Emosjonelt ustabil(borderline) pf+ brudd

[AnonymBruker]

Hei! Jeg har personlighetsforstyrrelsen emosjonelt ustabil(borderline retta) Går fortiden igjennom et brudd, noe jeg har taklet ekstremt dårlig. Andre gangen dette skjer, og skjønner ikke hvordan jeg skal komme meg igjennom. Tenker fornuftig , men følelsene er heeeelt på bærtur. Blitt helt manisk. Spiser ikke. Sover ikke. Konstant tankekjør ift til han. Vil ha han tilbake. Orker ikke leve. Osv…. Selv om jeg var den som var usikker først, gjorde han det helt endelig slutt, så føler jeg meg avvist… noe jeg ikke takler. Vert usikker på om vi burde gjøre det slutt i lang tid.. så reaksjonen min passer ikke med fornuften i det hele tatt…
Er det noen med erfaring? Tips? 

Anonymkode: 3314c...c14

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Hei! Jeg har personlighetsforstyrrelsen emosjonelt ustabil(borderline retta) Går fortiden igjennom et brudd, noe jeg har taklet ekstremt dårlig. Andre gangen dette skjer, og skjønner ikke hvordan jeg skal komme meg igjennom. Tenker fornuftig , men følelsene er heeeelt på bærtur. Blitt helt manisk. Spiser ikke. Sover ikke. Konstant tankekjør ift til han. Vil ha han tilbake. Orker ikke leve. Osv…. Selv om jeg var den som var usikker først, gjorde han det helt endelig slutt, så føler jeg meg avvist… noe jeg ikke takler. Vert usikker på om vi burde gjøre det slutt i lang tid.. så reaksjonen min passer ikke med fornuften i det hele tatt…
Er det noen med erfaring? Tips? 

Anonymkode: 3314c...c14

Ps. Lett å si jeg bare burde skjerpe meg. Lover jeg har prøvd…. Som sagt: tankene er fornuft , men følelsene er helt ute av kontroll…

Anonymkode: 3314c...c14

[AnonymBruker]

Godt eksempel på hvorfor man ikke skal bli sammen med noen med borderline. 

Ts, oppsøk profesjonell hjelp. 

Anonymkode: 782a8...b6b

[AnonymBruker]

Søk hjelp. Om ikke annet i familie og venner. Vit at du har styrken i deg til å ri dette av. Det blir mye bedre. Det er lov å føle masse, men husk at du har rett til verdighet og til å komme over dette som du egentlig ikke vil være i. Tillat deg å kjenne på følelser og sørge over det du ville ha. Det var ikke han. Men der i framtiden så kommer det. Så må du bare jobbe med deg selv. Dette er en diagnose du kan overvinne. Husk at du skal være stolt av deg selv og hvordan du tar dette nå. La det gi deg styrke. Du er unik og flott, og du kommer over dette, men du må sørge. Der er du ikke alene. Klem fra meg ❤️

 

Anonymkode: 21c99...a81

[AnonymBruker]

Tvilte du på følelsene overfor personen eller hadde du det ikke bra med han? 

Noen innser ikke hva man hadde før det er slutt, vet ikke om det gjelder deg. Er det slik at dere kan prøve igjen, eller er han helt ferdig med deg? 

Anonymkode: f59cf...a73

[Apekatten]

Har du fremdeles kontakt med han? I såfall må du kutte all kontakt og slette han fra sosiale medier, det hjelper. Og så vil jeg anbefale deg å søke profesjonell hjelp. Lykke til!

[AnonymBruker]

Som medsøster til bordeline, så kan jeg bare si dette:

Om du ikke får profesjonell hjelp; oppsøk profesonell hjelp. Vær 100% åpen med behandler og fokuser på deg selv. Drit i folk som har såret deg, drit i andres meninger om deg. Beskytt deg selv under behandling, skriv gjerne ned ting etterhvert som du kommer på de. 

Det finnes hjelp der ute! 

Jeg er "heldigvis" gift med den rette mannen. Andre har forlatt meg fordi min borderline (før jeg fikk diagnosen og pro hjelp) har forårsaket mye trøbbel. Noen ganger var det faktisk meg som var årsaken til bruddet.

Han jeg er gift med i dag, har støttet meg hele veien. Vi hadde et mørkt punkt rett før jeg fikk hjelp der jeg gnagde på han (og sa og gjorde idiotiske ting for å "teste" han). I dag kommuniserer vi godt og jeg får forklart meg godt om hvorvidt jeg har en dårlig dag.

Kunnskap er makt over deg selv! Du kommer ikke langt med å sitte på forum for å søke etter de ordene du tror du trenger. Det er tøft noen ganger å høre at du må ta deg sammen, for med bordeline så er det faktisk vanskelig å gjøre nettopp det. Men det er mulig! Få innsikt i ditt eget reaksjonsmønster, tanker, følelser. Strekk ut en hånd til de rundt deg, forklar de at borderline = emosjonell ustabil, men at du nå må ta en liten kamp alene. Men også at du trenger at de heier på deg, uten å si til deg at du må ta deg sammen, men heller ikke sy puter under armene på deg.  At du søker pro hjelp, vil lette ansvaret fra venner, familie og kjæreste.

Jeg ønsker deg masse lykke til, og jeg heier på deg!  Ang menn, så anbefaler jeg deg å ligge unna de en stund. Det er ikke sunt for deg eller borderling å være hekta på en fyr som likevel ikke vil ha den du er.

Vi med borderline kan elske med hele vårt hjerte, men hate med hele hjernen vår. Det sitter fast når vi ikke får en tåelig avslutning på enkelte ting. Det ender fort med at vi sparker oss selv lenger ned fordi selvbildet vårt blir ræva. Selvbildet må du også jobbe med. Bli kjent med deg selv, vær sikker på at du liker den du blir underveis. 

Hvis ikke du elsker deg selv, så lar du heller ikke andre elske deg. Du stenger hjertet ditt for mennesker som egentlig vil deg godt. 

Anonymkode: acd69...519

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Godt eksempel på hvorfor man ikke skal bli sammen med noen med borderline. 

Ts, oppsøk profesjonell hjelp. 

Anonymkode: 782a8...b6b

Blir du ikke flau over å være så kunnskapsløs?

Anonymkode: c8068...de3

[AnonymBruker]

Du beskriver jo veldig typiske borderline reaksjoner her da  Og det er sånn med de aller fleste av oss, vi trenger litt dra hjelp i løpet av livet. Du trenger å snakke med en psykolog. Kutt kontakten helt og skaff deg noen du kan prate med. Tillat deg å reagere, ikke vær flau over å ta imot hjelp. Dette kommer til å gå bra, veit at det ikke kjennes sånn ut nå men det gjør det! 

Anonymkode: b3563...877

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Hei! Jeg har personlighetsforstyrrelsen emosjonelt ustabil(borderline retta) Går fortiden igjennom et brudd, noe jeg har taklet ekstremt dårlig. Andre gangen dette skjer, og skjønner ikke hvordan jeg skal komme meg igjennom. Tenker fornuftig , men følelsene er heeeelt på bærtur. Blitt helt manisk. Spiser ikke. Sover ikke. Konstant tankekjør ift til han. Vil ha han tilbake. Orker ikke leve. Osv…. Selv om jeg var den som var usikker først, gjorde han det helt endelig slutt, så føler jeg meg avvist… noe jeg ikke takler. Vert usikker på om vi burde gjøre det slutt i lang tid.. så reaksjonen min passer ikke med fornuften i det hele tatt…
Er det noen med erfaring? Tips? 

Anonymkode: 3314c...c14

Det er jeg som har tråden om BPF og har tatt til takke med en mann. 
 

Det du beskriver er sånn som jeg har hatt det tidligere i forbindelse med brudd. Jeg oppsøkte livskrisehjelpen en gang for jeg trodde seriøst jeg ikke skulle overleve eller hoppe fra en bro. Det var helt forferdelig! Jeg anbefaler at du oppsøker profesjonell hjelp. Gå til fastlegen og få henvisning til psykolog. Vær dønn ærlig med psykolog og fokuser på deg selv i et år eller to for å komme deg ovenpå. Å være i forhold med BPD diagnose er belastende og jeg tror man må lære seg selv å kjenne før man går inn i et forhold. 

Anonymkode: 0f744...f59

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Blir du ikke flau over å være så kunnskapsløs?

Anonymkode: c8068...de3

Hva er det som får deg til å påstå at jeg er kunnskapsløs? 

Bare fordi det jeg skrev ikke er 100% politisk korrekt å skrive?

Anonymkode: 782a8...b6b

[Anonym00031800]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Tvilte du på følelsene overfor personen eller hadde du det ikke bra med han? 

Noen innser ikke hva man hadde før det er slutt, vet ikke om det gjelder deg. Er det slik at dere kan prøve igjen, eller er han helt ferdig med deg? 

Anonymkode: f59cf...a73

 

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Tvilte du på følelsene overfor personen eller hadde du det ikke bra med han? 

Noen innser ikke hva man hadde før det er slutt, vet ikke om det gjelder deg. Er det slik at dere kan prøve igjen, eller er han helt ferdig med deg? 

Anonymkode: f59cf...a73

Ble en kombo. Nevnte det ikke over, men vi har ett lite barn sammen. Han stilte ikke opp , prioriterte heller festing og alenetid utenom jobb . Endte opp med at jeg ble utslitt og følte meg mye forlatt da han kom hjem langt ut på ettermiddagen etter fylla( uten å gi noe beskjed) . Så ble i tvil på følelsene , men først nå ser jeg at følelsene er der. Men at vi var inne i en veldig negativ spiral siste året… 

Jeg hadde jo ønsket det kunne 

[AnonymBruker]

Anonym00031800 skrev (Akkurat nå):

 

Ble en kombo. Nevnte det ikke over, men vi har ett lite barn sammen. Han stilte ikke opp , prioriterte heller festing og alenetid utenom jobb . Endte opp med at jeg ble utslitt og følte meg mye forlatt da han kom hjem langt ut på ettermiddagen etter fylla( uten å gi noe beskjed) . Så ble i tvil på følelsene , men først nå ser jeg at følelsene er der. Men at vi var inne i en veldig negativ spiral siste året… 

Jeg hadde jo ønsket det kunne 

Fikk lagt ut litt fort.. men kunne ønske at det kunne ordnet seg… men han har noen tak han må ta og jeg har jo helt tydelig ting jeg må jobbe med for å bli lettere å leve sammen…. 

Anonymkode: 3314c...c14

[AnonymBruker]

Apekatten skrev (7 timer siden):

Har du fremdeles kontakt med han? I såfall må du kutte all kontakt og slette han fra sosiale medier, det hjelper. Og så vil jeg anbefale deg å søke profesjonell hjelp. Lykke til!

Ja utfordringen er ett felles barn, så får ikke kutta all kontakt. Men kutta fra sosiale media, noe som har hjulpe litt…tenkt jeg skal søke noe hjelp ja…

Anonymkode: 3314c...c14

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Som medsøster til bordeline, så kan jeg bare si dette:

Om du ikke får profesjonell hjelp; oppsøk profesonell hjelp. Vær 100% åpen med behandler og fokuser på deg selv. Drit i folk som har såret deg, drit i andres meninger om deg. Beskytt deg selv under behandling, skriv gjerne ned ting etterhvert som du kommer på de. 

Det finnes hjelp der ute! 

Jeg er "heldigvis" gift med den rette mannen. Andre har forlatt meg fordi min borderline (før jeg fikk diagnosen og pro hjelp) har forårsaket mye trøbbel. Noen ganger var det faktisk meg som var årsaken til bruddet.

Han jeg er gift med i dag, har støttet meg hele veien. Vi hadde et mørkt punkt rett før jeg fikk hjelp der jeg gnagde på han (og sa og gjorde idiotiske ting for å "teste" han). I dag kommuniserer vi godt og jeg får forklart meg godt om hvorvidt jeg har en dårlig dag.

Kunnskap er makt over deg selv! Du kommer ikke langt med å sitte på forum for å søke etter de ordene du tror du trenger. Det er tøft noen ganger å høre at du må ta deg sammen, for med bordeline så er det faktisk vanskelig å gjøre nettopp det. Men det er mulig! Få innsikt i ditt eget reaksjonsmønster, tanker, følelser. Strekk ut en hånd til de rundt deg, forklar de at borderline = emosjonell ustabil, men at du nå må ta en liten kamp alene. Men også at du trenger at de heier på deg, uten å si til deg at du må ta deg sammen, men heller ikke sy puter under armene på deg.  At du søker pro hjelp, vil lette ansvaret fra venner, familie og kjæreste.

Jeg ønsker deg masse lykke til, og jeg heier på deg!  Ang menn, så anbefaler jeg deg å ligge unna de en stund. Det er ikke sunt for deg eller borderling å være hekta på en fyr som likevel ikke vil ha den du er.

Vi med borderline kan elske med hele vårt hjerte, men hate med hele hjernen vår. Det sitter fast når vi ikke får en tåelig avslutning på enkelte ting. Det ender fort med at vi sparker oss selv lenger ned fordi selvbildet vårt blir ræva. Selvbildet må du også jobbe med. Bli kjent med deg selv, vær sikker på at du liker den du blir underveis. 

Hvis ikke du elsker deg selv, så lar du heller ikke andre elske deg. Du stenger hjertet ditt for mennesker som egentlig vil deg godt. 

Anonymkode: acd69...519

Hei! Takk for langt og fint svar.  Har søkt hjelp. dessverre brukt for mye av familie og venner- endt med alt for mange meninger og mer kaos. Var nok en stor grunn til at jeg gikk, at flere rundt presset på… så kanskje det også gjør det værre?  Hvordan var bruddene  du hadde da? Prøvde du å få de tilbake? Prøvde du igjen med noen av de? 

kjenner igjen med å elske av hele hjertet og hate av hele. Hadde trengt en grei avslutting. Dessverre ble det ikke sånn, men akuratt som jeg ikke klarer å godta det. Samtidig kan jeg jo ikke tvinge han til å prøve på nytt…

Får bruke tiden til å jobbe med meg selv, kanskje det gjør meg til en bedre person i ett forhold… tåle litt mer avvisning osv… lov å håpe…

Anonymkode: 3314c...c14

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Det er jeg som har tråden om BPF og har tatt til takke med en mann. 
 

Det du beskriver er sånn som jeg har hatt det tidligere i forbindelse med brudd. Jeg oppsøkte livskrisehjelpen en gang for jeg trodde seriøst jeg ikke skulle overleve eller hoppe fra en bro. Det var helt forferdelig! Jeg anbefaler at du oppsøker profesjonell hjelp. Gå til fastlegen og få henvisning til psykolog. Vær dønn ærlig med psykolog og fokuser på deg selv i et år eller to for å komme deg ovenpå. Å være i forhold med BPD diagnose er belastende og jeg tror man må lære seg selv å kjenne før man går inn i et forhold. 

Anonymkode: 0f744...f59

Uff ja leste tråden din… kanskje jeg burde gjort det samme? Tatt til takke med han? Er jo i tvil nå som jeg ser relasjonene mine på bruddet. 

Lov å spørre hvor lang tid det tok før du fikk det bedre? Er jo på en måte vanlig å ha kjærlighetsorg, men dette er jo over det man kan kalle vanlig kjærlighetsorg …. 
Hvordan forholdt du deg til eksen  ? Vil jo bare ringe han ned, kjøre dit osv.. men vet jo det kun vil hjelpe der og da, eller bare gjøre ting værre…

 

Anonymkode: 3314c...c14

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Uff ja leste tråden din… kanskje jeg burde gjort det samme? Tatt til takke med han? Er jo i tvil nå som jeg ser relasjonene mine på bruddet. 

Lov å spørre hvor lang tid det tok før du fikk det bedre? Er jo på en måte vanlig å ha kjærlighetsorg, men dette er jo over det man kan kalle vanlig kjærlighetsorg …. 
Hvordan forholdt du deg til eksen  ? Vil jo bare ringe han ned, kjøre dit osv.. men vet jo det kun vil hjelpe der og da, eller bare gjøre ting værre…

 

Anonymkode: 3314c...c14

Dette er en del år siden, men jeg «løste» problemene med å drikke meg full alene og ringe de eller oppsøke de. Det var etter to av forholdene som ble avsluttet av de så det var ikke frivillig fra min side. Jeg var livredd for å bli forlatt og når jeg ble det så var det fullstendig sammenbrudd. Kunne knuse telefonen når jeg snakket med og våknet dagen etterpå der jeg hadde bare vage minner om hva som hadde skjedd. Anbefaler å holde deg helt unna til ting har roet seg. Viktig å ikke gjøre noe impulsivt. 
 

Jeg drakk mye alene også. Etter det ene forholdet tok det to år før jeg ble noenlunde ok igjen. Da var jeg 32 år og hadde fremdeles ikke fått diagnosen, men så tydelig at det var et mønster i livet og i forholdene mine. Jeg begynte å bli alvorlig bitter på barndommen min og foreldrene mine for at de ikke hadde gitt meg en trygg, god og tillitsbasert barndom. Jeg har brukt mye tid på å akseptere at livet er blitt som det har blitt. Jeg har valgt å ikke få barn for jeg vil ikke risikere å utsette de for det samme. 
 

Venner og familie klarer ikke å forstå alt som man går gjennom når man har BPF så derfor er det greit å gå til psykolog eller gruppeterapi der man kan lufte alt sammen uten å slite noen ut. 

Anonymkode: 0f744...f59

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Dette er en del år siden, men jeg «løste» problemene med å drikke meg full alene og ringe de eller oppsøke de. Det var etter to av forholdene som ble avsluttet av de så det var ikke frivillig fra min side. Jeg var livredd for å bli forlatt og når jeg ble det så var det fullstendig sammenbrudd. Kunne knuse telefonen når jeg snakket med og våknet dagen etterpå der jeg hadde bare vage minner om hva som hadde skjedd. Anbefaler å holde deg helt unna til ting har roet seg. Viktig å ikke gjøre noe impulsivt. 
 

Jeg drakk mye alene også. Etter det ene forholdet tok det to år før jeg ble noenlunde ok igjen. Da var jeg 32 år og hadde fremdeles ikke fått diagnosen, men så tydelig at det var et mønster i livet og i forholdene mine. Jeg begynte å bli alvorlig bitter på barndommen min og foreldrene mine for at de ikke hadde gitt meg en trygg, god og tillitsbasert barndom. Jeg har brukt mye tid på å akseptere at livet er blitt som det har blitt. Jeg har valgt å ikke få barn for jeg vil ikke risikere å utsette de for det samme. 
 

Venner og familie klarer ikke å forstå alt som man går gjennom når man har BPF så derfor er det greit å gå til psykolog eller gruppeterapi der man kan lufte alt sammen uten å slite noen ut. 

Anonymkode: 0f744...f59

Kjenner meg igjen.. men har ett barn, så drikking blir uaktuelt… mer fristende å oppsøke på media.. men er jo ikke sunt… hvordan taklet de du oppsøkte det? Og føler du deg helt forbi det nå? Er så ekstremt redd for at jeg aldri vil komme over det… 

prøver selv å ikke være bitter, men føles veldig urettferdig ut at det blir sånn.. skulle så gjerne bare hatt en «normal» kjærlighetsorg …. 
ja venner og familie blir helt kokt.. prøvd gruppe før, så kanskje foreslå det igjen… hva slags hjelp har vert bra for deg? 

Anonymkode: 3314c...c14

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Hei! Takk for langt og fint svar.  Har søkt hjelp. dessverre brukt for mye av familie og venner- endt med alt for mange meninger og mer kaos. Var nok en stor grunn til at jeg gikk, at flere rundt presset på… så kanskje det også gjør det værre?  Hvordan var bruddene  du hadde da? Prøvde du å få de tilbake? Prøvde du igjen med noen av de? 

kjenner igjen med å elske av hele hjertet og hate av hele. Hadde trengt en grei avslutting. Dessverre ble det ikke sånn, men akuratt som jeg ikke klarer å godta det. Samtidig kan jeg jo ikke tvinge han til å prøve på nytt…

Får bruke tiden til å jobbe med meg selv, kanskje det gjør meg til en bedre person i ett forhold… tåle litt mer avvisning osv… lov å håpe…

Anonymkode: 3314c...c14

Jeg tok det siste bruddet veldig hardt. Slet i flere år med å la det gå. Var 100% sikker på at han hadde ei annen på si (viste seg at han faktisk hadde blitt betatt av ei annen dame og gjorde det slutt før det skjedde noe). Jeg satte ut rykter om at han hadde sagt det og det, at jeg hadde hørt fra en venn av en venn at han hadde spredt rykter om meg.

Jeg skjøv mine venner unna med å være ustabil. Jeg kunne bli sint på de hvis de ikke godtok at jeg hadde det vanskelig, så jeg endte med å dytte de unna når jeg var usikker. Men likevel elsket jeg å være miserabel, om du skjønner? Jeg kjente jo ikke til noe annet. Deriblandt ei god venninne som opprinnelig kun ville det beste for meg. Jeg har snakket med henne i ettertid og forklart min situasjon, og hun fortalte sin. Vi hadde rett og slett misforstått hverandre. Hun fikk seg kjæreste, jeg følte meg veldig alene og forlatt da xen dumpet meg. Mens hun tolket mine signaler om tilbaketrekning som at jeg ikke ville snakke om det. 

Det vil ikke "gå seg til" med mindre du gjør noe jobb selv. Vi med borderline har en uvane for å kun se den uretten som blir gjort mot oss, uten å se at vi er medskyldige hvis et forhold går dunken. Det kan gjelde familie og venner også, ikke bare kjærester. 

Å bruke tid på deg selv fremover er nok den beste investeringen du kan gjøre for deg selv. Jeg håper inderlig at du får en like flott psykolog som det jeg fikk. H*n klarte å få til ting på noen mnd, det jeg ikke hadde klart på et helt liv. Altså det å finne ut hva som feiler meg, og hjelp til å finne ut hvem jeg er uten borderline.  Dette er nærmere 3 år siden, og jeg jobber hele tiden med å bli den beste versjonen av meg selv.

Det kan være smart å tenke etter om det er ting i livet ditt som har forårsaket forstyrrelsen din. Jeg opplevde f.eks mye mobbing og omsorgssvikt i barndommen. Bit for bit, så har jeg behandlet hver del for seg selv. Tatt oppgjør med de det gjelder for å ikke dvele ved det lenger. Det skader oss en del, det å ikke få svar. Men likevel er vi redd for å få et svar som innebærer at vi får skylden. Men en slik tilbakemelding må du også plukke fra hverandre og prøve og forstå hva som er rett. 

Jeg har forresten ikke bare bpf, men også et par andre pforstyrrelser. Alle pf blander seg stort når bpf slår ut. 

Det beste tipset jeg har, er å bli selvsikker. Stol på deg selv og din dømmekraft. Kvitt deg med mennesker i livet ditt som er giftige for deg, men vær sikker på at det er de som er giftige og ikke du (her må du på en måte ha tenkt nøye gjennom hele situasjonen). Se det hele bildet. Du vil raskt se hvem som er der for deg, og hvem som er i livet ditt for å skape tvil om deg selv.

Jeg fikk en betydelig mindre vennegjeng, etter at jeg så det store bildet. Men de som er igjen, ville jeg ikke vært foruten. Jeg har fått bedre kontakt med familien, også familiemedlemmer jeg tidligere ikke har hatt kontakt med (hadde en onkel som elsket å skape splid i familien og sådde tvil hos de som var de svakeste).

Borderline er helt jævlig. Men det er mulig å bli frisk så lenge du er innstilt på det. Og noen ganger må en bare godta at man ikke får svar. 

Anonymkode: acd69...519