Kjæresten viste plutselig ny og skremmende side ved seg selv

[AnonymBruker]

Vi har vært kjærester i 3 måneder og hatt det helt fantastisk fint. Men så kom hverdagen etter ferien og jeg følte han forandret seg. 3 dager ut i uken fikk jeg plutselig melding om at han ikke klarte mer, at han ikke hadde energi til meg og at det ble for mye. Vi bor flere timer fra hverandre, men har vært på ferie sammen i nesten to måneder.

jeg gikk i sjokk og knakk helt sammen. Jeg var blitt dumpet og det var så sinnsykt vondt fordi vi hadde det så fantastisk og passet så utrolig bra sammen. Han fortsatte å holde dialogen og jeg følte først at det gjorde alt bare verre. Han er i en dyp depresjon, ser mørkt på absolutt alt, blir sliten av alt, ser ingen lyspunkter, er veldig stresset over alt han MÅ gjøre, som å gå på jobb, ha barna osv.

Men etterhvert fikk jeg jo mer forståelse for han og hva han går igjennom. Forstår at det med meg og at det med oss har gått så raskt, jeg ser at det har blitt for mye for han. Så ville han plutselig ikle miste meg og har vekslet mye frem og tilbake, slik at jeg ikke visste hva som skjedde med oss, hva han egentlig følte osv

Det har vært utrolig slitsomt å prøve å hjelpe han, samtidig som jeg går igjennom sorgfasen på å miste det vi hadde og slik jeg trodde det var. Jeg måtte distansere meg fra følelsene for å håndtere det bedre. Det merket han og ble plutselig veldig redd for å miste meg og kastet seg i bilen for å komme hit. Han er nå på vei til meg.

Han sliter virkelig psykisk og jeg prøver å overtale han til å ta kontakt med en lege som kan henvise han til psykolog. Men han vil ikke det og vil at jeg skal hjelpe.

Han sier at den han var med meg på ferien er den han egentlig er… men at han har hatt det tungt siden samlivsbruddet med exen for et halvt år siden. Han vil ikke ha henne tilbake, men sliter med alt av forandringer et samlivsbrudd med barn har med seg. 
 

Han traff veggen før han møtte meg og har vært vekke fra jobb i 4 måneder har jeg nå fått vite. Det smalt igjen nå som han gikk tilbake til jobb. 
 

Det tapper meg for energi og jeg måtte være vekke fra jobb en dag og etter det har jeg vært på jobb, men er ukonsentrert og treg på jobb. Jeg har Berg og dalbane følelser hvor jeg kan føle meg sterk og hvor jeg i neste øyeblikk bryter sammen fordi det gjør så vondt å ha mistet det vi hadde.

jeg vet ikke hva jeg bør gjøre nå. Alt er så usikkert og han sier jo selv at han vil ha dialog med meg under dette og så ser vi om vi kommer ut av det sterke sammen eller om vi ikke klarer oss. Så alt er då usikkert, vanskelig og slitsomt. 

Jeg tenker at han egentlig ikke er klar for noe forhold. At han bør fokusere på å komme igjennom denne fasen og venne seg til det nye livet etter bruddet med exen. Men samtidig så vil jeg jo ikke miste han og det vi hadde. Har aldri hatt det så godt med noen før og følt så sinnsykt god klaff ned noen. Følte han var min sjelevenn og han sa det samme om meg.

hva tenker dere?

 

Anonymkode: 4f681...421

[AnonymBruker]

Få han til legevakt. Ta en lengre pause og ta vare på deg selv. Dette er for mye for raskt til at det er bra hverken for deg eller ev barn.det gjør vondt nå men smerten vil etterhvert gå over. 

Anonymkode: 26af0...701

[Ohnonotagain]

Partnere skal verken være lege el psykolog, det har man profesjonelle til. Man kan være der for noen, trygge dem, støtte dem, men selve jobben med å bli frisk må personen gjøre selv, i samhandling med helsevesenet. Om du skal være lege, psykolog og kjæreste på en gang, så er du selv utbrent før du vet ordet av det. 

[AnonymBruker]

Kjære deg. Som de andre skriver, dette her er ikke for deg å hjelpe han med. Vanlige folk skal ikke brukes som psykolog, det er ikke rettferdig og man har ikke kompetansen som skal til. Du vil slite deg ut.

Det høres ut som om han har for mye å streve med og at dere ble sammen altfor tidlig etter bruddet. Det er en sorg å dele på barna og alt annet som forandrer seg i livet ved samlivsbrudd. Han har vel ikke sørget ordentlig over det, bare hastet videre. Dessverre er det du som havnet oppi det.

Hva om dere tar en pause? Noen måneder hvor han fokuserer på seg selv og å bygge seg opp igjen. 

Anonymkode: cf6e5...385

[AnonymBruker]

6 mnd singel. Ikkd rart han sliter. Han er jo ikke over bruddet. Å involvere seg så raskt etter et brudd er aldri bra. Han må være alene en stund og finne seg selv. Lande og få til en ny hverdag. Når han er sterk og klar så kan han tenke på ny relasjon. At ikke folk lærer...

Anonymkode: 37b52...3da

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (35 minutter siden):

6 mnd singel. Ikkd rart han sliter. Han er jo ikke over bruddet. Å involvere seg så raskt etter et brudd er aldri bra. Han må være alene en stund og finne seg selv. Lande og få til en ny hverdag. Når han er sterk og klar så kan han tenke på ny relasjon. At ikke folk lærer...

Anonymkode: 37b52...3da

3mnd* singel. Et halvt år siden bruddet og TS har vært sammen med han i 3mnd, så han hadde bare 3mnd som singel.

Anonymkode: cf6e5...385

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Få han til legevakt. Ta en lengre pause og ta vare på deg selv. Dette er for mye for raskt til at det er bra hverken for deg eller ev barn.det gjør vondt nå men smerten vil etterhvert gå over. 

Anonymkode: 26af0...701

En drar ikke på legevakten med ting som kan vente tilfastlegen åpner.

Anonymkode: db24f...bad

[Flamme]

..... han her hadde jeg styrt langt unna.

[Gjest glassfiberepoxy]

Ingen forhold fungerer om ikke begge to er klare for det. Han er ikke klar for nytt forhold. Om han ikke går til psykolog er han en idiot, men depresjon er kjipt. Han må vise at han gidder å prøve i alle fall! Bare pass på at han ikke stopper dialogen med deg (100%) bare fordi han får seg en psykolog å prate med.

[AnonymBruker]

Du kan jo være en støtte for han, men ikke kreve for mye av han som kjæreste i en kortere periode for å se om det fungerer. Det kan være det vil hjelpe han fortere tilbake til normalen. Men helsehjelp hadde vært nyttig, bare dumt han nekter å ta imot hjelp. 

Anonymkode: 65cec...6ce

[umAxa]

9 hours ago, AnonymBruker said:

 

hva tenker dere?

 

Anonymkode: 4f681...421

På den ene siden er det fint og medmenneskelig i å hjelpe en du er glad i, ja selv når det gjelder en samlivsbrudd vedkommende hadde for knapt et halvt år siden. 

På den andre siden, dette er noe kun du selv velger å delta i selv, og det er ingen garanti at det vil være verdt strevet. Det fine er at det er mye man kan lære i en slik prosess som beriker deg med viktige livserfaringer om medmenneskelighet og uselviskhet, men samtidig er det også lov å ønske seg et bedre liv for deg selv, fordi alle har et ansvar for sitt eget liv, både han og deg selv. Her er min konklusjon:

Jeg ville vurdert samholdet deres kun på en betingelse, og det er å sette rammer på belastningen til hverandre.

Det er naturlig å være knust etter et samlivsbrudd i et år etterpå. Men man må også ha fokuset i livet sitt på rett spor, som er deres samliv. Han kan gå turer for seg selv, trene og oppsøke noen å snakke med dersom han trenger det, slik at det ikke ligger alene på deg i å bli belastet av hans sorg. Fokuset hans er å bli ferdig med sin fortid, slik at framtiden kommer til. Dette er rammene, og er han enig i dette ville jeg gitt forholdet "en ny sjanse".

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

3mnd* singel. Et halvt år siden bruddet og TS har vært sammen med han i 3mnd, så han hadde bare 3mnd som singel.

Anonymkode: cf6e5...385

Ja, og dette var altfor fort vil jeg tro. Virker som om enkelte blir helt desperate etter å hoppe inn i et nytt forhold etter samlivsbrudd. Slikt er jo dømt til å mislukkes...

Anonymkode: 5e4b1...f96

[AnonymBruker]

Dette har jo gått altfor fort. Dere hadde kjent hverandre i et avstandsforhold en måned før dere dro på ferie sammen i to. Og nå skjønner du at han egentlig ikke var klar for et forhold og burde ha brukt energien sin på å stable sitt eget liv på beina. 

Det er vondt, men du kan ikke være hans støttehjul, og det er galt av han å forvente at du skal hjelpe han psykisk.

Helt ærlig, jeg tror ikke du er hans sjelevenn, men han har blitt så besatt i at noen skal like han at han speiler deg. Han sier det du vil høre, og han tror han mener det selv samtidig.

Anonymkode: f2fc9...2e8

[AnonymBruker]

Kanskje du ble det som kalles "rebound".

Anonymkode: e2ab3...575

[AnonymBruker]

Kanskje han har en personlighetsforstyrrelse som også delvis ligger til grunn for at det skar seg med exen. Mange unge menn har en personlighet som tildels gir aversjon mot ansvar, mot å binde seg, mot omsorgsroller og å måtte hensyn mot andre. Selv om han ikke er sammen med sin ex så har han plikter overfor barna. Så det blir kanskje for mye å ha ansvar overfor en ny kjæreste i tillegg. Samtidig så har han behov som han fikk oppfylt fra deg. Det gikk fint så lenge du ikke satte krav om å binde seg.

Anonymkode: e2ab3...575

[AnonymBruker]

Ohnonotagain skrev (9 timer siden):

Partnere skal verken være lege el psykolog, det har man profesjonelle til. Man kan være der for noen, trygge dem, støtte dem, men selve jobben med å bli frisk må personen gjøre selv, i samhandling med helsevesenet. Om du skal være lege, psykolog og kjæreste på en gang, så er du selv utbrent før du vet ordet av det. 

Så når du knekker lårhalsen,  så får du bare ligge der på sofaen og greie deg selv.  😳

Anonymkode: 4d636...a99

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Så når du knekker lårhalsen,  så får du bare ligge der på sofaen og greie deg selv.  😳

Anonymkode: 4d636...a99

Hvis du trenger hjelp til å dusje og å gå på do må man få hjelp av hjemmetjenesten eller bo på sykehjem til man er bedre. Det er ikke partners oppgave å være pleier.

Hilsen kronisk syk som nekter å være en belastning for de jeg er glad i.

Anonymkode: f2fc9...2e8

[AnonymBruker]

Trådstarter her:

Han kommer ikke hit likevel. Jeg sa ifra at han ikke trengte å komme hit for å redde forholdet eller for å ta vare på meg. Jeg sa at han må fokusere på seg selv og nærmeste familie. Merker vi får en større og større distanse mellom oss 🥺. Det er så sykt vondt å ikke be om å bli sett og få den oppmerksomheten og nærkontakten jeg fikk i sommer. Men jeg må jobbe meg igjennom det og tenke på hva som er best for han nå i denne vonde perioden han er i.

Det går egentlig bra med meg. Men jeg knekker sammen innimellom når jeg får bilder av han og oss i hodet. 
 

Jeg føler på meg at dette vil gå mot brudd og mindre til ingen kontakt etterhvert. Det er så sinnsykt vondt å tenke slik når vi enda jobber med forholdet. Men igjen så tror jeg det er bra å begynne en prosess sånn at jeg ikke knekker helt sammen den dagen han kutter meg helt ut.

kanskje vil han ta kontakt om et par år når ting har roet seg rundt han. Jeg har enda et lite håp

Anonymkode: 4f681...421

[mo1234]

For cirka 1,5 år siden møtte jeg en mann jeg ble veldig forelsket i. Vi dro også raskt på ferie sammen, og det var topp. Men han hadde mye i bagasjen: slet med angst og depresjon (gikk på medisiner og hadde vært hos psykolog). Han hadde også et anstrengt forhold til eksen og barna.

Det endte med brudd for oss. Plutselig trakk han seg unna og sa at han hadde det bedre alene. Jeg satt nokså sjokkert igjen, da jeg var veldig glad i han. Det var et forhold hvor vi gjorde mye gøy sammen, og jeg var veldig forelsket. Men jeg inntok ofte rollen som psykolog fordi jeg hørte på alle hans problemer. Han klaget mye over ditt og datt. Det var slitsomt til tider.

Jeg tror han hadde for store problemer til å være i et forhold. Ikke lett å involvere seg med mennesker som sliter tungt psykisk. De kan være både ustabile og egoistiske. 

Endret 19. august 2022 av mo1234

[AnonymBruker]

Du har ikke fått en kjæreste, men et prosjekt. Uansett hvilke råd du får her kommer du egentlig aldri til å ta noen. Det du driver med er psykisk selvskading. For denne mannen har alt for store problemer til å være i et forhold. Og det forholdet dere har vil aldri friskmeldes, fordi han valgte deg mens han var psyk. Og vil sikkert finne seg en ny dame når han blir frisk, som er bedre passet til hans "friske" personlighet…når den tid kommer.

Anonymkode: b6be3...26b