Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Skrevet

Hei! Jeg flyttet fra barnefar for ca 5 månder siden. Har en leilighet med bindene kontrakt til juni( noe jeg  i utganspunktet ønsket for å holde meg litt tilbake fra å flytte tilbake for fort). Han har nå endret seg til det positive. 
Problemstillingen er at jeg på en måte ønsker å gi en sjanse allerede nå fordi følelsene er der og alt jeg vil er være sammen med han… samtidig sier fornuften at det er uaktuelt at han også flytter inn i min lille hybel leilighet, både praktisk og litt for å ikke gå for fort frem. Men er det veldig rart å være særboere frem til juni, også eventuelt flytte sammen? Føler det er litt dumt å ikke gi forholdet en sjanse, kun pga bosituasjonen … samtidig er jeg redd han ikke vil godta å ikke bo sammen… hva er normalt å forvente der? 

Anonymkode: a0463...4c9

Videoannonse
Annonse
Skrevet
AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Hei! Jeg flyttet fra barnefar for ca 5 månder siden. Har en leilighet med bindene kontrakt til juni( noe jeg  i utganspunktet ønsket for å holde meg litt tilbake fra å flytte tilbake for fort). Han har nå endret seg til det positive. 
Problemstillingen er at jeg på en måte ønsker å gi en sjanse allerede nå fordi følelsene er der og alt jeg vil er være sammen med han… samtidig sier fornuften at det er uaktuelt at han også flytter inn i min lille hybel leilighet, både praktisk og litt for å ikke gå for fort frem. Men er det veldig rart å være særboere frem til juni, også eventuelt flytte sammen? Føler det er litt dumt å ikke gi forholdet en sjanse, kun pga bosituasjonen … samtidig er jeg redd han ikke vil godta å ikke bo sammen… hva er normalt å forvente der? 

Anonymkode: a0463...4c9

Ps. Trenger ingen lang avhandling om hvordan jeg kunne flytte fra, hadde gode grunner. Oppførsel var ikke forenelig med å ha små barn, men ser ut til at det hadde effekt å reise….

Anonymkode: a0463...4c9

Skrevet
AnonymBruker skrev (1 time siden):

samtidig er jeg redd han ikke vil godta å ikke bo sammen

Da har du svaret ditt der på om han virkelig har blitt en grei fyr.

  • Liker 2
Skrevet
NymeriaRhoynar skrev (2 minutter siden):

Da har du svaret ditt der på om han virkelig har blitt en grei fyr.

Hmm ja, men hva kan man forvente? Jeg har liksom ingen å sammenligne med😅

Anonymkode: a0463...4c9

Skrevet
AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Ps. Trenger ingen lang avhandling om hvordan jeg kunne flytte fra, hadde gode grunner. Oppførsel var ikke forenelig med å ha små barn, men ser ut til at det hadde effekt å reise….

Anonymkode: a0463...4c9

Så bra at du er en ansvarlig mor ❤️ Nå gjenstår det å se om han er en ansvarlig far. Det er fint å ta ting sakte. Han godtar det om han er voksen.

Anonymkode: b7133...fdf

  • Nyttig 2
Skrevet

Jeg synes du går for fort fram når du tenker på samboerskap allerede etter få måneder.  Du spør om hva du kan forvente, hva som er normalt. Hva betyr dette, egentlig?  Ingenting.  

Gjør det som du føler er riktig for deg, og som du tror på.  Hva barnefar og andre mener og forventer, er ikke viktig. 

 

  • Liker 2
Skrevet
AnonymBruker skrev (20 timer siden):

Føler det er litt dumt å ikke gi forholdet en sjanse, kun pga bosituasjonen

Dette skjønte jeg ikke. Hvorfor kan dere ikke være kjærester og særboere? 

Anonymkode: d7a2a...345

  • Liker 1
Skrevet (endret)
AnonymBruker skrev (20 timer siden):

Hei! Jeg flyttet fra barnefar for ca 5 månder siden. Har en leilighet med bindene kontrakt til juni( noe jeg  i utganspunktet ønsket for å holde meg litt tilbake fra å flytte tilbake for fort). Han har nå endret seg til det positive. 
Problemstillingen er at jeg på en måte ønsker å gi en sjanse allerede nå fordi følelsene er der og alt jeg vil er være sammen med han… samtidig sier fornuften at det er uaktuelt at han også flytter inn i min lille hybel leilighet, både praktisk og litt for å ikke gå for fort frem. Men er det veldig rart å være særboere frem til juni, også eventuelt flytte sammen? Føler det er litt dumt å ikke gi forholdet en sjanse, kun pga bosituasjonen … samtidig er jeg redd han ikke vil godta å ikke bo sammen… hva er normalt å forvente der? 

Anonymkode: a0463...4c9

(Slettet det jeg først skrev, misforstod at det dreide seg om barnefar)

Endret av Alauda
Skrevet
AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Hmm ja, men hva kan man forvente? Jeg har liksom ingen å sammenligne med😅

Anonymkode: a0463...4c9

Du kan forvente at han respekterer dine ønsker. Du valgte å gå fordi han var ufin. Da må han tilpasse seg og skjerpe seg. Han er ikke i en posisjon til å stille krav. 

Anonymkode: a0b71...e4b

  • Liker 1
Skrevet (endret)
AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Hmm ja, men hva kan man forvente? Jeg har liksom ingen å sammenligne med😅

Anonymkode: a0463...4c9

Hvis han er blitt en grei fyr kan du forvente at han er villig til å vente på samboerskap for å få deg tilbake.

Hvis han er en kjip og selvsentrert fyr kan du forvente at han sier noe sånt som at "enten bor vi sammen eller så kan du ha det så godt."

Ettersom du skriver i HI at du er redd for at han ikke vil godta at dere ikke bor sammen med en gang så forventer du tydeligvis ikke at han er blitt en grei fyr. Da har du svaret ditt der på om det er lurt å styrte inn i et samboerskap med akkurat denne mannen.

PS. jeg skjønner at dette ikke var det du ønska å høre, men det endrer ikke en ting.

Endret av NymeriaRhoynar
  • Liker 1
Skrevet
AnonymBruker skrev (20 timer siden):

Ps. Trenger ingen lang avhandling om hvordan jeg kunne flytte fra, hadde gode grunner. Oppførsel var ikke forenelig med å ha små barn, men ser ut til at det hadde effekt å reise….

Anonymkode: a0463...4c9

Den effekten bør du se at varer mer enn fem måneder før du endrer på noe.

Anonymkode: 2e9a7...86d

  • Liker 1
Skrevet
Alauda skrev (5 minutter siden):

Hva er rart med å være særboere? Det er da det vanligste første par årene av et forhold. Særlig når det er barn involvert bør man tenke seg grundig om og forberede barna før man flytter sammen.

Hun lurer vel på om det er rart pga at det er eksen hennes hun snakker om, faren til barnet/nbarna. De har blitt sammen igjen høres det ut som.

Anonymkode: 86f9b...3fc

Skrevet
AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Dette skjønte jeg ikke. Hvorfor kan dere ikke være kjærester og særboere? 

Anonymkode: d7a2a...345

Det er faren til barnet/barna sine hun snakker om, så de har bodd sammen før og dermed kan det virke litt rart.

Jeg hadde tenkt det var lurt å være særboene en stund for å se om det fungerer over tid.  Har han faktisk endret seg til det positive eller er det bare desperasjonen i ham som kommer fram? Kjedelig å flytte sammen igjen, så er det tilbake til det samme gamle etter et par uker.

Anonymkode: 86f9b...3fc

  • Liker 2
Skrevet
AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Hun lurer vel på om det er rart pga at det er eksen hennes hun snakker om, faren til barnet/nbarna. De har blitt sammen igjen høres det ut som.

Anonymkode: 86f9b...3fc

Rettet, misforstod først (og så ikke at jeg hadde fått svar)

Skrevet
AnonymBruker skrev (21 timer siden):

øler det er litt dumt å ikke gi forholdet en sjanse, kun pga bosituasjonen … samtidig er jeg redd han ikke vil godta å ikke bo sammen… hva er normalt å forvente der? 

Anonymkode: a0463...4c9

At du er redd for hans reasksjon, tyder jo på at det ikke er noe nytt med at han reagerer mer enn hva som er sunt i et forhold.

Jeg tenker at forholdet kan ha godt av at dere bor hver for dere en stund. Du skal forvente at han akseptere valget om å være særboere om forholdet skal ha en sjanse. Du kan forvente at han oppfører seg som en partner uansett, en som skal støtte og være lojal overfor deg og barnet. Du kan forvente at han skal ønske det beste for deg og barnet, og forholdet, og handler deretter.

Anonymkode: e8d1a...63a

  • Liker 2
Skrevet

Det er en fin boform 

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...