Psykisk mishandling

[AnonymBruker]

Kan noen fortelle om erfaringer om psykisk mishandling?

Føler meg helt alene..

Anonymkode: 24799...4de

[AnonymBruker]

Det er helt jævlig. Håper du kommer deg ut av det. Verbal vold er som å gå med bly i magen konstant og på tærne konstant. Med barn i bilde hadde jeg ikke noe valg enn å bryte ut. Barn skjønner og merket hvor anstrengt de ble når tonefallet hevet seg. Det tok til å finne seg selv og ikke minst bygge seg opp igjen. Men livet er så godt nå som jeg slipper å bo med han.

Anonymkode: 01a8a...26c

[AnonymBruker]

Det er verre enn fysisk mishandling. Bare at du ikke har noe å sette fingeren på. Du blir ikke trodd, og du vet ikke hva du skal tro selv. Setter du foten ned, så får du argumenter i retur, og du er for "sensitiv" eller det har ikke skjedd. Du har ingen blåmerker å vise til. Hvor går grensen for hva en skal tåle? Det er derfor du har tålt for mye. Jeg tror en hadde gått før hvis en hadde blitt sparket eller slått.

Anonymkode: 7020d...e6e

[AnonymBruker]

Det psykiske var mye verre enn slagene.. Han selv mente han hadde blitt flink siden han ikke slo, og at vi hadde det bedre. I realiteten fikk han til å tvile på alt ved meg selv. Mislike meg selv. 

Snakk med noen! Jeg begynte med å snakke med ei venninne, det var starten på veien ut. Da fikk jeg også bekreftet at det ikke var jeg som var følsom eller overreagerte, det var ikke normalt å oppføre seg sånn. For meg hadde det blitt normalen. Det er et år siden jeg kom meg ut nå, og jeg har det utrolig bra. Har blitt tryggere i meg selv, liker meg selv mer og trives rett og slett med livet. Jeg er likevel skeptisk til menn, eller, ikke alle menn, men jeg er redd for å velge feil igjen. Så jeg bruker tid på å bli enda sterkere så jeg aldri godtar noe sånt igjen, at om jeg opplever noe sånt igjen går jeg før jeg er fanget. 

Om du ikke har venner og familie du kan snakke med, ring VO-linjen 116006. De kan hjelpe deg videre så du får et bedre liv. Jeg skjønner veldig godt at du føler deg alene, jeg gjør også det, fortsatt. Det er veldig få som klarer å forstå hva man har vært gjennom. 

Anonymkode: f0057...64d

[AnonymBruker]

Følte jeg gikk på eggeskall hele tiden og var redd for hvordan det jeg sa eller gjorde kunne påvirke ham. Når han var bortreist følte jeg at jeg kunne puste ut. Så jeg var i en slags beredskapsmodus konstant. Mye "gaslighting" der han prøvde å forvrenge min virkelighetsoppfatning.

Om du er i et slikt forhold, er mitt råd å komme deg unna. Snakk med noen; en venninne, fastlegen eller noen fra krisesenteret! Lykke til, du kommer til å få det så mye bedre❤️

Anonymkode: fe729...ebb

[AnonymBruker]

Jeg fikk kritikk hver dag. Aldri bra nok. Mye sarkasme og drittslenging. Har to barn sammen og vært slutt over 1 år. Har det mye bedre nå. Men om jeg må prate med/se han blir jeg deprimert med en gang. 

Anonymkode: e37e1...800