Har diagnose mye å si for behandlingen man får i psykiatrien?

[AnonymBruker]

Har diagnose mye å si for behandlingen man får i psykiatrien? Eller er det slik at de behandler mest symptomer nå så det ikke har så mye å si? Har av og til tenkt tanken på om jeg kanskje egentlig er helt frisk?

Anonymkode: fcccb...b0c

[Purple_Pixiedust]

Diagnose har noe å si for hvilken behandling man får ja. Men de ser jo på symptomene også for man trenger ikke ha alle symptomene en diagnose kan gi.

[AnonymBruker]

Purple_Pixiedust skrev (1 time siden):

Diagnose har noe å si for hvilken behandling man får ja. Men de ser jo på symptomene også for man trenger ikke ha alle symptomene en diagnose kan gi.

Det er sant. Men burde jeg da be om ny utredning dersom jeg er usikker på om diagnosen stemmer selv om jeg føler behandlingen fungerer nå? Den sikkert vert bedre men er jo vanskelig å si om den faktisk ville blitt bedre om jeg fikk en evt ny diagnose? 

Anonymkode: fcccb...b0c

[Purple_Pixiedust]

AnonymBruker skrev (50 minutter siden):

Det er sant. Men burde jeg da be om ny utredning dersom jeg er usikker på om diagnosen stemmer selv om jeg føler behandlingen fungerer nå? Den sikkert vert bedre men er jo vanskelig å si om den faktisk ville blitt bedre om jeg fikk en evt ny diagnose? 

Anonymkode: fcccb...b0c

Men hva mener du med at du har tenkt tanken på at du egentlig er helt frisk? Hvis du opplever å få en behandling som nå fungerer, så har du vel ikke vært helt frisk? 

Du kan jo drøfte med din behandler om dette med om du har riktig diagnose. 

[AnonymBruker]

Det varierer vel fra behandler og sted også.

En som står meg nær fikk en diagnose som ofte «glemmes litt bort» tross gjentagende depresjon og angst som en del av diagnosen. Det finnes mye dokumentasjon på at de som får nettopp denne diagnosen «gis litt opp». Dessverre, for vedkommende hadde virkelig trengt hjelp.

Utover det kan man jo også se til at mange diagnoser har fellestrekk, og behandlingen vil også ha fellestrekk og fungere for ulike diagnoser…?

Anonymkode: e71e0...b24

[AnonymBruker]

Jeg ble bare gitt opp etter jeg fikk aspergerdiagnosen ihvertfall. Fikk ikke mer hjelp etter den var satt. 

Anonymkode: c3633...00f

[AnonymBruker]

Jepp, det skjedde med meg. Ble feildiagnostisert og fikk en behandling som ikke hjalp.

Jeg fikk beskjed om at jeg hadde depresjon og angst. Ble satt på antidepressiva og fikk noen samtaler for angsten.

Jeg ble helt apatisk av medisinene og gikk opp masse i vekt. Samtalene var av typen «ikke ha angst, det er bortkastet» og hjalp meg svært lite.

Jeg følte virkelig at det ble helt feil, så jeg ba fastlegen om å sende meg til DPS (var en privat psykolog som mente det var angst og depresjon). 
 

Viste seg at jeg har ADHD og de tingene jeg har opplevd er trolig ringvirkninger av at jeg har gått med udiagnostisert adhd så lenge. 
Nå skal jeg begynne på Ritalin, noe som jeg håper vil hjelpe mye mer enn antidepressiva. 
 

Er riktignok litt annerledes hvis du føler at behandlingen fungerer, for det følte ikke jeg. 

Anonymkode: c9200...673

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg ble bare gitt opp etter jeg fikk aspergerdiagnosen ihvertfall. Fikk ikke mer hjelp etter den var satt. 

Anonymkode: c3633...00f

De gir deg ikke opp fordi du har fått en spesifikk diagnose, men de avslutter behandling av andre årsaker for eksempel at de mener at du ikke drar nytte av behandling eller at de anser at du er ferdig behandlet 

Anonymkode: e60a6...6f3

[AnonymBruker]

Purple_Pixiedust skrev (4 timer siden):

Men hva mener du med at du har tenkt tanken på at du egentlig er helt frisk? Hvis du opplever å få en behandling som nå fungerer, så har du vel ikke vært helt frisk? 

Du kan jo drøfte med din behandler om dette med om du har riktig diagnose. 

Jeg vet egentlig ikke helt hvordan jeg skal forklare det med at jeg har tenkt tanken om at jeg egentlig er frisk, men... Kanskje det bare har vert tilfeldigheter som har gjort meg bedre og ikke behandling? 

Jeg har dessverre ingen behandler, men jeg kan kanskje høre med fastlegen? Eller?

Anonymkode: fcccb...b0c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

De gir deg ikke opp fordi du har fått en spesifikk diagnose, men de avslutter behandling av andre årsaker for eksempel at de mener at du ikke drar nytte av behandling eller at de anser at du er ferdig behandlet 

Anonymkode: e60a6...6f3

Snakke for deg selv. Asperger kan ikke behandles så derfor får man ikke som asperger behandling, hos dps. Og ja jeg vet noen med Asperger går i behandling der, men da for andre problemer, men jeg fikk ikke det da de mente jeg ikke var samtykkekompetent og uansett ikke kunne ressonere så terapi ville ikke vært virksomt for meg. 

Anonymkode: c3633...00f

[Purple_Pixiedust]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Jeg vet egentlig ikke helt hvordan jeg skal forklare det med at jeg har tenkt tanken om at jeg egentlig er frisk, men... Kanskje det bare har vert tilfeldigheter som har gjort meg bedre og ikke behandling? 

Jeg har dessverre ingen behandler, men jeg kan kanskje høre med fastlegen? Eller?

Anonymkode: fcccb...b0c

Kanskje det er kombinasjonen tid og behandling? Det er i grunn umulig å si. Jeg har utviklet meg i det siste og ene behandlingsplassen jeg har vært på har tatt mye av æren. Jeg er ikke så sikker på at de har like mye av den faktisk. Men hvem vet.

Du kan ta det opp med din fastlege ja! Jeg har en flott fastlege som har god kunnskap om psykisk helse så han kan i hvert fall jeg alltid snakke med. 

[AnonymBruker]

Ja desverre. Det er en rangordning i psykiatrien som andre steder. Du risikerer å bli møtt med forutinntatte holdninger før de har møtt deg.

Har vært innom 4 ulike dpser. Har fått rundt 5 diagnoser. De har aldri vært enige om hva jeg feiler. Da jeg hadde diagnosen bipolar følte jeg at de behandlet meg med respekt. Da jeg ikke hadde den, så var holdningen at jeg måtte skjerpe meg og selv gjøre hele jobben for å bli kvitt plagene.  Da var jeg behandlingsresistent.

Jeg havnet på akuttpsykiatrisk for et tiår tilbake. Legen som jeg snakket med der tok en titt på journalen min og uttalte. Du har ingen bipolar lidelse du har en personlighetsforstyrrelse.  det siste sa hun på en triumferende måte.  Jeg følte da at jeg ikke var verdt noe som pasient  i hennes øyne. Man skulle tro at hensikten var å hjelpe meg okke som, men tydeligvis ikke. 

Så diagnosen kan ha mye å si for behandlingsforløpet.

 

Anonymkode: dc7bf...52c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Ja desverre. Det er en rangordning i psykiatrien som andre steder. Du risikerer å bli møtt med forutinntatte holdninger før de har møtt deg.

Har vært innom 4 ulike dpser. Har fått rundt 5 diagnoser. De har aldri vært enige om hva jeg feiler. Da jeg hadde diagnosen bipolar følte jeg at de behandlet meg med respekt. Da jeg ikke hadde den, så var holdningen at jeg måtte skjerpe meg og selv gjøre hele jobben for å bli kvitt plagene.  Da var jeg behandlingsresistent.

Jeg havnet på akuttpsykiatrisk for et tiår tilbake. Legen som jeg snakket med der tok en titt på journalen min og uttalte. Du har ingen bipolar lidelse du har en personlighetsforstyrrelse.  det siste sa hun på en triumferende måte.  Jeg følte da at jeg ikke var verdt noe som pasient  i hennes øyne. Man skulle tro at hensikten var å hjelpe meg okke som, men tydeligvis ikke. 

Så diagnosen kan ha mye å si for behandlingsforløpet.

 

Anonymkode: dc7bf...52c

Tragiske greier. Nå har du opplevd å være i begge endene av statusskalaen av psykiske lidelser. 

Anonymkode: 23501...643

[AnonymBruker]

Lurer litt på det samme selv. Jeg ligger i grenseland mellom en rekke ulike diagnoser. Psykologen min mener at det ikke er så viktig hvilke diagnose jeg får, at det er symptomene som teller.

Anonymkode: a0583...4c5

[Christina82]

Ryddet for avsporinger.

Christina82, mod