Drømte at psykolog sa at han visste at jeg var forelsket i han og nå har jeg nesten begynt å tro det er sant

[AnonymBruker]

Skal prøve å skrive så kort som mulig, men mulig det blir litt vel langt, uoversiktlig og rotete. 

For noen år siden flyttet jeg til en by å studere. Det gikk ganske dårlig. Jeg kjente ingen der, fikk ingen venner på studiet, var veldig stresset, spiste og sov lite, hadde lite sosial kontakt. Til slutt mistet jeg begrep om tid og sted, og jeg skulle bare legge meg for å sove siden det var helg og jeg hadde stresset hele uken. Det hadde gått 2 dager, telefonen hadde gått tom for strøm, foreldrene mine hadde meldt meg savnet. Så våknet jeg plutselig av at politiet sto inne på rommet mitt og det endte med at de kjørte meg til psykiatrisk.

Og der møtte jeg han. Han var nettopp ferdig utdannet og vi var omtrent like gamle. Og helt ærlig ble jeg kanskje litt betatt? Ikke sånn at jeg tenkte at vi kunne bli kjærester eller at jeg virkelig var forelsket. Men ja, betatt. Synes han var morsom, lett å prate med, følsom, klok. 

Første samtalen vår varte i 2 timer og etter det hadde vi lange samtaler nesten daglig i 2 uker før jeg reiste tilbake igjen til hjembyen. Jeg snakket i ett sett (tror nok at var hypoman, men de skjønte ikke det ettersom de ikke kjente meg). Det virket litt som at han synes det var litt morsomt og han lot meg stort sett snakke uavbrutt i alle samtalene vi hadde. Også lo han av det jeg sa.  Og jeg likte å prate med ham. 

Så til poenget: Jeg synes å huske at i en av de siste samtalene at han sa noe sånt som: "Jeg har lagt merke til hvordan du ser på meg og jeg vet du er forelsket i meg". Også sa han at han hadde de samme følelsene for meg, men at han ikke kunne gjøre noe med det. 

Det er jo så klart en drøm. Men av og til, og spesielt i det siste, har jeg begynt å tro litt på at det virkelig skjedde. Det er utrolig plagsomt og det gjør meg nesten litt redd... For hva om det sitter en psykolog der ute som tror at jeg er forelsket i han?

Anonymkode: 90dba...a38

[AnonymBruker]

Angrer på det første avsnittet.  Altfor gjenkjennbart. Er det mulig å få det slettet?

Anonymkode: 90dba...a38

[AnonymBruker]

Hvis det sitter en psykolog der ute som tror at du er forelsket i han så gjør det ingenting. Har ikke noe å si. Folk kan tenke så mye rart inne i hodene sine og det kan ikke vi kontrollere, så det er ikke vits i å prøve.

Det kan oppstå følelser mellom pasient og behandler. Dette lærer helsepersonell om under utdanningen. Dette kan oppstå fordi man jobber for å oppnå tillit og man åpner seg om private ting. Dette er helsepersonell drillet på å kunne takle. Noen takler det bedre enn andre, men det er de som profesjonelle som har ansvaret for å sørge for at det ikke utvikler seg. Ikke du.

Anonymkode: 80ace...d5d

[AnonymBruker]

Godt svart fra den over😊 helt enig. Dette er nok ikke helt uvanlig, og noe alle psykologer stort sett opplever én eller flere ganger i sin yrkeskarriere. Ikke noe å tenke på, du kan ta det helt med ro og senke skuldrene😊

Anonymkode: c2f59...d38