Forelsket meg i en annen

[AnonymBruker]

Hei,

 

Jeg og barnefar har hatt et veldig dødt forhold veldig lenge. Vi er gode venner og han er verdens beste pappa, og vi bor sammen mens barna er små noe som fungerer fint. Vi prøver ofte å få det til å fungere som kjærester, men det føles mest bare som en vennskaplig relasjon. Vi har ikke gjort det offisielt «slutt», men er veldig tydelig ikke romantiske med hverandre slik vi pleide. Vi er enige i oppfattelsen av forholdet og har begge sett på andre lenge. 

 

Jeg har nå forelsket meg i en annen mann, og han viser stor interesse tilbake. Det har ikke skjedd noe mellom oss, fordi jeg er så redd for å tråkke barnefar på tærne eller såre han, både fordi jeg er glad i han men også på grunn av samarbeidet med barna.

 

Det skal sies at jeg er klar over at dette ikke er en forelskelse som sannsynligvis vil vare livet ut - og det er ikke et plutselig innfall. Følelsene mellom meg og barnefar har ikke vært tilstede på årevis. 

 

Noen som har vært borti lignende situasjon? Som har gått fra mannen sin for en annen eller forelsket seg i noen andre? Hvordan har det blitt løst? Hvordan i alle dager kan man finne ut av ting med denne andre mannen? Jeg har tenkt til å foreslå åpent forhold, men jeg er så redd for at samarbeidet med barna skal bli dårlig.

Anonymkode: 3a7d8...e7a

[IntrovertDeluxe]

Jeg valgte å bli igjen. Angrer ikke

[Jaytee]

Interessen du har for denne mannen er mest sannsynlig sårt trengt oppmerksomhet som du ikke har fått fra din egen mann på en stund. Anbefaler deg å tenke deg om to ganger før du gjør et valg

[AnonymBruker]

Jaytee skrev (7 minutter siden):

Interessen du har for denne mannen er mest sannsynlig sårt trengt oppmerksomhet som du ikke har fått fra din egen mann på en stund. Anbefaler deg å tenke deg om to ganger før du gjør et valg

Takk for svar. Ja, jeg har tenkt meg om hundre ganger men synes dette er en umulig situasjon. Jeg har det ikke fint med han. Han er en god pappa, men en så utrolig dårlig kjæreste..

Anonymkode: 3a7d8...e7a

[AnonymBruker]

Jeg har vært i samme situasjon og håndterte den dårlig. Jo mere tid som gikk jo vanskeligere ble det å ikke tenke på den andre mannen. Jeg var hodestupsforelska og klarte ikke holde igjen.

Til slutt sa jeg til min nåværende mann at jeg hadde følelser for noen andre. Og det tok han enormt dårlig. Selv om vi hadde hatt problemer lenge og følelsene ikke var som før, så tok han det allikevel som et stort svik. Jeg tror også det vekte noen følelser i han, at han innså hvor glad i meg han var, og nå ville han plutselig få forholdet til å funke igjen. Men jeg ville ikke det lengre.

Jeg avsluttet forholdet og dro rett til den nye mannen mens min eks satt igjen i et emosjonelt kaos. Jeg sviktet han. (Men samtidig så hadde jo han sviktet meg veldig mange andre ganger tidligere. Det var hans egoisme som ødela for mine følelser og for forholdet vårt). Det var tungt. Jeg hadde en vanvittig skyldfølelse.

Så jeg vil ikke anbefale deg å gjøre det jeg gjorde. Ikke hopp rett i armene på noen ny, selv om ditt nåværende forhold er dødt. For når bruddet kommer så vil du gå igjennom en emosjonell berg og dalbane uansett, det er uungåelig etter et langt forhold. Og det kræsjer med en forelskelse samtidig.

Jeg og den nye mannen var sammen i mange år før det ble slutt. Det var det beste forholdet jeg noensinne har vært i. Derfor kan jeg ikke angre på noe av det som skjedde, selv om jeg skulle ønske at jeg gjorde ting annerledes.

Om jeg var deg så ville jeg snakket med din mann. Hypotetisk, nå som forholdet er dødt, hva ville han tenkt om noen av dere plutselig ble forelsket i noen andre? La han tenke litt over det og svare deg før du bestemmer deg for hva du skal gjøre videre. Kanskje hadde han vært ok med et åpent forhold? Kanskje ville han ikke tatt det så tungt? Eller mulig han ville ansett det som et enormt svik?

Anonymkode: 9f06a...1f3