Dere med flere barn, hvordan får dere alt til?

[AnonymBruker]

Altså. Vi har kun to barn og er enda i permisjon. Allikevel er vi mye slitne. Huset er ofte en svinesti. Og vi har mye dårlig samvittighet (føler ikke vi gjør nok med barna el.l). Ofte er det også enkle middager. 
 

jeg føler alt raser litt rundt oss. Og når vi først prøver å ta tak, så blir vi aldri ferdig eller det blir like fort kaos igjen. 

så ser jeg meg rundt på andre som jobber, maler huset, lager skikkelig middag hver dag, har det ryddig, og til og med har overskudd. 
 

Så, hva er galt med oss? er vi late? Har vi mindre energi enn andre? Hva gjør vi galt? Underholder vi dem for mye? eller er det faktisk vanlig å ha det sånn. (Jeg tror egentlig ikke det)

tørr ikke å tenke på hvor galt det blir når vi skal klare å være i jobb begge to i tillegg til å holde hodet over vann. 

hvordan klarer dere andre å holde orden? Følge opp barn osv. uten å bli helt utslitt? 
 

 

Anonymkode: db316...bef

[AnonymBruker]

Rutiner🤪Men ja det er slitsomt😅

Anonymkode: 842d0...f9a

[Summeer]

Rutiner, rutiner, rutiner

Lager en plan for logistikken og alt som må gjøres. Og har senket terskelen for husarbeid.

Jeg gikk ned til 80% i seks år mens vi hadde barn i barnehage og barneskole, og hadde en dag fri. Da tok jeg ukeshandel, klesvask og husarbeid, så de fire andre arbeidsdagene ble roligere og helgen var fri. Anbefales virkelig om man har muligheten til det! Nå er jeg tilbake i full jobb med store barn, og savner fridagen min så jeg kommer nok til å søke meg ned igjen....

[AnonymBruker]

Hvordan ser en typisk hverdag ut for dere, ts? 

Anonymkode: 55c3f...b32

[AnonymBruker]

Her er det også kaos, men vi velger hvilke ting vi vil prioritere. Feks utvendig vedlikehold av hus MÅ gjøres ellers blir det dyrt i lengden. Vi velger ofte tid sammen med barna fremfor nyvaska gulv hver uke. 
 

holdt på ei stund og skulle få alt til. Følte at alle andre rundt meg fikk til alt, og var så glade og fornøyde. Endte med sykemelding noen måneder for å i det hele tatt få puste skikkelig. 
 

jeg må ærlig innrømme at jeg ikke lenger tror på at alle andre får det til. Tror ingen har kapasitet til alt. En eller annen plass er det som blir prioritert bort i perioder. Jeg tror bare at folk er flinke til å vise det de får til, og skjuler det som ikke er så bra. 

Anonymkode: b0fe5...efc

[AnonymBruker]

Hvorfor sammenlikner du deg hele tiden?

Slutt å sammenlikne deg med andre. Sørg for å ha en ok standard på rydding og renhold, men la familien komme i første rekke. Ikke legg lista for høyt, senk skuldrene og gjør det beste ut av småbarnstilværelsen. 
 

Har du overskudd en dag bruker du den på ungene, ikke på huset. 
 

Det blir enklere når barna blir større og kan hjelpe til 😉

Anonymkode: 6fddc...a48

[Drizzt]

Rutiner som skrevet over. Lavere terskel og lavere forventninger. Men mest av alt rutiner. Og god planlegging 😄

Ikke minst minner jeg meg stadig om at this too shall pass og barna kommer til å vokse og bli gode, selvstendige borgere som ikke er avhengige av meg så mye.

Nei, man rekker ikke alt selv om man gjør sitt beste, men hey - vi er ingen supermennesker heller 😄

Hvis barna er hos besteforeldrene en helgedag fra 10 til 16, noe de er ca 1 gang i måneden, pleier jeg å ''ta alt'' av husarbeid jeg ikke har tid til ellers. Så får jeg bedre samvittighet når de kommer tilbake 😄

Men i hektiske perioder bruker vi snarveier - for eksempel man forsyner seg med rene klær direkte fra tørkestativet bortsett fra klær som må strykes først da. Så slipper vi (jeg) å bruke tid på å samle, brette, legge i diverse skuffer og garderober 😄 Andre ganger lages det et stort fjell med rene klær i sofaen og jeg bretter og sorterer mens jeg ser på noe på tv ... Multitasking 😄 

Endret 15. august 2022 av Drizzt

[AnonymBruker]

Kaos er det i perioder. 

Tre barn roter raskere enn to voksne klarer å rydde. Sånn er det bare. (Selv om ungene er flinke med å hjelpe til altså).  For å ikke snakke om klesvask. Og sortering og bretting  av tøy. Og lekser.  Og aktiviteter hit og dit. 

 

Men det hjelper å være på jobb. Jobb er et fristed hvor man prater med voksne, drikker varm kaffe og går på do uten at noen snakker konstant til deg gjennom nøkkelhullet.  

Og dermed klarer man mer på hjemmebane.  

Selv om jeg blir sliten av Jobb, så gir den meg overskudd til å takle rot på hjemmebane. Når man er i permisjon så trør man i kaoset hele tida. På jobb er man flere om å dra lasset. Og det hjelper! 

Anonymkode: 57ef8...bd3

[AnonymBruker]

😄Det er ingen som får til alt. Det viktige er å prioritere det som er reelt viktig. Det finnes utrolig mye uviktig man kan bruke tiden på. F.eks forestillingen om at «alle andre er perfekte på alle måter». Det er en bisarr forestilling som jeg tror blir ekstra forsterket av sosiale medier. Legg det bort.

Hilsen snart firebarnsmor.

Anonymkode: b568f...7ac

[AnonymBruker]

Blir bedre når ungene blir litt større. Nå er miine 4 og  6. Jeg kan male huset mens de leker i hagen feks. For to år siden hadde det aldri fungert! 

Anonymkode: 218ab...59f

[Drizzt]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Kaos er det i perioder. 

Tre barn roter raskere enn to voksne klarer å rydde. Sånn er det bare. (Selv om ungene er flinke med å hjelpe til altså).  For å ikke snakke om klesvask. Og sortering og bretting  av tøy. Og lekser.  Og aktiviteter hit og dit. 

 

Men det hjelper å være på jobb. Jobb er et fristed hvor man prater med voksne, drikker varm kaffe og går på do uten at noen snakker konstant til deg gjennom nøkkelhullet.  

Og dermed klarer man mer på hjemmebane.  

Selv om jeg blir sliten av Jobb, så gir den meg overskudd til å takle rot på hjemmebane. Når man er i permisjon så trør man i kaoset hele tida. På jobb er man flere om å dra lasset. Og det hjelper! 

Anonymkode: 57ef8...bd3

Veldig enig angående dette med jobben. Er man heldig å jobbe med andre småbarnsforeldre, finner man trøst og sjelero at man ikke er alene i kampen 😂

[AnonymBruker]

Jeg jobber ikke engang og får overhodet ikke til alt. Vi spiser svært enkel mat, leiligheten ser ikke presentabel ut, er alltid utmatta. Har 1 på 5 og en nokså nyfødt baby.

Anonymkode: 8fbf6...2fb

[AnonymBruker]

Begrense ting man har og fast plass til det meste. Pakk bort sesongting.Lære barna å sette inn i oppvaskmaskin, dekke bordet, legge skittentøy i kurven,  har 1 dag i helga der vi tar barne/ungdoms rom rydding/sengeskifte og sånt. 

 

 

Anonymkode: 35251...66f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Kaos er det i perioder. 

Tre barn roter raskere enn to voksne klarer å rydde. Sånn er det bare. (Selv om ungene er flinke med å hjelpe til altså).  For å ikke snakke om klesvask. Og sortering og bretting  av tøy. Og lekser.  Og aktiviteter hit og dit. 

 

Men det hjelper å være på jobb. Jobb er et fristed hvor man prater med voksne, drikker varm kaffe og går på do uten at noen snakker konstant til deg gjennom nøkkelhullet.  

Og dermed klarer man mer på hjemmebane.  

Selv om jeg blir sliten av Jobb, så gir den meg overskudd til å takle rot på hjemmebane. Når man er i permisjon så trør man i kaoset hele tida. På jobb er man flere om å dra lasset. Og det hjelper! 

Anonymkode: 57ef8...bd3

Har det akkurat sånn som deg TS. Og kanskje litt av forklaringen er at verken jeg eller mannen har en sånn jobb, men jobber vi blir veldig slitne av. 

Anonymkode: 7b6f1...f2e

[AnonymBruker]

Svigerinne har en baby som sover 22 timer i døgnet. Det største barnet blir hentet og passet av ivrige besteforeldre flere ganger i uka. Da har man kjempegod tid til å pusse opp, lage ordentlig mat og dille med alt mulig.

Anonymkode: 05257...e62

[AnonymBruker]

Jeg tror noen bare er ekstremt effektive og flinke til å organisere og rydde fortløpende. Kjenner noen sånne. Ei venninne av meg legger seg aldri uten at huset er strøkent, feks. Men det ser likevel ikke ut som hun sliter seg ut med det (3 barn, og hun er kronisk syk) hun holder ikke på til 23 på kvelden liksom. Min mor er også veldig effektiv i rydding og vasking, hvis hun har vært et par timer i huset her og hjulpet med å rydde er det helt sykt hvor strøkent hun har klart å få det. Jeg skjønner det ikke 😆 jeg får bare ikke til det samme på den tiden og det ser aldri like shinet ut. 

Selv må jeg nok innrømme at jeg er litt lat (ok, ganske) og jeg hater og rydde og vaske. Særlig etter barn, blir jo like kaos igjen med en gang. Men jeg tror også jeg er dårlig på det og at med en annen teknikk/rutiner kunne det blitt mye bedre uten å føle at man sliter seg ut. Jeg har særlig tro på dette med å rydde fortløpende så ikke det blir disse store shippertakene. Noen har det bare inne, de vasker kjelen mens middagen er i stekeovnen, de tørker over badet mens de pusser tennene, de har gode systemer for hvor ting skal være og faste dager for vask av sengetøy etc etc. På den måten hoper det seg ikke opp og føles ikke så uoverkommelig. 

Anonymkode: 7e729...ba5

[Hensatt]

Stress ned og la det være litt kaos. 

Det løsner når minste passerer 3-4 år. Det er bare en fase man må gjennom og det er ikke om å gjøre å få gjort alt hele tiden.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Svigerinne har en baby som sover 22 timer i døgnet. Det største barnet blir hentet og passet av ivrige besteforeldre flere ganger i uka. Da har man kjempegod tid til å pusse opp, lage ordentlig mat og dille med alt mulig.

Anonymkode: 05257...e62

Noen er bitter og misunnelig 😅

Anonymkode: 55c3f...b32

[AnonymBruker]

Jeg syns det var mest kaos i permisjonstiden. Ble masse rot hjemme når jeg var hjemme hele dagen. Syns det ble enklere når jeg startet på jobb igjen og dagene består mer av rutine. Nå er barna også blitt litt større og ting flyter ganske bra. Anbefaler å ha noen enkle sunne middager som man kan lage når man ikke har tid eller overskudd. På travle dager har vi ofte stekt laks og kokte grønnsaker, ferdig på 10min:) 

Anonymkode: f35b4...8c0

[AnonymBruker]

Er arbeidsmengden likt fordelt mellom deg og partner? Om du sitter med det 4 skiftet (mental planlegging og organisering på vegne av familien) er det ikke rart du føler det ekstra at ting går over stokk og stein. 

Anonymkode: 1b0c1...f8e