Adhd som voksen

[AnonymBruker]

Dere som bli utredet som voksene, hva gjorde dere tenkte dere hadde adhd? Til alle som har diagnosen, hvordan merker dere dette i hverdagen?

Anonymkode: 79238...a47

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Dere som bli utredet som voksene, hva gjorde dere tenkte dere hadde adhd? Til alle som har diagnosen, hvordan merker dere dette i hverdagen?

Anonymkode: 79238...a47

Du kan ta det via psykolog eller legen din. Hvordan det påvirker vil jo variere fra person til person 

Anonymkode: bb6d4...c1e

[Vimsepetra]

For meg begynte mistanken etter å ha lest meg opp på adhd i forhold til samboeren min. Først da jeg hadde begynt å virkelig forstå hans symptomer(adhd er så mye mer enn bare det å alltid måtte gjøre noe), begynte jeg å kjenne igjen meg selv i stadig mer av det jeg leste. Og jeg kjenner to andre kvinner som fikk diagnosen i voksen alder. Vi er så like og forstår hverandre så godt på nettopp noen av de tingene som har med add å gjøre. Jeg luftet min mistanke til dem, og de var helt enige(og hadde ventet lenge på at jeg skulle skjønne det). Det gav meg motivasjon til å be om utredning.

[AnonymBruker]

Har en samboer med adhd som plutselig ba meg om å få en utredning.

Jeg så det ikke selv, så helt ærlig ble jeg bare sur.

Etter en stund begynte jeg å se det han så, så da ba jeg om utredning. Viste seg at han hadde rett. 

Anonymkode: 6ee30...927

[Vimsepetra]

Og hvordan jeg merker det i hverdagen? Vel, brukernavnet mitt her gir kanskje en liten pekepinn. 🤪

 

Gi meg tre beskjeder samtidig, og jeg glemmer to av dem. Enten de to første, de to siste eller den første og den siste.

 

Jeg vet hvor lang tid jeg trenger på å kjøre til et sted. Men jeg glemmer ofte å ta med i beregningen tiden til å kle på seg yttertøy og låse døra, gå ned til bilen, finne parkeringsplass og sånt når jeg kommer frem. (Dårlig arbeidsminne, evnen til å holde på informasjonen lenge nok til å bruke den.) Dessuten er opplevelsen av tid så varierende, at jeg merker ikke hvor fort tiden faktisk har gått før det er (for) sent.

 

Alle inntrykk og tanker kommer inn samtidig, uten filtrering eller sortering av viktig/mindre viktig. Så jeg kan være megaengasjert i en dyp samtale med deg, men likevel bli distrahert et øyeblikk av en fregne på nesa di, en flue på sekken, eller en assosiasjon tankene mine gjør pga noe du nettopp har sagt. Det er nesten som et pop-up vindu på skjermen midt i en film, faktisk. Det gjør nok at jeg fremstår uinteressert eller drømmeaktig. Aldri helt med, liksom.

 

Og tankene i seg selv? De kommer og går så fort at jeg ikke rekker å sortere dem. Som å se på 10 forskjellige kanaler samtidig, og få med seg all informasjonen hele tiden.

 

Fordi jeg hele tiden må klikke vekk disse uviktige popup-vinduene manuelt, og sortere tankene, blir jeg fort sliten i hodet. Så jeg er "alltid sliten".

 

Det var noe mer også jeg hadde tenkt å ta med, men nå har jeg glemt det. 😆

[AnonymBruker]

Vel, det finnes jo mange ulike ting man kan merke det på og alle er forskjellige, men brukeren over meg beskriver mye av det veldig godt 

Når man vet det er uhøflig å prate i munnen på folk, men man MÅ bare si det man tenker på med en gang.

Når man går ned i kjelleren for å hente brus, men glemmer hva man skal hente på veien.

Når man gjør det ekstremt mye bedre på hjemmeeksamen, fordi man har hjelpemidlene tilgjengelig som gjør at man bare må forstå ting, ikke pugge dem (for det er umulig).

Når man leser den samme setningen i en bok 1000 ganger og fremdeles ikke vet hva det står.

Når man bytter hobby ofte, men går 100% inn for det hver gang. Gudene vet hvor mye ting jeg har kjøpt inn og som nå ligger i kjelleren… 

Når man aldri bare kan se på tv, man må også trykke på telefonen eller gjøre noe annet samtidig.

Når man ikke kan gjøre noe litt, det er all in eller ingenting. For eksempel: skal man leve sunnere, så snakker vi plutselig fra ingen trening til 6 dager i uka og kosthold fra fast-food junkie til å telle kalorier + proteiner i alt 

 

Som du skjønner kan det påvirke veldig mange aspekter ved livet og alle blir påvirket ulikt, så det er litt vanskelig å sette fingern på. 

Anonymkode: 6ee30...927

[Vimsepetra]

AnonymBruker skrev (36 minutter siden):

Når man ikke kan gjøre noe litt, det er all in eller ingenting. For eksempel: skal man leve sunnere, så snakker vi plutselig fra ingen trening til 6 dager i uka og kosthold fra fast-food junkie til å telle kalorier + proteiner i alt 

Og det går strålende i noen dager/uker, og så går man lei eller noe skjærer seg, og da er det rett tilbake til utgangspunktet. 🙈🤭

 

Og jo, nå husker det hva jeg skulle nevne; det å planlegge og ha struktur på noe selv! Jeg kan følge andres system på jobb(hvis de er logiske for meg😆), men å få orden på ting eller planlegge noe helt selv, etter eget system...? Nope!

[AnonymBruker]

Vimsepetra skrev (1 time siden):

Og det går strålende i noen dager/uker, og så går man lei eller noe skjærer seg, og da er det rett tilbake til utgangspunktet. 🙈🤭

 

Og jo, nå husker det hva jeg skulle nevne; det å planlegge og ha struktur på noe selv! Jeg kan følge andres system på jobb(hvis de er logiske for meg😆), men å få orden på ting eller planlegge noe helt selv, etter eget system...? Nope!

Jepp, det er helt riktig 😂

Også er det denne utålmodigheten… hvis jeg vil ha noe gjort, så skulle det helst ha vært gjort nå… eller i går 😆

Anonymkode: 6ee30...927

[AnonymBruker]

Jeg merker det veldig på det som heter Executive Functioning på godt nynorsk (har aldri funnet ut hva man kaller det på norsk).

Jeg mistenkte ikke ADHD selv, for jeg har alltid tenkt på det som hyperaktiv og vimsete og glemsom og sånt. Mens jeg har aspergers, og er superstrukturert, og kan sitte i timesvis helt i ro og legge puslespill 😛 

Men når jeg leste litt om ADHD, kjente jeg meg veldig godt igjen i mye av det jeg leste, som jeg aldri har hørt om egentlig som en ADHD-greie. 

Store problemer med å klare å begynne på en oppgave, f.eks. 

Anonymkode: ebfdb...d05

[Vimsepetra]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Executive Functioning på godt nynorsk (har aldri funnet ut hva man kaller det på norsk).

Eksekutive(rett og slett) eller utførende funksjoner, hvis jeg husker riktig. 🙂 (Men korriger meg gjerne hvis det var feil!)