Hva skjer på første time hos privat psykolog?

[AnonymBruker]

Går det litt tid på generell presentasjon? Jeg har ingen alvorlig lidelse(om jeg har noen i det hele tatt er det en mild-moderat depresjon, men jeg vet ikke for jeg har aldri oppsøkt psykisk hjelp før, men jeg har mye undertrykt stress og påkjenninger. Jeg gråter lett blant helsepersonell som ikke direkte gjelder meg(nære og unge slektninger med alvorlige og palliative kreftdiagnoser) så opplever naturligvis støtte og forståelse, men begrenset kapasitet siden de ikke er mine behandlere.

Derfor er jeg veldig redd for å totalt bryte sammen når jeg for første gang er i et rom med en fagperson som kun er "min" og utelukkende skal lytte til meg. For jeg må naturligvis ta meg sammen ovenfor andres behandlere. Men hvis jeg ikke klarer å stanse gråten under samtalen, kan man avbryte når som helst? Og rett og slett rett for at det plutselig blir for mye, kanskje spesielt ila første time siden jeg ikke kjenner psykologen enda. 

Må forresten tilføye at det også er andre grunner til at jeg har booket time hos psykolog utover families sykdom.

Anonymkode: cc169...a02

[Daria]

Å gråte hos psykologen skal du ikke være redd for, det er de så vant til. Jeg tror jeg har gjort det i samtlige timer, inkludert den første, og han oppfordrer bare til å la det komme og gir meg den tiden jeg trenger.

Min første time hos privat psykolog, med litt samme vage utgangspunkt som deg og helt uten erfaring med psykisk helsehjelp, snakket vi om hvorfor jeg jeg var der, hva jeg trengte/ville ha hjelp til og hvilke tanker jeg hadde rundt det og hva han anså at vi kunne og burde jobbe med. Jeg har hatt mye større utbytte av de timene enn jeg hadde sett for meg på forhånd, å ta det steget er noe av det lureste jeg har gjort. 

[AnonymBruker]

Jeg fylte ut et kartleggingsskjema først, så vi gikk gjennom det, før vi snakket om hva jeg ønsket å oppnå gjennom timene.

Deretter hva som gjorde at jeg ikke hadde det bra, og hva jeg tenkte om det.

min psykolog lot meg skifte tema og hjalp med det når det ble mye, men det er også helt normalt å gråte eller ha andre reaksjoner (jeg ble veldig sint på psykologen en gang, selv om det selvsagt var annet som lå til grunn). 

Anonymkode: 5bada...9b0

[AnonymBruker]

De første gangene mine hos ny psykolog har alltid vært en kartlegging at meg, barndom, problemer, hva jeg ville ha hjelp til osv. 

Du kan selvsagt avbryte når du ønsker dersom det blir for mye for deg. Det er ikke uvanlig, og behandler har garantert opplevd det før. Du kan også si ifra i starten av timen om at dette kan skje. 

Synes ikke du skal grue deg, men det kan bli en påkjenning, så jeg ville lagt opp til en rolig dag etter timen. Gjør det enkelt, takeaway og dessert, og vær snill med deg selv 🧡

Anonymkode: 5747e...3c7

[AnonymBruker]

Psykologen starter ofte samtalen og stiller litt spørsmål og blir kjent med deg. 
Bare vær deg selv 100% og de har Kleenex på bordet av en grunn 

Anonymkode: ca614...9a2

[Daria]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

min psykolog lot meg skifte tema og hjalp med det når det ble mye, men det er også helt normalt å gråte eller ha andre reaksjoner (jeg ble veldig sint på psykologen en gang, selv om det selvsagt var annet som lå til grunn). 

Her er alle reaksjoner og følelsesuttrykk velkomne, pleier psykologen min å si - samtidig som han hjelper meg hvis det blir for overveldende. Om det er noe sted hvor det ikke skal være noe mål å skjule følelsene sine, er det jo der.

[AnonymBruker]

Vel, det skjer ingenting. Du sitter i en stol og så sitter det en annen person i den andre stolen, som kanskje spør litt hvorfor du har kommet der. Så begynner du å fortelle det du tenker på som vanskelig i livet ditt. psykologen vil spørre videre om ting hen anser for å være relevante. Så prater dere om det.

Inne på et sånn kontor, har man ikke studier, jobb, kjæreste, tv-serier, porno, venner, alkohol og alt annet vi mennesker bruker for å distrahere oss selv fra de egentlige problemene våre. Du snakker med en person som ikke har noen grunn til å lyve til deg men som fra et helt nøytralt ståsted vil deg vel. Du trenger ikke å holde noen fasade eller være redd for hva psykologen tenker om deg, hen er helt nøytral og har hørt verre ting før.

Anonymkode: 47240...5d1