Hvordan leve med giftige familiemedlemmer?

[AnonymBruker]

Jepp, jeg har komt til det punktet at jeg skriver her. 

Jeg har jobbet lenge med å få bort noen av familien hans fra hodet mitt. De er rett og slett vonde mennesker som ikke vil oss godt. Jeg ønsker ikke å utdype det så mye, da mye av det er så sært og folk rundt oss har reagert kraftig på det. Ønsker ikke å bli gjenkjent. 

Tingen er at jeg endelig i 2 dager nå føler jeg har fått til å få dem ut av hodet mitt etter flere uker med jobb. Familien har en helt annen dynamikk. Barna er gladere og jeg har mer tålmodighet. 

Dette viser hvor mye denne familien påvirker meg og hvordan jeg påvirker barna. Det er vondt å innse, for jeg trodde jeg klarte å skjule det bra. 

Nå har jeg bestemt meg for at jeg ikke ønsker å komme på besøk der mer. Barna skal ikke der heller. Jeg har sagt ja til spesielle anledninger, men ikke vanlige middager eller mindre viktige anledninger.  Mannen kan gjøre som han vil. Men han har skyldfølelse og uro for at hvis han setter foten ned vil ting eskalere og spesielt det ene familiemedlemmen vil øke alkoholkonsumet. Han er redd for å være skyld i hans alkoholmisbruk. Han vet han ikke er skyld i det og alt det der, men jeg skjønner at han uroer seg. 

Det er dette jeg synes er vanskelig. Hvordan kan vi leve som dette? Hvordan kan mannen ta avstand uten å føle skyld? Dette familiemedlemmet betyr mye for han, men han (alkoholikeren) blir påvirket av de andre familiemedlemmene til å mene stygt og være slem mot oss. 

Jeg har aldri opplevd slike giftige personer før. Før barna kom brydde jeg meg ikke, men nå begynner de å jobber mot å påvirke barna. Typ, "hvis du kommer på besøk får du så mye godteri du vil" eller "jeg blir lei meg når dere aldri kommer på besøk til oss. Dere skal få så mye is dere vil, jeg har handlet så frysen er full". 

Jeg kjenner jeg blir sint. Barna skal ikke utsettes for dette. Det er med god grunn at vi ikke ønsker mye kontakt med disse familiemedlemmene. 

Jeg synes også det er vanskelig for line venner og familie ber meg bare om å ikke tenke på det og hvis det ikke eskalerer mer med barna må jeg bare la det gå. Men alle mine kjære er ikke glad i konfrontasjoner så det er liksom det som er enklest. 

Hovedpoenget er..  Hvordan kan vi leve med giftige personer rundt oss? Vi møter dem på butikken og slikt, så det er ikke bare bare. Og jeg blir veldig påvirket av dette med lite søvn og urolighet. Mannen er vandt til dette så han klarer å ikke bry seg så lenge det ikke påvirker barna. Men jeg mener de allerede har begynt å prøve å påvirke barna. 

Anonymkode: 7720e...411

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jepp, jeg har komt til det punktet at jeg skriver her. 

Jeg har jobbet lenge med å få bort noen av familien hans fra hodet mitt. De er rett og slett vonde mennesker som ikke vil oss godt. Jeg ønsker ikke å utdype det så mye, da mye av det er så sært og folk rundt oss har reagert kraftig på det. Ønsker ikke å bli gjenkjent. 

Tingen er at jeg endelig i 2 dager nå føler jeg har fått til å få dem ut av hodet mitt etter flere uker med jobb. Familien har en helt annen dynamikk. Barna er gladere og jeg har mer tålmodighet. 

Dette viser hvor mye denne familien påvirker meg og hvordan jeg påvirker barna. Det er vondt å innse, for jeg trodde jeg klarte å skjule det bra. 

Nå har jeg bestemt meg for at jeg ikke ønsker å komme på besøk der mer. Barna skal ikke der heller. Jeg har sagt ja til spesielle anledninger, men ikke vanlige middager eller mindre viktige anledninger.  Mannen kan gjøre som han vil. Men han har skyldfølelse og uro for at hvis han setter foten ned vil ting eskalere og spesielt det ene familiemedlemmen vil øke alkoholkonsumet. Han er redd for å være skyld i hans alkoholmisbruk. Han vet han ikke er skyld i det og alt det der, men jeg skjønner at han uroer seg. 

Det er dette jeg synes er vanskelig. Hvordan kan vi leve som dette? Hvordan kan mannen ta avstand uten å føle skyld? Dette familiemedlemmet betyr mye for han, men han (alkoholikeren) blir påvirket av de andre familiemedlemmene til å mene stygt og være slem mot oss. 

Jeg har aldri opplevd slike giftige personer før. Før barna kom brydde jeg meg ikke, men nå begynner de å jobber mot å påvirke barna. Typ, "hvis du kommer på besøk får du så mye godteri du vil" eller "jeg blir lei meg når dere aldri kommer på besøk til oss. Dere skal få så mye is dere vil, jeg har handlet så frysen er full". 

Jeg kjenner jeg blir sint. Barna skal ikke utsettes for dette. Det er med god grunn at vi ikke ønsker mye kontakt med disse familiemedlemmene. 

Jeg synes også det er vanskelig for line venner og familie ber meg bare om å ikke tenke på det og hvis det ikke eskalerer mer med barna må jeg bare la det gå. Men alle mine kjære er ikke glad i konfrontasjoner så det er liksom det som er enklest. 

Hovedpoenget er..  Hvordan kan vi leve med giftige personer rundt oss? Vi møter dem på butikken og slikt, så det er ikke bare bare. Og jeg blir veldig påvirket av dette med lite søvn og urolighet. Mannen er vandt til dette så han klarer å ikke bry seg så lenge det ikke påvirker barna. Men jeg mener de allerede har begynt å prøve å påvirke barna. 

Anonymkode: 7720e...411

Det påvirker nok barna mer enn de viser og det dere ser. Jeg vokste opp hos giftige foreldre, med giftig familie rundt. Fikk en mann med en giftig mor. Vi måtte rett og slett kutte de ut. Og aldri har vi hatt det så bra som no. Det må være hans valg om det er hans familie. Men du kan si nei til at barna skal være med om det er negativt påvirkning som de sliter med etter det. Søk hjelp hos fvk og snakk sammen der om han ikke forstår det når du snakker med han. Det er ikke eltt for han å kutte, og ikke lett for deg å ha de i livet ditt og barna sine. Men å gå å ha det så giftig hele tiden er ikke bra for noen av dere. Forholdet kan ta knekken til slutt og!

Håper dere finner ut av det sammen og at det ordner seg. Det er vondt når det ståe på men etterpå er det deilig. En stor bør av skuldrene. 

Anonymkode: e484f...fe7

[AnonymBruker]

Giftige familiemedlemmer er det klokt å holde avstand til, spesielt når man har barn så de ikke påvirkes av slikt. Høres også ut som mannen din har noe å ta fatt i, når det gjelder følelser av ansvar og skyld for andres alkoholmisbruk.

Anonymkode: 0f377...831

[AnonymBruker]

Om dere har mulighet til det så burde dere rett og slett flytte langt vekk derfra. Dermed vil det være enklere å takke nei til invitasjoner. Mannen din må gro seg noen baller og innse fakta og sette ned foten. Virker som han tror at ting ikke er så ille som det er?

 

Anonymkode: 34be1...a95

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Om dere har mulighet til det så burde dere rett og slett flytte langt vekk derfra. Dermed vil det være enklere å takke nei til invitasjoner. Mannen din må gro seg noen baller og innse fakta og sette ned foten. Virker som han tror at ting ikke er så ille som det er?

 

Anonymkode: 34be1...a95

De som har vokst opp sånn ser det på en annen måte enn andre mennesker som aldri har opplevd det eller levd i det selv. En del giftige personer manipulerer og trykker deg ned og du blir så vant til det og tørr gjerne ikke gjøre annet. De har levd sånn hele livet. Han trenger hjelp til å snakke om det hos en tredjepart og sammen komme seg vekk derfra!

Anonymkode: e484f...fe7

[AnonymBruker]

klarer ikke giftige folk.

Anonymkode: a76e9...446

[AnonymBruker]

Flytt! Flytt langt nok unna til at dere slipper å støte på dem i hverdagen og på butikken, og langt nok unna til at barna ikke kan gå dit på oppfordring og med lokkemidler fra besteforeldrene/slekten.

Det sitter kanskje langt inn å flytte på dere om dere har bodd lenge på samme stedet og samme huset, men slik du beskriver det, vil luften og stemningen vil føles så mye lettere hver eneste dag!

Anonymkode: 1e692...ab1

[AnonymBruker]

Ts her.

Takk for svar. Selvsagt ikke helt de svarene jeg ønsket, for det er et stort steg å måtte flytte. Jeg skjønner dere sier det, for jeg har vert innpå tanken flere ganger. Vi har snakket om det også, men pga jobb er det vanskelig. Og det er synd å måtte flytte bort fra alle de gode familiemedlemmene og vennene vi har her. 

Vi bor i en middels stor by. Så vi har heldighvis flyttet litt i utkanten så det er mindre besøk her enn når vi bodde i selve byen. 

Jeg tror mannen ser på det på en annen måte en meg. Det å bli snakket dritt om fra dem er noe han er vandt til. Jeg synes det er vondt å høre om oppveksten hans og hvordan de har holdt på. Det er så uforstående at voksne folk oppfører seg på denne måten. Er vel nå jeg skjønner hvordan mobbere blir til når foreldre kan oppføre seg sånn. 

Men jeg lurer på, er det mulig med en stor konfrontasjon? Vi har prøvd en gang, det ble litt bedring og etter noen uker gjekk det tilbake igjen. 

Jeg er en sånn som ønsker å snakke om problemene og finne måter å løse det på. Dårlig stemning er det verste jeg vet. Så jeg lurer jo også på om jeg er for sensitiv til dette..  

Alkoholmisbruk er både jeg og mannen enig i, ingen som er påvirket av alkohol skal være med våre barn. Og hvis det skulle skje at det ble en større andel av problemet så tror jeg det er lettere for oss, hvertfall mannen, å sette foten ned. 

Hva kan fvk hjelpe oss med? Er det jeg og mannen som skal snakke eller skal vi ta med hele eller noen av sulamitten liksom? 

Jeg har forresten også sagt at hvis noen av de begynner å lokke med godteri eller legge skyld på barna igjen så skal mannen ta bort barna så jeg får tatt en alvorsprat med dem. For det er ikke greit. Mannen er helt enig med det, så jeg er frie tøyler til å si hva jeg ønsker til dem. 

Anonymkode: 7720e...411

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Jepp, jeg har komt til det punktet at jeg skriver her. 

Jeg har jobbet lenge med å få bort noen av familien hans fra hodet mitt. De er rett og slett vonde mennesker som ikke vil oss godt. Jeg ønsker ikke å utdype det så mye, da mye av det er så sært og folk rundt oss har reagert kraftig på det. Ønsker ikke å bli gjenkjent. 

Tingen er at jeg endelig i 2 dager nå føler jeg har fått til å få dem ut av hodet mitt etter flere uker med jobb. Familien har en helt annen dynamikk. Barna er gladere og jeg har mer tålmodighet. 

Dette viser hvor mye denne familien påvirker meg og hvordan jeg påvirker barna. Det er vondt å innse, for jeg trodde jeg klarte å skjule det bra. 

Nå har jeg bestemt meg for at jeg ikke ønsker å komme på besøk der mer. Barna skal ikke der heller. Jeg har sagt ja til spesielle anledninger, men ikke vanlige middager eller mindre viktige anledninger.  Mannen kan gjøre som han vil. Men han har skyldfølelse og uro for at hvis han setter foten ned vil ting eskalere og spesielt det ene familiemedlemmen vil øke alkoholkonsumet. Han er redd for å være skyld i hans alkoholmisbruk. Han vet han ikke er skyld i det og alt det der, men jeg skjønner at han uroer seg. 

Det er dette jeg synes er vanskelig. Hvordan kan vi leve som dette? Hvordan kan mannen ta avstand uten å føle skyld? Dette familiemedlemmet betyr mye for han, men han (alkoholikeren) blir påvirket av de andre familiemedlemmene til å mene stygt og være slem mot oss. 

Jeg har aldri opplevd slike giftige personer før. Før barna kom brydde jeg meg ikke, men nå begynner de å jobber mot å påvirke barna. Typ, "hvis du kommer på besøk får du så mye godteri du vil" eller "jeg blir lei meg når dere aldri kommer på besøk til oss. Dere skal få så mye is dere vil, jeg har handlet så frysen er full". 

Jeg kjenner jeg blir sint. Barna skal ikke utsettes for dette. Det er med god grunn at vi ikke ønsker mye kontakt med disse familiemedlemmene. 

Jeg synes også det er vanskelig for line venner og familie ber meg bare om å ikke tenke på det og hvis det ikke eskalerer mer med barna må jeg bare la det gå. Men alle mine kjære er ikke glad i konfrontasjoner så det er liksom det som er enklest. 

Hovedpoenget er..  Hvordan kan vi leve med giftige personer rundt oss? Vi møter dem på butikken og slikt, så det er ikke bare bare. Og jeg blir veldig påvirket av dette med lite søvn og urolighet. Mannen er vandt til dette så han klarer å ikke bry seg så lenge det ikke påvirker barna. Men jeg mener de allerede har begynt å prøve å påvirke barna. 

Anonymkode: 7720e...411

Grey rock? Hva slags intensjoner har de? Gi dem minst mulig makt og kontroll. Ellers pass på hva du deler her, plutselig mener noen at deg er helt sjukt hvordan du prøver å manipulere giftige mennesker 🤷‍♀️

Anonymkode: 5885d...4d8

[AnonymBruker]

Hva er grey rock? 

Hehe, ja jeg har sett det i andre tråder. 

Intensjonene deres er vel å ha mer kontakt med oss og barna. At vi skal gjøre som dem sier, knipser dem skal vi slippe alt vi har og komme løpende. At vi skal være med å snakke stygt om andre mennesker. Det var vel der det meste gikk mest skjeis, at jeg sa hva jeg mente om måten de snakket om andre på.

Anonymkode: 7720e...411

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Hva er grey rock? 

Hehe, ja jeg har sett det i andre tråder. 

Intensjonene deres er vel å ha mer kontakt med oss og barna. At vi skal gjøre som dem sier, knipser dem skal vi slippe alt vi har og komme løpende. At vi skal være med å snakke stygt om andre mennesker. Det var vel der det meste gikk mest skjeis, at jeg sa hva jeg mente om måten de snakket om andre på.

Anonymkode: 7720e...411

Å bli uinteressant og vanskelig å manipulere. 

Vel folk som snakker dritt føler seg trygge med andre som snakker dritt, for da er dere på "team" 

Du kan si ja og ha og skifte tema, men har ikke lest andre poster i tråden. Vurdert å få dem til å føle seg sett og forstått av deg? Feks når de baksnakker, si forstår du blir frustrert men har ikke lyst å si noe vondt om noe. Eller.. hjelp meg å forstå .. 

Anonymkode: 5885d...4d8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Å bli uinteressant og vanskelig å manipulere. 

Vel folk som snakker dritt føler seg trygge med andre som snakker dritt, for da er dere på "team" 

Du kan si ja og ha og skifte tema, men har ikke lest andre poster i tråden. Vurdert å få dem til å føle seg sett og forstått av deg? Feks når de baksnakker, si forstår du blir frustrert men har ikke lyst å si noe vondt om noe. Eller.. hjelp meg å forstå .. 

Anonymkode: 5885d...4d8

Aah, ja det er jo et godt forslag. 

Jeg klarte det på det meste, å bare si ja og ha. Men de topper det liksom, er ikke vanlig baksnakking. De konkluderer med at noen er dårlige foreldre for de har et sykt barn, typ downsyndrome eller hvis den ene foten er for kort. De mener det er mors feil som har oppført seg dårlig før og i graviditeten. Dette er folk de ikke kjenner. Så du kan tenke deg hvordan de snakker om folk de kjenner. 

Heldigvis snakker de ikke sånn når barna er rundt bordet. Men jeg hører hvisking og tisking.

Ts. 

Anonymkode: 7720e...411

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ts her.

Takk for svar. Selvsagt ikke helt de svarene jeg ønsket, for det er et stort steg å måtte flytte. Jeg skjønner dere sier det, for jeg har vert innpå tanken flere ganger. Vi har snakket om det også, men pga jobb er det vanskelig. Og det er synd å måtte flytte bort fra alle de gode familiemedlemmene og vennene vi har her. 

Vi bor i en middels stor by. Så vi har heldighvis flyttet litt i utkanten så det er mindre besøk her enn når vi bodde i selve byen. 

Jeg tror mannen ser på det på en annen måte en meg. Det å bli snakket dritt om fra dem er noe han er vandt til. Jeg synes det er vondt å høre om oppveksten hans og hvordan de har holdt på. Det er så uforstående at voksne folk oppfører seg på denne måten. Er vel nå jeg skjønner hvordan mobbere blir til når foreldre kan oppføre seg sånn. 

Men jeg lurer på, er det mulig med en stor konfrontasjon? Vi har prøvd en gang, det ble litt bedring og etter noen uker gjekk det tilbake igjen. 

Jeg er en sånn som ønsker å snakke om problemene og finne måter å løse det på. Dårlig stemning er det verste jeg vet. Så jeg lurer jo også på om jeg er for sensitiv til dette..  

Alkoholmisbruk er både jeg og mannen enig i, ingen som er påvirket av alkohol skal være med våre barn. Og hvis det skulle skje at det ble en større andel av problemet så tror jeg det er lettere for oss, hvertfall mannen, å sette foten ned. 

Hva kan fvk hjelpe oss med? Er det jeg og mannen som skal snakke eller skal vi ta med hele eller noen av sulamitten liksom? 

Jeg har forresten også sagt at hvis noen av de begynner å lokke med godteri eller legge skyld på barna igjen så skal mannen ta bort barna så jeg får tatt en alvorsprat med dem. For det er ikke greit. Mannen er helt enig med det, så jeg er frie tøyler til å si hva jeg ønsker til dem. 

Anonymkode: 7720e...411

Fvk kan hjelpe dere og sammarbeide på en god måte. Og finne en løsning dere begge kan godta og og være med på. Skubbe dere i riktig retning og kanskje gi dere ett spark vekk fra disse giftige folka. Tror også det er mulig å gå der først selv og så få de giftige inn der og snakke sammen. Der fvk personen holder ordet og hjelper dere!

Ring å hør. Det skader ikke. 

MEN anbefaler å kutte kontakten til veldig giftige folk. Selv om de sier de ikke drikker gjør de nok ofte det!

 

Anonymkode: e484f...fe7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

De som har vokst opp sånn ser det på en annen måte enn andre mennesker som aldri har opplevd det eller levd i det selv. En del giftige personer manipulerer og trykker deg ned og du blir så vant til det og tørr gjerne ikke gjøre annet. De har levd sånn hele livet. Han trenger hjelp til å snakke om det hos en tredjepart og sammen komme seg vekk derfra!

Anonymkode: e484f...fe7

Og så er det mange av oss som har erfart nøyaktig det samme og klart å gjøre noe med det helt uten hjelp. 

Anonymkode: 34be1...a95

[AnonymBruker]

Ts her.  

Takker for alle svar. 

Jeg skjønner vi må kutte kontakten. Er det noen med erfaring hvis mannen fortsatt har kontakt men ikke jeg og barna? 

Anonymkode: 7720e...411

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Ts her.  

Takker for alle svar. 

Jeg skjønner vi må kutte kontakten. Er det noen med erfaring hvis mannen fortsatt har kontakt men ikke jeg og barna? 

Anonymkode: 7720e...411

Jeg har brutt kontakt med svigerfamilie. Det var ikke slik at de snakket stygt om andre hele tiden, men det lå sånn en giftig eim i lufta, og mye stikk- rettet mot meg . Jeg gruet meg før vi skulle dit, og gikk og tenkte på det i mange dager etter. Så jeg gadd ikke dra. Jeg "måtte jobbe", eller var "sliten", og var "syk". Jeg ble ikke med på ferier- da måtte jeg garantert jobbe!. Det var jo rene marerittet. ..

Ungene ble ungdommer, og de gadd heller ikke dra. De må jo av og til, og det hender jo at jeg er med også. Men da har jeg samlet styrke og gitt faan i mange uker/måneder, så da takler jeg det. De vet jo at jeg unngår dem.- De kan jo ikke la være å få det med seg. Det resulterte i at de ble litt snillere etter et par år der de tok helt av og laget det styret fordi jeg nektet å feire jul med dem. Men de aksepterte situasjonen til slutt, og jeg fikk roet nervene mine. Ble det mye stikk, da så de meg ikke det neste halve året. Mannen var jo selvsagt lei seg, men det fikk være hans problem. Jeg hadde det jo bra med min avgjørelse.  

Så gi faan. Bare kjør ditt løp, og vær sammen med folk som er hyggelige. Her var det jo ikke noe alkohol med i bildet, eller slike ting som gjorde at jeg var redd for barna. 

Anonymkode: ad2ac...a57

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Og så er det mange av oss som har erfart nøyaktig det samme og klart å gjøre noe med det helt uten hjelp. 

Anonymkode: 34be1...a95

Og det er flott! Men det er mange som trenger hjelp på en eller annen måte for å gjøre endringer. 

Anonymkode: 2612f...05a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 16.8.2022 den 20.42):

Og så er det mange av oss som har erfart nøyaktig det samme og klart å gjøre noe med det helt uten hjelp. 

Anonymkode: 34be1...a95

Mange trengee fremdeles hjelp selv om noen klarer det! Fint for deg! Veldig forskjellig hva folk har opplevd. Og hvor grovt de har opplevd svikten! 

Anonymkode: e484f...fe7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 16.8.2022 den 21.26):

Ts her.  

Takker for alle svar. 

Jeg skjønner vi må kutte kontakten. Er det noen med erfaring hvis mannen fortsatt har kontakt men ikke jeg og barna? 

Anonymkode: 7720e...411

Ville snakket med fvk. Så det ikke blir splid mellom dere. Dere er ett team men det kan fort bli tungt og mye frustrasjon fra en siden om den andre fortsetter kontakten når den er så giftig!

Anonymkode: e484f...fe7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Ville snakket med fvk. Så det ikke blir splid mellom dere. Dere er ett team men det kan fort bli tungt og mye frustrasjon fra en siden om den andre fortsetter kontakten når den er så giftig!

Anonymkode: e484f...fe7

Ts her.

Okei, takk for svar. Jeg visste ikke at fvk var en plass for problemer utenfor vår kjernefamilie. Alså utenfor jeg og min mann. 

Anonymkode: 7720e...411