Flere her som ikke har kontakt med sin familie

[AnonymBruker]

Altså mor, far og søsken?

Anonymkode: 6e807...2c3

[AnonymBruker]

Begge foreldrene mine er døde, har en halvbror som jeg ikke har kontakt med pga konflikter og uvennskap fra tidligere av.

Anonymkode: 2c69b...519

[AnonymBruker]

Mor og far er døde, og jeg har ingen kontakt med mine brødre. Vi er så altfor forskjellige og brødrene mine begynner alltid med kverulering og krangling rundt religioner, så det er veldig utrvelig å være rundt de. Når de i tillegg aldri har behandlet meg som et medmenneske og familiemedlem, men kun har utnyttet muligheter til å skaffe seg ting ved å ta kontakt kun når de trengte de tingene, så var det for meg umulig å ha videre kontakt.

Anonymkode: ee9db...ecd

[Lorieen]

Jeg har ikke hatt kontakt med mine søsken siden henholdsvis 2009, 2010 og 2011 og ikke med min mor siden 2019. Sporadisk telefonkontakt med min far, men ikke truffet ham på 3,5 år. Kan med hånden på hjertet si at jeg har fått et mye bedre liv etterpå, og har aldri angret på at jeg satte strek. 

[stine40]

Lorieen skrev (40 minutter siden):

Jeg har ikke hatt kontakt med mine søsken siden henholdsvis 2009, 2010 og 2011 og ikke med min mor siden 2019. Sporadisk telefonkontakt med min far, men ikke truffet ham på 3,5 år. Kan med hånden på hjertet si at jeg har fått et mye bedre liv etterpå, og har aldri angret på at jeg satte strek. 

Er det pga traumatisk barndom? eller dårlig personkjemi? jeg snakker med min far hver tredje mnd, vi møtes ca tre ganger årlig. Men jeg sliter rundt ham, så hadde jeg klart det hadde jeg kuttet ut kontakten. Uansett godt å få minimert🥺

[Lorieen]

stine40 skrev (13 minutter siden):

Er det pga traumatisk barndom? eller dårlig personkjemi? jeg snakker med min far hver tredje mnd, vi møtes ca tre ganger årlig. Men jeg sliter rundt ham, så hadde jeg klart det hadde jeg kuttet ut kontakten. Uansett godt å få minimert🥺

Traumatisk barndom (en narsissist og en alkoholiker til foreldre) som vi alle har valgt å takle forskjellig, samt dårlig personkjemi. To av oss har kontakt med foreldrene våre, to av oss har ikke. Jeg har ikke kontakt med noen av de tre søsknene mine, men jeg vet at to av dem har litt kontakt med hverandre. 

[AnonymBruker]

stine40 skrev (20 minutter siden):

Er det pga traumatisk barndom? eller dårlig personkjemi? jeg snakker med min far hver tredje mnd, vi møtes ca tre ganger årlig. Men jeg sliter rundt ham, så hadde jeg klart det hadde jeg kuttet ut kontakten. Uansett godt å få minimert🥺

Har du pratet ut om dette? 

Anonymkode: 29d0d...92a

[stine40]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Har du pratet ut om dette? 

Anonymkode: 29d0d...92a

Jeg prøver å gjøre det beste ut av situasjonen. Men ja, gikk til psykolog noen år for å prøve å bearbeide både denne og flere andre vanskelige relasjoner. 

[AnonymBruker]

Har kuttet ut broren min . En befrielse. 

Anonymkode: 1624b...8dd

[AnonymBruker]

Kuttet ut en helt ekstremt egosentrisk mor som ikke brydde seg om andre enn seg selv og som gikk bak min fars rygg og lå med så mange som hun klarte. 

Anonymkode: 04879...08c

[AnonymBruker]

Min søster har kuttet ut oss. Og sin far (som er min eks-stefar). Og alle vennene sine. 

Hun mener at alle behandler henne dårlig. 

Men når alle andre er problemet - kan det hende det er lurt å rette blikket innover? 

Anonymkode: 30ff4...b92

[AnonymBruker]

Har ikke snakket med faren min på 3,5 år. Han er en sosiopat som har behandlet oss som søppel store deler av livet. Han reiste ifra oss og var borte fra oss i månedsvis mens mamma var hjemme med oss og gjorde alle huslige oppgaver. Han var utro mot moren min i over 10 år, og han løy så det rant av han hele tiden. Han var psykisk voldelig imot moren min og meg samt min bror. Og han banket opp broren min foran meg, samt banket opp moren min to ganger mens jeg var mindre. Jeg ble mentalt ødelagt etter denne gangen å måtte gå til psykolog i flere år etter den traumatiske hendelsen! Den dag i dag har jeg fortsatt flash back..
 

Han har påført meg veldig mye smerte, og han har ødelagt broren min helt som idag er ufør og helt psykisk vrak. Jeg derimot er på vei mot min master, har verdens beste jobb og lever med millioninntekt. Er så glad han ikke fikk til å knuse meg! Men jeg vet at han prøvde!!!! 

Har ingen interesse av han! Her om dagen ringte han samboer kl 12 på natta på en hverdag.. Han var sikkert full å ville prate men vi svarte ikke. Han har ødelagt oss nok! Eneste som har vært trist med å miste han er at resten av hans familie vendte oss ryggen, fordi utad er han «verdens hyggeligste» en tyrann som lurer alle til å tro at han er så snill og god.. 

Anonymkode: ef70c...034

[AnonymBruker]

Har ikke snakket med broren min på 2 år. Han er mentalt tilbakestående og et vandrende vrak. Han har noen diagnoser og jeg synes egentlig litt synd på han, men etter han nektet å hilse på barna mine samt kom bare på besøk for å låne penger så kuttet jeg han ut. Han takket også nei til dåpen til min sønn!

Har ikke savnet taperen en eneste dag. 

Anonymkode: ef70c...034

[AnonymBruker]

Snakket ikke med svigermor på over 1 år. Hun prøvde å sabotere forholdet til meg og samboer. I tillegg prøvde hun å få han til å gå ifra meg mens jeg gikk høygravid den første gangen! Hennes måte var å få hennes foreldre til å «invitere» han på hytta for å snakke nedsettende om meg i to dager for å overtale han til å la meg gå.. Når han kom hjem var han helt rar i hode sa han, og han forstå at de hadde manipulert han en hel helg og svartmalt meg som person. Svigermor satt der og latet som hun var «uskyldig» 

I tillegg har svigermor oppført seg helt sykelig imot meg siste tiden. Jeg overser henne bare, og bruker minst mulig tid på henne. 

Anonymkode: ef70c...034

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Min søster har kuttet ut oss. Og sin far (som er min eks-stefar). Og alle vennene sine. 

Hun mener at alle behandler henne dårlig. 

Men når alle andre er problemet - kan det hende det er lurt å rette blikket innover? 

Anonymkode: 30ff4...b92

Og hva med dere da, retter dere blikket innover?

Har hun virkelig blitt bra behandlet av dere?

Anonymkode: e39d5...b5c

[Million]

Jeg har ikke snakket med min mor eller møtt henne på mange år. Det er grunner til det. Hun har behandlet meg dårligere og forskjellsbehandlet oss søsken i alle år. Favorisert guttene, rakket ned på meg som er eneste jente i søskenflokken. Hun kunne sitte i stua og le med brødrene mine og se på tv, men i samme sekund som jeg kom inn i rommet, så tørket hun øyeblikkelig av seg smilet og sendte meg et surt og iskaldt blikk. Helt uten grunn! Jeg ante ikke hva jeg hadde gjort en gang som regel, for det var ikke noe.

Jeg orket ikke mer av negativiteten og det sure oppsynet hennes til slutt. Hun brydde seg bare om brødrene mine. Så da jeg var 40, sluttet jeg å ta telefonen når hun ringte, rett og slett. 

De siste årene har den eneste kommunikasjonen oss i mellom vært 2-3 sms'er i året, rundt bursdag og jul/nyttår.

Det holder mer enn nok for meg. Og som typisk er for henne, så har hun aldri noensinne i løpet av alle disse årene spurt meg, eller brydd seg om å spørre hvorfor jeg kuttet henne ut.

Faren min ser jeg omtrent hver uke. De ble forøvrig skilt på 80-tallet.

Endret 23. august 2022 av Million

[Helene]

Jeg har noe kontakt med familie, men ikke nært. I 30 år mobbet de meg rett og slett. Foreldre og søsken. Ingenting av det jeg gjorde var bra nok. Snakket stygt bak min rygg, kritiserte ved enhver anledning min beslutninger og avgjørelser. Da jeg har et barn, ville jeg hun skulle kjenne sin familie. Derfor opprettholdt noe kontakt gjennom årene. En søster innså til slutt at noe var galt med å holde meg utenfor. Hun ba meg om unnskyldning for måten hun hadde behandlet meg på gjennom en årrekke. Sammenhengen, hun fikk en ny jobb og begynte å se mennesker. Vi ble veldig nære etterpå. Nå er ikke denne søsteren her lengre. Så resten av familien fortsetter. I dag er du bra nok, ikke i morgen, men kanskje den dagen. Så jeg holder dem på en armlengdes avstand.  Forteller ingenting personlig. Snakker om vær og vind. Tar tlf fra min mor bare når det passer meg, ellers, ignorer jeg. 
 

Du kan ikke velge familie, men du kan velge venner. Har nære og kjære jeg har kjent og hatt rundt meg i over 35 år. Det er min familie. 

Endret 23. august 2022 av Helene

[AnonymBruker]

Jeg flyttet faktisk hjemmefra i ung alder på grunn av dette. 

Var bare hjemme en og annen sommerferie etter å ha flyttet, og de har hatt absolutt null og niks "interesse" av å besøke med etter dette. Så all kontakten bare forsvant.    

Anonymkode: eea6b...603

[AnonymBruker]

Ikke kontakt med far og søster, kun mor.

Anonymkode: 0df84...15c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 23.8.2022 den 18.39):

Og hva med dere da, retter dere blikket innover?

Har hun virkelig blitt bra behandlet av dere?

Anonymkode: e39d5...b5c

Ja - vi har også rettet blikket innover. Og selv om vi ikke er perfekte så mener jeg bestemt at ikke alle i familien har behandlet henne så dårlig at det rettferdiggjør hennes reaksjon. 

Men jeg har fullstendig respekt for hennes avgjørrelse og håper virkelig hun har det bedre uten oss, og at hun tør å strekke ut en hånd til oss om hun skulle trenge det. Det kan være vansklig å gå tilbake på en slik handling. 

Jeg er ikke psykolog, men når jeg leser om paranoid personlighetsforstyrrelse så kjenner jeg igjen mange ting ved min søster. Når noen sa til henne "Så fin du var med den nye sveisen", så følte hun det var en fornærmelse for sin forrige sveis. 

Alle lærere hun har hatt har også etter hennes ord behandlet henne urettferdig, hun kan bedre enn veilederne sine på lærerskolen, og jaggu burde hun ikke vært rektor også - for hun hadde iallefall gjort en mye bedre jobb enn den som var rektor nå. 

Jeg sier ikke at vi er perfekte, men når det er noe galt med ALLE andre - så er igjen mitt råd å prøve å se litt innover. (for hun har selv uttalt at hun er perfekt nemlig). 

Anonymkode: 30ff4...b92