Hva er fattigdom?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Så en reportasje på NRK nyheter i går, hvor en mor mente at hun var fattig fordi hun benyttet 50% disken i matbutikken, ikke kunne kjøpes nyeste skolesekken til barna eller nye pennal. Om dette er fattigdom, da lurer jeg på hvilken terskel vi faktisk er nede på.

Jeg bruker også nedsatt disken, hver dag. Ikke fordi jeg er fattig, men fordi jeg tenker økonomi, miljø og synes det er en flott ordning som jeg ønsker å oppmuntre til at vedvarer. Da mine barn var små, fikk ikke de ny sekk annenhvert år, ei heller nytt pennal. Nå benytter jeg ofte gjenbruksbutikker, både for utstyr til hjemmet og klær. Men jeg er ikke fattig.

Hun påsto også at hun fastet eller spiste egg en hel uke når hun var uten barna. Da tenker jeg at det nok mer handler om manglende evne til å disponere pengene, enn reell fattigdom. Egg er dessuten ganske dyrt....

Hvordan definerer du fattigdom? Når mener du at du ville vært fattig?

Anonymkode: aac82...1c4

Egg er da ikke dyrt, 6 stk til 10 kr ofte på tilbud 

Anonymkode: 0d4c7...dab

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Det som er litt fascinerende i Norge, er at mange ser på seg selv som fattige hvis de ikke har råd til siste Iphone.

Fattigdom er hvis du ikke har råd til mat og betale regninger, så vidt tak over hodet. 

Du er ikke fattig om du ikke har råd til merkeklær og siste innen elektronikk.

Anonymkode: 31993...ba1

Og å ikke ha råd til å betale regningene er i seg selv ikke et tegn på fattigdom. Det er jo null stress for meg å produsere høyere regninger enn jeg kan betale med den lønnen jeg har.

En venn av meg klaget voldsomt på høye strømregninger i vinter. Så viste det seg at alle i familien sov med vinduet oppe, for eller fikk de jo hodepine, med varmeovner påslått, for ellers ble det jo for kaldt. Altså...

 

Anonymkode: 38c71...169

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Jeg handler i 50 % disken, jeg sanker sopp, bær og urter hvert år, jeg kjøper klær og utstyr på finn.no, og ungen min i 5 klasse har samme sekk som i 1. klasse, og får ny når den er for liten, ikke før (fikk ikke sekk med barbie/robot/lastebil, nettopp fordi den kunne være mer tidløs). Nytt penal? Får nytt innhold i penslet, men that´s it. Jeg hadde det kaldere hjemme enn jeg liker i vinter, for å spaser strøm, og hogger ved selv (mange steder man kan få gjøre det gratis). 

Gjør du dette fordi du har lyst, eller fordi du må for at det skal gå rundt? 

Du nekter ungen din en ryggsekk med motiv, for å spare penger. Den sekken ville betydd mye for ungen i førsteklasse. Du har innetemperaturen lavere enn du egentlig ønsker, for å spare penger. 

Man skal ikke trenge å gjøre slike ting for å klare seg. Vi kjøpte sekk med kul bil på, vi bytter den om et par år. Vi fryser ikke inne.

Vi er ikke rike. Vi er helt vanlige folk med vanlige jobber og en liten leilighet, men det skal være rom for slike "utskeielser" i et vanlig budsjett. 

Det er et problem at noen må snu på hver krone og tenke budsjett budsjett, spare spare hele tiden. 

Anonymkode: 3992d...4b3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Så en reportasje på NRK nyheter i går, hvor en mor mente at hun var fattig fordi hun benyttet 50% disken i matbutikken, ikke kunne kjøpes nyeste skolesekken til barna eller nye pennal. Om dette er fattigdom, da lurer jeg på hvilken terskel vi faktisk er nede på.

Jeg bruker også nedsatt disken, hver dag. Ikke fordi jeg er fattig, men fordi jeg tenker økonomi, miljø og synes det er en flott ordning som jeg ønsker å oppmuntre til at vedvarer. Da mine barn var små, fikk ikke de ny sekk annenhvert år, ei heller nytt pennal. Nå benytter jeg ofte gjenbruksbutikker, både for utstyr til hjemmet og klær. Men jeg er ikke fattig.

Hun påsto også at hun fastet eller spiste egg en hel uke når hun var uten barna. Da tenker jeg at det nok mer handler om manglende evne til å disponere pengene, enn reell fattigdom. Egg er dessuten ganske dyrt....

Hvordan definerer du fattigdom? Når mener du at du ville vært fattig?

Anonymkode: aac82...1c4

Jeg er også alenemor ufør.

Fattigdom er å ikke spise middag fordi da får ikke ungene mat. Å ikke kunne gå til tannlege eller lege ved behov fordi det koster for mye i egenandel. Å måtte sløyfe å kjøpe pulverkaffe fordi man ikke har råd og må kjøpe dopapir. Å måtte selge bilen for å betale regninger. Å aldri kunne unne seg noenting uten å angre seg etterpå fordi man har aldri råd. Å grue seg til hver eneste jul, fordi man vet at pengene aldri strekker til. Å måtte grue seg til hver 17. mai. Hver bursdag, pga samme årsak. Å måtte utsette og sjonglere regninger fordi bokostnadene har blitt for dyre og fordi man må ha mat. Å aldri ha råd til klær og å måtte gå i det man har selv om klærne ikke passer lengre fordi man har gått ned i vekt pga matmangel. Frisør kan man bare drømme om å gå til. Å ikke ha råd til å treffe venninner eller å date fordi man ikke har råd til å kjøpe seg kaffe til 40kr. Å selge ting og møbler du egentlig trenger, på Finn, i et forsøk på å få økonomien til å strekke til. Å pante flasker for å få råd til middag på bordet. Å måtte se livet passere som tilskuer av hva alle andre gjør og opplever fordi du aldri har råd. Til noenting. 
 

Å være fattig er å minst en gang i livet måtte forholde seg til inkassobyrå, med alt det som det fører med seg. Fattigdom er å måtte si nei til ungene når de maser om materielle goder, som de andre får, fordi man ikke har råd. 

Fattigdom har ensomhet som ringvirkning. Og et strev for å holde mot og humør oppe fordi alt føles som en eneste lang lidelse og alt er strev. Et håp og ønske om bedring, men intet lys i tunnelen. Fattigdom er å vurdere alle slags løsninger for å bedre økonomien, men å ikke finne en, mens man gjør alt for å holde ut. 

Anonymkode: ce43f...436

[Portia Catonis]

Man er ihvertfall ikke fattig hvis man har 27.000 kr utbetalt i måneden.

Det er forresten kun tynne folk som fremstår som troverdige når de sier at de ikke har råd til mat.

[AnonymBruker]

2 hours ago, AnonymBruker said:

Ingen i Norge er fattig, men mange i Nore har helt urealistiske forventinger til hva de ønsker av materielle goder og hva de mener er minstestandard for livet generelt. Spesielt blir dette synlig i de reportasjene om de stakkars aleneforeldrene eller såkalt fattige (gjerne med 3-4-5 unger), der alle med pittelitt økonomisk evne skjønner at det handler om manglende evne til prioritering eller urealistiske forventinger. Samme med studenten som klagde i avisen nylig over at han bare spiste ett måltid om dagen, det hadde han ikke trengt hvis ikke mor hadde dullet han bort hjemme, men lært han hvordan man lever godt og billig. 

Anonymkode: 50de5...7c1

Jeg vet ikke hva slags fattigdomsbegrep du forholder deg til, men det er tilfelle at fins folk her i landet som lever med vedvarende lavinntekt, og som ikke har råd til ting de fleste anser som en selvfølge og med sin økonomi kan ta for gitt.

Tabellen under(skjermdump fra SSB) viser hvor mange det er snakk om i prosent. tallene er fra i fjor, og jeg kan tenke meg at det kommer til å bli en del fler i år som ikke har råd til å holde boligen tilstrekkelig varm:

https://www.ssb.no/sosiale-forhold-og-kriminalitet/levekar/statistikk/fattigdomsproblemer-levekarsundersokelsen

Anonymkode: 5fe81...e10

[AnonymBruker]

Dere som sliter økonomisk, hvordan kan privatpersoner hjelpe dere? 

-vippse penger?

-gi bort mat på finn?

-gi bort klær/møbler på finn? 

Det finnes jo steder som blå kors, frelsesarmeen og lignende som deler ut mat, men kan tenke meg det føles stigmatiserende å oppsøke dem..? 

Jeg vurderer seriøst å handle inn enkelte basisvarer, pakke dem i poser og legge ut annonse på finn med " gratis mat mot henting". Eventuelt kan jeg kjøre maten til de. 

Anonymkode: f7dfd...746

[AnonymBruker]

Ja. Hun er fattig.

Anonymkode: 1e701...d15

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Dere som sliter økonomisk, hvordan kan privatpersoner hjelpe dere? 

-vippse penger?

-gi bort mat på finn?

-gi bort klær/møbler på finn? 

Det finnes jo steder som blå kors, frelsesarmeen og lignende som deler ut mat, men kan tenke meg det føles stigmatiserende å oppsøke dem..? 

Jeg vurderer seriøst å handle inn enkelte basisvarer, pakke dem i poser og legge ut annonse på finn med " gratis mat mot henting". Eventuelt kan jeg kjøre maten til de. 

Anonymkode: f7dfd...746

Jeg har et par «venner» som vippser meg som forventer sex i «betaling»… Den vemmelige følelsen som sitter i etterpå etter den ekle oppførselen deres og ekle kommentarer som jeg aldri i livet glemmer - det er traumatisk. Da går jeg heller sulten…. 

Anonymkode: ce43f...436

[Istinde]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Ja. Hun er fattig.

Anonymkode: 1e701...d15

Fattig?? Hun der vet vel ikke hva det vil si å være fattig!

Hun tråkker på alle dem som må klare seg for laangt mindre enn hva hun har i måneden.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg har et par «venner» som vippser meg som forventer sex i «betaling»… Den vemmelige følelsen som sitter i etterpå etter den ekle oppførselen deres og ekle kommentarer som jeg aldri i livet glemmer - det er traumatisk. Da går jeg heller sulten…. 

Anonymkode: ce43f...436

Off! Ikke greit❤️
Jeg er ei voksen dame, har barn, egen bolig og sitter godt i det økonomisk. Krever ingenting i gjengjeld.
Vil gjerne hjelpe de som sliter, det skal ikke være nødvendig å måtte velge mellom kaffe eller toalettpapir!

Anonymkode: f7dfd...746

[AnonymBruker]

Fra mitt perspektiv som rik vil jeg si at alle som ikke kan leve normale liv uten å stresse med penger er fattige, og som samfunn burde vårt mål være at alle skal over den terskelen. Man skulle kunne sende sønnen på gitartimer om han vil det, man skal kunne kjøpe normal mat uten å stresse ved kassa, man skal kunne kjøre til og fra jobb uten å kvi seg på å fylle drivstoff. Osv.

Men jeg merker at en del ikke-rike har veldig lave forventninger, og noen virker mene at det er bra at folk må leve med kronisk stress rundt penger ! Noe som er galskap i mine øyne. Hvorfor vil man ikke at en selv og medmenneskene rundt skal leve gode liv fri fra pengestress?

Når man er rik så er livet fantastisk. Selvsagt kan man ikke kjøpe seg fri fra å miste nærme i død, kreft eller den slags. Men man har frihet til å gjøre akkurat det man vil. Om man vil starte bedrift, skrive bok, sende barna på det de vil av aktiviteter der de kan tildig lære bli gode på teknologi, instrument, fotball eller hva det skulle være og gi dem best mulig sjanse til å finne sin lidenskap og plass i verden. Man kan til og med kjøpe medisinske behandlinger og utredninger fastleger kvir seg på.

Vi kan leve i en bedre verden der flere får mer, men det krever en kollektiv innsats der flere krever mer retteferdig fordeling av goder. Mange virker tro at vi må ha det så ille og få det dårligere fremover for å eksistere. Det er løgn...

Anonymkode: 47f0e...52c

[Gjest Adobyen]

Anciol skrev (1 time siden):

Pleier å raide tilbudsdisken om formiddagen;) har stort fint fryseskap som fylles opp dermed middag for opp til 2 uker, fredag lages det middagsrest fra resten av uken . Vi er meget nøysomme den utenlandsferien vi hadde i år, sparte vi til siden 2020. Dermed hadde vi lagt av penger til en fin bilferie med tenåringene våre nedover i Europa;)

Jeg er litt misunnelig på dere som finner så mye med nedsatte priser.  I butikkene rundt her finnes det nesten ingenting når jeg kommer.  3-4 ubrukelige ting her og der.  Jeg er kanskje der for tidlig eller for sent på dagen?   Ellers er det jo et tegn på at flere har blitt flinkere til å handle 👍 Jeg har blitt flinkere til å utnytte råvarene og strekke pengene litt lenger 🙂 Ellers er det stadig flere som gjør så godt de kan og sliter likevel. Det er nye grupper som alltid har klart seg greit før.  Det er en trist utvikling.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Dere som sliter økonomisk, hvordan kan privatpersoner hjelpe dere? 

-vippse penger?

-gi bort mat på finn?

-gi bort klær/møbler på finn? 

Det finnes jo steder som blå kors, frelsesarmeen og lignende som deler ut mat, men kan tenke meg det føles stigmatiserende å oppsøke dem..? 

Jeg vurderer seriøst å handle inn enkelte basisvarer, pakke dem i poser og legge ut annonse på finn med " gratis mat mot henting". Eventuelt kan jeg kjøre maten til de. 

Anonymkode: f7dfd...746

Jeg kjenner en familie som får hjelp fra "Hjelp meg å hjelpe". Det være seg klær, matvarer til jul ++ og hjelp til konfirmasjon med innlevert liste på hva som var ønsket. Helt greit alt det der, men når samme mor drar på Harrytur for innkjøp av snus/vin/brus/øl/godter og litt mat, da blir jeg forbannet! Får stadig høre at det er synd på dem og at dem har dårlig råd!? 

Vel.. Det er snakk om prioriteringer, hva bruker vi pengene på. 

Jeg har selv hatt dårlig råd, men jeg prioriterte meg selv og mine behov nesten aldri. Dro jeg over til Sverige på handletur, så var bilen full av mat. Jodda, det ble med ett brett brus også, men 95% av bilen var fylt opp av mat og forbruksvarer beregnet på hele familien.

Anonymkode: de40f...867

[AnonymBruker]

Portia Catonis skrev (33 minutter siden):

Man er ihvertfall ikke fattig hvis man har 27.000 kr utbetalt i måneden.

Det er forresten kun tynne folk som fremstår som troverdige når de sier at de ikke har råd til mat.

Enig med dette. Ser stadig vekk i media at "fattige" folk klager over at de ikke har råd til nok mat f.eks., men merkelig nok er noen likevel overvektige.

Anonymkode: 88458...c4c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (35 minutter siden):

Gjør du dette fordi du har lyst, eller fordi du må for at det skal gå rundt? 

Du nekter ungen din en ryggsekk med motiv, for å spare penger. Den sekken ville betydd mye for ungen i førsteklasse. Du har innetemperaturen lavere enn du egentlig ønsker, for å spare penger. 

Man skal ikke trenge å gjøre slike ting for å klare seg. Vi kjøpte sekk med kul bil på, vi bytter den om et par år. Vi fryser ikke inne.

Vi er ikke rike. Vi er helt vanlige folk med vanlige jobber og en liten leilighet, men det skal være rom for slike "utskeielser" i et vanlig budsjett. 

Det er et problem at noen må snu på hver krone og tenke budsjett budsjett, spare spare hele tiden. 

Anonymkode: 3992d...4b3

På barneskolen måtte jeg gå rundt med en gammeldags skinn sekk, fordi pappa syntes det var KULT. Ikke noe økonomisk bakgrunn på den avgjørelsen. Jeg dævva ikke, selv om de andre hadde barbie sekk. Jeg måtte selvfølgelig ha en tre boks som penal også, fordi pappa syntes det var såååå fett 😂 Døde ikke av det heller. Var litt dritt ofc, men jeg tror et hvert barn (om de hadde hatt evne til å ta valg) hadde satt mer pris på normal mat og et varmt hjem, enn en barbie sekk som er sååååååååååå teit året etter

jeg med skinnsekken ble ikke mobbet. De med barbie sekken ble

Anonymkode: b0fbd...85a

[Gjest Adobyen]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Enig med dette. Ser stadig vekk i media at "fattige" folk klager over at de ikke har råd til nok mat f.eks., men merkelig nok er noen likevel overvektige.

Anonymkode: 88458...c4c

Slike uttalelser er direkte tåpelige og viser ingen kunnskap om kosthold og næringsverdi i forhold til matvareprisene 👎

[AnonymBruker]

Det er faktisk ingenting som provoserer meg mer enn når media skal gi disse «fattige» oppmerksomhet. 

Når de stiller opp i media og forteller at de er fattige. Hvorfor er det ingen som spør eller ber de om å vise budsjettet sitt? Har alltid lurt på det. Er det fordi at de ikke har et budsjett, eller at det å vise sitt budsjett i full offentlighet er tabubelagt? Å vise fram budsjettet sitt i slike settinger, kan ha en hensikt - for at andre skal forstå. For det henger ikke på greip at en kvinne med to barn tjener 27k og er fattig?!

Jeg lever på 14 500 kr i mnd, men jeg føler meg virkelig ikke fattig. Har alt jeg trenger, har lave utgifter og har råd til å kjøpe meg det jeg ønsker meg - når jeg vil. Tror ikke at jeg hadde brukt så mye mer om jeg hadde hatt mer, eller det hadde gått enda mer til sparing. Vet at dette bare er en midlertidig periode/avklaring, fram til jeg kommer meg ut i jobb. Men nå har jeg altså klart å leve slik i 2 år uten problemer. 
Jeg blir motivert av å leve sparsommelig. 

Anonymkode: 28a0f...a69

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg lever på 14 500 kr i mnd, men jeg føler meg virkelig ikke fattig. Har alt jeg trenger, har lave utgifter og har råd til å kjøpe meg det jeg ønsker meg - når jeg vil. Tror ikke at jeg hadde brukt så mye mer om jeg hadde hatt mer, eller det hadde gått enda mer til sparing.

Stikkordet er "(to) barn i skolealder". Hun må sikkert ha dem i SFO før og etter skolen, bare der har hun en utgift på mange tusen hver måned. Boutgifter til en bolig stor nok til tre, klær, utstyr, mat, fritidsaktiviteter, bursdager, forefallende... Lista er lang. 

Voksne som er alene klarer seg på eksistensminimum om nødvendig. Men du vil ikke at barna dine skal ha det sånn. 

 

Anonymkode: 3992d...4b3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Dette er jeg veldig enig i.

Mine foreldre flyttet for seg selv i leilighet ca 1970. De hadde ikke ting som oppvaskmaskin, tørketrommel og slik luksus vi tar for gitt. Var heller ikke telefon. De hadde det nødvendigste. De hadde èn bil som min far brukte på jobb. Min mor var hjemme med barna og måtte gå frem og tilbake til butikken. Utenlandsferier hadde de ikke råd til før oss barna var eldre, og da var det bilferie til Danmark og Tyskland. Flytur til Spania og slikt hadde vi aldri råd til.

De var ikke fattige, det var slik det var for mange. Jeg vet at samfunnet er annerledes i dag, men noen ganger kan det være greit å få litt perspektiv. Man må ikke ha alt nytt, dyr mat, to biler og sydenferie, det er superluksus for de fleste i verden, både før og i dag.

Anonymkode: 8317e...f93

Nei men mange dro med campingvogn på ferie i Norge, eller byggde hytta eller dro på skiferie. Folk levde ikke kun hjemme da heller. Dette var svært vanlig 70 og oppover

Anonymkode: 4b2bb...7e6