Halvsøsken del 2

[AnonymBruker]

Ser det er mange innlegg om halvsøsken her inne.. slenger meg på å lurer på om noen mener det er forskjell på det å ha samme mor eller samme far? eller spiller det ingen rolle?

Jeg er vokst opp med en storebror og tre halvsøsken, de tre minste har annen far, men vi alle har bodd under samme tak. Moren vår har oppdratt oss uten forskjell, ordnet med bursdager, aktiviteter osv.  Vår stefar har vært en super rollemodell.. men ikke på samme måte som mor. Han planla aldri noe, ble aldri med på turn øving osv..

Min far fikk ny familie når jeg og broren min var 8 og 10 år, og vi fikk halvsøsken der også (2stk). De bor 2timer unna, så pga skole så bodde jeg og broren min til mamma fast, men var til far annenhver helg. Når vi var der så gjorde faren vår aldri noe av det moren vår gjorde, men samboeren hans gjorde mye for barna deres - som er forståelig mtp at de bodde der, hadde aktiviteter som fotball osv de skulle på..  men vi var heletiden på sidelinjen når vi kom på besøk. Vi følte aldri noe "søskenforhold" til de yngre søsknene der, men hjemme hos mor så føler vi ikke at vi er bare halvsøsken. Tanker om dette? Er det noe i at man føler sterkere tilknytning når man er "støpt i samme forma" 😆

Anonymkode: 042a2...c89

[fru Alving]

Veldig vanlig at mor sine barn føler seg som søsken uansett om de har forskjellig far. Mor beholder jo gjerne barna etter brudd, mens far i større grad begynner på nytt med ny familie.

Og får far ny kone/samboer så vil hun selvsagt styre skuta når det gjelder deres felles barn. Sånn tror jeg det er hos mange familier. Selv om vi skal være likestilte så er det barnas mor som er hovedomsorgspersonen i svært mange familier.

[AnonymBruker]

Jeg har ikke halvsøsken selv, men jeg forestiller meg at det som er mest avgjørende for om man får et søskenforhold eller ikke er om man vokser opp sammen, ikke hvor mange eller hvilke foreldre man har felles.

Mannen min har to halvsøstre, en han vokste opp med 100% og en han møtte en gang i året. Han omtaler den ene bare som søster og den andre som halvsøster, selv om han deler akkurat like mye gener med begge.

Anonymkode: c57bc...55a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

Ser det er mange innlegg om halvsøsken her inne.. slenger meg på å lurer på om noen mener det er forskjell på det å ha samme mor eller samme far? eller spiller det ingen rolle?

Jeg er vokst opp med en storebror og tre halvsøsken, de tre minste har annen far, men vi alle har bodd under samme tak. Moren vår har oppdratt oss uten forskjell, ordnet med bursdager, aktiviteter osv.  Vår stefar har vært en super rollemodell.. men ikke på samme måte som mor. Han planla aldri noe, ble aldri med på turn øving osv..

Min far fikk ny familie når jeg og broren min var 8 og 10 år, og vi fikk halvsøsken der også (2stk). De bor 2timer unna, så pga skole så bodde jeg og broren min til mamma fast, men var til far annenhver helg. Når vi var der så gjorde faren vår aldri noe av det moren vår gjorde, men samboeren hans gjorde mye for barna deres - som er forståelig mtp at de bodde der, hadde aktiviteter som fotball osv de skulle på..  men vi var heletiden på sidelinjen når vi kom på besøk. Vi følte aldri noe "søskenforhold" til de yngre søsknene der, men hjemme hos mor så føler vi ikke at vi er bare halvsøsken. Tanker om dette? Er det noe i at man føler sterkere tilknytning når man er "støpt i samme forma" 😆

Anonymkode: 042a2...c89

Dette har vel egentlig ingenting med halvsøsken/søsken i seg selv, dette handler om foreldrene dine som er grunnleggende forskjellig - og selvfølgelig steforeldre som ikke er engasjert og forskjellsbehandler. 
 

Hadde stemor og faren din gjort mer stas på dere, og behandlet dere og halvsøsken likt når dere var hos dem - da hadde nok dere fått et bra forhold. Sier vel egentlig seg selv, at man ikke får et godt forhold med halvsøsken/søsken - når den andre forelderen behandler en ulikt. For ikke å snakke om at din far kanskje ikke var like engasjert i oppdragelse etc, så derfor gjorde stemoren din sikkert det meste og styrte på. 

Anonymkode: 5457b...547

[AnonymBruker]

Du merker det når dine halvsøsken får farsarven sin fra sin biologiske far og du nix og nothing.

Anonymkode: bb1f5...1b7

[Duff]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Du merker det når dine halvsøsken får farsarven sin fra sin biologiske far og du nix og nothing.

Anonymkode: bb1f5...1b7

❤️

[AnonymBruker]

Har et halvsøsken med samme far. Vi har ikke vokst opp sammen.

Ser på halvsøskenet som min fars barn, men ikke som mitt søsken.  

Anonymkode: 5ec0d...d44

[AnonymBruker]

Jeg har et halvsøsken som har samme far, ser ikke på han som halvbror men helbror. Selv om vi ikke vokste opp sammen, men møttes ofte da. Vi har et nært forhold.

Anonymkode: 740f0...e72

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Dette har vel egentlig ingenting med halvsøsken/søsken i seg selv, dette handler om foreldrene dine som er grunnleggende forskjellig - og selvfølgelig steforeldre som ikke er engasjert og forskjellsbehandler. 
 

Hadde stemor og faren din gjort mer stas på dere, og behandlet dere og halvsøsken likt når dere var hos dem - da hadde nok dere fått et bra forhold. Sier vel egentlig seg selv, at man ikke får et godt forhold med halvsøsken/søsken - når den andre forelderen behandler en ulikt. For ikke å snakke om at din far kanskje ikke var like engasjert i oppdragelse etc, så derfor gjorde stemoren din sikkert det meste og styrte på. 

Anonymkode: 5457b...547

Stemor har behandlet oss veldig bra, så skjønner ikke hvor du får dette ifra? Vi har aldri følt  at hun forskjellsbehandler oss med "vilje", men siden barna, mine halvsøsken har aktiviteter de skal på, bursdager osv så har hun fikset å ordnet, kjørt de plasser de skal.. sånn som vår mor gjorde til oss! Men vår far bidrar med veldig lite. Samme med stefar også, han er tilstede men det er vår mor som styrer rundt. Barna til stemor følger henne hvis hun skal på noen ærender, det samme gjorde vi med moren vår. Men med henne så var det en selvfølge å være med.. 

Ts

Anonymkode: 042a2...c89

[AnonymBruker]

Mødre er annerledes med sine egne barn, enn med stebarn, og når man ikke bor der, så blir det automatisk annerledes. 

Anonymkode: 12815...796

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Du merker det når dine halvsøsken får farsarven sin fra sin biologiske far og du nix og nothing.

Anonymkode: bb1f5...1b7

Men da får jo de gjerne arv fra SIN biologiske far?!?

De fleste barn forstår dette, og blir ikke misunnelig på slikt....

Anonymkode: 12815...796

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke om det er noen generell forskjell, men jeg merker meg at i familier med mine og dine barn så har stefar et nært og godt forhold til sine stebarn, henter i barnehage/på skole, deltar på foreldremøter og fritidsaktiviteter og tar dem med på ting, rett og slett behandler dem på lik linje med sine egne barn, mens stemor har et litt mer distansert forhold til sine stebarn og at dette blir enda mer merkbart når eller hvis hun får egne barn med stebarnas far. Jeg har en teori om at det kan være fordi stemor er redd for å tråkke over mors grenser fordi mor ønsker mer kontroll over barnas liv enn en far gjør mens en stefar ikke har samme bekymring i forhold til far og derfor i større grad tør å være glad i, delta i og ta mer plass i stebarnas liv. I tillegg ser jeg at de fleste har et bedre forhold til stesøsken på mors side enn på fars. Kanskje er det fordi mor ofte har mer samvær enn 50% og barna tilbringer mer tid hos henne og derfor har mer tid sammen med barna i hennes nye forhold? 

Anonymkode: bc24b...c49

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Du merker det når dine halvsøsken får farsarven sin fra sin biologiske far og du nix og nothing.

Anonymkode: bb1f5...1b7

De fleste er i 50-årene når det skjer, og har vel et eksisterende (eller ikke- ) søskenforhold innen da. Og alle har en biologisk far å arve. At arv varierer fra 0 til mye for hvert enkeltindivid og dermed blir «urettferdig», slik er det. (Hel)Søsken arver i teorien likt, men jammen blir det forskjeller der også i praksis. Og morsarven i ditt tilfelle vil jo bli lik. 

Anonymkode: f6bbe...d9f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Ser det er mange innlegg om halvsøsken her inne.. slenger meg på å lurer på om noen mener det er forskjell på det å ha samme mor eller samme far? eller spiller det ingen rolle?

Jeg er vokst opp med en storebror og tre halvsøsken, de tre minste har annen far, men vi alle har bodd under samme tak. Moren vår har oppdratt oss uten forskjell, ordnet med bursdager, aktiviteter osv.  Vår stefar har vært en super rollemodell.. men ikke på samme måte som mor. Han planla aldri noe, ble aldri med på turn øving osv..

Min far fikk ny familie når jeg og broren min var 8 og 10 år, og vi fikk halvsøsken der også (2stk). De bor 2timer unna, så pga skole så bodde jeg og broren min til mamma fast, men var til far annenhver helg. Når vi var der så gjorde faren vår aldri noe av det moren vår gjorde, men samboeren hans gjorde mye for barna deres - som er forståelig mtp at de bodde der, hadde aktiviteter som fotball osv de skulle på..  men vi var heletiden på sidelinjen når vi kom på besøk. Vi følte aldri noe "søskenforhold" til de yngre søsknene der, men hjemme hos mor så føler vi ikke at vi er bare halvsøsken. Tanker om dette? Er det noe i at man føler sterkere tilknytning når man er "støpt i samme forma" 😆

Anonymkode: 042a2...c89

Jeg tenker det er helt naturlig.  Og iht alder. Mim bonus har en halvsøster hos mor som er bittelitt yngre. De har vokst opp samtidig lekt sammen osv. Hos oss er aldersforskjell på våre stor 7år faktisk. Og hun har ikke samme tilknytning til dem. Til tross for 50/50 deling.  Hun syntes mine var mer i veien iht alder på dem og hennes . Hun slet med ting og hadde ikke behov for noen nærhet med dem

Anonymkode: 955a0...814