Mulig å få tilbake følelser?

[AnonymBruker]

Har samboer på tiende året, og to barn. Jeg har aldri vært sammen med noen så lenge, og har ikke helt sammenligningsgrunnlag. Men går hele tiden med en følelse av at noe mangler. Det har ikke hele tiden vært slik. Det har kommet gradvis, de siste årene. Vi sover ikke sammen, har lite sex, og jeg føler meg ganske ensom. Han prioriterer ikke tid sammen med meg på kvelden når barna har sovnet, så jeg ser filmer og serier alene. Jeg har snakket med han og fortalt hvordan jeg har det mange ganger, men han evner liksom ikke å møte behovene mine. Det har gjort at jeg har gått rundt og vært i forhold, men følt meg ensom. Og savnet kjæreste, selv om jeg har det. Han er en bra mann på mange måter, og jeg tror ikke jeg finner noen snillere. Det er vanskelig å gå fra hus og hjem bare fordi jeg er ensom og kjeder meg. Men nå har det gått så langt at jeg har blitt forelsket i en annen. Kommer ikke til å skje noe, men det er jo en real vekker. Det var vel bare et spørsmål om tid før det skjedde. Så nå sliter jeg virkelig. Er det noen som har vært i samme situasjon? Hva gjorde dere? Har bestilt time til parterapi. 

Anonymkode: 63b36...4e5

[AnonymBruker]

Er i helt nøyaktig samme situasjon. Over 10 år, to barn, sier i fra hva som plager meg i forholdet men blir ikke møtt, føler meg ensom, har forelsket meg i en annen.. det må være en slags prosess hvor det ene følger det andre. Jeg ser det i mange tråder her inne

Anonymkode: 12649...74a

[AnonymBruker]

Følelsene kan ikke komme tilbake sånn uten videre. Hvis dere vil at følelsene skal komme tilbake må dere jobbe for det begge to. Hvis ikke begge to er villige til å legge ned en innsats og endre på ting, er det dessverre ingenting å gjøre. 

Anonymkode: 02b8e...210

[AnonymBruker]

Følelser endrer seg hele tiden. Ja det kan endre seg og oppstå følelser igjen. Tid hjelper på. Forelsker en seg i andre så går det også over. Helt normalt at det skjer. 

Anonymkode: 100f8...d50

[AnonymBruker]

Hvis man ikke tar hverandre på alvor og jobber med forholdet så skjer jo dette av seg selv. Uten oppmerksomhet, kos og nærhet så vil man jo til slutt skjønne at det er mulig å få dette andre steder. Vi trenger bekreftelser, å bli sett og hørt. Opplevde dette selv men det ble så kaldt og stygt til slutt at det var ingen vei tilbake 

Anonymkode: 41fa0...a47

[Trolltunge]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Følelsene kan ikke komme tilbake sånn uten videre. Hvis dere vil at følelsene skal komme tilbake må dere jobbe for det begge to. Hvis ikke begge to er villige til å legge ned en innsats og endre på ting, er det dessverre ingenting å gjøre. 

Anonymkode: 02b8e...210

Dette. 

Vi fant tilbake til hverandre fra verre utgangspunktet enn dette (jeg likte ham ikke engang lenger for å være ærlig), men slikt krever dedikert innsats fra begge. Slikt kan man ikke fikse alene. 

Ser litt dårlig ut når han overhodet ikke møter deg i dette, men han vil heller ikke bli første mann som først skjønner alvoret og tar tak når han forstår at det er enten det eller brudd, så om han bare innser det kan det jo være håp. 

[AnonymBruker]

Tusen takk for svar og erfaringer. Jeg har vært ganske konkret til han på hva jeg savner. Og det er ikke urimelige ting, heller. Det handler om å ikke gå midt i en samtale, eller å sette grenser for barna slik at vi voksne kan ha en samtale før leggetid. Og at vi kanskje kan legge oss samtidig, se noe på TV sammen og slikt. Hvis jeg ikke tar initiativ til noe, så skjer det heller ikke noe. Jeg kjeder meg så utrolig mye. Føler vi lever side om side, og at vi er et inventar i hverandres liv. Litt som en sofa. Det var kanskje en overdrivelse, for vi har jo egentlig et fint liv sammen. Men gnisten er borte. Vi har på et vis brukt opp alt. Alle samtaleemnene og humoren er oppbrukt. 

Anonymkode: 63b36...4e5

[Blåjojo]

For 12-13 år siden var dette meg… Mange år som samboere, barn og hele pakka. Ble heller ikke møtt på mine behov, så til slutt fikk han et år på seg til å enten møte meg på mine behov eller fortelle meg hva jeg kunne gjøre annerledes. Siden det ikke skjedde så fant jeg meg annet sted å bo, og flyttet ut. Har ikke angret et sekund.

[Trolltunge]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Tusen takk for svar og erfaringer. Jeg har vært ganske konkret til han på hva jeg savner. Og det er ikke urimelige ting, heller. Det handler om å ikke gå midt i en samtale, eller å sette grenser for barna slik at vi voksne kan ha en samtale før leggetid. Og at vi kanskje kan legge oss samtidig, se noe på TV sammen og slikt. Hvis jeg ikke tar initiativ til noe, så skjer det heller ikke noe. Jeg kjeder meg så utrolig mye. Føler vi lever side om side, og at vi er et inventar i hverandres liv. Litt som en sofa. Det var kanskje en overdrivelse, for vi har jo egentlig et fint liv sammen. Men gnisten er borte. Vi har på et vis brukt opp alt. Alle samtaleemnene og humoren er oppbrukt. 

Anonymkode: 63b36...4e5

Slikt blir jo ikke oppbrukt, så det er nok mer at fellesskap, humor og interesse for hverandre døde ut av mangel på vedlikehold av forholdet. Slikt er det mulig å få tilbake, men da må du som nevnt få ham med i prosessen. Det er umulig for en å fikse slikt alene. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Tusen takk for svar og erfaringer. Jeg har vært ganske konkret til han på hva jeg savner. Og det er ikke urimelige ting, heller. Det handler om å ikke gå midt i en samtale, eller å sette grenser for barna slik at vi voksne kan ha en samtale før leggetid. Og at vi kanskje kan legge oss samtidig, se noe på TV sammen og slikt. Hvis jeg ikke tar initiativ til noe, så skjer det heller ikke noe. Jeg kjeder meg så utrolig mye. Føler vi lever side om side, og at vi er et inventar i hverandres liv. Litt som en sofa. Det var kanskje en overdrivelse, for vi har jo egentlig et fint liv sammen. Men gnisten er borte. Vi har på et vis brukt opp alt. Alle samtaleemnene og humoren er oppbrukt. 

Anonymkode: 63b36...4e5

Forstår han at det går mot brudd? At det er det som er konsekvensen av å la det skure og gå?

Anonymkode: fa087...4a3

[AnonymBruker]

Jeg hadde det likt som deg over mange år med min mann. Tok det opp med han utallige ganger, men jo mer jeg tok det opp, jo mindre interesse viste han. Og følelsene mine døde mer og mer. Jeg holdt på å forlate han mange ganger. Først da jeg sluttet å ta det opp kom vi nærmere hverandre igjen. Jeg mistenker at jeg ble for «verbal» for han. Han er ikke typen som prater så mye. Etter hvert begynte han å nærme seg meg igjen. Vi har det fint nå, og jeg har fått følelsene tilbake (hatet han til tider tidligere for at han virket så uinteressert i «oss».)

Anonymkode: cc197...783

[AnonymBruker]

Hva er det han holder på med mens du ser på filmer og serier om kveldene? Hvorfor sover dere ikke sammen?

Bra at du har bestilt time for parterapi, du viser vilje til å få det til å fungere. Da blir dere tvunget til å snakke sammen, og mannen din vil forstå alvoret (om han ikke har gjort det før). Når dere er en familie synes jeg alt må prøves før man eventuelt går. Følelser kan komme tilbake om dere gjør en innsats, og hvis det likevel ikke fungerer, så har dere i hvert fall prøvd alt.

 

Anonymkode: ddfc8...792

[Ulla Ullsokk]

Vært der. Gikk med kjærlighetssorg i fire år for mannen jeg var gift med. Ble for trist, så måtte gå, selv om jeg faktisk elsket mannen.

[AnonymBruker]

Jeg vil kaste inn en brannfakkel her. Jeg er selv mann og kommer fra et forhold hvor eksen sier hun følte seg ensom og ikke sett. Jeg på min side følte jeg ofret veldig mye for å være der for henne. Jeg føler ofte at slike ting handler om kommunikasjon. Jeg som mann kan føle at jeg gjør det jeg kan for å være der for min partner, men partneren min på sin side kanskje ikke ser det jeg gjør, eller kanskje ønsker at jeg gjør andre ting enn det jeg gjør. Her tenker jeg det er viktig å prate med partneren slik at begge skjønner alvoret og tydelig avklare hva man ønsker ut av forholdet. Det er viktig at man snakker på en saklig måte. Det er også viktig at begge øver seg på å se hva den andre gjør som gjør hverandre glad. Ikke bare ser etter det negative. Det er også viktig at begge er flinke til å anerkjenne den andre. For eksempel sier til den andre at du ble veldig glad når han ordnet middag i dag for ekdempel. Tusen takk.  Slike små ting, men ikke slik at det blir unaturlig. 

Det må også være rom for å ta opp ting som plager hverandre uten at den andre blir sur. Det er viktig å ta opp ting som plager så fort som mulig og bli ferdig med det. Ting som ligger å murrer i bakhodet er som gift for forholdet. Ofte kan folk krangle om noe uten at man klarer å legge det fra seg, også drar man det opp igjen gang på gang. Snakk om tingene og bli ferdig med det. 

Sex er også en ting som dabber av når dynamikken i forholdet ikke er slik det skal. Klarer man å kommunisere skikkelig og samtidig klarer å vise og se partneren alt godt man gjør for hverandre er det store muligheter for at de gode følelsene for hverandre kommer tilbake. Det går også an å gjøre noe romantisk sammen eller kanskje prøve noe nytt og spennende for å piffe opp sexlivet når de andre tingene over går bedre. 

Anonymkode: a25b5...e32

[AnonymBruker]

Nei. Det kan man ikke. Men man kan sikkert inngå et kompromiss med seg selv om at «følelsene er tilbake» dersom man er veldig opptatt av at man må fortsette å være sammen med vedkommende. Og hva er egentlig vitsen med det? 
 

Mister du følelsen for noe åpner jo døra seg for å ha følelser for noen andre. Det er jo helt topp!

Anonymkode: 81297...0f5

[Chablis@]

Naturligvis er det mulig å få tilbake følelser. I ett langt samliv er det naturlig at følelsene går opp og ned. Det er mange som går fra hverandre når ting er på bunnen fordi de ikke klarer å kommunisere eller samarbeide. Det er mange hensyn man må ta. 

[Chablis@]

Vil bare legge til ett sitat fra en kjent sang av Gaute Ormåsen. "Kjærlighet er mer enn forelskelse..." 

Det betyr for eksempel når forelskelsen blekner er det andre ting som er viktig for å holde sammen. Hvis man lever i ett håpløst forhold hjelper ikke det om man har sterke følelser for den andre.  Følelsene vil komme og gå, det er alt det andre som er viktig for å holde sammen. Det er viktig å kommunisere, samarbeide og vise at man setter pris på den andre. Man trenger ikke å si "elsker deg" flere ganger for dagen. Det er mange måter man kan vise den andre at han/hun er viktig for deg. Fortell partneren din når han/hun gjør deg glad. Prat med hverandre når ting ikke er bra. Gi hverandre litt frihet til å puste.  Hvis man klarer alt det er det store sjanser for at følelsene for hverandre blir sterkere. Så er det naturligvis mange andre ting man må vurdere med i regnskapet for om man skal bli eller ikke.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Hva er det han holder på med mens du ser på filmer og serier om kveldene? Hvorfor sover dere ikke sammen?

Bra at du har bestilt time for parterapi, du viser vilje til å få det til å fungere. Da blir dere tvunget til å snakke sammen, og mannen din vil forstå alvoret (om han ikke har gjort det før). Når dere er en familie synes jeg alt må prøves før man eventuelt går. Følelser kan komme tilbake om dere gjør en innsats, og hvis det likevel ikke fungerer, så har dere i hvert fall prøvd alt.

 

Anonymkode: ddfc8...792

Stiller meg selv det samme spørsmålet. Det er nok mye grunnet dårlig planlegging og prioritering. Han drar på butikken, skal fikse noe i hagen, sovner sammen med ett av barna, henger opp klær, er på trening, fritidsaktiviteter og lignende. Når vi ser noe sammen så sovner han eller sitter med mobilen. Vi sover ikke sammen fordi han snorker. Og han gjør ikke noe med det. 

Anonymkode: 63b36...4e5