Burde jeg bare blitt?

[AnonymBruker]

Med fare for å få en del sleipe kommentarer skriver jeg nå uansett innlegget.. for noen måneder flyttet jeg fra samboer. Var usikker på om følelsene var der, og viste seg han skjulte både økonomiske ting og at han ruste seg.  Vurdere å gi en ny sjanse med en gang, men der og da virket det helt håpløst. Var usikker på om følelsene var der, om jeg kunne både elske og stole på han igjen. Han sa han skulle endre seg, men at det var slutt om jeg flyttet. (Han hadde fått flere sjanser tidligere; men mulig han aldri skjønte alvoret før nå) jeg sa jeg trengte tid, men var villig til å jobbe for å forbedre meg selv og for forholdet. 

Nå har det gått noen måneder, og jeg kjenner jo at følelsene er der igjen. Angrer ikke på valget, fordi jeg gjorde det jeg tenkte var best for barnet vårt der og da .samtidig kjenner jeg på en ensomhet ved å være alene for barnet I hverdagen 

Jeg ser han har tatt en del tak- ikke rus(har måtte tatt prøver)  og mye bedre rutiner. Samtidig syns jeg det er litt tidlig å komme krypende tilbake? Vet jo ikke om han vil ha meg lenger heller. Vi har ett 1 felles barn, så tenker jo på en måte det er motivasjonen til å prøve igjen. Spørsmålet mitt er bsre om jeg skal være ærlig ift hva jeg tenker, eller om jeg bør holde tilbake? Jeg har leid noe med litt bindingstid , så ville ikke flyttet sammen med det første uansett…

Anonymkode: f90a1...717

[AnonymBruker]

Jeg ville gitt det mer tid. Både for å se hvordan det går med han men også fordi det går sånne bølger etter et brudd, ja for meg i allefall! Du trenger faktisk denne tiden også. 

Men rus er aldri bra når det er barn inne i bildet, enda en grunn til å ta det med ro. 

Anonymkode: 010d7...76d

[AnonymBruker]

Rus og barn hører ikke sammen. Du har gjort et trygt og godt valg både for deg og barnet deres ❤️

Klart følelsene er der. Du er bare et menneske. De går over.

Anonymkode: 564b9...b86

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg ville gitt det mer tid. Både for å se hvordan det går med han men også fordi det går sånne bølger etter et brudd, ja for meg i allefall! Du trenger faktisk denne tiden også. 

Men rus er aldri bra når det er barn inne i bildet, enda en grunn til å ta det med ro. 

Anonymkode: 010d7...76d

Hmm så ikke sagt noe til han? Feks dumt å ta iniativ til å gjøre ting sammen(med barnet) eller bør jeg holde meg så kald som mulig? Altså kun nødvendig kontakt…

ja ville Jo gjerne bruke tiden.. men ble værre en tenkt.. samtidig har jeg vell godt av det uansett… lære å gi slipp på noe …

Anonymkode: f90a1...717

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Rus og barn hører ikke sammen. Du har gjort et trygt og godt valg både for deg og barnet deres ❤️

Klart følelsene er der. Du er bare et menneske. De går over.

Anonymkode: 564b9...b86

Takk❤️ Blir så i tvil… er jo en oppegående mann, så fort å bli litt lurt. Men som du sier: rus og barn er ikke greit.. så må jo bare stole på avgjørelsen… 

Anonymkode: f90a1...717

[Ulla Ullsokk]

Ikke forhast deg! Han må få være rusfri en lang periode og bevise at han fortjener dere. Hvis du kommer løpende etter at han såvidt har rukket å ta seg sammen, så vil det muligens gjøre noe med respekten for deg. Tenk langsiktig. Ganske sikker på at muligheten til å få tilbake familien sin er hans viktigste motivasjon. 
 

La han jobbe med seg selv, for barnets skyld. 

[AnonymBruker]

Ulla Ullsokk skrev (4 minutter siden):

Ikke forhast deg! Han må få være rusfri en lang periode og bevise at han fortjener dere. Hvis du kommer løpende etter at han såvidt har rukket å ta seg sammen, så vil det muligens gjøre noe med respekten for deg. Tenk langsiktig. Ganske sikker på at muligheten til å få tilbake familien sin er hans viktigste motivasjon. 
 

La han jobbe med seg selv, for barnets skyld. 

Ja.. er litt redd han mister litt respekt ja..  virker som jeg er desperat… får prøve å gi litt tid… fokuserer på å ha  grei kontakt, men tenke at vi er «separert».  Tror bare jeg er redd han finner ny familie og erstatter oss, men da er vell det isåfall hans valg…

Anonymkode: f90a1...717

[AnonymBruker]

Hadde ALDRI gått tilbake når det er rus og økonomisk utroskap. ALDRI.

Har venner som har vært i slike forhold, de holder kontakten med eksen pga barn, og gang på gang er det noe trøbbel som oppstår. Tilbakefall til rus og øknomisk kriminalitet og svindel. Gang på gang.

Spar deg og barnet for mest mulig av ytterligere problemer i fremtiden ved å ha mest mulig nøytral kontakt med barnefar. Ikke gå i den fella at du opptrer som mor, venn, støttekontakt etc.

Anonymkode: a7d33...fce

[AnonymBruker]

Nei, du burde ikke blitt. Du gjorde helt rett i å gå.

Anonymkode: ffda3...117

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (59 minutter siden):

Hadde ALDRI gått tilbake når det er rus og økonomisk utroskap. ALDRI.

Har venner som har vært i slike forhold, de holder kontakten med eksen pga barn, og gang på gang er det noe trøbbel som oppstår. Tilbakefall til rus og øknomisk kriminalitet og svindel. Gang på gang.

Spar deg og barnet for mest mulig av ytterligere problemer i fremtiden ved å ha mest mulig nøytral kontakt med barnefar. Ikke gå i den fella at du opptrer som mor, venn, støttekontakt etc.

Anonymkode: a7d33...fce

Har liksom håpet om at det skal bli bedre… har noen av venninne dine gått tilbake og gitt flere sjanser? 
Fort å føle ansvar… akuratt vert her å vaska😅

Anonymkode: f90a1...717

[Gjest Athena Catalina]

Du gjorde det rette, barn skal ikke vokse opp med rus.

[AnonymBruker]

Svigermor har vært alkoholiker i 20 år. Hun har hatt perioder på noen år hvor hun har vært tørrlagt, men hun har alltid falt tilbake. Vi vet aldri når. Hun er et godt menneske. Hun mener ikke noe vondt med dette. Hun ønsker ikke at det skal være slik. Vi elsker henne, og inkluderer henne  men kan ikke stole på henne. Hun har en høyere makt (rusen) som kontrollerer henne, og som er sterkere enn kjærligheten til oss og barnebarnet hennes. Så hvis hun passer barnet, så vil alkoholen vinne over barnet om hun får valget. Ikke fordi hun er slem. Men en alkoholiker har ikke et valg. Derfor kan de ikke få et slikt ansvar. Akkurat som eksen din ikke lenger kan være en familiefar sammen med dere. Rusen har tatt over makten over han.

Anonymkode: 564b9...b86

[Gjest CamillaCollett]

Jeg synes du har gjort det helt riktige valget. 

Og var jeg deg ville jeg ikke drømt om å endre på noe på lenge. Du skriver at barnet dere har felles er en del av motivasjonen for å komme sammen igjen, men her er det bare å være forsiktig. Barnet har allerede opplevd turbulens og brudd. Det siste det trenger er at mamma og pappa finner hverandre igjen og at det så blir dårlig på nytt. Barnet skal ha stabilitet. Siden du formulerer det slik at dere har et barn felles, betyr det at dere også har barn hver for dere? De er i så fall også en faktor her. 

Det du skriver om ensomhet er også viktig. Er det noe du kan gjøre her uten å bli sammen med eksen igjen? Har du annen familie? Venner? Hva gjør du sosialt? 

[AnonymBruker]

CamillaCollett skrev (56 minutter siden):

Jeg synes du har gjort det helt riktige valget. 

Og var jeg deg ville jeg ikke drømt om å endre på noe på lenge. Du skriver at barnet dere har felles er en del av motivasjonen for å komme sammen igjen, men her er det bare å være forsiktig. Barnet har allerede opplevd turbulens og brudd. Det siste det trenger er at mamma og pappa finner hverandre igjen og at det så blir dårlig på nytt. Barnet skal ha stabilitet. Siden du formulerer det slik at dere har et barn felles, betyr det at dere også har barn hver for dere? De er i så fall også en faktor her. 

Det du skriver om ensomhet er også viktig. Er det noe du kan gjøre her uten å bli sammen med eksen igjen? Har du annen familie? Venner? Hva gjør du sosialt? 

Nei er nok litt utolmodig… men sliter med å gi helt slipp på «familie» drømmen sammen med han, så er nok der det ligger …barnet er under 1 år, så litt derfor jeg flyttet, men tenkte at om det ordner seg kunne vi flytte tilbake -… ho/han ville jo ikke merket noe så lenge stabiliteten var der… vi har kun ett felles barn, litt rar formulering av meg😅

Ja har en del familie og venner som har stilt opp, men har nok skyve noen av de vekk- fordi jeg har følt meg som en byrde når ting har vert tung.. i tillegg til at alle har sine meninger… noen få mener jeg burde gitt sjanse med en gang, andre mener jeg bør gi tid og noen mener jeg aldri må gå tilbake.. så blir helt svimmel av all påvirkningen- men alle vil Jo bare det beste for barnet og meg…har jo leid en leilighet så føler jeg må være der mye, samtidig er liksom ikke ett besøk her og der nok til å fylle tomrommet fra å ha noen der… får kanskje besøke og overnatte litt hos familie i en periode.. eller noen tips til å bli mindre ensom?

Anonymkode: f90a1...717

[AnonymBruker]

Dette er dømt til å bli en slik klassisk "mor mener far ikke er skikket til samvær med far så snart han stifter nytt kvinnelig bekjentskap". 

Derfor holder hun igjen samværet med far. 

Anonymkode: 45070...5fa

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Dette er dømt til å bli en slik klassisk "mor mener far ikke er skikket til samvær med far så snart han stifter nytt kvinnelig bekjentskap". 

Derfor holder hun igjen samværet med far. 

Anonymkode: 45070...5fa

Nei nei.. så lenge urinprøvene er greie og jeg ikke mistenker rus så er samvær fint…men selvsagt litt skeptisk til stemødre i starten.. det er vell de fleste 

ts

Anonymkode: f90a1...717

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Dette er dømt til å bli en slik klassisk "mor mener far ikke er skikket til samvær med far så snart han stifter nytt kvinnelig bekjentskap". 

Derfor holder hun igjen samværet med far. 

Anonymkode: 45070...5fa

Eh nei! Dette er et klassisk eksempel på en mor som tar ansvar for at barnet ikke skal måtte vokse opp i rus. Men som naturlig nok sliter med å gi opp "prosjekt familie".

TS: stå i det! Du har gjort det eneste riktige.

Anonymkode: c3aa0...acf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Har liksom håpet om at det skal bli bedre… har noen av venninne dine gått tilbake og gitt flere sjanser? 
Fort å føle ansvar… akuratt vert her å vaska😅

Anonymkode: f90a1...717

Ja, og hver gang har det gått til helv...

Anbefaler virkelig ikke å gjøre det samme. Voksne menn som tar slike valg får rydde opp i eget liv selv.

Anonymkode: a7d33...fce

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Ja, og hver gang har det gått til helv...

Anbefaler virkelig ikke å gjøre det samme. Voksne menn som tar slike valg får rydde opp i eget liv selv.

Anonymkode: a7d33...fce

Uff .. takk for svar.. nå maser jeg veldig her.. men har det faktisk tatt steget å flytta ut også kommet tilbake? Uten noe bedring?

ja tenkte liksom at vi flyttet ut skulle gjøre at han ordnet skikkelig opp- som jeg skrev er han på vei.. men vet jo aldri om det snur eller hvor lenge det varer…

Anonymkode: f90a1...717