Vi krangler, og jeg orker snart ikke mer

[AnonymBruker]

Jeg startet en krangelen i går. Han hadde i grunn ikke gjort noe galt, men det var irritasjon over noe som hadde pågått lenge og det brast. Jeg kom med en indirekte " anmodning" og beskyldte han i grunn for å være egoist på noe her hjemme. Han er ingen egoist i det store og det hele, men når det gjelder dette, går hans behov først bestandig.  Det har noe med hans behov for kontroll av omgivelsene å gjøre, og det er veldig irriterende, særlig på det dette gjelder.

Han svarte med å kalle meg opp, noe ganske så stygt  deretter slengte han igjen døren så hardt at et bilde falt ned. Han furtet resten av dagen og sa ikke et ord, svarte ikke.

Han mener vi har hatt samme diskusjon en million ganger og at han ikke gidder å prate mer om det. (Han prater sjelden) Derfor er der fullstendig stone walling i 2 dager. Vi spiser hver vår middag, samtidig nå som han er sur. Han inntar stuen og setter på seg hodetelefoner. Han svarer ikke på spørsmål. Han gidder knapt å rydde opp etter seg og alt husarbeid faller på meg som en straff. Å gå rundt på 60 kvm i 2 dager uten å snakke med hverandre er mildt sagt surt og så jævlig tungt at jeg vurderer å flytte om dette pågår særlig lenger. 

Jeg burde ikke ha startet noe krangel. Jeg ser at jeg burde ha sagt ting på en ordentlig måte, ikke fordi han furter, men fordi det ble sagt på en teit måte fra min sin side  og fordi jeg egentlig burde rose han for alt som et bra  og " drite i" en del andre ting. Problemet mitt med han, er at hans ekstreme motreaksjon gjør at jeg knapt føler for å be om unnskyldning, noe jeg allikevel gjorde. Vi bor i intetmannsland, så jeg kan ikke bare stikke. Det regner i tillegg. Vi har siste ferieuke begge to, hjemme. 

Jeg forsøker å ha en samtale, men han er så butt hurt at han ikke kan svare eller konfrontere...bare bli ferdig med det. Er det virkelig så vanskelig å beskrive følelser med ord, ta igjen og rense luften. Å holde på sånn i dagesvis for å tyne, straffe og sutre skaper avstand og sinne. Kjenner jeg blir lei. Han er på stuen og jeg på soverommet. 2 dager som dette, veldig trivelig

Anonymkode: e1a70...921

[AnonymBruker]

I et sunt forhold så tåler man at den andre er urimelig og starter en unødvendig krangel innimellom. Dette er ikke et sunt forhold. 
Dra du ❤️ 

Anonymkode: 0d7a6...161

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg startet en krangelen i går. Han hadde i grunn ikke gjort noe galt, men det var irritasjon over noe som hadde pågått lenge og det brast. Jeg kom med en indirekte " anmodning" og beskyldte han i grunn for å være egoist på noe her hjemme. Han er ingen egoist i det store og det hele, men når det gjelder dette, går hans behov først bestandig.  Det har noe med hans behov for kontroll av omgivelsene å gjøre, og det er veldig irriterende, særlig på det dette gjelder.

Han svarte med å kalle meg opp, noe ganske så stygt  deretter slengte han igjen døren så hardt at et bilde falt ned. Han furtet resten av dagen og sa ikke et ord, svarte ikke.

Han mener vi har hatt samme diskusjon en million ganger og at han ikke gidder å prate mer om det. (Han prater sjelden) Derfor er der fullstendig stone walling i 2 dager. Vi spiser hver vår middag, samtidig nå som han er sur. Han inntar stuen og setter på seg hodetelefoner. Han svarer ikke på spørsmål. Han gidder knapt å rydde opp etter seg og alt husarbeid faller på meg som en straff. Å gå rundt på 60 kvm i 2 dager uten å snakke med hverandre er mildt sagt surt og så jævlig tungt at jeg vurderer å flytte om dette pågår særlig lenger. 

Jeg burde ikke ha startet noe krangel. Jeg ser at jeg burde ha sagt ting på en ordentlig måte, ikke fordi han furter, men fordi det ble sagt på en teit måte fra min sin side  og fordi jeg egentlig burde rose han for alt som et bra  og " drite i" en del andre ting. Problemet mitt med han, er at hans ekstreme motreaksjon gjør at jeg knapt føler for å be om unnskyldning, noe jeg allikevel gjorde. Vi bor i intetmannsland, så jeg kan ikke bare stikke. Det regner i tillegg. Vi har siste ferieuke begge to, hjemme. 

Jeg forsøker å ha en samtale, men han er så butt hurt at han ikke kan svare eller konfrontere...bare bli ferdig med det. Er det virkelig så vanskelig å beskrive følelser med ord, ta igjen og rense luften. Å holde på sånn i dagesvis for å tyne, straffe og sutre skaper avstand og sinne. Kjenner jeg blir lei. Han er på stuen og jeg på soverommet. 2 dager som dette, veldig trivelig

Anonymkode: e1a70...921

som du sier, du startet krangelen, kanskje du burde tenke deg om før du starter? skjønner godt mannen din.

Anonymkode: 1539c...191

[AnonymBruker]

Uansett om du er den "slemme" eller skyldige denne gangen så er det ikke greit å stonewalle i flere dager. Det er direkte skadelig for et forhold.

Har du prøvd å ta initiativ til å rense luften og beklage? Eller sier han fortsatt ingenting bare for å straffe deg? I så fall, bare la han sitte der og sture i stillhet. Han går vel lei før eller siden. Ville bare ignorert han fullstendig tilbake.

Anonymkode: 61f09...449

[AnonymBruker]

Sånn er min også.

Krangler vi så er det total ignorering i flere dager. Helt jævlig

Anonymkode: 39a54...746

[AnonymBruker]

Kanskje dere er litt lei av å gå oppå hverandre i ferien? At ting blir bedre når dere begynner på jobb igjen. 

Anonymkode: 058a1...61a

[AnonymBruker]

Høres helt jævlig ut. Når min eks og jeg kranglet, sa den andre alltid etter en stund: skal vi slutte å ha dårlig stemning nå? Og så satte vi oss inntil hverandre eller lagde middag og begge skiftet samtaleemne. Det gikk alltid bra så lenge den andre hadde fått ut alt den trengte.Hadde aldri orket en sånn fyr. Det skal være trygge nok rammer til å krangle.

Anonymkode: d9151...bab

[AnonymBruker]

Skjønner deg. Min er likedan (vi bor ikke sammen). Vært sammen i åtte år. Tar han i feks kontakt m annen dame, han blir sint for at jeg spør og stonewall i flere dager. Alltid jeg som må ta kontakt og ordne opp… han ser kun reaksjonen min på ting og ikke hans handlinger i forkant. Jeg tar alltid opp ting rolig men han ignorerer meg så jeg til slutt hisser meg opp å hever stemmen. Og da er det.. se på oppførselen din nå….jeg godtar ikke roping og at du behandler meg sånn. Så det ender med at jeg kollapser , gråter og tigg. Sykt… jeg blir syk av dette…. 

Anonymkode: 3ac27...4b6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (35 minutter siden):

Skjønner deg. Min er likedan (vi bor ikke sammen). Vært sammen i åtte år. Tar han i feks kontakt m annen dame, han blir sint for at jeg spør og stonewall i flere dager. Alltid jeg som må ta kontakt og ordne opp… han ser kun reaksjonen min på ting og ikke hans handlinger i forkant. Jeg tar alltid opp ting rolig men han ignorerer meg så jeg til slutt hisser meg opp å hever stemmen. Og da er det.. se på oppførselen din nå….jeg godtar ikke roping og at du behandler meg sånn. Så det ender med at jeg kollapser , gråter og tigg. Sykt… jeg blir syk av dette…. 

Anonymkode: 3ac27...4b6

Vel. Du «må» ingenting.

Anonymkode: b3a06...cd1