Kjæresten min og tenåringsdatteren min krangler

[AnonymBruker]

Jeg trenger hjelp til å sortere tankene litt. 

Jeg er særboer med kjæresten min, vi har vært sammen i litt over 3 år. Jeg har barn fra tidligere forhold, b.la en tenåringsdatter. Hun er midt i puberteten og kan være litt utfordrende å være sammen med innimellom, men ikke noe mer en hva jeg anser som å være normalt for alderen hun er i. 

I sommer da vi var på ferie alle sammen så var tenåringen ikke i et supert humør. Det var ikke jevnt over dårlig, men nesten daglig viste hun misnøye (men hadde også øyeblikk hvor hun var helt “med” og hadde det moro) 

Kjæresten min, som ikke er barnas far, har en veldig streng oppdragerstil. Jeg er også streng, men ikke på lik linje som han.

I midten av ferien så skjedde en liten filleting (men med misnøyen som var vist tidligere fikk det begeret hans til å renne over.) Og det er her jeg er uenig med han. Han skrek med full styrke til datteren min “hold kjeft!!”. De begynte å krangle, og han skrek på henne, mens hun svarte rolig - men frekt tilbake til han. Tidligere har han bedt meg om å holde meg utenfor når han tar opp noe med henne. Hun sa han fikk tie stille, han gikk helt opp i ansiktet hennes og skrek så spyttet føyk. Da gikk jeg i mellom og sa at nok er nok. 

 

Jeg snakket med de begge to i etterkant hver for seg. Sa til tenåringen at hun aldri skal svare tilbake til en voksen på den måten, og til kjæresten min at han skal ikke oppføre seg som en villmann foran et barn. 

Mens de kranglet var jeg utenfor huset i kanskje 10 min for å aktivisere de andre mindre barna slik at de ikke overhørte krangelen, før jeg gikk inn igjen. 

Tenåringen sier at han var veldig stygg verbalt mot henne mens jeg var ute, truet med å filme henne og ba henne holde kjeft gjentatte ganger. Og dette kan jeg lett tro på, fordi han mister litt kontrollen når han er sint (han er aldri voldelig).

 

Dette er nå 3 uker siden, og det har vært en kald krig mellom de, ingen av de sier et ord til hverandre. Han mener alt er hennes feil og at hun må si unnskyld til han, og hun mener at han skal si unnskyld til henne. Jeg mener at han som er voksen burde sette seg ned å ordne opp i dette med henne. Da jeg sa det så klikket det helt for han, og han mente at hun er slik pga meg, og at jeg er en skam for alle mødre. 

Heldigvis så bor vi ikke sammen, så de har bare sett hverandre en helg siden sommerferien. Han ringer meg daglig og snakker tenåringen ned om hvordan hun kommer til å kjøre over alle med det attituden, og at han er den eneste som tør si sannheten om hvordan hun er. 

 

Jeg ser selvsagt at hun burde roet seg ned og absolutt ikke burde snakket slik til en voksen, jeg har heller aldri sett henne bli så sint som hun ble på han. Men jeg mener i denne situasjonen burde han, som er voksen og en rollemodell for barna, være den som tar initiativ til å ordne opp. Min datter har heller ingen kontakt med sin biologiske far, så hun kan ikke “lene seg” på han heller. 

 

(Og sånn for å være helt ærlig, så synes jeg han oppfører seg helt dust!) 

 

Hva tenker dere at jeg skal gjøre i denne situasjonen?

Anonymkode: f8fbb...944

[AnonymBruker]

Du prioriterer ungen din fremfor en voksen mann som ikke skjønner at han er voksen. 

Tenåringen din kan sikkert erte på seg gråstein, men han går laaaaangt utenfor akseptabel oppførsel.

Anonymkode: 3e7dc...c9f

[AnonymBruker]

Just now, AnonymBruker said:

Du prioriterer ungen din fremfor en voksen mann som ikke skjønner at han er voksen. 

Tenåringen din kan sikkert erte på seg gråstein, men han går laaaaangt utenfor akseptabel oppførsel.

Anonymkode: 3e7dc...c9f

Enig, dette må jo ha vært skikkelig skummelt for datteren din!  Dette må du vise henne at du ikke godtar 

Anonymkode: 8938d...7ec

[AnonymBruker]

Jeg må si det er helt sjukt at du lot en voksen mann stå å skrike barnet ditt opp i trynet uten å bryte inn. Hadde lett bedt han aldri snakke til meg igjen. Barn trenger så klart oppdragelse og irettesettelse men han går alt for langt

Anonymkode: 11044...d1d

[AnonymBruker]

PS han behandler deg dårlig også. Å si at du er en skam for alle mødre er under beltestedet 

Anonymkode: 8938d...7ec

[Juniper]

Til å begynne med så legger du på hver gang mannen ringer for å snakke dritt om datteren din!

Og så må du jo vurdere om du setter forholdet til mannen din så høyt at du er villig til å ofre forholdet til datteren din. 

[Gjest Ghostface]

Han har ingen rett til å rope hold kjeft til henne, eller behandle dere dårlig.

[AnonymBruker]

Jeg syns det er illelvarslende at du er sammen med en mann som åpenbart ikke kan styre temperamentet sitt, og lar det gå utover din datter, og at du godtar dette. En voksen mann som skriker så spyttet fyker i ansiktet på datteren din er ikke greit, og du GÅR DIN VEI attpåtil for å aktivisere de andre ungene! Herlighet, stakkars tenåring! Du bør selvfølgelig prioritere datteren din, og forlate mannen. 

Anonymkode: 2f168...db8

[AnonymBruker]

Du burde gå noen runder med deg selv å tenke på hvilken prioriteringer du bør ta videre i livet. Barna burde ALLTID komme først. Han eier tydeligvis ikke respekt for hverken deg eller datteren din, og en sånn oppførsel er ikke bare skremmende men det er PSYKISK vold. Han burde skjemmes og skaffe seg hjelp. Hadde holdt han langt unna mine barn. 

Anonymkode: 39f4d...51f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Dette er nå 3 uker siden, og det har vært en kald krig mellom de, ingen av de sier et ord til hverandre. Han mener alt er hennes feil og at hun må si unnskyld til han, og hun mener at han skal si unnskyld til henne. Jeg mener at han som er voksen burde sette seg ned å ordne opp i dette med henne. Da jeg sa det så klikket det helt for han, og han mente at hun er slik pga meg, og at jeg er en skam for alle mødre. 

Det er han som er en skam. Det er ingen mann å fortsette med. Han er stygg mot dattera di, opptil flere ganger, og han er stygg mot deg. Det er altså ikke en keeper for å si det sånn.

Anonymkode: eb11f...b0b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg må si det er helt sjukt at du lot en voksen mann stå å skrike barnet ditt opp i trynet uten å bryte inn. Hadde lett bedt han aldri snakke til meg igjen. Barn trenger så klart oppdragelse og irettesettelse men han går alt for langt

Anonymkode: 11044...d1d

Når han gjorde dette var da jeg brøyt inn å sa at nok var nok. 

I ettertid sier han feks at han aldri skrek "Hold kjeft!" til henne, selvom jeg vet med 100% sikkerhet at det var slik det startet.

Han ringte tidligere i dag og sa at jeg var en skam for alle mødre siden jeg hadde tatt min datters side iflg han, og derfor viste jeg henne at slik oppførsel var ok. 

Jeg ble fly forbannet på telefonen og sa at om han sier ett eneste nedsettende ord til om mitt barn så ønsker jeg ikke prate med han mer, svaret hans var da "hva slags person tror du at du er". Da la jeg på.

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Jeg syns det er illelvarslende at du er sammen med en mann som åpenbart ikke kan styre temperamentet sitt, og lar det gå utover din datter, og at du godtar dette. En voksen mann som skriker så spyttet fyker i ansiktet på datteren din er ikke greit, og du GÅR DIN VEI attpåtil for å aktivisere de andre ungene! Herlighet, stakkars tenåring! Du bør selvfølgelig prioritere datteren din, og forlate mannen. 

Anonymkode: 2f168...db8

Jeg gikk ut med de små barna slik at de ikke skulle overhøre det. Ja, kanskje det var feil av meg, men jeg ble så tatt på sengen over hva som skjedde.

Anonymkode: f8fbb...944

[AnonymBruker]

Han ville jeg kuttet ut.

Anonymkode: 9893b...911

[AnonymBruker]

Hadde en mann oppført seg sånn ovenfor mine barn, så hadde jeg gått fra han på dagen. Aldri i verden, om noen får behandle mine barn sånn.

Og min datter kunne være ganske ufordragelig til tider i tenårene, men aldri om jeg pratet sånn til henne, eller skrek til henne. Det oppnår man jo ikke noe med. Og i dag er hun 21 år, og en helt fantastisk person. Som selvfølgelig ikke oppfører seg som en tenåring lenger.

Anonymkode: 8ab8c...681

[AnonymBruker]

Dette er som å lede om min far som verbalt misbrukte meg (kan man si det?) i mange år. Jeg var sikkert en frekk drittunge, men situasjonen ble verre og verre for meg, hvilket sikkert forverret min oppførsel. Jeg hadde det så jævlig hjemme pga min stefar og det ag jeg følte mor aldri tok min side, forstod meg, så meg, at jeg holdt på å havne skikkelig på kjøret. 
 

det vanskeligste for meg var ikke det at han snakket dritt om/til meg, opphøyde seg selv som en perfekt oppdrager, skrek til meg, truet meg (ved å gå helt opp i ansiktet mitt, jeg var forberedt på at han skulle slå). Det verste var at jeg følte mamma alltid støtter ham. Det er mulig hun pratet med ham uten meg tilstede, men hun forsvarte meg aldri så jeg hørte det. 
 

i dag er jeg snart 40 år og jeg har ikke tilgitt henne. 
 

tenk på det. Tenk på hvem som betyr mest for deg, hvilken relasjon du potensielt ødelegger. Og om du tror du aldri finner en annen mann; det finner du. Han er ikke verdt noe. Dette burde være enkelt for deg. Forlat ham. Han behandler det kjæreste du har som en dritt. Det er han som er en dritt.

Anonymkode: ceb2b...2c0

[AnonymBruker]

For en trailertrash-tulling du har til mann, TS. Han er helt verdiløs. 

Anonymkode: edf60...09b

[bettsa]

Denne mannen jeg hadde jeg dumpet lett. Han gikk langt oet streken.

[AnonymBruker]

Greia er at jeg faktisk ikke synes hun oppførerer seg så ufordragelig, ja, hun viser med hele seg når hun er misfornøyd, men skriker aldri, sier aldri stygge ting, slenger ikke med dørene, respekterer innetider og egentlig generelt hører etter når jeg prater (Gjerne etterfulgt av litt sukking og okking, but thats that). 

Han har en datter selv, som fortsatt er i barneskolealder, men tenker han får vel sjokk den dagen hun blir tenåring.. Da kan han iallefall ikke skylde på meg. 

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Dette er som å lede om min far som verbalt misbrukte meg (kan man si det?) i mange år. Jeg var sikkert en frekk drittunge, men situasjonen ble verre og verre for meg, hvilket sikkert forverret min oppførsel. Jeg hadde det så jævlig hjemme pga min stefar og det ag jeg følte mor aldri tok min side, forstod meg, så meg, at jeg holdt på å havne skikkelig på kjøret. 
 

det vanskeligste for meg var ikke det at han snakket dritt om/til meg, opphøyde seg selv som en perfekt oppdrager, skrek til meg, truet meg (ved å gå helt opp i ansiktet mitt, jeg var forberedt på at han skulle slå). Det verste var at jeg følte mamma alltid støtter ham. Det er mulig hun pratet med ham uten meg tilstede, men hun forsvarte meg aldri så jeg hørte det. 
 

i dag er jeg snart 40 år og jeg har ikke tilgitt henne. 
 

tenk på det. Tenk på hvem som betyr mest for deg, hvilken relasjon du potensielt ødelegger. Og om du tror du aldri finner en annen mann; det finner du. Han er ikke verdt noe. Dette burde være enkelt for deg. Forlat ham. Han behandler det kjæreste du har som en dritt. Det er han som er en dritt.

Anonymkode: ceb2b...2c0

Du har absolutt helt rett i hva du skriver. Jeg beklager at du måtte gå gjennom dette. ❤️ 

 

Jeg har alltid visst at han er streng. Han kan være ganske ufyselig verbalt mot meg når han blir sint, men har aldri sett han slik med barna noensinne.. før nå.

Anonymkode: f8fbb...944

[Hmmmmmm]

Det er et hav av mannfolk der ute. Dropp han. 

[Gjest Chroma]

Han er ufyselig både mot deg og din datter, jeg håper du klarer å komme deg vekk fra han. Dere fortjener begge to bedre. 

[GammelKaktus]

Jeg hadde ikke akseptert en slik oppførsel av et mannfolk så han hadde jeg dumpet. Barna kommer alltid først uansett hvor tenåring de er.