Gå til innhold

Er det på tide å vurdera prøverør?


mammahjarte

Anbefalte innlegg

Hei.

Kva hadde du gjort?

Eg har sidan 2020 hatt 3 kjemiske graviditetar og ein sein spontanabort (MA). I januar 2021 vart eg også sendt til pakkeforløp for å utelukka kreft (kul i brystet). Det var godarta (fettklump). I mars 2022 fekk eg fertilitetsutredning via privat gynokolog med offentlig refusjon pga historie med store hematom i begge graviditetar, samt eit barn født med låg fødselsvekt. Brukt Albyl-E sidan mars 2022. Vi inseminerer heima fordi mannen har ereksjonssvikt, det er heilt greitt. Han er ikkje utreda, vi tenkje det er på agenda i januar 2023 om ingenting skjer.

Frå juni 2020 til juni 2022 er det 2 år. Eg blir 35 år snart.

Er det på tide å vurdera IVF?

Korleis gjer man eigentlig det? Kva koster det? Hadde vi kvalifisert? Har lest litt på helsenorge altså.

Korleis begynner man ein sånn prosess? Veit ikkje om eg orker faktisk. Har lest kva folk har inne har erfart og opplevd, veit ikkje om eg er sterk nok. Samtidig ønskjer vi eit barn til.

Kanskje vi burde hatt nok meir lavterskel? F.eks inseminering via klinikk eller prøve fleire typer piller? F.eks progesteron...
Eg veit ikkje... Er ikkje IVF på ein måte siste steg?

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Tenker at å utrede mannen litt er et greit steg å ta. Kanskje er det noen grep dere kan gjøre der.

Nå vet jeg ikke hvordan dere inseminerer hjemme, men vil tro at en inseminering på klinikk kan gjøres med noe mer presisjon både fysisk og mtp. å treffe eggløsning?

Anonymkode: 895fa...494

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Like greit å bare gå rett på IVF/ICSI. Alt annet innebærer mer venting, sannsynlig inngrep/medisinering uansett, eller et eller annet. Det høres ganske styr det dere allerede er i gang med. 

Med din historie tenker jeg fastlegen bare kan sende henvisning direkte. Spander eventuelt på deg time hos privat gynekolog, da går ting raskt. 

Har vært gjennom noen runder, og det er på langt nær så tøft som mange sier. Det verste er jo nedturene, men de har man jo uansett når man holder på med dette over år. 

Offentlig er vel egenandel 18 000 på medisiner før staten tar over. Så er det en tusenlapp her og der for diverse. Privat mener jeg lå på ca 30 000 per forsøk + medisiner. Men er en del år siden jeg satt strek. 

Anonymkode: 3d151...53e

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det jeg ble fortalt (etter 1 MA og 3 SA i uke 6-8) var at så lenge jeg klarte å bli gravid på egenhånd så var IVF fullstendig bortkastet, abortrisikoen var den samme der som ved normal unnfangelse. Jeg gikk også på albyl-e hele tiden forøvrig. 

(Legene hadde rett, i femte graviditet og etter litt over 3 års prøving klorte spiren seg fast og ble en frisk og fin jente.)

Anonymkode: 9d1b8...1c9

  • Hjerte 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Det jeg ble fortalt (etter 1 MA og 3 SA i uke 6-8) var at så lenge jeg klarte å bli gravid på egenhånd så var IVF fullstendig bortkastet, abortrisikoen var den samme der som ved normal unnfangelse. Jeg gikk også på albyl-e hele tiden forøvrig. 

(Legene hadde rett, i femte graviditet og etter litt over 3 års prøving klorte spiren seg fast og ble en frisk og fin jente.)

Anonymkode: 9d1b8...1c9

De kan sortere egg, sæd, og så blastocyst de velger å sette inn. Så det kan utgjøre en stor forskjell. 

Man vil jo gjerne lykkes til slutt også uten prøverør. Men må gjerne gjennom unødvendig mange aborter, og lang prøvetid med nedturer. 

Anonymkode: 3d151...53e

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Jeg tenker også utredning av mannen og IVF. Om det er andre steg først, vet jeg ikke for akkurat deres situasjon, selv om jeg tror det er like greit og størst sannsynlighet for å lykkes med IVF. Vi ble frarådet å prøve inseminasjon hos klinikken fordi IVF ga betydelig større sjanse for å lykkes, men utredning av oss ga ikke noe svar og vi var uforklarlig infertile. Jeg ville bestilt time hos fastlegen for å drøfte det, og få henvisning videre. 

Jeg kan jo også si at jeg opplevde ikke selve IVF-prosessen som så tøff. Det var like mye spennende, og litt interessant. Akkurat dette med at det kanskje ikke går i det hele tatt, at vi var nærmere enn noen gang å måtte innstille oss på at jeg ikke kunne bli gravid og få barn, syns jeg var veldig hardt. Samtidig var det også håp underveis. Og vi fikk et barn etter flere resultatløse forsøk, da var det i hvert fall verdt alt. 

Anonymkode: 9ff13...7d5

  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

11 hours ago, AnonymBruker said:

Tenker at å utrede mannen litt er et greit steg å ta. Kanskje er det noen grep dere kan gjøre der.

Nå vet jeg ikke hvordan dere inseminerer hjemme, men vil tro at en inseminering på klinikk kan gjøres med noe mer presisjon både fysisk og mtp. å treffe eggløsning?

Anonymkode: 895fa...494

Ja, vi trenger kanskje ikkje venta så lenge med det. Ja det er sikkert meir proffesjonellt. Eg suger opp svømmerene med ein gong og sprøyte dei opp dit. Ligger ca 30.min på ryggen med beina i været (finnest ikkje noko vitenskaplig bevist på at det hjelper altså). Det er sikkert ein del svømmere som daue i prosessen, mange mange. Veit ikkje heilt kva forskjellen er mellom heime og på klinikk. Kan jo vere man får ultralyd av eggstokker?

10 hours ago, AnonymBruker said:

Like greit å bare gå rett på IVF/ICSI. Alt annet innebærer mer venting, sannsynlig inngrep/medisinering uansett, eller et eller annet. Det høres ganske styr det dere allerede er i gang med. 

Med din historie tenker jeg fastlegen bare kan sende henvisning direkte. Spander eventuelt på deg time hos privat gynekolog, da går ting raskt. 

Har vært gjennom noen runder, og det er på langt nær så tøft som mange sier. Det verste er jo nedturene, men de har man jo uansett når man holder på med dette over år. 

Offentlig er vel egenandel 18 000 på medisiner før staten tar over. Så er det en tusenlapp her og der for diverse. Privat mener jeg lå på ca 30 000 per forsøk + medisiner. Men er en del år siden jeg satt strek. 

Anonymkode: 3d151...53e

Hmmm ja. Det kan jo vere vi burde satsa på det. Håper eg vart gravid nå, er inne i DPO land snart. Ser eigentlig ikkje heilt for meg at det er så lurt å drive med detta i eit år til, du har rett. Det var i grunn ikkje så fæl pris, det er noko vi faktisk greie å betala.

10 hours ago, AnonymBruker said:

Det jeg ble fortalt (etter 1 MA og 3 SA i uke 6-8) var at så lenge jeg klarte å bli gravid på egenhånd så var IVF fullstendig bortkastet, abortrisikoen var den samme der som ved normal unnfangelse. Jeg gikk også på albyl-e hele tiden forøvrig. 

(Legene hadde rett, i femte graviditet og etter litt over 3 års prøving klorte spiren seg fast og ble en frisk og fin jente.)

Anonymkode: 9d1b8...1c9

Åja... hmm. Eg har hjerteforma livmor og får hematomer når eg er gravid av ein anna grunn. Dei har ikkje funnet noko årsak til det.

10 hours ago, Albbas said:

Steg 1 er uansett å utrede mannen. Hvorfor skal det vente til neste år?? 

 

Det kan vi sikkert ta i haust, skader ikkje. Eg trur i grunn ikkje det er noko gale med han. Men vi veit jo ikkje!

10 hours ago, AnonymBruker said:

De kan sortere egg, sæd, og så blastocyst de velger å sette inn. Så det kan utgjøre en stor forskjell. 

Man vil jo gjerne lykkes til slutt også uten prøverør. Men må gjerne gjennom unødvendig mange aborter, og lang prøvetid med nedturer. 

Anonymkode: 3d151...53e

Ja...

1 hour ago, AnonymBruker said:

Jeg tenker også utredning av mannen og IVF. Om det er andre steg først, vet jeg ikke for akkurat deres situasjon, selv om jeg tror det er like greit og størst sannsynlighet for å lykkes med IVF. Vi ble frarådet å prøve inseminasjon hos klinikken fordi IVF ga betydelig større sjanse for å lykkes, men utredning av oss ga ikke noe svar og vi var uforklarlig infertile. Jeg ville bestilt time hos fastlegen for å drøfte det, og få henvisning videre. 

Jeg kan jo også si at jeg opplevde ikke selve IVF-prosessen som så tøff. Det var like mye spennende, og litt interessant. Akkurat dette med at det kanskje ikke går i det hele tatt, at vi var nærmere enn noen gang å måtte innstille oss på at jeg ikke kunne bli gravid og få barn, syns jeg var veldig hardt. Samtidig var det også håp underveis. Og vi fikk et barn etter flere resultatløse forsøk, da var det i hvert fall verdt alt. 

Anonymkode: 9ff13...7d5

Så bra det gjekk bra til slutt <3. Takk for at du delte.

Eg veit ikkje heilt kva eg ønskjer. Men begynne faktisk å vurdera IVF som eit alternativ.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er 41, blitt gravid to ganger dette året. Mistet pga. avvik første gang, og uforklaring SA andre gang.

Er det best å prøve igjen selv, eller IVF? Det er kanskje ikke så mye større sjanse med IVF uansett når man er over 40?

Anonymkode: 77d94...5cb

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mannen burde jo utredes, på flere plan. 

Anonymkode: 7e3f1...325

  • Liker 1
  • Nyttig 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Mannen burde jo utredes, på flere plan. 

Anonymkode: 7e3f1...325

Dette tenker jeg også. Ikke minst mtp sædkvalitet, men at han har ereksjonssvikt. Det er neppe gøy for han

Anonymkode: 73b48...d30

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

On 8/19/2022 at 10:28 AM, AnonymBruker said:

Jeg er 41, blitt gravid to ganger dette året. Mistet pga. avvik første gang, og uforklaring SA andre gang.

Er det best å prøve igjen selv, eller IVF? Det er kanskje ikke så mye større sjanse med IVF uansett når man er over 40?

Anonymkode: 77d94...5cb

Eg er 34, blir 35. Hatt to svangerskap eg har blødd masse under. Hematom, hjerteforma livmor. Har og fibroider. 

On 8/19/2022 at 10:47 AM, AnonymBruker said:

Mannen burde jo utredes, på flere plan. 

Anonymkode: 7e3f1...325

Ja det er hans tur. Det er ikkje alltid kvinnen som er problemet sjølv om eg trur det er mest meg.

On 8/19/2022 at 9:24 PM, AnonymBruker said:

Dette tenker jeg også. Ikke minst mtp sædkvalitet, men at han har ereksjonssvikt. Det er neppe gøy for han

Anonymkode: 73b48...d30

Hjelpen der besto i å skrive ut Viagra 🙄🤣

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

mammahjarte skrev (12 timer siden):

Eg er 34, blir 35. Hatt to svangerskap eg har blødd masse under. Hematom, hjerteforma livmor. Har og fibroider. 

Ja det er hans tur. Det er ikkje alltid kvinnen som er problemet sjølv om eg trur det er mest meg.

Hjelpen der besto i å skrive ut Viagra 🙄🤣

Det finnes annen hjelp enn Viagra og cialis. Feks terapi 

Anonymkode: 73b48...d30

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...