Å få gode venner i voksen alder føles helt umulig

[AnonymBruker]

Jeg synes det er så vanskelig å få gode venner i voksen alder, jeg føler det skal så mye til før det klaffer med tanke på kjemi, tillit og det å kunne være meg selv. Jeg tenker ofte på at noen single går i mange, mange år uten å finne den rette, og sånn føler jeg det litt med venner også. Jeg prøver ikke å si at det er noe feil med alle andre, for det er det ikke, jeg bare synes det er så vanskelig å finne en god match. Nå skal det sies at jeg har borderline da, og føler det er vanskelig å slappe av sammen med andre og jeg bruker mye krefter på å forsøke å passe inn og blir lett utrygg. Det fører ofte til at jeg heller velger å være alene, men jeg er egentlig veldig ensom. Synes det er veldig vanskelig. Jeg hadde ganske mange venner på vgs, men ting har blitt verre psykisk, og derav også vennskap. Noen som kjenner seg igjen? Noen råd?

Anonymkode: 56673...43f

[AnonymBruker]

Det er veldig vanlig, ja. Det er ørten tusen tråder om "Hvordan få venner i voksen alder" her inne, og det er jo nettopp fordi det er så vanlig. 

Det er ekstra vanskelig å finne venner i voksen alder fordi alle er så opptatte (mann, barn, jobb), og gjerne allerede har alle de vennene de har tid/behov for. 

Anonymkode: 606d9...ba0

[AnonymBruker]

Det er vanskeligere, kanskje fordi arenaene er mindre. Før fikk man venner i klassen og på en fritidsaktivitet. Det som er fint med å bli eldre er at man kan bli venn med de man liker og ikke fordi man er stuet sammen. På studier i seks år har jeg tatt med meg én venn, men hun er i tillegg blitt en av de beste. Mitt tips er at du søker deg til noen arenaer der det finnes mennesker, tenker over hvem du selv vil bli kjent med og nærmer deg der. Noen ganger er det en gjensidig venneforelskelse og ingenting er bedre. Hilsen kvinne på tretti som ikke fant virkelig gode venner før hun var 28

Anonymkode: 5d672...76c

[Gjest glassfiberepoxy]

Har selv funnet ut at det kommer mye an på hvor man prøver å finne venner og at det er best å satse på like interesser/hobby ol. Sosial angst som bare F selv så jeg må jobbe med å faktisk nå ut til folk i stedet for å la være..

 

[AnonymBruker]

Jeg er over 40, men ser ike at det er vanskelig å få nye venner. Som barn og ung var det mye vanskeligere. Som voksen kan man selv oppsøke de situasjoner og settinger man vil, og styre selv hvem man snakker med og møter. 

Har fått flere nære nye venner via fritidsaktiviteter, bestevenninnen min er kona til min manns kollega, og en annen kollega av mannen min har blitt en venn (mer av meg enn av min mann - han er ikke så vennlig av seg), flere foreldre til enkelte barnets klassevenner (og før det foreldre til andre barn i barnehagen), oppdretteren til hunden min har blitt en god venn jeg snakker masse med (om alt mulig, ikke bare hunder - jeg er ikke sååå interessert i å snakke om hunder i lengden...), faktisk har fysioterapeuten min blitt en god venn jeg gjerne tar et glass vin eller en kaffe med i ny og ne...

Med m indre man bare sitter hjemme og ser på TV skjønner jeg ikke at det skal være så komplisert.

Anonymkode: d6a0f...3fe

[umAxa]

Som nevnt er skoleårene også "gratis vennskap", fordi alle måtte møte opp og fikk koordinerte tider til å være sosiale og bygge vennskap både under og etter skoletiden. I arbeidslivet, eller voksen alder som du sier, er ikke dett lenger automatisk utført for deg.

Du og dine venner er selv ansvarlig i å pleie forholdet, og hos enkelte er dette naturlig og ikke en gang noe man tenker på. For deg, og til dels meg selv, er dette en proaktiv prosess. Det betyr arrangere og delta på arrangementer.  Foreslå, skape, bygge og invitere til små og store sammenkomster. Delta, bidra, og være det lille ekstra, når andre arrangerer noe. 

Til deg TS som føler deg utrygg, så virker det som du er redd for det sosiale aspektene, som f.eks ikke å bli likt. Men du er også enormt ensom...

Her må du egentlig velge dine kamper: Vil du ha et rikt og livlig sosialt samvær, og av og til føle deg utrygg, eller vil du alltid føle deg trygg, men ensom?

[AnonymBruker]

Ikke lett med ditt utgangspunkt, kanskje oppsøke steder for andre med psykiske vansker? Er flere slike dagtilbud.

Anonymkode: 6f042...3ac

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

Jeg er over 40, men ser ike at det er vanskelig å få nye venner. Som barn og ung var det mye vanskeligere. Som voksen kan man selv oppsøke de situasjoner og settinger man vil, og styre selv hvem man snakker med og møter. 

Har fått flere nære nye venner via fritidsaktiviteter, bestevenninnen min er kona til min manns kollega, og en annen kollega av mannen min har blitt en venn (mer av meg enn av min mann - han er ikke så vennlig av seg), flere foreldre til enkelte barnets klassevenner (og før det foreldre til andre barn i barnehagen), oppdretteren til hunden min har blitt en god venn jeg snakker masse med (om alt mulig, ikke bare hunder - jeg er ikke sååå interessert i å snakke om hunder i lengden...), faktisk har fysioterapeuten min blitt en god venn jeg gjerne tar et glass vin eller en kaffe med i ny og ne...

Med m indre man bare sitter hjemme og ser på TV skjønner jeg ikke at det skal være så komplisert.

Anonymkode: d6a0f...3fe

Enkelte mennesker blir godt likt av andre. Jeg er en person som ikke har lett for å få kjemi med folk, og er ikke en som har lett for å få venner. Jeg har prøvd mye, men er ganske usikker på meg selv, og har en viss sosial angst, så det spiller nok inn.

Anonymkode: b474c...ba7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 19.8.2022 den 11.55):

Enkelte mennesker blir godt likt av andre. Jeg er en person som ikke har lett for å få kjemi med folk, og er ikke en som har lett for å få venner. Jeg har prøvd mye, men er ganske usikker på meg selv, og har en viss sosial angst, så det spiller nok inn.

Anonymkode: b474c...ba7

Jeg har også store vansker med å finne noe  jeg har den rette kjemien med. Er faktisk bare en person jeg har hatt denne type kjemi med, og hun har egentlig bare brukt meg som psykolog i alle år. Kuttet henne ut da jeg  ble bevisst på dette og ikke klarte mer. 

Er introvert og har egentlig ingen intresser/hobbier. Sliter med overskudd etter jobb til i det hele tatt ha et vennskap. Men er veldig ensom fordi.. blir en ond sirkel der jeg stort sett har vært alene hele mitt voksne liv. Har også utvikler litt sosial angst siste 10-15 årene. 

Anonymkode: f2f23...732

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 19.8.2022 den 11.28):

Jeg er over 40, men ser ike at det er vanskelig å få nye venner. Som barn og ung var det mye vanskeligere. Som voksen kan man selv oppsøke de situasjoner og settinger man vil, og styre selv hvem man snakker med og møter. 

Har fått flere nære nye venner via fritidsaktiviteter, bestevenninnen min er kona til min manns kollega, og en annen kollega av mannen min har blitt en venn (mer av meg enn av min mann - han er ikke så vennlig av seg), flere foreldre til enkelte barnets klassevenner (og før det foreldre til andre barn i barnehagen), oppdretteren til hunden min har blitt en god venn jeg snakker masse med (om alt mulig, ikke bare hunder - jeg er ikke sååå interessert i å snakke om hunder i lengden...), faktisk har fysioterapeuten min blitt en god venn jeg gjerne tar et glass vin eller en kaffe med i ny og ne...

Med m indre man bare sitter hjemme og ser på TV skjønner jeg ikke at det skal være så komplisert.

Anonymkode: d6a0f...3fe

Det er lettere om man har mann og barn, når man møter mannens venner og kolleger, og deres partnere, og når man møter foreldrene til barnas venner/klassekamerater osv. Det er ikke like lett om man er singel og barnløs, og i tillegg har en kronisk sykdom som gjør at man ikke har overskudd til fritidsinteresser osv. 
 

Ts, jeg finner det også veldig vanskelig å finne nye venner man har god kjemi med i voksen alder. Når vi var yngre, møtte vi jo generelt mye flere folk, i skoleår og studieår. Jeg gjorde iallefall det, og hadde et stort nettverk. Men så har jeg også blitt mer og mer opptatt av dette med å virkelig klaffe med noen, være på samme bølgelengde, uansett om det er snakk om venner eller potensielle partnere. Det er nok derfor jeg syns det er ekstra vanskelig.

Anonymkode: 97d99...e40

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (29 minutter siden):

Det er lettere om man har mann og barn, når man møter mannens venner og kolleger, og deres partnere, og når man møter foreldrene til barnas venner/klassekamerater osv. Det er ikke like lett om man er singel og barnløs, og i tillegg har en kronisk sykdom som gjør at man ikke har overskudd til fritidsinteresser osv. 
 

Ts, jeg finner det også veldig vanskelig å finne nye venner man har god kjemi med i voksen alder. Når vi var yngre, møtte vi jo generelt mye flere folk, i skoleår og studieår. Jeg gjorde iallefall det, og hadde et stort nettverk. Men så har jeg også blitt mer og mer opptatt av dette med å virkelig klaffe med noen, være på samme bølgelengde, uansett om det er snakk om venner eller potensielle partnere. Det er nok derfor jeg syns det er ekstra vanskelig.

Anonymkode: 97d99...e40

Jeg vet ikke jeg - mannnen min synes det er veldig vanskelig å finne og beholde venner, og han har jo partner og barn like mye som jeg har. Og ene nære venninnen min er singel og barnløs, men blir lett kjent med folk. Tror det handler mer om personlighet. 

Anonymkode: d6a0f...3fe

[AnonymBruker]

Det er kjempevanskelig. Har akkurat lastet ned appen "Venn", så får vi se om det hjelper....

Anonymkode: 86236...6a2

[AnonymBruker]

Det er vanskeligere enn da man var barn, og fikk venner på skolen. Men jeg fant det som har blitt min aller nærmeste venn da jeg var 36. Vi fant hverandre gjennom felles skjebne, og utviklet etterhvert et nært, tillitsfullt og godt vennskap. Så det er ikke umulig😊 Mange kan også finne venner igjennom hobbyer og fritidsinteresser, så du må ikke gi opp håpet ts.

Anonymkode: c0556...2aa

[AnonymBruker]

Nå er ikke jeg så veldig sosial for tiden, ei heller går jeg på noen aktiviteter på fritiden. Men sist jeg fikk fikk nye venner var da barna gikk på skole og jeg traff andre foreldre. De kunne jeg treffe alene på kaffebesøk osv. 

Nå aner jeg ikke hvordan bli kjent med noen. 

Anonymkode: 3351a...84b

[AnonymBruker]

Jeg synes det var lettere få venner i voksen alder enn som barn. Som barn ble jeg mye mobbet, noe som gjorde at jeg trakk meg enda mer unna folk og det sosiale. Men har jobbet mye med seg selv opp igjennom og nå, gjennom fritidsaktiviteter, har jeg fått et helt nytt nettverk og nye venner. Jeg er over 40 år.

Anonymkode: a9d06...1c6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 27.8.2022 den 7.37):

Er introvert og har egentlig ingen intresser/hobbier. Sliter med overskudd etter jobb til i det hele tatt ha et vennskap. Men er veldig ensom fordi.. blir en ond sirkel der jeg stort sett har vært alene hele mitt voksne liv. Har også utvikler litt sosial angst siste 10-15 årene. 

Anonymkode: f2f23...732

Men hvis du ikke har interesser eller hobbyer er det jo ikke så mye å være venn med? Hva tenker du at du og disse vennene skulle gjøre eller snakke om? 

Jeg er også introvert, men ikke innadvent - jeg klarer altså fint å være sosial og snakke med folk, men det kister meg mye energi og jeg må hvile etterpå. Men kanskje du mente at du er innadvendt? Altså stille, sjenert, kommer ikke på noe å si etc? Det er absolutt ikke det samme som introvert, som handler om hvor man får energi i fra og at man trives og lader i sitt eget selskap.

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Jeg synes det var lettere få venner i voksen alder enn som barn. Som barn ble jeg mye mobbet, noe som gjorde at jeg trakk meg enda mer unna folk og det sosiale. Men har jobbet mye med seg selv opp igjennom og nå, gjennom fritidsaktiviteter, har jeg fått et helt nytt nettverk og nye venner. Jeg er over 40 år.

Anonymkode: a9d06...1c6

akkurat samme her

Anonymkode: d6a0f...3fe

[AnonymBruker]

Jeg syns det er lett  å FÅ venner men vanskelig  å beholde. Det kan være greit en stund men så forandres det. Jeg ser stadig at da begynner den andre å prioritere partner, gamle venner , hobbyer osv. Jeg var spennende og grei å ha en stund men etterhvert er det bare jeg som prøver å ta intiativ og så passer det sjelden å være med på noe for den andre. 

Så jeg har masse bekjente men ingen bestevenner i tykt og tynt. 

Anonymkode: 2d28e...6ba

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Men hvis du ikke har interesser eller hobbyer er det jo ikke så mye å være venn med? Hva tenker du at du og disse vennene skulle gjøre eller snakke om? 

Jeg er også introvert, men ikke innadvent - jeg klarer altså fint å være sosial og snakke med folk, men det kister meg mye energi og jeg må hvile etterpå. Men kanskje du mente at du er innadvendt? Altså stille, sjenert, kommer ikke på noe å si etc? Det er absolutt ikke det samme som introvert, som handler om hvor man får energi i fra og at man trives og lader i sitt eget selskap.

akkurat samme her

Anonymkode: d6a0f...3fe

Innadvendt og sjenert er heller ikke synonymer 🙂   Derimot er innadvendt og introvert ganske likt.

Hilsen psykolog

Anonymkode: c0d78...6c2

[AnonymBruker]

Jeg har alltid slitt med å få venner, både som barn og som voksen. 

Men ja, jeg synes det er ekstra utfordrende nå som voksen. Som barn og ungdom var utfordringen "bare" egen sjenerthet, og det å finne noen som jeg hadde rett kjemi med. 

Men nå som voksen, skal man i tillegg komme forbi hindre som at en selv er opptatt med unger, hus og heim og jobb, men det er også de man eventuelt kunne blitt venner med.. 

Anonymkode: 606d9...ba0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg synes det var lettere få venner i voksen alder enn som barn. Som barn ble jeg mye mobbet, noe som gjorde at jeg trakk meg enda mer unna folk og det sosiale. Men har jobbet mye med seg selv opp igjennom og nå, gjennom fritidsaktiviteter, har jeg fått et helt nytt nettverk og nye venner. Jeg er over 40 år.

Anonymkode: a9d06...1c6

Hvilke fritidsaktiviteter? Har du noen tips?

Jeg er introvert og trenger tid for meg selv også, men savner å ha noen venner man kan treffe for en kort stund innimellom.

Anonymkode: 14f33...242