Litt inspirert av en annen tråd her ang hva som er psykisk vold.

[AnonymBruker]

Er det noe som er feil, er det min feil. 
Jeg gjør ingenting rett i hans øyne,rakker bare ned på meg som mamma (hans barn) og mener indirekte at han gjør ting bedre enn meg. Sier indirekte for han mener alt han gjør er rett og jeg burde være mer som han. 
Har hendt at han har ødelagt inventar i hjemmet ved sinne. 
Blir plutselig sint på meg for ettellerannet, gjerne noe som skjedde for en uke siden,3 dager siden. Jeg vet aldri.

Ved en anledning vi hadde kranglet kom han opp midt på natten å vekte meg,full, for å si at han ikke orket forholdet mer. 
Han var iskald, jeg ba på mine knær bokstavelig talt om å ikke gjøre dette. Han var ISKALD. 

Dagen etterpå sa han at han ikke mente det på den måten og ville jo ikke at det skulle bli slutt men ting måtte endre seg. 
Hovedsaklig meg da. 
Han sier at alle rundt han mener jeg er negativt ladet (sint,sur,) og jeg burde ta tak i det. 
Jeg skjønner ikke hva han snakker om, jeg er aldri det når vi er med familie eller venner. 
 

 

Anonymkode: e177b...30c

[AnonymBruker]

Dette var bare noe i farta,er nok mye mer men… 

 

Anonymkode: e177b...30c

[Gjest Athena Catalina]

Hersketeknikk og manipulering, høres dette ut som og det er psykisk vold. Hadde det vært meg ville jeg dratt man blir syk av å bli værende i slike forhold. 

[AnonymBruker]

Athena Catalina skrev (3 minutter siden):

Hersketeknikk og manipulering, høres dette ut som og det er psykisk vold. Hadde det vært meg ville jeg dratt man blir syk av å bli værende i slike forhold. 

Er heldigvis ikke sammen med han mer, jeg valgte å flytte ut da han skjelte meg ut forran vårt felles barn for noe han mente jeg hadde gjort feil. 
Og har det heldigvis mye bedre idag!

Anonymkode: e177b...30c

[Gjest Athena Catalina]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Er heldigvis ikke sammen med han mer, jeg valgte å flytte ut da han skjelte meg ut forran vårt felles barn for noe han mente jeg hadde gjort feil. 
Og har det heldigvis mye bedre idag!

Anonymkode: e177b...30c

Så, bra 

[AnonymBruker]

Athena Catalina skrev (1 minutt siden):

Så, bra 

Ja❤️ Men veldig forrvirret ang hva som skjedde i det forholdet. Aner ikke hvordan jeg skal tenke. Ang hans oppførsel.. 

Anonymkode: e177b...30c

[AnonymBruker]

NÅ er det slik at det svært - svært - svært sjelden bare er en person som krangler i et forhold. 

Så når en person henvender seg til internett for å stille spørsmål om kjæresten kan være det ene eller andre, men det samtidig lyser gjennom at personen er ute etter å høste sympati for å få bekreftelse på at kjæresten er det de stiller spørsmål om, vel da er det ofte også slik at de ikke erkjenner at de er med på krangelen. 

Det er, sett fra mitt ståsted et stort problem. Hva om det er TS som er er katalysatoren eller den som provoserer frem krangelen, samt er med på å eskalere en diskusjon til å bli en krangel. Så sitter man her, og gir TS støtte og råd, når det faktisk er hun som ikke har god nok selvinnsikt i hvordan hun påvirker relasjonen med kjæresten sin. 

Er du blant de ytterst få som lever med en person som krangler med deg, og du har ren samvittighet, hvorfor blir du i denne relasjonen? Det er for meg helt uforståelig. 

Anonymkode: d41aa...2b2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

NÅ er det slik at det svært - svært - svært sjelden bare er en person som krangler i et forhold. 

Så når en person henvender seg til internett for å stille spørsmål om kjæresten kan være det ene eller andre, men det samtidig lyser gjennom at personen er ute etter å høste sympati for å få bekreftelse på at kjæresten er det de stiller spørsmål om, vel da er det ofte også slik at de ikke erkjenner at de er med på krangelen. 

Det er, sett fra mitt ståsted et stort problem. Hva om det er TS som er er katalysatoren eller den som provoserer frem krangelen, samt er med på å eskalere en diskusjon til å bli en krangel. Så sitter man her, og gir TS støtte og råd, når det faktisk er hun som ikke har god nok selvinnsikt i hvordan hun påvirker relasjonen med kjæresten sin. 

Er du blant de ytterst få som lever med en person som krangler med deg, og du har ren samvittighet, hvorfor blir du i denne relasjonen? Det er for meg helt uforståelig. 

Anonymkode: d41aa...2b2

Jeg har aldri sagt at jeg ikke er med på kranglene,har jeg det? 
 

Anonymkode: e177b...30c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

NÅ er det slik at det svært - svært - svært sjelden bare er en person som krangler i et forhold. 

Så når en person henvender seg til internett for å stille spørsmål om kjæresten kan være det ene eller andre, men det samtidig lyser gjennom at personen er ute etter å høste sympati for å få bekreftelse på at kjæresten er det de stiller spørsmål om, vel da er det ofte også slik at de ikke erkjenner at de er med på krangelen. 

Det er, sett fra mitt ståsted et stort problem. Hva om det er TS som er er katalysatoren eller den som provoserer frem krangelen, samt er med på å eskalere en diskusjon til å bli en krangel. Så sitter man her, og gir TS støtte og råd, når det faktisk er hun som ikke har god nok selvinnsikt i hvordan hun påvirker relasjonen med kjæresten sin. 

Er du blant de ytterst få som lever med en person som krangler med deg, og du har ren samvittighet, hvorfor blir du i denne relasjonen? Det er for meg helt uforståelig. 

Anonymkode: d41aa...2b2

Du har nok aldri levd i et forhold med psykisk mishandling over tid. Det gjør noe med deg og man begynner å lure på egen virkelighet.

Det betyr ikke at den ene er "perfekt" og aldri gjør eller sier noe som kan såre eller misforstå. Det er allikevel noe med å leve i et forhold hvor alt blir helt uforutsigbart. De fleste av oss som har vært i slike forhold prøver faktisk å se på hva man kan gjøre annerledes for at alt skal bli bedre. Man begynner å lure på om man misforstår, om man overreagerer/er for følsom. 

Det er helt vanlig å måtte nøste opp i hva som faktisk har skjedd/skjer. Da kommer man gjerne med eksempler som enkeltvis kan gjøre at mennesker uten erfaring eller kunnskap om dynamikken i slike forhold tenker som deg. Det er alltid to sider av en sak.... Ja, det er det, men ofte så vil man bli så forvirret av å leve over tid i et usunt forhold at man ikke selv klarer å sortere ut hva og hvordan man bør formidle for å bli forstått.  Man har ofte prøvd å endre hvordan man sier og gjør ting for å gjøre det enklere for alle. På veien så mister man sine egne grenser og det å kunne stole på seg selv. Om man opplever at man "navigerer" etter hva man tror ikke skaper mere bråk i stedet for hva man tror er rett - så er man i et usunt forhold.

Ts. Jeg vil anbefale deg å lese f.eks. boka "Sjarmør og Tyrann". Den kan hjelpe deg å se hva som skjedde i et annet lys.

 

Anonymkode: 7a8bb...f66

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Du har nok aldri levd i et forhold med psykisk mishandling over tid. Det gjør noe med deg og man begynner å lure på egen virkelighet.

Det betyr ikke at den ene er "perfekt" og aldri gjør eller sier noe som kan såre eller misforstå. Det er allikevel noe med å leve i et forhold hvor alt blir helt uforutsigbart. De fleste av oss som har vært i slike forhold prøver faktisk å se på hva man kan gjøre annerledes for at alt skal bli bedre. Man begynner å lure på om man misforstår, om man overreagerer/er for følsom. 

Det er helt vanlig å måtte nøste opp i hva som faktisk har skjedd/skjer. Da kommer man gjerne med eksempler som enkeltvis kan gjøre at mennesker uten erfaring eller kunnskap om dynamikken i slike forhold tenker som deg. Det er alltid to sider av en sak.... Ja, det er det, men ofte så vil man bli så forvirret av å leve over tid i et usunt forhold at man ikke selv klarer å sortere ut hva og hvordan man bør formidle for å bli forstått.  Man har ofte prøvd å endre hvordan man sier og gjør ting for å gjøre det enklere for alle. På veien så mister man sine egne grenser og det å kunne stole på seg selv. Om man opplever at man "navigerer" etter hva man tror ikke skaper mere bråk i stedet for hva man tror er rett - så er man i et usunt forhold.

Ts. Jeg vil anbefale deg å lese f.eks. boka "Sjarmør og Tyrann". Den kan hjelpe deg å se hva som skjedde i et annet lys.

 

Anonymkode: 7a8bb...f66

Takk for at du setter ord på det jeg ikke klarer. 
Jeg prøvde virkelig å forandre meg i det forholdet,til å bli det han ønsket jeg skulle bli. 
men det var aldri rett det heller, og jeg følte jeg mistet meg selv totalt og levde til slutt kun for å blidgjøre han..

 

Det at en person kommer å skal si noe på meg i denne sammenhengen gjør vondt men jeg tenker bare at denne personen over her ikke vet noe om forholdet. Jeg skrev de eksemplene fordi det var de jeg kom på nå, men sier aldri at jeg ikke var skyld i kranglene. Men uansett hva så føler jeg ikke jeg gjorde noe som rettferdigjør behandlingen jeg fikk. Uansett hva jeg må ha gjort for å gjøre han sinna..

Anonymkode: e177b...30c

[Ellah]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

NÅ er det slik at det svært - svært - svært sjelden bare er en person som krangler i et forhold. 

Så når en person henvender seg til internett for å stille spørsmål om kjæresten kan være det ene eller andre, men det samtidig lyser gjennom at personen er ute etter å høste sympati for å få bekreftelse på at kjæresten er det de stiller spørsmål om, vel da er det ofte også slik at de ikke erkjenner at de er med på krangelen. 

Det er, sett fra mitt ståsted et stort problem. Hva om det er TS som er er katalysatoren eller den som provoserer frem krangelen, samt er med på å eskalere en diskusjon til å bli en krangel. Så sitter man her, og gir TS støtte og råd, når det faktisk er hun som ikke har god nok selvinnsikt i hvordan hun påvirker relasjonen med kjæresten sin. 

Er du blant de ytterst få som lever med en person som krangler med deg, og du har ren samvittighet, hvorfor blir du i denne relasjonen? Det er for meg helt uforståelig. 

Anonymkode: d41aa...2b2

Som du sier er det veldig sjelden man bare er en person som krangler i et forhold, med her sier TS at hun ALLTID får skylden for det som er galt. At han rakker ned på henne, sier hun er en dårlig mor, mener at han alltid har rett, ødelegger inventar hjemme, blir plutselig sur uten at noe har skjedd og slår opp for og så endre seg dagen etter. Mener du virkelig at det kan være TS sin skyld at dette skjer? At det er helt greit for han å oppføre seg sånn fremfor og forlate forholdet om hun er en katalysator til dette? 

Som en over her skriver, du har tydelig ikke vært i et slikt forhold. Jeg var en av de som kranglet tilbake, og innimellom når sinne tok over for redselen kunne jeg være skikkelig stygg i kjeften. Så samvittigheten min er ikke ren. Jeg mener fortsatt ikke at jeg er skyld i det som skjedde (selvom jeg trodde det der og da). Man må også se på hva kranglene starter av. Hos oss kunne det være at jeg var uheldig og brant litt av maten, sølte eller gud forby knuste et glass. Da var jeg helt ubrukelig. 

At det er for deg uforståelig at man ikke går fra et slikt forhold bekrefter bare at du ikke har vært i et. Det er så manipulerende at du ikke klarer å se at du blir mishandlet. Du begynner å tvile på alt med deg selv, du får jo alltid skylden når det skjer noe. Og det var jo jeg som sølte, så det var jo jeg som startet krangelen som endte med skriking, trusler og å bli kalt en hore. Om jeg i morgen ikke søler vil jo alt være bra, ikke sant? I tillegg kan det være tidligere fysisk vold, trusler om mer vold og trakassering som gjør deg redd for å forlate forholdet. Du er jo ingenting, ikke verdt noe, uten han blir du helt alene. Det tok meg over 1 år å gå, et år mens jeg fortsatt bodde med han. Der den psykiske volden ble verre, for jo mer jeg funderte på alt som hadde skjedd, jo mer sint ble jeg, og jo mindre klarte jeg å holde kjeft. Du glemmer nemlig mye, fordi du må det for å overleve. 

Du innser mye etter du har kommet deg ut. Først og fremst at det er MYE bedre å være alene enn og leve sånn. At du faktisk er mye sterkere enn hva du tror. Det er nemlig ikke bare partner som rakker ned på deg til slutt, du gjør det selv også. Hvem er du som lar en person behandle deg sånn? Kanskje du fortjener det... 

Les deg opp på psykisk vold før du svarer i sånne tråder som dette. Og indikere at skylden KAN være offerets feil kan gjøre vondt verre. Om du ikke har klart å bygge deg opp igjen enda kan en kommentar fra en fremmed på nettet være nok til at du tror du er feilen igjen. 

Du skal være veldig glad dette ikke er noe du har opplevd. 

[Roci]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Er det noe som er feil, er det min feil. 
Jeg gjør ingenting rett i hans øyne,rakker bare ned på meg som mamma (hans barn) og mener indirekte at han gjør ting bedre enn meg. Sier indirekte for han mener alt han gjør er rett og jeg burde være mer som han. 
Har hendt at han har ødelagt inventar i hjemmet ved sinne. 
Blir plutselig sint på meg for ettellerannet, gjerne noe som skjedde for en uke siden,3 dager siden. Jeg vet aldri.

Ved en anledning vi hadde kranglet kom han opp midt på natten å vekte meg,full, for å si at han ikke orket forholdet mer. 
Han var iskald, jeg ba på mine knær bokstavelig talt om å ikke gjøre dette. Han var ISKALD. 

Dagen etterpå sa han at han ikke mente det på den måten og ville jo ikke at det skulle bli slutt men ting måtte endre seg. 
Hovedsaklig meg da. 
Han sier at alle rundt han mener jeg er negativt ladet (sint,sur,) og jeg burde ta tak i det. 
Jeg skjønner ikke hva han snakker om, jeg er aldri det når vi er med familie eller venner. 
 

 

Anonymkode: e177b...30c

Høres ut som min eks. Men som @Ellah over her skriver, så blir man så vant til manipuleringen at man faktisk begynner å stille spørsmål ved seg selv - at det kanskje er en selv det er noe "galt" med. Og man innser ikke omfanget før en stund etter at man har kommet seg ut. Det er veldig destruktivt for psyken og selvbildet å bli værende i et slikt forhold, så jeg vil også råde deg til å komme deg ut av det, selv om det er vanskelig. 

Og om det nå skulle være slik som AB#7 skriver, så forandrer det egentlig ikke saken, det heller. Om du, TS, er katalysatoren/triggeren - noe jeg tviler sterkt på - så er fortsatt den beste løsningen å avslutte forholdet. 

[AnonymBruker]

Ellah skrev (58 minutter siden):

Som du sier er det veldig sjelden man bare er en person som krangler i et forhold, med her sier TS at hun ALLTID får skylden for det som er galt. At han rakker ned på henne, sier hun er en dårlig mor, mener at han alltid har rett, ødelegger inventar hjemme, blir plutselig sur uten at noe har skjedd og slår opp for og så endre seg dagen etter. Mener du virkelig at det kan være TS sin skyld at dette skjer? At det er helt greit for han å oppføre seg sånn fremfor og forlate forholdet om hun er en katalysator til dette? 

Som en over her skriver, du har tydelig ikke vært i et slikt forhold. Jeg var en av de som kranglet tilbake, og innimellom når sinne tok over for redselen kunne jeg være skikkelig stygg i kjeften. Så samvittigheten min er ikke ren. Jeg mener fortsatt ikke at jeg er skyld i det som skjedde (selvom jeg trodde det der og da). Man må også se på hva kranglene starter av. Hos oss kunne det være at jeg var uheldig og brant litt av maten, sølte eller gud forby knuste et glass. Da var jeg helt ubrukelig. 

At det er for deg uforståelig at man ikke går fra et slikt forhold bekrefter bare at du ikke har vært i et. Det er så manipulerende at du ikke klarer å se at du blir mishandlet. Du begynner å tvile på alt med deg selv, du får jo alltid skylden når det skjer noe. Og det var jo jeg som sølte, så det var jo jeg som startet krangelen som endte med skriking, trusler og å bli kalt en hore. Om jeg i morgen ikke søler vil jo alt være bra, ikke sant? I tillegg kan det være tidligere fysisk vold, trusler om mer vold og trakassering som gjør deg redd for å forlate forholdet. Du er jo ingenting, ikke verdt noe, uten han blir du helt alene. Det tok meg over 1 år å gå, et år mens jeg fortsatt bodde med han. Der den psykiske volden ble verre, for jo mer jeg funderte på alt som hadde skjedd, jo mer sint ble jeg, og jo mindre klarte jeg å holde kjeft. Du glemmer nemlig mye, fordi du må det for å overleve. 

Du innser mye etter du har kommet deg ut. Først og fremst at det er MYE bedre å være alene enn og leve sånn. At du faktisk er mye sterkere enn hva du tror. Det er nemlig ikke bare partner som rakker ned på deg til slutt, du gjør det selv også. Hvem er du som lar en person behandle deg sånn? Kanskje du fortjener det... 

Les deg opp på psykisk vold før du svarer i sånne tråder som dette. Og indikere at skylden KAN være offerets feil kan gjøre vondt verre. Om du ikke har klart å bygge deg opp igjen enda kan en kommentar fra en fremmed på nettet være nok til at du tror du er feilen igjen. 

Du skal være veldig glad dette ikke er noe du har opplevd. 

Tusen takk for dette ❤️

Anonymkode: e177b...30c

[AnonymBruker]

Det å bruke ordet krangel om noe som egentlig er verbale/emosjonelle angrep mener jeg er en form for gaslighting. Det blander sammen to forskjellige ting, og gjør det vanskeligere å forstå hva som faktisk skjer.

Bare et lite hjertesukk fra meg .

Jeg håper du ikke har mange ettervirkninger av hva du opplevde, og at barna også vokser opp i sunnere omgivelser nå.

Anonymkode: 7a8bb...f66

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Det å bruke ordet krangel om noe som egentlig er verbale/emosjonelle angrep mener jeg er en form for gaslighting. Det blander sammen to forskjellige ting, og gjør det vanskeligere å forstå hva som faktisk skjer.

Bare et lite hjertesukk fra meg .

Jeg håper du ikke har mange ettervirkninger av hva du opplevde, og at barna også vokser opp i sunnere omgivelser nå.

Anonymkode: 7a8bb...f66

Skjønte ikke helt hjertesukket ditt men det går greit  

Jeg er ikke lenger sammen med fyren men tenker jo mye på forholdet og hva som skjedde. Vi har barn sammen så vi må sees ofte men prøver å ha null kontakt utøver barnet. 

Anonymkode: e177b...30c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Det å bruke ordet krangel om noe som egentlig er verbale/emosjonelle angrep mener jeg er en form for gaslighting. Det blander sammen to forskjellige ting, og gjør det vanskeligere å forstå hva som faktisk skjer.

Anonymkode: 7a8bb...f66

Helt enig. Min familie og venner kalte det konsekvent «krangel», og det gjorde at jeg selv ikke klarte å skjønne hva det faktisk var. 

Eksempel: Jeg hadde glemt å rydde vekk melka. Han kaller meg en jævla fitte, sier jeg er udugelig og hjernedød og at jeg ødelegger alt fordi jeg er så dum i hodet. 
Jeg sier han ikke skal kalle meg sånne ting og kan sette melka i kjøleskapet selv istedenfor å lage drama. 
(Eskaleringen som kommer etterpå behøver jeg ikke beskrive).

Dette er ikke krangel, det er psykisk vold. 

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Skjønte ikke helt hjertesukket ditt men det går greit  

 

Anonymkode: e177b...30c

En krangel er mellom to aktive parter. Psykisk mishandling er en aktiv part og ev en som forsvarer seg/prøver å unnslippe. 

Anonymkode: ae4f0...825

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Helt enig. Min familie og venner kalte det konsekvent «krangel», og det gjorde at jeg selv ikke klarte å skjønne hva det faktisk var. 

Eksempel: Jeg hadde glemt å rydde vekk melka. Han kaller meg en jævla fitte, sier jeg er udugelig og hjernedød og at jeg ødelegger alt fordi jeg er så dum i hodet. 
Jeg sier han ikke skal kalle meg sånne ting og kan sette melka i kjøleskapet selv istedenfor å lage drama. 
(Eskaleringen som kommer etterpå behøver jeg ikke beskrive).

Dette er ikke krangel, det er psykisk vold. 

En krangel er mellom to aktive parter. Psykisk mishandling er en aktiv part og ev en som forsvarer seg/prøver å unnslippe. 

Anonymkode: ae4f0...825

Tusen takk, jeg satt og prøvde å forklare det mer forståelig - men du gjorde det så mye bedre!

Jeg husker godt at jeg ble beskyldt for å starte en krangel en gang han kom hjem og kommenterte at den genseren jeg hadde på ikke var en favoritt. Et par timer senere fikk jeg plutselg en overhøvling om at jeg ikke respekterte ham - fordi jeg ikke skiftet klær med en gang. Det var sikkert en halvtime med enetale om "mye av det som var galt med meg". Hjernedød, evneveik, fitte, idiot, ubrukelig, tilbakestående, .... det var mange ord som gikk igjen. 

Anonymkode: 7a8bb...f66

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Helt enig. Min familie og venner kalte det konsekvent «krangel», og det gjorde at jeg selv ikke klarte å skjønne hva det faktisk var. 

Eksempel: Jeg hadde glemt å rydde vekk melka. Han kaller meg en jævla fitte, sier jeg er udugelig og hjernedød og at jeg ødelegger alt fordi jeg er så dum i hodet. 
Jeg sier han ikke skal kalle meg sånne ting og kan sette melka i kjøleskapet selv istedenfor å lage drama. 
(Eskaleringen som kommer etterpå behøver jeg ikke beskrive).

Dette er ikke krangel, det er psykisk vold. 

En krangel er mellom to aktive parter. Psykisk mishandling er en aktiv part og ev en som forsvarer seg/prøver å unnslippe. 

Anonymkode: ae4f0...825

Ja jeg skjønte litt bedre da jeg leste eksempelet med melken. 
I dette forholdet ble alt en krangel for det eskalerte alltid. 
Jeg ble veldig sinna og lei meg siden jeg alltid fikk skylden for alt mens når han ble sinna så var det alltid for småting og ting jeg ikke ante noe om. Som var min feil

Anonymkode: e177b...30c

[AnonymBruker]

Jeg har også vært i et forhold hvor vi BEGGE hadde skyld i ting. Men hvor JEG fikk ALL skyld. Han nektet å endre ting. Kun jeg skulle skjerpe meg. Når han glemte ting, fikk JEG kjeft for at jeg hadde glemt å minne han på det. Spurte han meg et spørsmål i bilen, og han kjørte feil mens jeg svarte på spørsmålet, så fikk jeg kjeft fordi jeg hadde forstyrret han mens han kjørte. Jeg fikk skylden for at vi hadde det dårlig i forholdet. Jeg var for feit, jeg gjorde ikke nok husarbeide, jeg var sur, vi hadde for lite sex (annenhver dag). Jeg gjorde alt i hus og med unger. Vi var begge i full jobb, og jeg gjorde det fordi jo mer fritid han hadde jo mindre sinneanfall hadde han. Men jeg hadde knapt tid til søvn, og jeg var dønn sliten og dermed sur og faket kåthet annenhver kveld. Ikke godt nok. Ja, det er psykisk vold. Og han klaget på meg ute blant andre også. Sammenlignet meg med andre damer som så freshe og opplagte ut. Men de hadde jo menn som tok sin del i hjemmet og som var gode med dem. Og de slapp å gå på nåler og vente på kjeft.

Angående å ødelegge ting i sinne for å skremme deg, så kalles det materiell vold.

Anonymkode: 5c66c...20a

[AnonymBruker]

Boktips - Uelskbar av Harald Kirsebom

Anonymkode: ea6ff...397