To tette

[AnonymBruker]

Hei,

Har alltid sett for meg at jeg ønsker to barn tett i alder, men hadde kanskje sett for meg at eldste var nærmere to år før vi fikk et barn til.

Nå sitter jeg her med en 9 mnd gammel baby, og er 11 uker på vei. Ikke planlagt, men ikke unngått det for alt i verden heller, vi ville jo ikke vente så lenge at jeg ville begynne med hormonpreparater.

Uansett, er det noen som kan dele litt erfaringer med barn som blir så tette? På godt og vondt, vil helst være forberedt.

Fra jeg tok graviditetstesten har jeg hatt utrolig dårlig samvittighet ovenfor storesøster, at hun må dele oss i så ung alder, og før hun kan forstå hvorfor mamma må dele oppmerksomheten på to.

Jeg er redd for at jeg ikke klarer å bli like glad i nummer to, samtidig som jeg er redd for å forelske meg i den nye babyen og ikke gi storesøster det hun trenger. Det blir noen tårer på kvelden etter at hun har lagt seg, og jeg har bare lyst til å vekke henne og holde henne. Vet ikke om det er hormoner, eller om bekymringene mine er reelle.

Er det noen som har vært i samme situasjon som kan dele hvordan det gikk?

Anonymkode: ad1fa...7d9

[AnonymBruker]

Les noen tråder her inne på kvinneguiden, så ser du at livet kommer til å bli et helvete de neste årene. Lykke til. 

Anonymkode: 29d09...a07

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Les noen tråder her inne på kvinneguiden, så ser du at livet kommer til å bli et helvete de neste årene. Lykke til. 

Anonymkode: 29d09...a07

Jeg spurte om noen hadde erfaringer, men kan ikke se at du svarer på det. Takk for oppløftende ord, i det minste:)

Anonymkode: ad1fa...7d9

[AnonymBruker]

Eldste min var nesten 7 måneder når jeg ble gravid med nr 2, det var planlagt.  Vi ville ha to tette, det bestemte vi år i forveien.  

Vi la inn mey jobb i eldste mens jeg var gravid for å få det lettere når nr 2 kom.  Så fra 8 måneder sov han gjennom natten, vi sang, ga litt kos og la han i sengen og der ble han liggende helt tilfreds å sove til kl 6-7 neste morgen.  Vendte han av melk på natta fra 7 måneder.  Vi hadde tatt cos-kurs (anbefales) og det var et godt verktøy for å hjelpe han og forstå hans behov.

Men jeg har tilbakevendene depresjoner og kunne ikke gå på medisiner i svangerskapet, så 3 måneder på vei gikk jeg helt i kjelleren.  Gjedet meg ikke til nr 2 kom, og følte helst for å levne babyen på sykehuset etter fødsel.  Jeg hadde også en ugrei opplevelse både på fødsel og barsel med nr 1.  Og jeg var enda mer deprimert etter fødselen.  Men da kunne jeg begynne med medisiner igjen.  Men yngste var nesten 1 år før jeg var ca tilbake til normal.

Jeg forelsket beg ikke i yngste på samme måte som nr 1, pappaen var hovedomsorgsgiveren til yngste.  Jeg ble sykemeldt så pappaen fikk permisjonen min.  Jeg ville helst bare ta meg av eldste for han skjønte jeg meg på og var enklere å forholde seg til.  Det var helt rart egentlig.  Eldste trenkte knapt lage en lyd som baby og jeg viste hva han trengte, vi var koblet sammen på en helt annen måte.  Bare eldste pustet tunkt våknet jeg på natta.

Men yngste, jeg fikk helt panikk når han gråt eller ikke var fornøyd.  For jeg ante ikke hva jeg skulle gjøre.  Så jeg ga han bare til pappaen.  Yngste hadde en helt annen babytid en eldste.  Eldste hadde en veldig pedagogisk og trygg babytid.  Yngste gråt mye mer og fikk ikke like mye trygghet fordi far ikke hadde tid til å være så nært på som jeg var med nr 1. Fordi far måtte også passe på eldste og meg.

Eldste hadde gått i barnehage i 2 uker når yngste ble født.  Det ble alt for tungt, jeg hadde endelig blitt ferdig med babytiden på nr 1 så skulle enda en baby komme.  Og nr 2 var mye mer krevende.  Jeg følte jeg var i helvete.

Men nå som de er 3 og 2 går det bedre.  Vi ba om hjelp fra barnevernet og bupa og det er jeg veldig takknemelig for.  Men nå har jeg et godt forhold med nr 2, nr 1 er en skikkelig pappadalt.  Det er helst pappa som skal gjøre alt.  Mens minste er det bare mamma som er god nok.

Vi har tenkt mye på nr 3, men tviler på at det blir.  Men om så blir nok det enda noen år til.

Anonymkode: 8f5ef...bca

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Eldste min var nesten 7 måneder når jeg ble gravid med nr 2, det var planlagt.  Vi ville ha to tette, det bestemte vi år i forveien.  

Vi la inn mey jobb i eldste mens jeg var gravid for å få det lettere når nr 2 kom.  Så fra 8 måneder sov han gjennom natten, vi sang, ga litt kos og la han i sengen og der ble han liggende helt tilfreds å sove til kl 6-7 neste morgen.  Vendte han av melk på natta fra 7 måneder.  Vi hadde tatt cos-kurs (anbefales) og det var et godt verktøy for å hjelpe han og forstå hans behov.

Men jeg har tilbakevendene depresjoner og kunne ikke gå på medisiner i svangerskapet, så 3 måneder på vei gikk jeg helt i kjelleren.  Gjedet meg ikke til nr 2 kom, og følte helst for å levne babyen på sykehuset etter fødsel.  Jeg hadde også en ugrei opplevelse både på fødsel og barsel med nr 1.  Og jeg var enda mer deprimert etter fødselen.  Men da kunne jeg begynne med medisiner igjen.  Men yngste var nesten 1 år før jeg var ca tilbake til normal.

Jeg forelsket beg ikke i yngste på samme måte som nr 1, pappaen var hovedomsorgsgiveren til yngste.  Jeg ble sykemeldt så pappaen fikk permisjonen min.  Jeg ville helst bare ta meg av eldste for han skjønte jeg meg på og var enklere å forholde seg til.  Det var helt rart egentlig.  Eldste trenkte knapt lage en lyd som baby og jeg viste hva han trengte, vi var koblet sammen på en helt annen måte.  Bare eldste pustet tunkt våknet jeg på natta.

Men yngste, jeg fikk helt panikk når han gråt eller ikke var fornøyd.  For jeg ante ikke hva jeg skulle gjøre.  Så jeg ga han bare til pappaen.  Yngste hadde en helt annen babytid en eldste.  Eldste hadde en veldig pedagogisk og trygg babytid.  Yngste gråt mye mer og fikk ikke like mye trygghet fordi far ikke hadde tid til å være så nært på som jeg var med nr 1. Fordi far måtte også passe på eldste og meg.

Eldste hadde gått i barnehage i 2 uker når yngste ble født.  Det ble alt for tungt, jeg hadde endelig blitt ferdig med babytiden på nr 1 så skulle enda en baby komme.  Og nr 2 var mye mer krevende.  Jeg følte jeg var i helvete.

Men nå som de er 3 og 2 går det bedre.  Vi ba om hjelp fra barnevernet og bupa og det er jeg veldig takknemelig for.  Men nå har jeg et godt forhold med nr 2, nr 1 er en skikkelig pappadalt.  Det er helst pappa som skal gjøre alt.  Mens minste er det bare mamma som er god nok.

Vi har tenkt mye på nr 3, men tviler på at det blir.  Men om så blir nok det enda noen år til.

Anonymkode: 8f5ef...bca

Trist å lese om et tungt svangerskap og depresjoner. Mitt var svart første halvdelen med første, men jeg tror det skyldtes angst etter to graviditeter i egglederen, hvor jeg mistet den ene egglederen i den siste. Klarte liksom ikke slå meg til ro med at denne babyen faktisk levde. Var nok derfor vi ikke beskyttet oss heller, for jeg var veldig redd for at jeg ikke klarte å få en til. Denne graviditeten er mer avslappet, med unntak av bekymringer over to tette😅

Førstemann har vært en enkel sovebaby fra dag én, og så langt bare blid og lett å ha med å gjøre. Skal ikke skryte på meg at det var «oppdragelsen», hun er nok bare født sånn😅 I starten måtte vi vekke henne for mat, men etter det har hun sovet natten igjennom med unntak av da hun ikke klarte å sette inn smokken selv. Har med andre ord aldri hatt våkenetter, så det er jo en redsel i seg selv, at jeg skal oppleve det først nå når jeg allerede har et barn fra før av som også skal ha mammaen sin.

Ellers er jeg forberedt på at det blir veldig hektisk, og håpet er jo at de skal ha stor glede av hverandre senere, men man kan vel aldri forberede seg helt.

Takk for at du delte, skal ta med meg erfaringen😊

Anonymkode: ad1fa...7d9

[Akkar]

Jeg hadde to tette, veldig slitsomt men de hadde alltid en å leke med etterhvert. Jeg la inn en kosestund hver dag med eldste som fikk melk på flaske og så lå vi og slappet av på sofaen mens babyen sov. Ellers må du huske på at babyen aldri må være alene med eldstemann. Det skjedde aldri noe uhell hos oss men en 1,5 åring skjønner ikke at babyen er forsvarsløs og kan lett klaske en leke på babyen.

Jeg ble like glad i nummer to og tre som i nummer en

 

[AnonymBruker]

Jeg har 17 mnd mellom mine og angrer ikke. Det har vært tidvis tungt, men hadde gjort det igjen. Elsker de to pseudotvillingene mine

Anonymkode: f809f...1b1

[AnonymBruker]

Akkar skrev (Akkurat nå):

Jeg hadde to tette, veldig slitsomt men de hadde alltid en å leke med etterhvert. Jeg la inn en kosestund hver dag med eldste som fikk melk på flaske og så lå vi og slappet av på sofaen mens babyen sov. Ellers må du huske på at babyen aldri må være alene med eldstemann. Det skjedde aldri noe uhell hos oss men en 1,5 åring skjønner ikke at babyen er forsvarsløs og kan lett klaske en leke på babyen.

Jeg ble like glad i nummer to og tre som i nummer en

 

Har venninner som har barn med 2-3 års mellomrom, og har hørt skrekkhistorier om søsken som tar kvelertak på baby for å løfte de opp, så det skal jeg absolutt passe på.

Vi har også hund, og selv om han er verdens snilleste så ville jeg aldri snudd meg bort med hund og baby alene, så vi er godt vant med å passe godt på😅

Så koselig med ekstra kosestund for eldste, det var et godt tips. 
 

Holdt dere eldste hjemme fra barnehagen da yngste ble født, eller er det bedre at de har rutinene sine? Vi er ca 3-4 måneder inn i barnehagelivet når baby kommer.

Anonymkode: ad1fa...7d9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg har 17 mnd mellom mine og angrer ikke. Det har vært tidvis tungt, men hadde gjort det igjen. Elsker de to pseudotvillingene mine

Anonymkode: f809f...1b1

Godt å høre at du ville gjort det igjen😊

Anonymkode: ad1fa...7d9

[AnonymBruker]

Altså, folk får jo tvillinger… Aldri hørt om noen som har dårlig samvittighet for det? 🤔

Anonymkode: 6e1f4...0ce

[Akkar]

Jeg hadde eldste 3 dager i uken hos dagmamma og hjemme med meg 2 dager i uken. Siden eldst fortsatt sov formiddagslur kunne jeg få til at vi alle 3 sov samtidig. Etter formiddagsluren kunne vi gå til lekeplass eller gå en tur ut.

Jeg ville sett det an litt. Hvis eldste trives i barnehagen funker jo det, evt. ha noen kortere dager hvis du kan hente tidligere.

Vil absolutt anbefale deg at han evt. leverer i bhg om morgenen så får du en rolig morgen.

Da vi fikk nr.3 så gjorde jeg de to eldste klar for bhg, mannen leverte og jeg og baby ble igjen hjemme. Da kunne jeg hente tidligere på gode dager (dvs.når jeg var opplagt og hadde fått sovet nok.)

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Altså, folk får jo tvillinger… Aldri hørt om noen som har dårlig samvittighet for det? 🤔

Anonymkode: 6e1f4...0ce

Ja, selvfølgelig, men da kommer de jo samtidig. Jeg føler litt på at eldste har hatt oss helt alene, også skal hun plutselig ikke det lenger, og er for liten til å forstå. Jeg er klar over at denne følelsen kanskje er litt irrasjonell, har jo aldri tenkt på det før. Det kan selvfølgelig også hende at det hadde gått like dårlig eller fint for førstemann om hun var 3-4 år også, jeg vet jo ikke, så jeg ville høre andres erfaringer.

Anonymkode: ad1fa...7d9

[AnonymBruker]

Akkar skrev (5 minutter siden):

Jeg hadde eldste 3 dager i uken hos dagmamma og hjemme med meg 2 dager i uken. Siden eldst fortsatt sov formiddagslur kunne jeg få til at vi alle 3 sov samtidig. Etter formiddagsluren kunne vi gå til lekeplass eller gå en tur ut.

Jeg ville sett det an litt. Hvis eldste trives i barnehagen funker jo det, evt. ha noen kortere dager hvis du kan hente tidligere.

Vil absolutt anbefale deg at han evt. leverer i bhg om morgenen så får du en rolig morgen.

Da vi fikk nr.3 så gjorde jeg de to eldste klar for bhg, mannen leverte og jeg og baby ble igjen hjemme. Da kunne jeg hente tidligere på gode dager (dvs.når jeg var opplagt og hadde fått sovet nok.)

Ja, vi får ta det som det kommer😊

Anonymkode: ad1fa...7d9

[AnonymBruker]

8 hours ago, AnonymBruker said:

Har venninner som har barn med 2-3 års mellomrom, og har hørt skrekkhistorier om søsken som tar kvelertak på baby for å løfte de opp, så det skal jeg absolutt passe på.

Vi har også hund, og selv om han er verdens snilleste så ville jeg aldri snudd meg bort med hund og baby alene, så vi er godt vant med å passe godt på😅

Så koselig med ekstra kosestund for eldste, det var et godt tips. 
 

Holdt dere eldste hjemme fra barnehagen da yngste ble født, eller er det bedre at de har rutinene sine? Vi er ca 3-4 måneder inn i barnehagelivet når baby kommer.

Anonymkode: ad1fa...7d9

Vi hadde eldste i barnehagen. Etter 3-4 mnd er vel bhg rutine? Hadde vært veldig stress for meg om eldste var hjemme, yngste var mye syk og vi måtte være mye inne. Det hadde garantert gått utover eldste.

Anonymkode: f809f...1b1

[AnonymBruker]

Jeg ble gravid igjen når eldste var 6 mnd, det var planlagt og ønsket. Klart det er travelt og slitsomt, spesielt de første 2 årene. Nøkkelen er planlegging og forberedelse! Når nr 2 var 2 år fikk vi 3.mann.. det gikk fint det også. Venter nå nr 4. da har vi 4 barn fordelt over 7 år. Ideelt for oss, da vi ville ha alle ganske tett i alder  

Anonymkode: 6fe0b...bcd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Vi hadde eldste i barnehagen. Etter 3-4 mnd er vel bhg rutine? Hadde vært veldig stress for meg om eldste var hjemme, yngste var mye syk og vi måtte være mye inne. Det hadde garantert gått utover eldste.

Anonymkode: f809f...1b1

Ja, det ser jeg. Tenkte mest på den første tiden etter fødsel, når far også er hjemme.

Anonymkode: ad1fa...7d9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg ble gravid igjen når eldste var 6 mnd, det var planlagt og ønsket. Klart det er travelt og slitsomt, spesielt de første 2 årene. Nøkkelen er planlegging og forberedelse! Når nr 2 var 2 år fikk vi 3.mann.. det gikk fint det også. Venter nå nr 4. da har vi 4 barn fordelt over 7 år. Ideelt for oss, da vi ville ha alle ganske tett i alder  

Anonymkode: 6fe0b...bcd

Ja, kan tenke meg det blir hektisk😅 Lykke til med nummer 4😊

Anonymkode: ad1fa...7d9

[AnonymBruker]

Jeg har en på 12 mnd og venter nr 2 om 4 mnd, så blir 16 mnd mellom mine. Regner med et hektisk første år men så satser vi på at de vil få stor glede av hverandre i årene som kommer😀

Anonymkode: 507b0...9e3

[AnonymBruker]

Har tre tette. Slitsomt og alt det der, men det jeg ikke hadde sett for meg er all søskenkranglingen om alt og ingenting. Blir gal av det. De leker godt sammen i blant, men herregud 😅 Har gutter på 1,5 år, 2,5 år og 4 år❤️ 

Anonymkode: 16b85...714

[AnonymBruker]

Eldste var 6 mnd da jeg ble gravid igjen. Og jeg hadde lett gjort det om igjen! Slitsomt til tider ja, men det hadde det nok vært uansett hvor stort mellomrommet er. 
 

vi tok et valg om å la storebror være hjemme med oss i permisjonen i stedet for bhg. Tror det har spart oss for mye sjalusi og stress. Da slapp storebror både ny hverdag med bhg og ny tilværelse hjemme med ny baby i hus. Brukte mye tid på storebror, og brukte mye tid på dem sammen. Har ikke hatt noe form for sjalusi. Var veldig strenge med alle som kom på besøk at de skulle hilse på storebror først slik at han ikke skulle føle på at han ble tilsidesatt pga den nye babyen. Prøvde å holde så godt som mulig på storebror sine rutiner, og lillesøster hang på en måte bare med på det vi gjorde. 
 

vi samsov fortsatt med storebror da lillesøster ble født, og det fortsatte vi med ei stund til før han ble flyttet på eget rom. Merket ikke noe problem med dette. Han våknet ikke sv babyen om natta, og babyen våknet ikke av han. 
 

Begge barna sov mye samtidig på dagtid, og da hvilte jeg meg også. Første året var det å få hvile når det var mulighet mer prioritert enn å vaske hus. 
 

jeg hadde som Mål å komme oss ut av huset hver dag. Merket at dagene ble mye bedre både for meg og for storebror da. Noen dager var det bare for å hente posten, og se litt rundt huset, men da hadde vi hatt en aktivitet som var annerledes enn bare inne. 
 

jeg brukte sjeldent bæresele for da var jeg fri til å være med han i lek og å kunne bære/trøste han når han hadde behov. 
 

de leker kjempegodt sammen, og det er tydlig hvor mye glede de har av hverandre i hverdagen. 
 

men det jeg syntes var tyngst var nok lite søvn, men det gikk fint det også. Selv om lillesøster ikke sov skikkelig på nettene før 2,5 år😫

 

jeg tror at det at vi ikke hadde barnehage å forholde oss til, men kun oss selv og våre ting sparte oss for mye. Og jeg tror det har vært godt for både deres forhold og mitt forhold til barna. De kan krangle som alle andre søsken, men stort sett er de gode venner og lekekamerater. 
 

hadde det ikke vært for økonomien hadde vi fått en til tett på dem også

 

masse lykke til! Og prøv å se på løsninger i stedet fornproblemer så går det som regelmbedre

Anonymkode: 9302d...ad6