AnonymBruker Skrevet 16. august 2022 #1 Skrevet 16. august 2022 Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal begynne denne tråden engang, jeg er så oppgitt men føler meg så dum samtidig. Kjæresten min er skikkelig interessert i styrketrening, man ser godt at han trener når man ser han. Jeg derimot har egentlig aldri trent styrke alene i seg selv, men har økt interessen etter jeg traff han og har blitt med han på en del treningsøkter. Det er ikke første gangen i dag der vi har begynt å krangle fordi at han vil ha meg på trening, og jeg ikke vil være med. Han har uttrykt tidligere at han ikke liker når jeg sier jeg skal være med på trening men endrer mening dagen etter, så jeg har jobbet for å klare å holde det jeg sier og har klart å holde det slik (han sier det har gått for kort tid til at han klarer å stole på det). Diskusjonen i dag kom av at det er en stund siden jeg har trent, for han selv har hatt noen dagers pause. I dag sa han plutselig "nei, skal vi komme oss på trening?", og jeg som trenger (eller gjerne ønsker kan man vel si) litt tid på å mentalt forberede meg på å dra på trening, fant ut at jeg heller blir med han i morgen i stede. Jeg sa det til han, men dette var visst ikke godt nok. Han påstår først at det er fordi han vil tilbringe tid med meg, men vi ser knapt hverandre når vi først er på treningssenteret. Så påstår han at det er for min egen del for jeg har uttrykt at jeg gjerne skulle gått ned noen kilo. Denne delen forstår jeg utrolig godt, men det at han presset sånn på at jeg absolutt måtte være med i dag, og ikke ga seg, fikk meg til å tenke andre tanker. Han innrømmet til slutt at det var for hans del at han ville ha meg med, hva enn det betyr. Jeg vet egentlig ikke hvor jeg vil med dette innlegget, kanskje bare for å få ut tanker og følelser. Gjennom diskusjonen i ste så ble jeg bare ekstremt frustrert for jeg forsøkte å forklare hvorfor jeg ikke ville være med i dag, at jeg trenger å vite på forveien at vi skal på trening, at å presse meg bare trigger vonde følelser for jeg har opplevd mye press og tvang da jeg var liten (dette sier han ikke var rimelig for jeg kan ikke ta tidligere opplevelser med andre folk og legge de på han), jeg forstår at dette er noe jeg bør jobbe på. Jeg uttrykte også flere ganger at jeg forsto synspunktet hans, hvorfor han vil jeg skal utvikle disiplin for trening og hvorfor det er bra for meg etc, men mangelen på forståelse fra hans side gjorde meg bare så ekstremt sta og frustrert at jeg til slutt følte jeg nesten ble usaklig. Jeg skulle sånn ønske at han bare kunne akseptere og respektere når jeg IKKE har lyst å dra på trening den dagen, og heller muntre meg opp til å bli med neste dagen enn å sitte å presse når jeg for lenge siden uttrykte at han skulle gi seg. Nå har jeg sagt at jeg skulle være med i morgen, men at han ikke ga seg gir meg lyst til å bare boikotte hele treningen. Han dro alene til slutt og lot meg være igjen hjemme, men jeg bare sitter igjen med en ekkel følelse, føler meg udisiplinert og usaklig. Er dette bare sunn press og oppmuntring til å hjelpe meg på å bli bedre? Vurderer nesten psykolog Anonymkode: 4aa4e...156
AnonymBruker Skrevet 16. august 2022 #2 Skrevet 16. august 2022 Kan dere ikke sette dere ned og lage en plan på når du er med? I stedet for at det skal bli en diskusjon hver gang. Si at du er med hver tirsdag og torsdag, men ikke de andre dagene - eller noe slikt. Så vet dere begge hva dere har å forholde dere til. Anonymkode: 2dff0...233 5 5
AnonymBruker Skrevet 16. august 2022 #3 Skrevet 16. august 2022 For et styr. Hadde bare droppet fullstendig å trene sammen med han, og heller trent alene når/hvis du får lyst. Anonymkode: 84190...3c0 12 1
AnonymBruker Skrevet 16. august 2022 #4 Skrevet 16. august 2022 Enten synes han at du veier litt for mye eller så vil han faktisk tilbringe tid med deg. Men med den måten dere gjør det på nå så blir det jp mye tøffere for deg å skulle trene. Hadde jeg vært deg hadde jeg funnet en annen treningsform som du kan gjøre for deg selv. Da får du gjøre det på dine villkår og dere slipper den kranglingen. Da må du jo i så fall finne en annen motivasjonsfaktor.. Anonymkode: cc975...28f 6
Gjest theTitanic Skrevet 16. august 2022 #5 Skrevet 16. august 2022 Ingen liker overraskelser. Dere må bli enige og planlegge når du skal bli med. Og holde dere til det
AnonymBruker Skrevet 16. august 2022 #6 Skrevet 16. august 2022 Ingenting er mer frustrerende når unge mennesker må ha god tid på seg i forveien før de kan bli mentalt klar til å bli med på en aktivitet. Unnskyld at jeg sier det, men akkurat den unnskyldningen er forbeholdt de voksne, type 50 +. Unge friske mennesker bør kunne snu seg rundt og bare bli med. Hadde du takket nei til å bli med hvis han sa: Blir du med ut å spise, jeg spanderer? - det hadde du helt sikkert ikke gjort, hvis du ikke lider av den nye samfunnspsykdommen, mild depresjon og angst, uten egentlig å ha blitt diagnostisert. Anonymkode: 2e388...f9f 7 1 2
Snublefot62 Skrevet 16. august 2022 #7 Skrevet 16. august 2022 AnonymBruker skrev (1 minutt siden): Ingenting er mer frustrerende når unge mennesker må ha god tid på seg i forveien før de kan bli mentalt klar til å bli med på en aktivitet. Unnskyld at jeg sier det, men akkurat den unnskyldningen er forbeholdt de voksne, type 50 +. Unge friske mennesker bør kunne snu seg rundt og bare bli med. Hadde du takket nei til å bli med hvis han sa: Blir du med ut å spise, jeg spanderer? - det hadde du helt sikkert ikke gjort, hvis du ikke lider av den nye samfunnspsykdommen, mild depresjon og angst, uten egentlig å ha blitt diagnostisert. Anonymkode: 2e388...f9f Tull. Det har ingenting med alder å gjøre. Og bare fordi man kan snu seg rundt å være med på noen aktiviteter så betyr det ikke at man orker å snu seg rundt for å være med på absolutt alt som foreslås. 7
Snublefot62 Skrevet 16. august 2022 #8 Skrevet 16. august 2022 For øvrig så må dere kommunisere bedre. Du må være tydelig på hva du faktisk vil, og han må være tydelig på det samme. Så må dere se om dere kan akseptere hverandre, ellers blir det mange slike og kanskje tøffere krangler frem i tid.
AnonymBruker Skrevet 16. august 2022 #9 Skrevet 16. august 2022 Hjelpe meg for et styr du lager. Han vil jo bare ha deg med fordi han liker deg og liker trening. Han håper nok på at dere kan ha trening som fellesinteresse. Hvis du ikke liker styrketrening må du si det til han og slutte å tulle med "tar det i morgen": sånt skaper bare frustrasjon. Vær deg selv! Hvis du egentlig ikke liker så godt å trene er det en ærlig sak. Anonymkode: 4319b...0b1 7 1
AnonymBruker Skrevet 16. august 2022 #10 Skrevet 16. august 2022 Høres ut som om han engasjerer seg litt for mye i din trening... Får du følelsen av at han skulle ønske du var slankere og mer trent? I stedet for å si det rett ut så legger han press på deg om å bli med på trening. Har han meninger om hvordan du skal trene også mtp. øvelser og mål eller kjører du eget løp? Anonymkode: 73747...4aa 1 2
AnonymBruker Skrevet 16. august 2022 #11 Skrevet 16. august 2022 Er dere egentlig kompatible, TS? Hvis han er en veldig aktiv og atletisk type mens du er mer sofapotet så er det vel ikke liv laga uansett? Jeg er selv en sofapotet som liker rolige turer i skog og mark, men ikke f om jeg gidder treningsstudio, slalåm osv. Men hvis man f eks skal ha barn i fremtiden så må man jo være enige om hvilket aktivitetsnivå man ønsker å holde som familie. Vi har vennefamilier som drar på telttur i skogen, som går Galdhøpiggen med femåringen og som står på alpint og snowboard med barna hver helg om vinteren. Er det et slikt nivå samboeren din har? Mens du helst vil dra på kafé, shopping og rusletur? Anonymkode: ac97f...2c0 2 3
AnonymBruker Skrevet 16. august 2022 #12 Skrevet 16. august 2022 8 minutter siden, AnonymBruker said: Er dere egentlig kompatible, TS? Hvis han er en veldig aktiv og atletisk type mens du er mer sofapotet så er det vel ikke liv laga uansett? Jeg er selv en sofapotet som liker rolige turer i skog og mark, men ikke f om jeg gidder treningsstudio, slalåm osv. Men hvis man f eks skal ha barn i fremtiden så må man jo være enige om hvilket aktivitetsnivå man ønsker å holde som familie. Vi har vennefamilier som drar på telttur i skogen, som går Galdhøpiggen med femåringen og som står på alpint og snowboard med barna hver helg om vinteren. Er det et slikt nivå samboeren din har? Mens du helst vil dra på kafé, shopping og rusletur? Anonymkode: ac97f...2c0 Dette tenker jeg også.. Og ser andre spør om hvordan han forholder seg til hvordan du trener TS, har han mye formeninger der også om hvilke øvelser du skal gjøre osv? Har han forståelse hvis du ønsker å trene på annen måte enn hans type styrketrening? Støtter ideen med å enten finne din egen treningsform, eller ha 2-3 faste dager hver uke og forholder dere til den planen hver uke. Anonymkode: 9b5ce...148
AnonymBruker Skrevet 16. august 2022 #13 Skrevet 16. august 2022 AnonymBruker skrev (11 minutter siden): Dette tenker jeg også.. Og ser andre spør om hvordan han forholder seg til hvordan du trener TS, har han mye formeninger der også om hvilke øvelser du skal gjøre osv? Har han forståelse hvis du ønsker å trene på annen måte enn hans type styrketrening? Støtter ideen med å enten finne din egen treningsform, eller ha 2-3 faste dager hver uke og forholder dere til den planen hver uke. Anonymkode: 9b5ce...148 Ikke bra dersom han er misfornøyd med TS sin kropp og prøver å presse henne til å trene. Nå er de til og med unge og barnløse. Hva skjer om TS går opp ytterligere i vekt etter å ha fått barn f eks? For all del, flott at han vil at TS skal være sunn. Men hvis de har fundamentalt forskjellige livsstiler, så er det bedre å avslutte forholdet før det går for langt. Anonymkode: ac97f...2c0 2
AnonymBruker Skrevet 16. august 2022 #14 Skrevet 16. august 2022 AnonymBruker skrev (1 time siden): Han innrømmet til slutt at det var for hans del at han ville ha meg med, hva enn det betyr. AnonymBruker skrev (1 time siden): Er dette bare sunn press og oppmuntring til å hjelpe meg på å bli bedre? mmmmm..... Han sier jo selv at det er for hans del? Altså, jeg har vært med mennesker som har oppmuntra meg til å trene, og det er jo vel å fint det, men om de skulle begynt å diktere NÅR og hvordan jeg skulle trent så ville det blitt månelyst. Du skriver flere ting som er litt varselstegn for meg, blant annet at når du sier nei, jeg vil ha litt bedre planlegging av ting før jeg gjør det (en helt normal grense å ha) så må du forsvare hvorfor (pga tidligere erfaringer, hvor du har blitt presset til ting), sånn at han kan overskrive dine grenser (med å si at du kan ikke legge tidligere erfaringer med andre mennesker på han). I bunn å grunn så er dere forskjellige personer, og dine tidligere erfaringer med andre mennesker har gjort deg bedre kjent med deg selv, og du innser at du ønsker å ha planlagt når du skal gjøre ting, og ikke bli fortalt NÅR du skal gjøre ting, på sekundet. Tro meg, det er helt vanlig, jeg har en datter som aldri har vært, og aldri kommer til å bli i stand til å gjøre noe på sparket. Hun har aldri likt overraskelser og hun setter seg på bakbeina hver gang. Og det er helt ok! Noen folk er ikke impulsive. For din egen skyld bør jo dere to sette dere ned når dere begge er rolige å så får du spørre han om hvorfor det er for hans egen del at du skal bli med på trening. Jeg mistenker nok at han kanskje ønsker en "styrketreningskjæreste", men da må han være ærlig om det, for det er en HEL livsstil og du må få kjenne etter på om det er noe du ønsker deg. Anonymkode: 95421...6e3
kraftwerk Skrevet 16. august 2022 #15 Skrevet 16. august 2022 (endret) AnonymBruker skrev (1 time siden): Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal begynne denne tråden engang, jeg er så oppgitt men føler meg så dum samtidig. Kjæresten min er skikkelig interessert i styrketrening, man ser godt at han trener når man ser han. Jeg derimot har egentlig aldri trent styrke alene i seg selv, men har økt interessen etter jeg traff han og har blitt med han på en del treningsøkter. Det er ikke første gangen i dag der vi har begynt å krangle fordi at han vil ha meg på trening, og jeg ikke vil være med. Han har uttrykt tidligere at han ikke liker når jeg sier jeg skal være med på trening men endrer mening dagen etter, så jeg har jobbet for å klare å holde det jeg sier og har klart å holde det slik (han sier det har gått for kort tid til at han klarer å stole på det). Diskusjonen i dag kom av at det er en stund siden jeg har trent, for han selv har hatt noen dagers pause. I dag sa han plutselig "nei, skal vi komme oss på trening?", og jeg som trenger (eller gjerne ønsker kan man vel si) litt tid på å mentalt forberede meg på å dra på trening, fant ut at jeg heller blir med han i morgen i stede. Jeg sa det til han, men dette var visst ikke godt nok. Han påstår først at det er fordi han vil tilbringe tid med meg, men vi ser knapt hverandre når vi først er på treningssenteret. Så påstår han at det er for min egen del for jeg har uttrykt at jeg gjerne skulle gått ned noen kilo. Denne delen forstår jeg utrolig godt, men det at han presset sånn på at jeg absolutt måtte være med i dag, og ikke ga seg, fikk meg til å tenke andre tanker. Han innrømmet til slutt at det var for hans del at han ville ha meg med, hva enn det betyr. Jeg vet egentlig ikke hvor jeg vil med dette innlegget, kanskje bare for å få ut tanker og følelser. Gjennom diskusjonen i ste så ble jeg bare ekstremt frustrert for jeg forsøkte å forklare hvorfor jeg ikke ville være med i dag, at jeg trenger å vite på forveien at vi skal på trening, at å presse meg bare trigger vonde følelser for jeg har opplevd mye press og tvang da jeg var liten (dette sier han ikke var rimelig for jeg kan ikke ta tidligere opplevelser med andre folk og legge de på han), jeg forstår at dette er noe jeg bør jobbe på. Jeg uttrykte også flere ganger at jeg forsto synspunktet hans, hvorfor han vil jeg skal utvikle disiplin for trening og hvorfor det er bra for meg etc, men mangelen på forståelse fra hans side gjorde meg bare så ekstremt sta og frustrert at jeg til slutt følte jeg nesten ble usaklig. Jeg skulle sånn ønske at han bare kunne akseptere og respektere når jeg IKKE har lyst å dra på trening den dagen, og heller muntre meg opp til å bli med neste dagen enn å sitte å presse når jeg for lenge siden uttrykte at han skulle gi seg. Nå har jeg sagt at jeg skulle være med i morgen, men at han ikke ga seg gir meg lyst til å bare boikotte hele treningen. Han dro alene til slutt og lot meg være igjen hjemme, men jeg bare sitter igjen med en ekkel følelse, føler meg udisiplinert og usaklig. Er dette bare sunn press og oppmuntring til å hjelpe meg på å bli bedre? Vurderer nesten psykolog Anonymkode: 4aa4e...156 Dere klarer tydelig ikke å møte hverandre, det er trist - for et parforhold handler om kompromiss. Jeg forstår godt at han vil ha deg med, du snakker vel mye til han om at du har lagt på deg - vil gå ned i vekt. Da inkluderer du han svært mye i dine egne prosesser, hvor svaret er trening og kosthold. Så avviser du han gang på gang, fordi du ikke vil trene. Greit nok, men hvis trening er så viktig for din kjæreste - så burde du klare å møte han, ved å bli med et par ganger i uka. Og hvis du ikke liker at han spør, så må du slutte å inkludere han i dine prosesser om vekt og slanking. Og at han vil ha deg med fordi han føler at dere bruker tid sammen når dere trener sammen - at du ikke forstår det, det er ditt problem, men det er jo fakta. Dette er en fritidsaktivitet kjæresten din setter stor pris på, du nevner ikke at du har noen slike? Så hvorfor ikke ta interesse i han sin, slik at dere kan få mer til felles og skape et bedre grunnlag for et parforhold. Endret 16. august 2022 av kraftwerk 1
kraftwerk Skrevet 16. august 2022 #16 Skrevet 16. august 2022 (endret) AnonymBruker skrev (54 minutter siden): Høres ut som om han engasjerer seg litt for mye i din trening... Får du følelsen av at han skulle ønske du var slankere og mer trent? I stedet for å si det rett ut så legger han press på deg om å bli med på trening. Har han meninger om hvordan du skal trene også mtp. øvelser og mål eller kjører du eget løp? Anonymkode: 73747...4aa Unnskyld meg, men dette høres bare dust ut. TS skriver sort på hvitt - at hun klager til kjæresten sin angående vekten sin, og at hun vil gå ned i vekt. Det er ikke rart da, at kjæresten blir enda mer interessert i å ha hun med på trening når hun inkluderer han i disse prosessene. TS får heller holde kjeft om vekta si, for det er bare klaging og syting som hun ikke gjør noe med. Også blir hun sutrete og overdramatiserende når han vil ha hun med, på en for øvrig - høyt elsket fritidsaktivitet som kjæresten bedriver. Det er absolutt ikke merkelig at han vil ha hun med, det er ganske normalt og vanlig - at et par har felles interesser, og kjæresten til TS ønsker vel dypt, at TS skal ta del i han sin. Endret 16. august 2022 av kraftwerk 2
AnonymBruker Skrevet 16. august 2022 #17 Skrevet 16. august 2022 kraftwerk skrev (18 minutter siden): kjæresten til TS ønsker vel dypt, at TS skal ta del i han sin. Ah ja, ekte kjærlighet og engasjement. Som når man kjefter på noen til å gjøre det du vil gjøre, når du vil gjøre det, på den måten du vil gjøre det på. True love ! Anonymkode: 95421...6e3 3
Isambard Skrevet 16. august 2022 #18 Skrevet 16. august 2022 Hvis du ikke har lyst så får du si det rett ut. Ikke skyld på barndommen eller at du trenger en dag på å psyke deg opp. Hvis du derimot sier at du egentlig vil trene så er det ikke rart han pusher deg og utfordrer unnskyldningene. 4
AnonymBruker Skrevet 16. august 2022 #19 Skrevet 16. august 2022 Dere forstår ikke hverandre, og må snakke ut om følelser rundt dette. Mannen holdt også på slik. For han er tunge treningsøkter og eviglange løpeturer lykken i livet... Ikke bare var det "bli med!", eller "skal ikke du trene?". Det var også "ikke lengre?" når jeg sa hvor jeg hadde løpt. Og å pese 50 meter bak han på enhver fjelltur. Samt kommentarer av typen "du var i bedre form den gangen da...." Til slutt sprakk jeg, og han fikk en solid tale i retning av "ødelegger all treningsgleden min, gir meg dårlig samvittighet selv når jeg har vært ute, gir meg null lyst til å finne på noe fysisk med deg..." Han hadde ikke sett det slik i det hele tatt. Han ønsket bare at jeg også skulle finne glede med dette, og at vi skulle ha det som felles hobby der vi stilte likt. Anonymkode: ede50...e02 2 4
AnonymBruker Skrevet 16. august 2022 #20 Skrevet 16. august 2022 Du klager på vekta, og han vil hjelpe deg ved å slanke deg på gymmen. Når du utsetter, føler han at du sluntrer unna, og han vil hjelpe deg å nå målet ditt. Kanskje det blir på feil måte, men jeg tror at det er velment samtidig som at dere også får litt tid sammen selv om dere ikke sitter skulder ved skulder på treningssenteret. For å få slutt på pushingen hans, så tror jeg du må pushe deg selv mer. For du ville jo gå ned i vekt, ville du ikke? Forslaget over her at du satte opp faste dager som du trener synes jeg hørtes glimrende ut! Da er du mentalt forberedt, og typen din kan trene sammen med deg på de dagene om han ønsker det. Og så er det gjerne noen andre timer som er kjekke på senteret også som du kan ta uten han? Spinning, aerobic, zumba, etc Anonymkode: 86c27...709 2
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå