Sørger over noen jeg aldri har møtt

[AnonymBruker]

Min far mistet mesteparten av sin familie i veldig ung alder. Jeg rakk derfor aldri å møte farmoren og farfaren min. Dette er noe jeg sørger over nå i voksen alder. Jeg skulle så gjerne ønske jeg kunne ha kjent dem og snakket med dem. Er det flere som har kjent på de samme følelsene?

Anonymkode: 9f8f3...d47

[AnonymBruker]

Ja. De fleste i familien min er drittsekker. Jeg fantaserer om at de eldre avdøde foreldrene sil mine foreldre, og deres foreldre igjen beskytter meg med englekraften sin. Men skal jeg være realistisk, var de også trolig drittsekker. De var nok barn av sin tid. Steinharde, traumatiserte og ignorante på ulike måter.

Anonymkode: dc289...57f

[Khloe P.T]

Jeg har de samme tankene som deg - og noen nostalgiske følelser. Å kalle det en sorg blir derimot altfor sterkt for meg. Det er jo slik livet er.

Men vi er forskjellige.

[AnonymBruker]

Jeg sørger over bestemoren min som jeg ikke rakk å møte. Jeg er 100% sikker på at mine besteforeldre hadde vært et powercouple om hun hadde levd, etter hva jeg har blitt forklart. Jeg er visst lik henne også, både utseende og personlighet.

Samme med min søster som døde noen mnd før jeg ble født. Vi vet ikke hva hun hadde blitt om hun fikk vokse opp, hva jeg hadde blitt om hun fikk vokse opp.

Trøsten er at jeg mest sannsynlig har disse to som mine skytsengler. Jeg har vært nær døden et par ganger, og det er et mirakel at jeg overlevde. Normalt sett hadde mennesker vært kvestet eller døde, mens jeg har kommet unna med noen hjernerystelser, blåmerker, knekt ribbebein osv.

Jeg tror på at engler finnes, og det er en trøst når jeg tenker på hvem jeg har tapt oppover årene. De sitter mest sannsynlig og passer på meg ❤️

Anonymkode: 3a8da...b95

[Valkyrja]

Min farfar gikk bort før jeg ble født. Jeg har hatt et svært nært forhold til farmor, og tenker ikke så mye på at jeg aldri møtte han. Det er ingen som har snakket så mye om han heller, så det har aldri føltes viktig. Jeg vet at han døde av sykdom altfor tidlig.

Mormor døde da jeg var 8 år, og min onkel døde bare 40 år gammel da jeg var 6 år. Jeg tenker en del på at det er synd jeg ikke husker dem bedre, og at det ville vært så fint å blitt bedre kjent med dem. Dessverre satte kreft en stopper for det.

[Kniv & gaffel]

Jeg tror jeg kan forstå noe av det du føler. Min mamma mistet storesøsteren sin i ei ulykke flere år før jeg ble født. 

Dødsfallet har preget mamma mye, og fulgt meg gjennom livet selv om jeg aldri fikk møtt tanten min.