Hvordan er det å bli normalvektig etter mange år som overvektig?

[AnonymBruker]

Det er 15 år siden jeg hadde normal BMI. Jeg har et stykke igjen, har gått ned ca. 25% av overvekten.

Bare lurer på hvordan det føles å ta så mye mindre plass. 

Anonymkode: e0635...c19

[AnonymBruker]

Det er mye gøyere å handle klær, mye lettere å bevege seg. Spesielt i bratt terreng merkes det.

Men ellers er det skuffende lite forskjell. Jeg trodde jeg skulle føle meg penere, mer selvsikker og mer fornøyd. Men det gjør jeg ikke.

Og det er mye vanskeligere å passe kosten uten den gode feedbacken fra vekta slankingen representerte. Det å skulle være "flink" uten gevinst er vanskelig. Det å være stabil burde gi samme belønning, men nei..

Anonymkode: 5fb42...30d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Det er mye gøyere å handle klær, mye lettere å bevege seg. Spesielt i bratt terreng merkes det.

Men ellers er det skuffende lite forskjell. Jeg trodde jeg skulle føle meg penere, mer selvsikker og mer fornøyd. Men det gjør jeg ikke.

Og det er mye vanskeligere å passe kosten uten den gode feedbacken fra vekta slankingen representerte. Det å skulle være "flink" uten gevinst er vanskelig. Det å være stabil burde gi samme belønning, men nei..

Anonymkode: 5fb42...30d

Det kan jeg se for meg er vanskelig ja, man kan bli litt avhengig av den boosten av å se tallet gå ned. Man bør kanskje lage seg en ny målbar ting? For eksempel treningsrelatert?

Jeg har nok også en tro på at jeg skal føle meg så mye bedre som slank... Men livet ellers er jo mye det samme.

Anonymkode: e0635...c19

[AnonymBruker]

Det vanskeligste er å innse at man ikke lengre er stor i kroppen, at ting ikke nødvendigvis er for tungt og at man kan mer enn man kunne før av aktivitet og at man ikke trenger spise så mye som man kanskje gjorde før..  Samtidig er det kjekkere å bevege seg fordi det er lettere, det er hyggeligere å gå inn i en klesbutikk og bli sett og hilst på og få hjelp fordi man plutselig er i "normalsjiktet" og det er fortsatt slik at om noen ser en ekstra gang på meg så er ikke første tanke at jeg ser bra ut, desverre så det mentale og psykisk er en jobb jeg gjør hver dag likevel men på en annen måte. 

Anonymkode: 384cf...8d3

[AnonymBruker]

Jeg gikk "bare" ned 20 kg til normalvektig, og helt ærlig - jeg likte det IKKE. Fikk kommentarer på kroppen min av alle og enhver, ble plutselig altfor populær på jobb (selv om jeg er 40, småbarnsmor etc), det var alltid en eller annen fyr som bare skulle snakke litt i lunsjen eller på vei ut døra etter jobb, gjerne med noen komplimenter til "hvor mye bedre jeg så ut". 

Jeg er introvert, synes kroppen min så like ille ut med eller uten de 20 kiloene, og hatet oppmerksomheten jeg fikk. Så jeg gikk opp igjen i vekt. Nå får jeg være i fred.

Anonymkode: 8d8a3...6d6

[AnonymBruker]

Jeg elsker det! Føler meg endelig som meg selv igjen. Tør å være meg selv også, sitter ikke med følelsen av at jeg er for stor i alle sammenhenger. Følte nettopp at jeg tok for mye plass, så nå føles det ikke som jeg stjeler plass fra folk rundt meg. Skiller meg ikke ut lenger. Selv om jeg føler jeg skiller meg ut, så klarer jeg å skjønne at jeg faktisk ikke gjør det. Legger folk merke til meg er det fordi jeg er meg, ikke bare fordi jeg er tjukk. 

Det å være en normal mamma med løshud og klaskende lår er noe helt annet enn å være en tykk mamma, føles innmari mye bedre, selv på stranda. 

Anonymkode: 4e810...5ca

[AnonymBruker]

Positive sider:

Jeg ble sprekere. Finere hud, hverdagslig aktiviteter var ikke lenger utmattende. Mer sosial, får mer oppmerksomhet. Føler meg litt mer vel i egen kropp. Sparer penger på å ikke spise sinnssyke mengder.

Negative sider:

Økt utseendefokus. Dårlig samvittighet for å spise usunn mat. Klarer ikke kose meg like mye med mat lenger. "Angst" i måltidssituasjoner hvor jeg ikke lager maten selv/kan telle kalorier. Syntes det er vanskelig å godta at vekta svinger opp og ned med et par kilo selv om jeg vet det er normalt mtp. Syklus osv.

Anonymkode: 174f4...a40

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Jeg gikk "bare" ned 20 kg til normalvektig, og helt ærlig - jeg likte det IKKE. Fikk kommentarer på kroppen min av alle og enhver, ble plutselig altfor populær på jobb (selv om jeg er 40, småbarnsmor etc), det var alltid en eller annen fyr som bare skulle snakke litt i lunsjen eller på vei ut døra etter jobb, gjerne med noen komplimenter til "hvor mye bedre jeg så ut". 

Jeg er introvert, synes kroppen min så like ille ut med eller uten de 20 kiloene, og hatet oppmerksomheten jeg fikk. Så jeg gikk opp igjen i vekt. Nå får jeg være i fred.

Anonymkode: 8d8a3...6d6

Tror faktisk at det du opplevde da du ble slank er mye av grunnen til mange overvektige ikke går ned i vekt. Enten bevisst eller ubevisst så blir overvekten en beskyttelse. 

Jeg vet det er sånn for meg også. Jeg vil ned i vekt og den gangen jeg gikk ned sist - for 20 år siden - så følte jeg meg så bra og jeg digget oppmerksomheten. 

Men, nå er jeg ikke helt der at jeg tror jeg ville digget det sånn som før. Jeg tenker mye på "hvis jeg er normalvektig så blir jeg lagt mer merke til, hva hvis noen ser på meg, vil jeg da tenke at det er fordi jeg ser bra ut eller har jeg rart hår eller møkk på klærne eller rar gange eller..." ja, hva som helst. Og hvis jeg får oppmerksomhet fra en mann, eller flere ... og så har jeg egentlig ikke lyst til det og er redd for å si ifra, eller jeg har plutselig flere å velge mellom, hvem skal jeg gå for. 

Osv. Osv. Osv. 

Så. Jeg tror overvekt ofte kan være psykisk. Og i dagens samfunn er det meningen at vi alle skal være slanke, og derfor er det også lett å henge seg på "slankekrigen" fordi det er forventet at man skal være normalvektig. 

Anonymkode: a0b5c...1a9

[AnonymBruker]

Enormt befriende. Det er mye lettere på alle måter. 

Anonymkode: ca8f8...261

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Jeg gikk "bare" ned 20 kg til normalvektig, og helt ærlig - jeg likte det IKKE. Fikk kommentarer på kroppen min av alle og enhver, ble plutselig altfor populær på jobb (selv om jeg er 40, småbarnsmor etc), det var alltid en eller annen fyr som bare skulle snakke litt i lunsjen eller på vei ut døra etter jobb, gjerne med noen komplimenter til "hvor mye bedre jeg så ut". 

Jeg er introvert, synes kroppen min så like ille ut med eller uten de 20 kiloene, og hatet oppmerksomheten jeg fikk. Så jeg gikk opp igjen i vekt. Nå får jeg være i fred.

Anonymkode: 8d8a3...6d6

Det høres slitsomt ut. Jeg jobber på en mannsdominert arbeidsplass og det der kunne nok skjedd noen, men jeg er ikke pen så tror ikke jeg hadde merket så mye til det?

Anonymkode: e0635...c19

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 19.8.2022 den 11.06):

Jeg gikk "bare" ned 20 kg til normalvektig, og helt ærlig - jeg likte det IKKE. Fikk kommentarer på kroppen min av alle og enhver, ble plutselig altfor populær på jobb (selv om jeg er 40, småbarnsmor etc), det var alltid en eller annen fyr som bare skulle snakke litt i lunsjen eller på vei ut døra etter jobb, gjerne med noen komplimenter til "hvor mye bedre jeg så ut". 

Jeg er introvert, synes kroppen min så like ille ut med eller uten de 20 kiloene, og hatet oppmerksomheten jeg fikk. Så jeg gikk opp igjen i vekt. Nå får jeg være i fred.

Anonymkode: 8d8a3...6d6

Hadde heller byttet jobb enn å gå opp 20kg…

Anonymkode: 9e03d...20c

[AnonymBruker]

Ikke mye forskjell annet enn størrelse på klær. Føler meg like stor, har gått ned 45 kilo.

Anonymkode: 1f6b3...a0e

[Ellah]

Har gått ned 60 kg, og i begynnelsen følte jeg meg ikke så annerledes. Jeg trodde jeg skulle føle en enorm forandring, som om livet plutselig skulle bli mye bedre. Det gjorde jeg selvsagt ikke, jeg var jo samme person bare mindre. Det tok mange år før jeg klarte å innse selv at jeg var normalvektig også, følte meg ganske stor fortsatt. 

Nå er det 7 år siden jeg gikk ned og jeg har mer eller mindre holdt vekta hele veien. Noen ganger kan jeg fortsatt føle meg stor, men det går fort over. Jeg vet jo at jeg ikke er det lengre. Største forandringen er nok at livet er helt annerledes, i dag vil jeg trene, og jeg trives aller best om jeg spiser nogenlunde sunt. Selvom jeg som alle andre har perioder der burger, sjokolade og sofa frister mer enn grønnsaker og trening. 

[AnonymBruker]

Det er lett å psyke seg ned etter stor vektnedgang fordi man som slank ikke plutselig ble lykkelig, eller overfokusere på de negative sidene som at man fryser lettere, har mindre padding så det er vondt å sitte, eller får uønsket seksuell oppmerksomhet, eller alt man ikke kan spise like mye av. Dette er bare selvsabbotasje.

Jeg har valgt å kun fokusere på helsen og hvor lettere det er å leve i en normalvektig kropp. Jeg er ikke magisk lykkelig som slank, men det at kroppen min kan sprette opp bakker nå og at trening er gøy og gir endorfiner. Pluss, jeg må innrømme det, det er utrolig gøy med klær nå. Det negative er at jeg nå er M/38 og den størrelsen blir fortest utsolgt 😅

Anonymkode: fea0e...0e9

[AnonymBruker]

Ellah skrev (På 22.8.2022 den 10.38):

Har gått ned 60 kg, og i begynnelsen følte jeg meg ikke så annerledes. Jeg trodde jeg skulle føle en enorm forandring, som om livet plutselig skulle bli mye bedre. Det gjorde jeg selvsagt ikke, jeg var jo samme person bare mindre. Det tok mange år før jeg klarte å innse selv at jeg var normalvektig også, følte meg ganske stor fortsatt. 

Nå er det 7 år siden jeg gikk ned og jeg har mer eller mindre holdt vekta hele veien. Noen ganger kan jeg fortsatt føle meg stor, men det går fort over. Jeg vet jo at jeg ikke er det lengre. Største forandringen er nok at livet er helt annerledes, i dag vil jeg trene, og jeg trives aller best om jeg spiser nogenlunde sunt. Selvom jeg som alle andre har perioder der burger, sjokolade og sofa frister mer enn grønnsaker og trening. 

Jeg kjenner meg igjen i det du skriver. Gikk ned totalt 25 kg, og kan fortsatt føle meg overvektig iblant. Stoler ikke på at jeg faktisk har gått ned alle kiloene. Men det er ganske nylig at jeg ble ferdig med all vektnedgangen, så jeg håper det føles bedre etterhvert.

Anonymkode: b88d5...897

[Ellah]

AnonymBruker skrev (35 minutter siden):

Jeg kjenner meg igjen i det du skriver. Gikk ned totalt 25 kg, og kan fortsatt føle meg overvektig iblant. Stoler ikke på at jeg faktisk har gått ned alle kiloene. Men det er ganske nylig at jeg ble ferdig med all vektnedgangen, så jeg håper det føles bedre etterhvert.

Anonymkode: b88d5...897

Du vil innse det etterhvert, men det tar tid. Det gjorde det iallefall for meg. Og til tider kan jeg fortsatt føle meg som hun store, selvom jeg er veldig klar over at jeg ikke lengre er det.

[Crazydoglady]

Kan ikke si jeg opplever så mye forskjell mellom å være stor eller tynn, annet enn at livet er lettere som tynn. Mye mer klær å velge i/klær sitter generelt bedre, jeg er glad i å være fysisk aktiv å det er jeg uansett, men det er selvsagt lettere når man ikke har masse ekstra vekt å dra på. Osv osv, og alt det er jo fint og flott selvsagt, men som person føler jeg meg ganske lik tross alt. Fordelen er jo at det går begge veier, jeg føler meg egentlig ikke noe "verre/dårligere" når jeg har mer vekt på kroppen, selv om jeg ikke er så fornøyd med det sånn egentlig. Når det først er sånn så føler jeg meg likevel som meg. Og det samme gjelder når jeg er tynnere. Jeg føler meg fortsatt som meg, på godt og vondt. 

[AnonymBruker]

Jeg (mann) gikk ned fra 130 til 85, og kunne stå oppreist uten at magen stakk ut i profil. Prøvde tinder for første gang, alle de som likte profilen min var skikkelig feite. Akkurat da føltes det ganske bortkasta, men det er jo selvsagt bra for helsa.

Anonymkode: 3f82c...2af

[AnonymBruker]

 

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg (mann) gikk ned fra 130 til 85, og kunne stå oppreist uten at magen stakk ut i profil. Prøvde tinder for første gang, alle de som likte profilen min var skikkelig feite. Akkurat da føltes det ganske bortkasta, men det er jo selvsagt bra for helsa.

Anonymkode: 3f82c...2af

Du dømmer og ekskluderer andre på grunn av vekt, når du selv har vært "feit"? Høres ut som at personligheten din er problemet. 

Anonymkode: c4b9d...35f

[AnonymBruker]

55 minutter siden, AnonymBruker said:

 

Du dømmer og ekskluderer andre på grunn av vekt, når du selv har vært "feit"? Høres ut som at personligheten din er problemet. 

Anonymkode: c4b9d...35f

Nå tror jeg bare du troller.

Det er da helt normalt å dømme/ekskludere feite folk på tinder. Hallo, man må jo være tiltrukket av vedkommende. Da jeg var feit selv, så prøvde jeg ikke en gang, fordi jeg regnet med at jeg ikke ville ha sjanse.

 

Anonymkode: 3f82c...2af