Tiden etter abort, hvordan var det for dere?

[AnonymBruker]

Hei, vet ikke helt hvilken kanal jeg skal poste den i så prøver meg her.

Jeg tok abort 1 uke siden, og jeg føler meg altså så tom. Jeg vet ikke hvor jeg skal gjøre av meg, føler jeg har havna i kjelleren og det blir bare verre. Sover ekstremt dårlig og føler meg liksom som en zombie som bare går rundt og prøver å opprettholde livet mitt normalt, men jeg har det skikkelig vanskelig nå. Grunnen til at jeg tok abort er grunnet alderen min, jeg er ung og ikke ferdig med skole enda, inkludert at forholdet jeg er i ikke akkurat er så sunt nå, har liksom ingenting tilrettelagt mtp økonomi / jobb osv. Fra sekundet han fikk vite at jeg var gravid var han negativ, og har heller ikke vært noe støttende i ettertid selvom han vet hvor vanskelig dette er for meg, så jeg har fått skikkelig avsmak av han. Jeg føler at jeg går gjennom et brudd selvom vi ikke har gjort det slutt enda, men jeg orker ikke mer.

Er irritert av alt og alle, føler jeg bare er sur og lei meg hele tiden. Har små gråteperioder hvor jeg føler på skyldfølelse og anger, samtidig som jeg vet at jeg ikke hadde klart å ta vare på et barn og at det er til det beste. Jeg har alltid ønsket meg mange barn og en stor familie, men de siste ukene før aborten og nå, så har jeg plutselig mistet lysten - har plutselig ikke lyst på barn i det hele tatt og jeg skjønner ikke hvor disse tankene kommer fra. Den eneste logikken jeg har er at det kanskje er han jeg ikke har lyst på barn med fordi jeg er redd han skal "tvinge" meg til en abort dersom jeg blir gravid igjen, men jeg vet ikke. Føler meg så håpløs, vil bare ligge i sengen hele tiden, orker ikke gjøre noe. Jeg håper på at dette går seg til og kun er pga hormoner, men jeg synes det er så ekstremt vanskelig. 

Er det noen som har opplevd lignende da dere tok abort? Hadde også en slags "sørgeperiode" 1 uke før jeg tok abort, gikk bare rundt og ventet og gruet meg, men nå føler jeg den sorgen har gått mer over til tomme følelser / sinne og irritabilitet. 

-

Anonymkode: 50f59...d87

[AnonymBruker]

Jeg føler med deg ❤️ Det er snart 2 år siden jeg tok abort, jeg ble presset til å ta abort av den jeg var sammen med. Da jeg skulle ta selve aborten gråt jeg så mye at jeg svimte av. Skyldfølelse og følelse av at jeg ikke fortjener å ha barn har tært på meg i ettertid. Jeg mistet også lysten på barn og er misunnelig når venninne mine går gravide. Ofte tenker jeg på at jeg kunne hatt ett barn nå. Tårene renner i det jeg skriver dette. Tror dessverre det er noe som kommer til å sitte i veldig lenge.. Det har fortsatt ikke gitt seg for meg, jeg har nesten blitt følelses løs etter det. 

Anonymkode: 53631...3d8

[mo1234]

Hei! Trist å høre at du går gjennom dette. Jeg tok en abort for snart 2 år siden. Jeg sliter fortsatt mye. Jeg var på en stor lekeplass i dag med en venninne. Det var mange søte barn som løp rundt, og jeg fikk helt vondt. Tenkte også at jeg kunne vært mor nå.
Jeg tok abort pga helsesituasjonen min, og at barnefar presset og var negativ til graviditeten. 
Jeg føler også at jeg har blitt deppa av det. Prøver å gjøre vanlige ting, men jeg sliter mye med tanker og anger. Jeg hadde ikke trodd jeg skulle få slike følelser i etterkant av aborten. ❤️

Endret 20. august 2022 av mo1234

[mo1234]

AnonymBruker skrev (19 timer siden):

Jeg føler med deg ❤️ Det er snart 2 år siden jeg tok abort, jeg ble presset til å ta abort av den jeg var sammen med. Da jeg skulle ta selve aborten gråt jeg så mye at jeg svimte av. Skyldfølelse og følelse av at jeg ikke fortjener å ha barn har tært på meg i ettertid. Jeg mistet også lysten på barn og er misunnelig når venninne mine går gravide. Ofte tenker jeg på at jeg kunne hatt ett barn nå. Tårene renner i det jeg skriver dette. Tror dessverre det er noe som kommer til å sitte i veldig lenge.. Det har fortsatt ikke gitt seg for meg, jeg har nesten blitt følelses løs etter det. 

Anonymkode: 53631...3d8

Er du fortsatt sammen med han som ville vært barnefaren?

[AnonymBruker]

Jeg følte glede og lettelse etter abortene mine. Overlykkelig for at jeg slipper våkennetter, bleieskift, diaré, gulp, hyling, trassing og snørr og dritt overalt. 

Anonymkode: 1ffd6...10b

[AnonymBruker]

Leit at du har det vondt.

Mitt perspektiv:

For meg var tiden etter abort var helt lik tiden før. Ingenting hadde jo faktisk forandret seg.

Har aldri helt skjønt dette med å føle skyldfølelse eller anger, det var jo ikke noe tenkende menneske men et foster, og for de fleste er det veldig lett å lage et nytt.

Anonymkode: 9f520...908

[Christina82]

Ryddet for avsporing. 

Christina82, mod

[AnonymBruker]

Nei var ikke så kjekt etter 2 aborter. men det var det beste for meg og min sitasjon. men det gikk nå over, men får tanker om det av og til. Tenker om hva hvis ting var anderledes.

Anonymkode: c3dd5...b86

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

det var jo ikke noe tenkende menneske men et foster,

Ikke en gang det, men et embryo. Da de fleste tar abort innen uke 8.

Jeg tok abort i uke 4-5 og legen som informerte meg sammenlignet det faktisk med en amøbe. Sikkert for å trøste meg. Men det hjalp faktisk litt å tenke på det slik.

Anonymkode: f128b...282