Jeg skjønner ikke hvordan...

[Gjest Gjest]

Hei. Jeg trenger noen råd....

Jeg er en dame på 37 som er gift og har ett barn. Mannen min har ett barn fra tidligere samboerskap som er 12 år.

Nå er saken den at jeg vil ut av ekteskapet. Jeg føler at vi har forsøkt og forsøkt, og ting blir ikke bedre. Mannen min har nok endelig forstått at nå er det alvor og han har virkelig gjort det han kan, noe jeg synes er veldig flott, men dessverre litt sent for min del.

Jeg synes saken er helt tragisk, vi har felles venner, våre foreldre vanker sammen, og ikke minst fordi jeg skal bryte opp en hel familie og fortelle barnet vårt om noen år at han ikke kunne bo sammen med begge foreldrene sine fordi mamma ikke ville.

Jeg ser venner rundt meg som sliter i årevis og som er bitre på hverandre og jeg tenker med skrekk og gru på hvordan dette vil gå.

Er ferdig med følelsene mine.. dvs ikke ferdig for jeg er glad i mannen som jeg faktisk har vært gift med, men ikke sånn som jeg burde. Har tenkt tanken at jeg kanskje er for storforlangen. Tror mange går rundt og har det "greit" sånn som jeg føler det nå og som ikke gjør noe med det. Og kanskje burde jeg også slå meg til ro med det. Vi krangler ikke så mye, og fungerer som AS hjem, uten alt for mye nærhet.

Men jeg har altså kommet dit at jeg tror ikke det holder for meg.

Jeg har forsøkt og fortelle mannen min at jeg ikke synes det er noe særlig, men jeg tror ikke han vil godta dette. Han vil prøve for en hver pris og ser ikke for seg et liv uten oss.

Hva gjør jeg… ?

Jeg vil jo uansett knuse et annet mennske her, kanskje det ikke er verdt det. Kanskje jeg rett og slett skal bli og legge mine egne følelser litt til side? Kanskje det er sånn det skal være? Han er jo snill og grei med meg, og flink med gutten vår.

Er det noen som har vært oppi lignende situasjoner som kan gi meg noen tips…

Bare for å si det så er dette 3. gangen jeg vurderer å gå ut dette året, men jeg har ikke "guts" nok, og muligens har jeg ikke det nå heller.

Huff det skal ikke være så lett!

Hilsen ny og anonym i dag.

[Leanne]

Vanskelig dette... Du kan ikke bli i et forhold bare for barnet sin del, foreldene sin del.. Men jeg synes det ofte er for lett å skille seg. Nå kjenner jeg ikke din situasjon så veldig godt, og vet ikke hvor lenge dere har hatt problemer.. Men jeg vil i hvertfall anbefalle samlivskurs eller gå til psykolog/terapeut sammen..Kanskje de følelsene du mangler dukker opp igjen, hvis ikke så er vel sannsynligvis seperasjon-skillsmisse neste skritt.... Men for både din egen del, og din manns del kan det være kjekt å gå til samlivsterapeut. For da ser dere begge om forholdet fungerer eller ikke. Hvis dere velger å gå fra hverandre så er dere kanskje mer klar for det, og enige om det. Da blir det lettere å opprettholde vennskapet for barnets del...

Lykke til

[Gjest Miloine]

Helt enig med Leanne at dere bør prøve å gå til en familierådgiver!

(hvis dere ikke har gjort det alt da)

Dette er en vond og vannskelig situasjon,men du må tenke på deg selv.

Se for deg selv om 10 år, og spør deg selv om du vil at livet ditt skal være slik som det er nå i 10 år til og enda lenger enn det!

Dersom du velger å flytte, må du huske på at når mannen din får dette på avstand - så kanskje han også finner ut av at dette er det beste!

Det kan jo også være at du også finner ut av at "gresset ikke er så veldig grønnere på den andre siden"

Det er som du selv sier uansett viktig for barnet at dere oppretholder vennskapet, og dersom dere ikke klarer det - er det viktig å ikke gneldre på hverandre så barnet/barna hører det!

Dersom du er så ulykkelig som jeg tror du er, så er heller ikke det bra for barnet å se at du stadig er lei deg.

Ikke bekymre deg for hva familien og deres felles venner skal si, tro og mene!

Det er ditt valg og du bestemmer jo faktisk over hvordan du skal leve ditt liv.

[Tusenfryd]

Jeg synes nok hans innstilling om å forsøke alt for enhver pris, er en prisverdgi innstilling som mange kunne lære av. Er man gift og har barn, synes jeg det faktisk er et minimum. har du forsøkt alt for enhver pris? Sammen med ham?

Jeg synes ikke folk skal gå i et forhold og være ulykkelig, det er ikke det jeg mener. Og selvsagt skal man ikke holde sammen pga foreldre etc. Men å kjempe for et forhold, som han tydelig virker mer villig til enn deg, synes jeg man må kunne forvente at partene gjør. Funker ikke det, greit nok, noen ganger gjør det ikke det. Men vit at dere sammen har forsøkt alt. Det er det eneste jeg vil si.

[Gjest Gjest]

Jeg synes nok hans innstilling om å forsøke alt for enhver pris, er en prisverdgi innstilling som mange kunne lære av. Er man gift og har barn, synes jeg det faktisk er et minimum. har du forsøkt alt for enhver pris? Sammen med ham?

Jeg synes ikke folk skal gå i et forhold og være ulykkelig, det er ikke det jeg mener. Og selvsagt skal man ikke holde sammen pga foreldre etc. Men å kjempe for et forhold, som han tydelig virker mer villig til enn deg, synes jeg man må kunne forvente at partene gjør. Funker ikke det, greit nok, noen ganger gjør det ikke det. Men vit at dere sammen har forsøkt alt. Det er det eneste jeg vil si.

←

Men ett år, er det tiden dere (trådstarter og mannen) har hatt det slik? Jeg tror jeg ville prøvd lenger jeg...

[Gjest Gjest]

Jeg skjønner deg godt... Hvis følelsene er helt borte, så spørs det om det er mye håp... og er man ikke positivt innstilt til rådgivning så spørs det jo om det er mye vits. Til syvende og sist er man jo egoistisk, men man må jo gjerne være det? Plutselig forelsker du deg igjen, og hva gjør du da? Huff ikke enkelt.. Når et brudd har så store konsekvenser, så er det jammen ikke enkelt... Man skal jo kunne stå for det i ettertid også...

[Gjest Gjest]

Jeg er enig med den som svarte at du burde prøve å tenke 10 år frem i tid.

Sjønner veldig godt hvordan du har det, har vært i en lignenede situasjon selv. Men jeg lærte meg at livet går litt i bølger og daler. Det var en lang periode jeg følte at jeg ikke hadde de riktige følelsene for mannen min og sleit fælt med hva jeg skulle gjøre. Snakket ut med han om dette og han var en engel og ga meg masse tid for meg selv, slik at jeg skulle finne ut av det. Dro to uker på hytta uten mann og barn og var bare meg selv og tankene. Fant ut at jeg skulle holde ut (slik føltes det da) en stund til og det er jeg veldig glad for den dag i dag. Jeg er fortsatt lykkelig gift med min mann og var en priode etter dette gikk seg til mer forelsket i han enn da vi møttes som unge.

Moralen min er: Det er perioder, både lange og korte, da man kan føle at "dette er ikke riktig for meg", men la det gå litt tid. Livet svinger opp og ned hele tiden.

Jeg mener ikke å holde en "moralpreken" for deg. Bare at du skal tenke deg VELDIG godt om, før du tar en avgjørelse.

Lykke til!!!

[Gjest Gjest]

Tusen takk for mange voksne og gjennomtenkte svar.

Jeg har ikke bestemt meg for hva jeg skal gjøre. Kan nok fint ha det sånn i flere år, men om jeg blir gammel med han jeg er gift med nå er jeg noe usikker på. Tror ikke vi har nok felles å bygge på til det, foruten barnet da.

Har uansett bestillt time til veiledning for oss så får vi starte der.

Bare for å si det så er jeg veldig klar over at det er opp og nedturer i et forhold og at man også ikke skal gi opp. Jeg er også veldig klar over at gresset ikke er grønnere på andre siden, men til tross for dette vet jeg ikke om jeg klarer å bli 100% lykkelig der jeg er nå fordi vi faktisk er for forskjellige.

Nå kommer julen og jeg vil gi dette en sjanse, gå til rådgivning og se an ting litt.

Tusen takk nok en gang.

Fortvilet kone

[Gjest Gjest]

Høres ut som en god ide

Lykke til

[Ciara]

Ønsker deg alt godt

[Gjest Gjest]

Latterlig! Trodde du virkelig du skulle ha strålende følelser for din mann resten av livet? Det er ikke sånn det er... Bortskjemte kvinnemenneske! Ta deg sammen!

[Gjest Gjest]

Og hvorfor får du barn og gifter deg men en person du bare kan "gli" vekk fra. Hallo.. et ekteskap er hard work. Har dere ikke noe felles interesser så SKAFF DERE NOEN! Tenk tilbake på den tiden dere var nyforelsket.. han er faktisk AKKURAT DEN SAMME MANNEN!

[Annie]

Som jeg sa til min eks. Det er bedre at han får ei som virkelig er glad i han, enn at han skulle være sammen med meg. Han fortjente bedre. Nå har vi nye samboere begge to. Om han har det bedre nå, er vel tvilsomt, men det er ikke min skyld.

[Brizzie]

Og hvorfor får du barn og gifter deg men en person du bare kan "gli" vekk fra. Hallo.. et ekteskap er hard work. Har dere ikke noe felles interesser så SKAFF DERE NOEN! Tenk tilbake på den tiden dere var nyforelsket.. han er faktisk AKKURAT DEN SAMME MANNEN!

←

Ta det litt med ro da, Gjest.. Hun har helt sikkert vært veldig forelsket i denne mannen da hun giftet seg med han. Hun søkte etter andres råd/tips her for å TENKE GJENNOM i det hele tatt.... - ikke for å bli tråkket på her! Skjerp deg litt....

[La Guapa]

Hei.

Jeg vil ønske dere lykke til.

Prøv rådgivning og partnerterapi.Mange får hjelp gjennom dette hvert eneste år.

God jul og plei kjærligheten.

[Gjest Gjest]

Trådstarter her igjen

Det var da fælt da som noen av dere går rett ut i angrep.

Selvsagt vet jeg at et forhold trenger jobbing fra begge parter for å få det til.. jeg er en voksen dame som har vært med på en del i livet mitt.

Jeg prøver ihvertfall og gjøre noe med det, mulig det er for sent, mulig ikke.

Men da kan jeg ihvertfall si til meg selv og til barnet vårt at jeg faktisk gjorde alt jeg kunne for at dette skulle fungere og at vi skulle være en familie.

Vi starter i rådgivning nå før jul, jeg har hørt mye bra om det og er positiv.

Takk til alle dere som har svart meg seriøst.

[Ciara]

Trådstarter her igjen

Det var da fælt da som noen av dere går rett ut i angrep.

Selvsagt vet jeg at et forhold trenger jobbing fra begge parter for å få det til.. jeg er en voksen dame som har vært med på en del i livet mitt.

Jeg prøver ihvertfall og gjøre noe med det, mulig det er for sent, mulig ikke.

Men da kan jeg ihvertfall si til meg selv og til barnet vårt at jeg faktisk gjorde alt jeg kunne for at dette skulle fungere og at vi skulle være en familie.

Vi starter i rådgivning nå før jul, jeg har hørt mye bra om det og er positiv.

Takk til alle dere som har svart meg seriøst.

←

Ikke bry deg om dem, det er alltid noen som må gi lite hyggelige svar. Det høres ut som om du har tenkt masse på dette, at du gjør ditt beste for at familien skal kunne fungere. Jeg håper at rådgivning gjør det bedre for dere. Det er også supert at du er positiv - det er det beste utgangspunktet man kan ha! Jeg synes du er tøff!

[valentino]

Jeg synes ikke folk skal gå i et forhold og være ulykkelig

←

Trådstarter er vel ikke ulykkelig?

[valentino]

Jeg synes nok hans innstilling om å forsøke alt for enhver pris, er en prisverdgi innstilling som mange kunne lære av.

←

Hva får HAN igjen for å prøve for enhver pris?

[Annie]

Hva får HAN igjen for å prøve for enhver pris?

←

Ekteskapet sitt! Var det så vanskelig å forstå???