Hvordan få datteren hans til å besøke han på sykehuset?

[AnonymBruker]

Mannen min ligger på sykehuset og det er uvisst om han overlever, vi aner ikke om han lever om en time eller imorgen 🥺 Men datteren hans vil ikke besøke han, hun føler seg ikke klar. Skulle dette gå ille vil jeg tro hun angrer enormt i ettertid. Jeg snakket med sykehuset, men i og med hun er over 18 år så var det ikke noe de kunne hjelpe til med. 

Jeg bare orker ikke dette akkurat nå og har fått andre til også snakke med henne. Mannen min er ikke i stand til å kommunisere nå. Kjenner dette tærer veldig på meg og føler et stort ansvar, samtidig prøver jeg å holde hodet over vann og synes dette er helt grusomt. Må sjonglere hverdagen med små barn i tillegg selv om jeg får mye hjelp. 

Føler meg helt rådvill. 

Anonymkode: b4382...e14

[AnonymBruker]

Her trenger vi mer kontekst. Har de et anstrengt forhold eller sliter hun med situasjonen?

Anonymkode: 557d4...500

[AnonymBruker]

La henne bestemme selv, kanskje hun vil huske faren slik han var og ikke døende.

Hva du ville ha gjort er irrelevant, det er hun som må få velge selv. Hun er ikke deg.

Anonymkode: 94bb6...119

[AnonymBruker]

Hvorfor er datteren ikke klar ? 
Har far og datter et anstrengt forhold? 

Anonymkode: e70e3...c16

[Gjest Athena Catalina]

Du kan ikke tvinge henne, hennes valg.

[Daria]

Hun er voksen, hun må få håndtere dette på sin måte. Det er ikke gitt at det er du som vet hva som er best for henne.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Hvorfor er datteren ikke klar ? 
Har far og datter et anstrengt forhold? 

Anonymkode: e70e3...c16

Når er en under 20 klar for å se en døende far? 

Anonymkode: 94bb6...119

[AnonymBruker]

Ingen anstrengt forhold. Hun sliter med mye unnvikelse. 

Ts

Anonymkode: b4382...e14

[MapleSirup]

Det er ikke ditt ansvar.

[AnonymBruker]

Om hun er innforstått med den alvorlige situasjonen og gjøres oppmerksom på at faren faktisk kan dø, så kan du ikke gjøre mer. Ta bilder, det kan være hun ønsker å se dem i ettertid. Eller FaceTime når du er der, hvis hun aksepterer det. Det er ikke alle som orker å være så nær i en sånn situasjon, og det kan være at hun trenger å beskytte seg selv.

Anonymkode: 74303...b00

[Nymerïa]

TS, hvis mannen din er død om en time eller i morgen, så tror jeg du skal konsentrere deg om å være hos han og glemme alt som heter datter og kvinneguiden.

Jeg lurer på om du kanskje er i sjokk og fokuserer på noe helt utenforstående for å takle krisen.

[AnonymBruker]

Jeg husker min egen far som tynn, gul og  rallende. Ikke det beste minnet, og jeg var nesten 50.

Hvorfor er dette ditt problem.?

Håper det går bra med ham 💚

Anonymkode: 94bb6...119

[AnonymBruker]

Både før og evt etter dødsfall reagerer vi alle forskjellig, å påtvinge et siste møte som dette eller syning etter et dødsfall er både urimelig og feil.

La jenta få takle dette og sørge på sin måte, så gjør du det på din måte - det er best for alle og ingen skal dømmes pga måten de takler dette

Anonymkode: 233a9...777

[Ulrikke]

Min mormor kom på sykehjem da jeg var 30, og jeg syntes det var vanskelig å besøke henne da.... Vi hadde et ekstremt nært forhold hele veien, og jeg slet skikkelig med dårlig samvittighet. Jeg klarer den dag i dag ikke å forklare hva som var så vanskelig, faktisk... 

Jeg har allerede begynt å jobbe med meg selv i forhold til min far, som har fått en diagnose og sannsynligvis havner på sykehjem i løpet av noen år.

Man kan gi beskjed om at det er nå hun har muligheten, og at sjansen er der for at hun angrer veldig hvis hun lar være. Velger hun fortsatt da å la være, så er det hennes valg, og da må hun stå for det, også for følelsene hun eventuelt blir sittende med etterpå.

Støtte til deg, TS! Hvis hun har fått beskjed er det ikke annet du kan gjøre, da må du konsentrere deg om mannen din nå!

[Bålkaffe]

Her er det egentlig bare en ting å gjøre:

Si at hun får tenke over om hun vil si hadet en siste gang, men også be henne tenke over om det siste bildet hun vil ha av sin far er som dødelig syk i en sykeseng.

Har mistet to besteforeldre, begge syke, ene av kreft, andre av alzheimers demens.

Den første satt vi hos helt til siste slutt og fikk syning og jeg angrer noe så vilt, for det er det bildet som dukker opp når jeg tenker på besteforelderen.

Den andre fikk vi ikke se, covid-epidemi og sånt. Og jeg både angrer og ikke angrer, fordi sykepleierne sa at hen veide så ufattelig lite og så ekstremt syk ut, men jeg angrer fordi jeg ikke fikk sagt "ordentlig" hade. Men jeg sa jo egentlig det ved begravelsen når vi senka kista i bakken og stedet personen til hvile.

 

Dette er noe hun må bestemme selv, og tro meg, hun vil ikke bli noe bedre innstilt til noen av dere om dere tvinger henne til å gjøre noe hun senere vil angre på, uansett hva det blir til.

Respekter ønsket hennes.

[AnonymBruker]

Er det noen du kan koble på som kan hjelpe deg med å snakke med henne? Feks. Krisetjenesten i kommunen, sykepleier/lege på avdelingen, sosionom/sykehusprest (prest for samtale, de er utrolig dyktige). Forsøk å nå til bunns hva det handler om - er hun redd for hvordan han ser ut? Redd for utstyr (intensivavdeling?)

Hvis intensivavdeling - skriver avdelingen dagbok? Ta bilder selv og skriv dagbok - kan være viktig i bearbeidelsen etterpå. For datteren, deg og hele familien.

Jeg føler med deg. Må være en veldig fortvilende situasjon. Jeg håper avdelingen gjør alt de kan for å hjelpe deg med å nå inn til datteren. 
 

Anonymkode: 05e90...5c0

[AnonymBruker]

Det er uvisst om han klarer seg eller ikke. Dvs han kan dø og han kan overleve. Han får med seg det som skjer rundt, men klarer ikke å kommunisere. Men vet at all besøk og omsorg vil gi han styrke nå. 

Jeg har små barn jeg også må ta hånd om og rimelig utslitt. Blir stående veldig alene med å besøke han da vi har lite familie og vet at det hadde vært godt for både han og meg om hun kom. Hun har sett bilde av han og det gikk helt greit. Men hun har alltid unnviket situasjonen som hun synes er vanskelig som har satt henne i enda vanskeligere problemer senere. 

Men jeg skal helt klart respektere ønsket hennes og ikke ta det opp mer. Jeg ser nå at vi er veldig ulike på dette punktet og skal respektere ulikhetene. 

Ts 

Anonymkode: b4382...e14

[AnonymBruker]

Hvis mannen din kan dø om en time er det ganske sjokkerende at du bruker tiden din på KG

 

Anonymkode: 79607...fbd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Hvis mannen din kan dø om en time er det ganske sjokkerende at du bruker tiden din på KG

 

Anonymkode: 79607...fbd

Jeg skjønner at det er vanskelig å forstå. Men slik det er nå med mannen min har det nå vært en måneds tid, stabilt veldig syk, men mulighet for bedring også. Men ting kan endre seg raskt.

Skal jeg i det heletatt overleve selv og være der for barna våres og han kan jeg ikke sitte med han å sørge 24/7. Ikke kan jeg det pga barna heller. De må på skolen/barnehagen, må ha mat, omsorg, legges, rene klær osv. Man går ut og inn av en slags sorg/panikk/sjokk tilstand konstant. Sånn funker hjernen våres - heldigvis. 

Og akkurat nå hadde jeg et behov for å adressere et problem med utenforstående. Om noen timer ligger jeg å hylskriker etter å besøkt han fordi virkeligheten innhenter meg. 

Hver så snill å ikke døm. Dette er vanskelig nok. 

Ts

Anonymkode: b4382...e14

[Eva00]

Hun vet sikkert ikke selv hvordan hun skal reagere , hva som blir rett og hva som blir galt . Hun er ung, det er pappa og kanskje den første hun mister som står henne nær. 
Sorg og måten vi håndterer det på er like forskjellig som oss mennersker og det finnes ingen fasit,dessverre og det må vi bare respektere❤️Men hold hode over vannet og lykke til❤️