Tap av rett til hjemmesykepleie?

[AnonymBruker]

Jeg har laget en tråd før om min fortvilelse over min nesten 100 år gamle mors uhørte oppførsel overfor helsearbeidere i hjemmesykepleien. Hun har ingen pårørende i geografisk nærhet, men det ville ikke hjulpet. Vi som er nærmest har prøvd å snakke med henne igjen og igjen og forklart og argumentert for at det er på grunn av kommunens tjeneste at hun kan bo hjemme og at alminnelig høflighet er en forutsetning. Det har bare blitt verre. Jeg har så vondt av de ansatte som opplever en veldig vanskelig arbeidshverdag pga av henne. Mot oss, sine egne, er hun raus, snill og blid. Hun har ikke demenssykdom. Nå har det gått så langt at verneombudet har tatt kontakt og varslet at de vurderer å opprette sak der det kan bli fattet vedtak om opphør av tjenesten. Det jeg lurer på er om noen som har erfaring fra denne sektoren har opplevd at noen har blitt fratatt hjemmetjeneste pga slike eller andre forhold og hva skjer da?

Jeg tror at i vårt tilfelle vil det ikke bli bedre før hun flyttes til et sykehjem fordi jeg tror hun har en formening om at hun kan diktere, kommandere og bruke munn i eget hus fordi det er hennes. Jeg har ingen forhåpning om en slik løsning for kommunen tildeler ikke henne plass og selv ønsker hun heller ikke dette. Hun kan ikke klare seg ett døgn uten hjelp.

Anonymkode: 5325d...a4e

[AnonymBruker]

Har ikke opplevd at noen har blitt fratatt kommunale tjenester fordi at de er så ufine, men tror det skal ekstremt mye til. Å helsehjelp har man jo krav på.

Har selv jobbet i helsevesenet, og opplevd litt av hvert. Bl.a var det en eldre mann på institusjon som var våken nesten 24/7, og alle timene han var våken så var han direkte ufin mot personalet, gikk til fysisk angrep og kom høylytte beskyldninger mot personalet når det var andre pårørende på besøk. Han beskyldte oss for å stjele og for å slå og misshandle han. Det var så ille at flere ansatte ble sykemeldt, og kommunen prøvde å få han inn på psykriatisk eller at han skulle få psykolog, men han nektet, og da kunne ikke kommunen tvinge han, så han fortsatte til han døde. Det bar ingen av personalet som syntes det var leit når han døde for å si det sånn. Opplevde også mange andre belastende ting i yrket, men kan ikke ramse opp.

Hjemmesykepleien opplevde å få kastet bøker, sko og andre tin etter seg når de kom til en bruker, men brukeren ble ikke fratatt tjenestene.

Tror nok ikke disse to eksemplene jeg nevner er de værste, men helsepersonell må tåle mye både fra brukere og pårørende i tillegg til den fysisk tunge jobben de har. Jeg er psykisk og fysisk ødelagt etter noen år i helsevesenet, og går nå på AAP, og ender nok opp som ufør.

Anonymkode: ee895...dbd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Jeg har laget en tråd før om min fortvilelse over min nesten 100 år gamle mors uhørte oppførsel overfor helsearbeidere i hjemmesykepleien. Hun har ingen pårørende i geografisk nærhet, men det ville ikke hjulpet. Vi som er nærmest har prøvd å snakke med henne igjen og igjen og forklart og argumentert for at det er på grunn av kommunens tjeneste at hun kan bo hjemme og at alminnelig høflighet er en forutsetning. Det har bare blitt verre. Jeg har så vondt av de ansatte som opplever en veldig vanskelig arbeidshverdag pga av henne. Mot oss, sine egne, er hun raus, snill og blid. Hun har ikke demenssykdom. Nå har det gått så langt at verneombudet har tatt kontakt og varslet at de vurderer å opprette sak der det kan bli fattet vedtak om opphør av tjenesten. Det jeg lurer på er om noen som har erfaring fra denne sektoren har opplevd at noen har blitt fratatt hjemmetjeneste pga slike eller andre forhold og hva skjer da?

Jeg tror at i vårt tilfelle vil det ikke bli bedre før hun flyttes til et sykehjem fordi jeg tror hun har en formening om at hun kan diktere, kommandere og bruke munn i eget hus fordi det er hennes. Jeg har ingen forhåpning om en slik løsning for kommunen tildeler ikke henne plass og selv ønsker hun heller ikke dette. Hun kan ikke klare seg ett døgn uten hjelp.

Anonymkode: 5325d...a4e

Det som skjer og nå skje i slike tilfeller er at de som blir utsatt for vold anmelder. Til slutt kan det oppstå en situasjon der man erklærer den syke utilregnelig eller til skade for seg selv og andre, og så legges hen inn med tvang. Er hun ikke utilregnelig men farlig så vil hen bli fratatt tjenestene. Å dø alene hjemme uten hjelp er en rettighet man har, gitt at man altså er tilregnelig. Å begå selvmord er nemlig ikke ulovlig. Og det skal det ikke være.

Anonymkode: 00206...e13

[AnonymBruker]

Ts her, det er ikke snakk om fysisk vold her og jeg skjønner av svarene at det skal mye til før hun blir fratatt tjenesten. Hun har jo trygghetsalarm og ville i så tilfelle bare gått over til å bruke den. Vi som pårørende kan bruke tap av kommunal hjemmetjeneste som trussel, på samme måte som kanskje verneombudet også gjør, men jeg er redd hun kommer til å gjøre arbeidslivet til de ansatte surt helt til den dagen det løser seg selv ved at hun dør fordi hun har bedre rettsvern enn de ansatte. Dette hjelper ikke akkurat på rekrutteringen til yrket som igjen går utover eldre hjemmeboende som er takknemlige for hjelpen de får.

Anonymkode: 5325d...a4e

[AnonymBruker]

Men er du helt sikker på at hun ikke er dement? Min erfaring som pårørende til dement er at hun kunne lurt mange trill rundt, tok på seg rollen som høflig, sjarmerende og underholdende i korte samtaler, både ansikt til ansikt og i telefon, men hvis man var rundt i lengre tid merket man at hun ikke var klar. Kunne utbryte etter at personen var gått at "å nei, jeg glemte å spørre etter X", som hadde vært død i mange år. Hun fortalte andre at hun nettopp hadde gjort eller snart skulle gjøre ting hun ikke hadde gjort på flere tiår. 

Nå er dette eksempler fra min erfaring, men det jeg vil fram til, er at man gjerne må være rundt personen i lengre tid og i flere situasjoner for å merke hvor galt det står til, fordi det på en eller annen måte kan virke som at de tar seg sammen og jatter med dem de ikke ser så ofte. 

Det er sikkert mange som vil påstå at det er umulig for en dement å ta seg sammen, men som sagt, min erfaring er at de kan "lure" folk i korte perioder og enkelte sammenhenger.

Anonymkode: d8ae0...c30

[AnonymBruker]

Min mormor viste de samme tegnene i starten av hennes demenssykdom. Hun var skikkelig stygg i ordbruken mot hjemmetjenesten for hun mente de invaderte huset hennes, når sannheten var at de nok holdt henne i live siden hun sluttet å lage mat selv. Ville vurdert å fått en time hos fastlegen for utredning. 

Anonymkode: 8e6f7...446

[AnonymBruker]

Ts her, Det er jo ikke usannsynlig at det kan være begynnende demenssykdom, særlig pga høy alder og vi som pårørende er ikke rundt henne daglig siden vi bor på en annen kant av landet. Kommunens «hukommelsesteam» har vært der to ganger, sist gang ganske nylig og ikke avdekket svikt. Fastlege har hun ikke hatt på en stund, men nå er stillingen besatt, da selvsagt av noen som ikke kjenner henne. Kan denne kanskje avdekke annet enn kommunens team?

Dette med «invadering i huset» som ab 446 beskriver er veldig gjenkjennbart. Vi bør kanskje tenke mer i retning av begynnende  demenssykdom enn vi har gjort, men kommunen vil jo likevel at hun skal bo hjemme og at hjemmesykepleiere skal ta støyten. En ung pleier satt gråtende i trappen etter å vært hos henne, da vet jeg ærlig talt ikke min arme råd.

Anonymkode: 5325d...a4e

[AnonymBruker]

Jeg synes dette høres ut som frontallappdemens. En type demens som er vanskeligere å diagnostisere enn vanlig, nettopp fordi den utarter seg ved aggresjon mot de som vil hjelpe, heller enn de klassiske symptomene som å glemme tid og sted.

Men når det er sagt, så burde jo hjemmesykepleien også ha tenkt på dette da.

Min erfaring med slik demens er at noen få pleiere bør gå der og ha faste ting å gjøre og hard nok hud til å stå i det. De finnes i hjemmesykepleien disse og.

Anonymkode: 34a2b...066

[AnonymBruker]

Fryktelig vanskelig situasjon TS. Er selv hjemmesykepleier og opplever jo dette rett som det er. Først og fremst bør man kanskje begrense hvem som går dit. Sette inn ressurser som har god kompetanse på dette, samt tryggere rammer. Kanskje det er noen hun vil ha mer tillit til enn andre. F.eks eldre enn yngre. Veldig lurt og også vite hva hun liker eller liker å snakke om, dette er ofte med på å skape ekstra tillit, samt å være så ydmyk som kan være. 

Man mister ikke retten til hjemmesykepleien, men ved vold/trusler og der det er umulig å få gjort noe så hender det man trekker seg ut på bakgrunn av hms og sikkerhet. Alternativet er å ringe eller i noen kommuner er det også startet opp med digitale tilsyn. Det heter Hepro. Sjekk om dette er et alternativ. Da logger man seg inn på et gitt tidspunkt og sjekket pasienten. Det skal altså ikke misbrukes eller overvåkes slik det kanskje høres ut. Dette har jeg god erfaring med på enkelte pasienter som motsetter seg helsehjelp. 

Anonymkode: a98c6...b93

[AnonymBruker]

Hjemmetjenesten må inn til henne og utføre en jobb fysisk, dessverre, så Hepro er ikke et alternativ. Det er mulig de ikke sender de nyeste lenger, men koordinator har jo en vaktplan som skal gå opp. Som så mange andre sære eldre er det nok det de kaller «voksne damer» hun er minst stygg med. Det har hendt hun har kastet ut pleiere fordi hun skulle se ferdig et tv-program el og da går de naturlig nok, men ellers biter de tenna sammen, får gjort det de må og kommer seg ut fortest mulig. Noen forsøker med positive kommentarer som at leiligheten er pen og da skjeller hun dem ut for de trenger ikke komme her for å smiske med henne for hun skjønner nok at de skal lure henne, overtale henne, ta fra henne noe, stjele doruller, plastposer, penger. Det er det reneste galehuset unntatt når vi, de nærmeste kommer, da er hun hyggelig.

Jeg håper virkelig at hjemmetjenesten skjønner at vi gjør det vi kan for å prøve og få henne til å endre atferd, men vi når ikke inn. Det hjelper kanskje en halv dag, neste dag er hun like fæl. Ikke noe menneske skulle ha slike arbeidsforhold. 

Anonymkode: 5325d...a4e