Gå til innhold

Panikk angst


Anbefalte innlegg

Skrevet

Nå går jeg inn i mitt 12 år på dps hos psykologen. Har fått beskjed om at jeg kan gå så lenge jeg selv føler jeg trenger det.
Veldig godt å ha noen å snakke med. 
Jeg er i full jobb og fungerer godt i hverdagen og har familie og barn som nå er tenåringer. 
Har slitt med panikk anfall i perioder, men har ikke hatt det på ganske lenge nå. 
Klarer å stoppe anfallene om jeg kjenner symptomer, og føler meg sterkere på mange måter. Angst er noe av den vondeste følelsen som finnes. Det er det forsket på. 
Kun de som har opplevd et panikkanfall vet hva et slikt anfall er og hvor vondt det er. 
Nå har jeg kanskje panikk følelse en gang i året. 
Flere som sliter med panikk angst? 
hva gjør dere når dere får det? 
 

Anonymkode: 5e255...3dd

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Jeg har hatt det før i livet. Høres ut som deg. Jeg hadde også jobb og familie,  og fikk panikkangst med jevne mellomrom. Ellers fungerte jeg helt normalt. Jeg var sikker på at jeg skulle dø hver gang det skjedde. Jeg hadde det fra ungdomstiden til ca 30 årsalderen. Den siste gangen et anfall holdt på å komme, ble jeg nesten litt lei, og jeg tenkte at jeg kom jo ikke til å dø allikevel. Da stoppet anfallet. Nå er jeg 50+ og har ikke hatt anfall på 20 år. Jeg vet ikke om det hjelper deg, men det hjalp meg. Det er igrunnen litt rart, siden jeg sleit med det så mange år. Jeg ser dessverre at sønnen min sliter med det samme. Prøver å hjelpe han med tankene sine, men man må kanskje bli litt mer voksen,  før man klarer det. 

Anonymkode: ccc58...c75

Skrevet
AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg har hatt det før i livet. Høres ut som deg. Jeg hadde også jobb og familie,  og fikk panikkangst med jevne mellomrom. Ellers fungerte jeg helt normalt. Jeg var sikker på at jeg skulle dø hver gang det skjedde. Jeg hadde det fra ungdomstiden til ca 30 årsalderen. Den siste gangen et anfall holdt på å komme, ble jeg nesten litt lei, og jeg tenkte at jeg kom jo ikke til å dø allikevel. Da stoppet anfallet. Nå er jeg 50+ og har ikke hatt anfall på 20 år. Jeg vet ikke om det hjelper deg, men det hjalp meg. Det er igrunnen litt rart, siden jeg sleit med det så mange år. Jeg ser dessverre at sønnen min sliter med det samme. Prøver å hjelpe han med tankene sine, men man må kanskje bli litt mer voksen,  før man klarer det. 

Anonymkode: ccc58...c75

Takk for svar. Tror ofte fasiten er lettere enn en tror. 
psykolog snakk er fint det, men de vil jo bare grave i en fin barndom å prøve finne noe negativt og hause det opp. 
 

Anonymkode: 5e255...3dd

Skrevet
7 hours ago, AnonymBruker said:

Takk for svar. Tror ofte fasiten er lettere enn en tror. 
psykolog snakk er fint det, men de vil jo bare grave i en fin barndom å prøve finne noe negativt og hause det opp. 
 

Anonymkode: 5e255...3dd

Jeg har hørt fra flere at de har en slik opplevelse og det synes jeg er synd. Selv har jeg opplevd det motsatte. 20 minutter var all tiden som ble brukt på tema oppvekst og familie i min behandling. Ikke noe graving i det hele tatt, bare læring.

Anonymkode: 87914...819

Skrevet

Jeg har hatt perioder med panikkangst og lange perioder uten. Noe tilbake nå. Ikke like plaget som deg, men vet hvor grusomt det er. Jeg bruker å la den komme. Når jeg klarer å identifisere hva som skjer bruker jeg å legge meg ned om mulig. La det komme og kjenne på det, vite det ikke er farlig og fokusere på pusten. Noen ganger fåt jeg stort behov for å hulkgråte, og lar meg gjøre meg ferdig med dette om jeg er alene. Føles mindre skremmende når jeg ønsker den "velkommen" og vinner over den. Til flere situasjoner jeg vinner over til mer kortvarig og færre triggere. 

Anonymkode: 878d8...41a

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...