Virker som kjæresten skammer seg over meg

[AnonymBruker]

Jeg er, tror jeg, en helt normal kvinne på 40. Har to barn fra tidligere forhold, høy utdanning, fast 100% jobb, bor i egen enebolig, har normal kropp, noen sier jeg er søt til og med, tror jeg er ganske hyggelig og grei. Aldri vært i konflikter på jobben f.eks.

Likevel, er i et forhold med en mann jeg er veldig forelsket i, nærmer seg tre år sammen. Men, han har aldri presentert meg og latt meg møte en eneste kollega, venn eller et eneste familiemedlem. Har skrevet om det tidligere. Han har et voksent barn fra tidligere, og to søsken som bor 30-40 min unna meg. Jeg har ikke møtt noen av dem. Har spurt mange ganger, men blir alltid krangel av det. Moren til barnet hans er fremdeles på besøk til hans søsken minst en gang per år, men altså ikke jeg.

Men, forrige helg skjedde det noe. Vi var på en skogstur for å bade, i samme kommune han er vokst opp i, og hvor hans to søsken bor. Da skjedde det at vi møtte dem, veldig overraskende. De gikk på tur for å plukke bær i den samme skogen, og gikk forbi vannet hvor vi skulle bade. Var også en barndomskamerat som gikk forbi. Da han kom forbi, presenterte kjæresten meg bare ved navn - "dette er NN," ikke noe "Dette er NN, kjæresten min." Virket ukomfortabel. Og da hans to søsken kom forbi, sa han at "dette er NN," og de visste hvem jeg var fordi jeg har ringt og sendt sms til den ene av dem fordi kjæresten ignorerte meg i halvannen uke for et år siden ca., og jeg lurte på om han i det hele tatt var i live så jeg kontaktet søsteren.

Ene søskenet nevnte at hennes sønn skulle flytte, og kommer til å flytte nærmere foreldrene. Hun nevnte også at barnet til kjæresten min hadde sendt henne en hyggelig melding nylig. Og så sa hun at alle burde møtes i slutten av måneden, og da kan jo også NN (meg) komme, sa hun. Det andre søskenet smilte og var enig. Kjæresten min smilte litt beklemt, sa ingenting.

Så, jeg ble på en måte invitert til å møte flere familiemedlemmer, virket ikke som de hadde noe proble med meg eller tenkte jeg var unormal på noen måte.

Da jeg nevnte det etterpå til kjæresten, at de inviterte meg, sa han bare at "jada, da tenker de at de kan pumpe deg for informasjon." Ikke noen hyggelig kommentar som at "jo, det blir koselig" eller "ja, det gleder jeg meg til." Virket nesten som om han vil at det ikke skal skje.

Vet ikke hva jeg skal tenke om dette. Barnemoren ble visst med til barndomshjemmet hans og møtte søsken og far(han er død nå) kort tid etter de møttes, mens nå er det gått snart tre år med meg og virker som han egentlig bare hadde tenkt å fortsette å holde meg skjult som en slags stygg hemmelighet.

Nevnte det for han på tlf i går, og da ble det selvsagt krangling og han avlyste den fine kvelden vi hadde avtalt å ha i kveld, tirsdag kveld.

Hva ville dere andre gjort og tenkt i en sånn situasjon?

Anonymkode: 193b1...929

[Gjest Kerrs Pink]

Har du ikke dumpa den idioten ENDA???? 

Kvinn deg opp, han er et naut og du fortjener bedre. 

[istid]

At du gidder...

[AnonymBruker]

Jeg kjenner at jeg hadde ikke giddet et sånt forhold. Dvs, så lenge dere kaller dere for kjærester altså, har dere fremtidsplaner sammen?

Får litt feeling at du ser på han som din kjæreste, men han gjør ikke det samme. 

Anonymkode: b4690...dc9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg kjenner at jeg hadde ikke giddet et sånt forhold. Dvs, så lenge dere kaller dere for kjærester altså, har dere fremtidsplaner sammen?

Får litt feeling at du ser på han som din kjæreste, men han gjør ikke det samme. 

Anonymkode: b4690...dc9

Kanskje du har rett i det.

Om man har en kjæreste man er glad i, vil man ikke være stolt og ønske å "vise frem" denne til familie og venner?

Jeg har presentert han for mine søsken, onkler, tanter og noen søskenbarn, vi har møtt bestevenninna mi og samboeren hennes flere ganger, han har ikke minst møtt barna mine utallige ganger. Men virker som at han vil holde meg som en hemmelighet i forhold til sin familie og venner.

Vi har for så vidt framtidsplaner, jeg ønsker å flytte sammen, og han sier at ja, det kan vi. Men det skjer ikke noe.

Anonymkode: 193b1...929

[AnonymBruker]

Drar han og besøker familie, venner og kollegaer alene? 

 

 

Anonymkode: ed7e9...bbd

[AnonymBruker]

Kerrs Pink skrev (5 minutter siden):

Har du ikke dumpa den idioten ENDA???? 

Kvinn deg opp, han er et naut og du fortjener bedre. 

Takk, men jeg elsker han og håper han skal ønske å ta meg med til familien sin, vil at vi skal være et ordentlig par.

Anonymkode: 193b1...929

[AnonymBruker]

Hvorfor tar du til takke med å være hans største hemmelighet?

En mann som er sikker i sin sak og vil ha deg viser deg frem til "hele verden"

En eks av meg holdt på akkurat lik  måte -det var lettere å gjøre det slutt når ingen visste om meg.........

Du er ikke forelsket, du er bare hekta og tigger om smulene han slenger til deg. Periodisk belønning 

Anonymkode: 37b77...e0c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Takk, men jeg elsker han og håper han skal ønske å ta meg med til familien sin, vil at vi skal være et ordentlig par.

Anonymkode: 193b1...929

Etter 3 år så skjer nok ikke det. Han presenterte deg som kun en venn, og det burde fortelle deg alt du trenger å vite.

Anonymkode: ed7e9...bbd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Etter 3 år så skjer nok ikke det. Han presenterte deg som kun en venn, og det burde fortelle deg alt du trenger å vite.

Anonymkode: ed7e9...bbd

Ja, jeg holdt han til og med i hånden da han presenterte meg kun som "dette er NN." Veldig sårende.

Anonymkode: 193b1...929

[Gjest Frysepinne]

Herregud, det er som å lese om eksmannen min. Nå blir man ikke skilt av sånne enkle grunner, men det jeg ser i ettertid er at han var veldig kompleks personlighet og krevde mye i forholdet. Han var (er!) intelligent, morsom, vi hadde mange av de samme interessene og vi var egentlig et ganske samstemt par. Men i hverdagen var jeg ikke, tror jeg, sterk nok til å skape balanse i det ekteskapet, han var for krevende, han tok for mye plass med personlighetstrekkene sine. For deg, er det mere rundt ham enn dette, eller er det bare denne siden som er litt pussig? Jeg mener, vi har alle pussige sider, og det må man akseptere. 

[AnonymBruker]

Frysepinne skrev (1 minutt siden):

Herregud, det er som å lese om eksmannen min. Nå blir man ikke skilt av sånne enkle grunner, men det jeg ser i ettertid er at han var veldig kompleks personlighet og krevde mye i forholdet. Han var (er!) intelligent, morsom, vi hadde mange av de samme interessene og vi var egentlig et ganske samstemt par. Men i hverdagen var jeg ikke, tror jeg, sterk nok til å skape balanse i det ekteskapet, han var for krevende, han tok for mye plass med personlighetstrekkene sine. For deg, er det mere rundt ham enn dette, eller er det bare denne siden som er litt pussig? Jeg mener, vi har alle pussige sider, og det må man akseptere. 

Altså, han er ikke en sosial person. Har jo vært sammen i snart tre år, og han har ingen spesielle venner han møter jevnlig f.eks., jeg har for så vidt lite av det selv. Han er veldig opptatt av jobben sin (har en gansk krevende, realfaglig akademisk/forskerjobb) og er litt sær og holder på med diverse tekniske prosjekter på fritiden, hagearbeid også. Han er ikke på noen sosiale medier og og bryr seg lite om sånt.

Men, han kan være veldig kald og avvisende når jeg er usikker på noe, fordi jeg er en usikker person. Da blir dette med familie ekstra sårt, fordi han har holdt meg skjult og jeg har etterspurt hvorfor vi ikke har besøkt familien hans sammen, men det blir uten unntak krangel og dårlig stemning når det temaet taes opp.

Anonymkode: 193b1...929

[Carrot]

DU elsker han, men dette plager deg - spørsmålet er om det plager deg nok til at det må bli en sak av det eller om du er fornøyd med å være den "hemmelige dama" hans fordi du føler som du gjør? 

[Hippogriff]

Har han selv et godt forhold til dem? Treffer dem ofte selv? 

[Snabeltann]

Hvorfor inviterer du ikke dem til dere? Det ville jo være naturlig da dere møttes. "Kom innom på kaffe en dag dere er i nærheten," liksom?

[Nymerïa]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

 

Om man har en kjæreste man er glad i, vil man ikke være stolt og ønske å "vise frem" denne til familie og venner?

Bingo.

[AnonymBruker]

Hippogriff skrev (Akkurat nå):

Har han selv et godt forhold til dem? Treffer dem ofte selv? 

Ja, han har et godt forhold til dem. Er vel på besøk hos søsknene minst en gang i måneden, iblant oftere. Er liksom en hemmelig verden, alternativ verden hvor jeg aldri er velkommen. Orker snart ikke høre om at han er på besøk der engang.

Anonymkode: 193b1...929

[AnonymBruker]

Carrot skrev (2 minutter siden):

DU elsker han, men dette plager deg - spørsmålet er om det plager deg nok til at det må bli en sak av det eller om du er fornøyd med å være den "hemmelige dama" hans fordi du føler som du gjør? 

Jeg er ikke fornøyd med å være hemmeligheten hans, det gjør meg ærlig talt deprimert. Føler meg veldig trist når jeg tenker på det.

Anonymkode: 193b1...929

[AprilLudgate]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Takk, men jeg elsker han og håper han skal ønske å ta meg med til familien sin, vil at vi skal være et ordentlig par.

Anonymkode: 193b1...929

Jo, men du er nå en gang sammen med en ekstremt sær fyr.

Mulig han er sånn med alle, men han vil altså ikke ha et normalt forhold med deg (eventuelt alle, men det inkluderer jo deg og). 
 

Dette kommer du ingen vei med. 
 

Søsknene ønsker treffe deg, derav invitasjonen og at de tok opp temaet. 

Endret 16. august 2022 av DundreMilfin

[AnonymBruker]

Snabeltann skrev (2 minutter siden):

Hvorfor inviterer du ikke dem til dere? Det ville jo være naturlig da dere møttes. "Kom innom på kaffe en dag dere er i nærheten," liksom?

Det ene søskenet invirterte meg, men gjenstår å se om det blir noe av. Forestiller meg at kjæresten kommer opp med en eller annen unnskyldning for at vi ikke kan komme, kanskje han blir "syk" feks., eller kanskje han er superopptatt på jobben og ikke har tid og overskudd, noe sånt.

Anonymkode: 193b1...929