kunne bestemme selv om de vil være med eller ikke. Og ikke bli sett rart på når man sier nei til lunsj, «koselig» mingling i arbeidstiden, eller omtrent «tvunget deltakelse» uansett hva det måtte være. Stopp med det, vær så snill! Det må også være greit å kunne si nei takk i blandt. 
 

Hvordan er det på ditt arbeidssted? Har du samme «problem»?

Anonymkode: 67a4b...34b

[AnonymBruker]

Ja, jeg har samme problem. Det du beskriver, slik er det også på min arbeidplass. Dette suger krefter! Jeg liker kollegene mine, absolutt, men trenger egentlig tid for meg selv i lunsjen f eks. Allikevel setter jeg med alle de andre i lunsjen, for ikke å virke sær og rar. Mye som arrangeres etter arbeidstid også. Sier noen ganger nei, og presser meg noen ganger til å delta. Har en jobb der jeg jobber med mennesker og med masse møter gjennom hele dagen. Så jeg trenger å trekke meg tilbake å ha det litt stille innimellom. Håper noen har noen gode forslag til hvordan man kan få «skjermet» seg litt.

Anonymkode: 1244a...fb0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Ja, jeg har samme problem. Det du beskriver, slik er det også på min arbeidplass. Dette suger krefter! Jeg liker kollegene mine, absolutt, men trenger egentlig tid for meg selv i lunsjen f eks. Allikevel setter jeg med alle de andre i lunsjen, for ikke å virke sær og rar. Mye som arrangeres etter arbeidstid også. Sier noen ganger nei, og presser meg noen ganger til å delta. Har en jobb der jeg jobber med mennesker og med masse møter gjennom hele dagen. Så jeg trenger å trekke meg tilbake å ha det litt stille innimellom. Håper noen har noen gode forslag til hvordan man kan få «skjermet» seg litt.

Anonymkode: 1244a...fb0

Takk for svar. Jeg er selv interessert i noen gode forslag.

TS

Anonymkode: 67a4b...34b

[AnonymBruker]

Kjenner meg veldig mye igjen. Vi har riktignok ikke like mye organiserte aktiviteter, men etter restriksjonene ble opphevet har det blitt et press om å komme oftere på kontoret for å "bidra sosialt". Som jo igjen betyr at man bidrar med mindre jobb, så jeg synes det blir vanskelig å finne balansen. Nå føles det som jeg kommer inn og tar det roligere noen dager, men så må jeg jobbe desto hardere fra hjemmekontor. De som liker å komme inn oftere er gjerne de som gjør mindre jobb i utgangspunktet, så da blir det mindre synlig at de er oftere tilstede og jobber mindre. 

Anonymkode: d7d7b...03e

[AnonymBruker]

Dette er blitt et kjempeproblem hos noen bedrifter, man kaster bord verdifull tid i arbeidstiden på tull. Ser ikke på arbeidslivet som sosialt, det er noe jeg gjør for pengene sine skyld. Liker også jobben min.

Samtidig skal man tvinge ansatte sammen på fritiden, det kalles sosialt. Men er jo sosial kontroll. Sosialt blir det når mennesker omgås av eget ønske, voksne mennesker klarer selv. Må ikke kontrolleres og gjetes.

Jeg deltar aldri på ting utenom arbeidstiden, det er min grense. Møtt nok av sure miner pga dette, men det er ikke mitt problem at andre ikke godtar mine valg. Fritiden er hellig, der er jeg direktør. Da skal jeg koble av jobben 100%, det gjør jeg ikke ved å omgås kollegaer. Så sett dine grenser TS! Er DU som bestemmer hva DU skal delta på, ingen andre. Ikke bry deg om hvordan andre reagerer på det, nordmenn er stort sett konforme sauer som bare følger flokken. Tar sjelden egne valg.

Sa opp en stilling pga dette tullet, fikk meg ny jobb med bedre betaling i tillegg. Her er det aldri noe etter arbeidstiden, noe som er veldig riktig i mine øyne. Fordi tiden utenom jobben skal du styre selv. Tid er dyrebart, bruk den nyttig.

Anonymkode: ae820...858

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Kjenner meg veldig mye igjen. Vi har riktignok ikke like mye organiserte aktiviteter, men etter restriksjonene ble opphevet har det blitt et press om å komme oftere på kontoret for å "bidra sosialt". Som jo igjen betyr at man bidrar med mindre jobb, så jeg synes det blir vanskelig å finne balansen. Nå føles det som jeg kommer inn og tar det roligere noen dager, men så må jeg jobbe desto hardere fra hjemmekontor. De som liker å komme inn oftere er gjerne de som gjør mindre jobb i utgangspunktet, så da blir det mindre synlig at de er oftere tilstede og jobber mindre. 

Anonymkode: d7d7b...03e

Jeg er også betydelig mer effektiv på hjemmekontor. Men nå er det slutt på hjemmekontor på min arbeidsplass. Det betyr blant annet lange, sosiale lunsjer med kolleger, noe som gjør meg sliten og jeg får gjort mindre av arbeidsoppgavene mine. Er heldig å ha cellekontor. Selv om det er mye møter, kan jeg av og til sitte der å gjøre skrivearbeid. Da kommer jeg gjerne i en slags  «flow». Helt til en av kollegaene mine kommer på døra og river meg ut av konsentrasjons-bobla og annonserer at «nå er der lunsj». Da er det forventet at man kommer.

Anonymkode: 1244a...fb0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Ja, jeg har samme problem. Det du beskriver, slik er det også på min arbeidplass. Dette suger krefter! Jeg liker kollegene mine, absolutt, men trenger egentlig tid for meg selv i lunsjen f eks. Allikevel setter jeg med alle de andre i lunsjen, for ikke å virke sær og rar. Mye som arrangeres etter arbeidstid også. Sier noen ganger nei, og presser meg noen ganger til å delta. Har en jobb der jeg jobber med mennesker og med masse møter gjennom hele dagen. Så jeg trenger å trekke meg tilbake å ha det litt stille innimellom. Håper noen har noen gode forslag til hvordan man kan få «skjermet» seg litt.

Anonymkode: 1244a...fb0

Du må ta hensyn til deg selv, hva som passer for deg. Ta vare på deg selv! Ingen andre gjør det.

Et sted å starte er å aldri delta på ting etter arbeidstiden. Da har du faktisk fri.

Anonymkode: ae820...858

[AnonymBruker]

Jeg pleier å gå til lunch med kollega, men respekteres om en sier nei. Noen vil spise senere, andre har møter osv. 

Ellers er det den vanlige småprat og en deltar på sosiale arrangement om en ønsker. Opplever ikke noe press.

Er det noe jeg ikke hadde ønsket å være med på så hadde jeg bare sagt nei.

Anonymkode: 36df7...d98

[AnonymBruker]

Har du kommunisert hva du føler? Til nærmeste overordnet, daglig leder eller noen andre? Er de ikke lydhøre/viser de ikke forståelse? Eller er de ikke klar over hvordan du føler det?  Folk flest vil jo at de rundt skal ha det bra, men ikke alltid man vet og forstår hva som er best for alle. Man bare antar.. 

Men forstår også at det kan være ubehagelig å si fra/snakke med noen om det. 

På min arbeidsplass er vi sånn passelig sosiale. Har noen samlinger på fritiden, 2-3 iløpet av året. Noen spiser lunsj på matrommet og noen på kontoret. Begge deler er ok. 

Anonymkode: 517a5...a70

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Du må ta hensyn til deg selv, hva som passer for deg. Ta vare på deg selv! Ingen andre gjør det.

Et sted å starte er å aldri delta på ting etter arbeidstiden. Da har du faktisk fri.

Anonymkode: ae820...858

Enig med deg her, skulle ønske jeg fikk det til. Har du gode forslag til hva man kan si uten å virke som en sær, rar og usosial person?

På min tidligere arbeidsplass forsøkte jeg dette - å aldri delta på noe etter arbeidstid. Da opplevde jeg at lederen tok opp dette i medarbeidersamtale, nærmest som et problem. 

Anonymkode: 1244a...fb0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Enig med deg her, skulle ønske jeg fikk det til. Har du gode forslag til hva man kan si uten å virke som en sær, rar og usosial person?

På min tidligere arbeidsplass forsøkte jeg dette - å aldri delta på noe etter arbeidstid. Da opplevde jeg at lederen tok opp dette i medarbeidersamtale, nærmest som et problem. 

Anonymkode: 1244a...fb0

Du er jo voksen, må jo lære å snakke for deg. Ta egne valg, da blir livet bedre for deg.

Da må du sifra til din leder, at hen ikke bestemmer fritiden din. Det er din leder som er problemet er, ikke du. Nordmenn lever etter noen ekstreme normer, totalt kuet. På lik linje med Nord-Korea.

Anonymkode: ae820...858

[NiceOrNothing]

AnonymBruker skrev (54 minutter siden):

På mitt arbeidssted er det stort fokus på teambuilding, godt samhold og sosiale aktiviteter. Dette er i utgangspunktet kjempefint, men også veldig slitsomt. Jeg slår gjerne av en prat med kollegaer, tar en kopp kaffe i noen minutter,  blir med på lønningspils etc. Men det er et stadig mas om ulike ting. Som å bli med på lunsj, bli med å spise vafler, ta en kopp kaffe, bli med på aktiviteter etter jobb. Koselig å bli inkludert, absolutt! Men det virker som om det omtrent er en fornærmelse om jeg sier at jeg ønsker å sitte på kontoret alene å spise lunsj en dag, eller at jeg sier nei takk til å bli med på en kaffepause eller sosiale aktiviteter etter jobb. 
 

 Det blir rett og slett for mye for meg, det å ikke få litt rolig tid for seg selv på jobb. Jeg er helt avhengig av det for å kunne fungere. Og jeg føler at noen av kollegaene mine «ser ned på meg», fordi jeg ikke bidrar like mye i det sosiale miljøet. Det er på en måte en selvfølge at alle skal delta like mye i det sosiale. Det må også være rom for å kunne trekke seg tilbake på jobb, og lade batteriene i lunsjen alene. Likevel spiser jeg som oftest lunsj sammen med andre, og slår av en prat nå og da med kollegaer. Så føler egentlig at jeg strekker meg langt for å delta, selv om jeg foretrekker å spise alene f.eks. Har også presis blitt omtrent tvunget til å bli med på et stort arrangement. Noe jeg absolutt ikke ønsket, men sa ja til, fordi jeg ikke turte å si nei. 
 

Jeg synes bare at det er så unødvendig å forvente at alle skal være like gira på å delta på alt det sosiale i forbindelse med jobb. Folk må få kunne bestemme selv om de vil være med eller ikke. Og ikke bli sett rart på når man sier nei til lunsj, «koselig» mingling i arbeidstiden, eller omtrent «tvunget deltakelse» uansett hva det måtte være. Stopp med det, vær så snill! Det må også være greit å kunne si nei takk i blandt. 
 

Hvordan er det på ditt arbeidssted? Har du samme «problem»?

Anonymkode: 67a4b...34b

Er så enig 👆👆. Det er ekstremt stort fokus på teambuilding og fester/ sammenkomster . Så mye at det «stjeler « tid fra andre ting jeg ønsker prioritere . Familie / trening / turer . Mye skal foregå rett etter arbeidstid og innebærer alkohol . Føler meg «prippen « som ikke drikker midt i uka , å som ønsker å følge opp private ting fremfor kolleger / festligheter . Sant å si ønsker jeg ikke et «bestevenn « forhold med kollegene mine . Jeg føler jeg kjenner de godt nok , trives kjempegodt og elsker jobben min .  Mistenker at teambuilding og fest oftest er initiert av folk som er litt sugen på mer «spenning « i hverdagen . Folk som er godt gift og kjeder seg hjemme , er de mest ivrige , sånn jeg opplever det. Hittil har jeg blitt med av plikt , men sitter oftest å venter på «når kan jeg gå» , uten at de andre blir «sure «. Når det kommer til julebord og sommeravslutning er det noe helt annet , da elsker jeg å være med . Men det er alt det «månedlige , midt -uke aktivitet som kan bli litt mye .