Kommer til å bli alene snart.

[AnonymBruker]

Jeg er dessverre i den situasjon at min partner lider av uhelbredelig sykdom. Vi har en leilighet verdt ca 5’ med lån på 1,4’. Jeg er 100% uføretrygdet og har utbetalt 18 000,- Å jobbe ekstra makter jeg ikke.

Faste boutgifter samlet er 12 000,- Som enslig kvalifiserer jeg ikke til et lån på 1,4’. Det viser lånekalkulatorer. Kan banken si opp lånet når jeg blir alene grunnet for lav inntekt? Jeg veit at jeg kanskje ender opp med noe forsikringsutbetaling, en privat pensjonssparing jeg arver og kanskje noe fra folketrygden samt partners pensjonsutbetaling via jobben. Vi har vært gift i 33 år, så oppfyller det grunnleggende som begunstiget. Jeg orker ikke tanken på å måtte selge fordi banken sier opp lånet. Må også betale ut et særkullsbarn. Har hatt snart 40 år gammelt kundeforhold der, så de veit at vi alltid har hatt ryddig økonomi. Men dette er ekstremt vanskelig å snakke om på dette tidpunktet og føler meg slem som allerede tenker på økonomi i all elendigheten. Men jeg er skrudd sammen slik og trenger litt kontroll på det jeg kan kontrollere. Finnes det noen som jeg kan spørre? 

Anonymkode: 63658...05d

[AnonymBruker]

Lånet er på 1,4, samt at du må betale ut særkullsbarn. Det gir behov for høyere lån enn 1,4. 

Egenkapital i boligen er 3,6 mill, halvparten hans, 1,8 mill, du arver en del av hans del, men resten skal til barna. 

For min del virker det som du må begynne å jobbe med at du ikke har råd til å bli boende, med mindre det er noe verdier utover boligen du kan selge for at barna får sin del. Også da kan det bli vanskelig å få tilstrekkelig lån. 

Kan du få fortgang i forsikringsutbetaling, og er det tilstrekkelig? 

Anonymkode: bba6b...fb6

[AnonymBruker]

Er det ikke noe som heter å sitte i uskiftet bo? Eller må hans særkullsbarn si seg enig i at du skal få lov til det, eller har du lovmessig lov til å sitte uten å betale ut hans arving? Husker ikke helt, men verdt å sjekke opp.

Det er noe med at enker og enkemenn ikke skal behøve og måtte flytte fra gård og grunn for å utbetale til arvinger... men jeg husker ikke hva det var.

Anonymkode: cfa55...024

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Er det ikke noe som heter å sitte i uskiftet bo? Eller må hans særkullsbarn si seg enig i at du skal få lov til det, eller har du lovmessig lov til å sitte uten å betale ut hans arving? Husker ikke helt, men verdt å sjekke opp.

Det er noe med at enker og enkemenn ikke skal behøve og måtte flytte fra gård og grunn for å utbetale til arvinger... men jeg husker ikke hva det var.

Anonymkode: cfa55...024

Da må barna skrive under på det. Mange ønsker ikke det, for da kan pengene forsvinne fullstendig før arven utbetales. Den som sitter i uskifte har full råderett til å bruke dem opp, gi dem bort, eller brenne dem om de vil. 

Noen gjør det likevel, og etter et ekteskap på 33 år, og om det er god relasjon til særkullsbarn, så er det jo også en del som ser det naturlig å ikke kaste sin stemor/stefar på gata, og skriver under på dette. Handler nok mye om tillit til gjenlevende, og hvor god relasjon det er, for som nevnt kan man da risikerer at arven forsvinner, om stemor/stefar ikke er flink til å styre økonomi, eller rett og slett vil gi den bort til andre. 

Anonymkode: bba6b...fb6

[AnonymBruker]

Etterpåklokskap er ikke alltid et godt råd, men for alle andre, skriv ektepakt, testamente, uskiftet bo eller ha forsikring.  Det er så trist at man må selge hus og flytte rett etter et dødsfall fordi økonomien ikke tillater at man klarer å bo der. 

Vi har sikret oss i "hue og ræva" om en av oss skulle falle fra. Samtidig har vi sikret arv til egne barn. Koster litt med forsikring, men har man råd til det, gjør det! 

Til TS, lykke til! 

 

Anonymkode: 1ea53...0ae

[AnonymBruker]

Partner har ett barn fra før og vi har to felles. Alle voksne.  Så jeg kan sitte i uskifte på vegne av våre to. Jeg betaler ut eldstemann uansett selv om vi har et godt og nært forhold. Jeg mistet selv min morsarv grunnet jeg skrev under på at min stefar kunne sitte i uskiftet bo. Alt ble rotet bort på 5 år av ham. Har fungert som forelder for sørkullsbarn og har et normalt foreldre/barn forhold, men jeg kommer aldri til å spørre om å slippe å betale ut. Dette blir eneste arven vedkommende får. Jeg er såpass ung enda, og vedkommende er i etableringsfasen. 
Det er et sammensurium av tanker nå og jeg skjønner at dette begynner å bli komplisert mtp alt som skal sjekkes. Skulle så gjerne klart å legge det fra meg, men tankene spinner. Jeg må sjekke forsikringen. Det er en livsforsikring, men dette fremkommer kun i partners nettbank. Skrev en gjensidig fremtidsfullmakt for mange år siden. Partner har betalt på livsforsikringer i over 20 år uten at jeg har sjekket innholdet. Vi har ikke tatt «praten» enda om økonomi, bare døden, og jeg er redd for å ta initiativet. Når passer det liksom? Høres så grådig ut. Vi har alltid hatt egen økonomi og betalt vår del av felles utgifter inn på felles regningskonto. Men ellers er nettbankene våre private. Vi har sparekonto sammen på et par hundre tusen. Det kan være at jeg bekymrer meg unødig og det hadde vært en velsignelse i alt av sorg og smerte akkurat nå. 

Anonymkode: 63658...05d

[Brunello]

Dersom samboer har forsikringsavtale Gjennom arbeidsgiver, er det kjapt et par millioner til samboer på den.

[Høna79]

Vil oppfordre deg til å ta praten med partner. Innfallsvinkelen er virkelig ikke økonomi, det er hvordan sikre et rettferdig oppgjør som bevarer gode relasjoner mellom alle etter hans død. Det er (dessverre) blitt altfor vanlig med arvekonflikter når man snakker dine, mine og våre barn, og det skjer i de beste familier. 
Din partner ønsker nok både å ivareta deg, særkullsbarn og fellesbarn. Barn bør få sin arv på riktig tidspunkt samtidig så vil de fleste forstå at du ønsker å beholde den boligen dere har delt livet i (i alle fall de første årene etter dødsfallet). 

Med det som utgangspunkt mener jeg dere alle er tjent med å tørre og snakke åpent om dette i fellesskap, før partner dør. Da kan dere snakke åpent også med særkullsbarnet - det gir verdi at partner også selv sier hva h*n ønsker rundt dette før egen død. Det bør da også være helt greit at du ber om å få vilkårene og dokumentasjon for livsforsikringen (vi får sånt i nettbanken en gang hvert år). Kanskje vil nettopp den gi svarene du håper på?

stor klem til deg TS

[AnonymBruker]

Høna79 skrev (1 time siden):

Vil oppfordre deg til å ta praten med partner. Innfallsvinkelen er virkelig ikke økonomi, det er hvordan sikre et rettferdig oppgjør som bevarer gode relasjoner mellom alle etter hans død. Det er (dessverre) blitt altfor vanlig med arvekonflikter når man snakker dine, mine og våre barn, og det skjer i de beste familier. 
Din partner ønsker nok både å ivareta deg, særkullsbarn og fellesbarn. Barn bør få sin arv på riktig tidspunkt samtidig så vil de fleste forstå at du ønsker å beholde den boligen dere har delt livet i (i alle fall de første årene etter dødsfallet). 

Med det som utgangspunkt mener jeg dere alle er tjent med å tørre og snakke åpent om dette i fellesskap, før partner dør. Da kan dere snakke åpent også med særkullsbarnet - det gir verdi at partner også selv sier hva h*n ønsker rundt dette før egen død. Det bør da også være helt greit at du ber om å få vilkårene og dokumentasjon for livsforsikringen (vi får sånt i nettbanken en gang hvert år). Kanskje vil nettopp den gi svarene du håper på?

stor klem til deg TS

Tusen takk! Dette har jeg ikke tenkt på egentlig. En prat i fellesskap med alle tilstede er jo egentlig det beste. Akkurat nå er dette så brutalt å ta opp, så lenge partneren min fokuserer på å leve i nuet og er enda i grei form. Men det kan snu brått. Kanskje jeg burde be om et møte med saksbehandler i banken og legge frem mine tanker. Jeg er jo selvstendig kunde der. Dere er supre med gode råd!

Anonymkode: 63658...05d