Forferdelig start på studier..

[Thjelp]

(Tror dette er riktig forum, men flytt gjerne om det er feil)

Jeg hadde første oppmøte på universitetet i dag, og alt i meg skriker at dette er feil valg. Skal sies at jeg er over 30 og under omskolering, men det bares føles helt feil.

Jeg har grinet av og på i hele dag, og jeg tror virkelig ikke at jeg er klar for dette allikevel. Jeg var veldig klar, men så mistet jeg moren min og nå er alt i hverdagen min bare feil.  Hadde et håp om få holde meg litt hjemme og følge via teams/Zoom som jeg hadde hørt de holdt på med tidligere, men de har besluttet å fjerne dette i år. Jeg har også angst, depresjoner og agorafobi som har blitt trigget siste tiden, så er bekymret for egen psyke også.
Kan jeg fremdeles fryse plassen min? Eller må jeg droppe ut og vente til neste år? Har veldig lyst til å føle at jeg kan gjennomføre når jeg først skal studere, noe jeg føler er umulig nå.

Endret 15. august 2022 av Thjelp

[AnonymBruker]

Vi bruker teams forsatt.

Anonymkode: 7ca8f...f2f

[AnonymBruker]

Jeg ville ikke gitt meg allerede nå, ta en avgjørelse etter en stund.

Du vet ikke enda hva du klarer, og hva som kan tilrettelegges  Kanslke du ikke klarer alt første semester, men det betyr ikke at alt går i dass. 

Anonymkode: 4bbe7...ac6

[AnonymBruker]

Thjelp skrev (1 minutt siden):

Jeg hadde første oppmøte på universitetet i dag, og alt i meg skriker at dette er feil valg. Skal sies at jeg er over 30 og under omskolering, men det bares føles helt feil.

Jeg har grinet av og på i hele dag, og jeg tror virkelig ikke at jeg er klar for dette allikevel. Jeg var veldig klar, men så mistet jeg moren min og nå er alt i hverdagen min bare feil.  Hadde et håp om få holde meg litt hjemme og følge via teams/Zoom som jeg hadde hørt de holdt på med tidligere, men de har besluttet å fjerne dette i år. 
Kan jeg fremdeles fryse plassen min? Eller må jeg droppe ut og vente til neste år? Har veldig lyst til å føle at jeg kan gjennomføre når jeg først skal studere, noe jeg føler er umulig nå

Beklager om dette blir litt "tøff kjærlighet".

Du er 30+. Du har ikke noe særlig mye mer tid på deg. Å sulle bort mer tid er et helt elendig valg, særlig nå når du allerede har fått plassen, og til og med er i gang.

Jeg mistet selv mamma i 30-årene. Det er noe drit. Samtidig handler det om å suck-it-up. For det siste hun hadde ønsket, og det siste jeg ønsket for meg selv, hadde vært at dette ødela noe i mitt liv. Det viktigste jeg gjorde det første året var faktisk bare å fortsette, og komme meg ut av huset, og ha noe å fokusere på. 

Så gi deg selv et lite spark bak. Dette klarer du. 

Anonymkode: df3d3...c4f

[AnonymBruker]

Jeg ville prøvd litt mer enn én dag før jeg vurderte å slutte - det er mye kaos i begynnelsen, men etterhvert som du blir kjent med mennesker, lokaler og lærere vil det kanskje føles litt bedre? Jeg sliter med angst selv og hadde lyst til å kaste opp av tanken på å møte opp på studiestedet i begynnelsen. Nå begynner jeg på 2. året og det har virkelig gått seg til  

Anonymkode: 3523b...7a9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg ville prøvd litt mer enn én dag før jeg vurderte å slutte - det er mye kaos i begynnelsen, men etterhvert som du blir kjent med mennesker, lokaler og lærere vil det kanskje føles litt bedre? Jeg sliter med angst selv og hadde lyst til å kaste opp av tanken på å møte opp på studiestedet i begynnelsen. Nå begynner jeg på 2. året og det har virkelig gått seg til  

Anonymkode: 3523b...7a9

Kan også legge til at jeg har droppet ut av samme studie én gang før, og DEN følelsen synes jeg er grusom. Tanken på at jeg kunne vært ferdig utdannet gjør at jeg havner veldig i kjelleren innimellom - derfor må jeg bare presse meg gjennom studietiden nå.

Husk at ingen forventer at du kan alt, og du trenger ikke få A på alle innleveringer. Det er lov å stille spørsmål, både til medstudenter og lærere. Det er lov å måtte gjøre en innlevering to ganger fordi du bommet på oppgaven første gangen. Jeg bruker også kollegaer med relevant utdanning som støtte, om du kjenner noen  Da jeg studerte første gang hadde jeg alt for høye krav til meg selv og derfor gikk det ikke bra.

Anonymkode: 3523b...7a9

[Thjelp]

Jeg vet det bare er første dagen og at jeg burde gi det litt mer tid, men jeg bare føler at studier blir for tøft for meg og at jeg ikke vil klare det. Jeg synes hele bachelor opplegget virker skummelt og vanskelig. Og vanvittig mye press på det sosiale, som skremmer meg enda mer.

Jeg bor også et stykke unna studiestedet mitt( har heller ikke mulighet til å flytte akkurat nå, siden mamma sitt dødsbo har dyr og prosjekter som må håndteres). 

Jeg bare føler jeg kommer til slite skikkelig eller stryke… 

Men som noen sa, ja jeg 30 og må kanskje bare suck it up.
 

[AnonymBruker]

Du vet ingenting etter 1 dag. Ta en vurdering etter 1 måned er mitt råd. 

Anonymkode: e3cce...313

[AnonymBruker]

Thjelp skrev (1 time siden):

Jeg vet det bare er første dagen og at jeg burde gi det litt mer tid, men jeg bare føler at studier blir for tøft for meg og at jeg ikke vil klare det. Jeg synes hele bachelor opplegget virker skummelt og vanskelig. Og vanvittig mye press på det sosiale, som skremmer meg enda mer.

Jeg bor også et stykke unna studiestedet mitt( har heller ikke mulighet til å flytte akkurat nå, siden mamma sitt dødsbo har dyr og prosjekter som må håndteres). 

Jeg bare føler jeg kommer til slite skikkelig eller stryke… 

Men som noen sa, ja jeg 30 og må kanskje bare suck it up.
 

Studiestart er overveldende for alle, i din situasjon er det selvsagt ekstra overveldende. Men trøst deg med at det er normalt å være overveldet når studiene starter, ved alt det sosiale osv. Mange som har det slikt som deg, flere enn du tror. Å sørge når man har mistet sin nærmeste har ingen sluttdato, men husk at du må prøve å leve på tross av sorgen. Det ville hun ha ønsket.

Nei, det er ikke let å bare "ta seg sammen". Men fokuser på hvor modig og sterk du er som har tatt skrittet. 30 år er ikke så gammelt, da jeg studerte min bachelor var det mange som var over 30 der. Ønsker deg lykke til, tro på deg selv og snakk med noen. Gjennom Sio kan du kanskje få psykolog, eller snakk med fastlege. Du får nok mer selvtillit underveis, og det sosiale er ikke så viktig som du tror. Har studert bachelor og master, har kun kontakt med noen få i dag. Byttet også litt venner gjennom en 3-årig bachelor. Fikk andre venner underveis også. Alt faller ikke på fadderuka, selv om mange tror det. Du møter nye folk hele veien, når du er klar for det.

Anonymkode: f4ecf...9bd

[AnonymBruker]

Du er nødt til å stille hodet ditt på at dette vil være en stor utfordring for deg, at dette skal bli det du går "all in for" og skal jobbe deg gjennom. Det vil selvfølgelig ikke bli noe bedre neste år, og da sitter du der med en følelse av mislykkethet fordi du ikke prøvde nok.

Du er heldig som har fått den plassen. 

Tro meg, jeg har erfaringer selv med å begynne og slutte på studier og føle meg mer og mer mislykket. Jeg ser at jeg burde holdt ut da jeg fikk sjansen og tørre å stå i det. Alt er bare down hill jo mer man gir opp. 

Anonymkode: 342c4...a0f

[Thjelp]

AnonymBruker skrev (46 minutter siden):

Studiestart er overveldende for alle, i din situasjon er det selvsagt ekstra overveldende. Men trøst deg med at det er normalt å være overveldet når studiene starter, ved alt det sosiale osv. Mange som har det slikt som deg, flere enn du tror. Å sørge når man har mistet sin nærmeste har ingen sluttdato, men husk at du må prøve å leve på tross av sorgen. Det ville hun ha ønsket.

Nei, det er ikke let å bare "ta seg sammen". Men fokuser på hvor modig og sterk du er som har tatt skrittet. 30 år er ikke så gammelt, da jeg studerte min bachelor var det mange som var over 30 der. Ønsker deg lykke til, tro på deg selv og snakk med noen. Gjennom Sio kan du kanskje få psykolog, eller snakk med fastlege. Du får nok mer selvtillit underveis, og det sosiale er ikke så viktig som du tror. Har studert bachelor og master, har kun kontakt med noen få i dag. Byttet også litt venner gjennom en 3-årig bachelor. Fikk andre venner underveis også. Alt faller ikke på fadderuka, selv om mange tror det. Du møter nye folk hele veien, når du er klar for det.

Anonymkode: f4ecf...9bd

Takk, denne var veldig fin å lese. 

[AnonymBruker]

@Thjelp Hva slags utdannelse er det snakk om? Er det en utdannelse som lett gir jobb og hvor man får jobb også om man ikke har spesielt gode karakterer? Hvis ja så hvorfor ikke fokuser på å få bestått første semester, i stedet for å ha høye/moderate karakterambisjoner. Hvis dette er en utdannelse som gir jobb så er det bedre å få dårlige karakterer enn å ikke få bestått. Det krever som regel heller ikke så mye å få dårlige karakterer. 

Anonymkode: a47b9...8e5

[Gjest Ghostface]

Tror mange føler det slik den første dagen. Det tar tid å komme seg inn i nytt miljø og nye rutiner. Gi det en sjanse i noen uker og hvis det fremdeles føles uoverkommelig, er det nok best å vente til neste år?

[Thjelp]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

@Thjelp Hva slags utdannelse er det snakk om? Er det en utdannelse som lett gir jobb og hvor man får jobb også om man ikke har spesielt gode karakterer? Hvis ja så hvorfor ikke fokuser på å få bestått første semester, i stedet for å ha høye/moderate karakterambisjoner. Hvis dette er en utdannelse som gir jobb så er det bedre å få dårlige karakterer enn å ikke få bestått. Det krever som regel heller ikke så mye å få dårlige karakterer. 

Anonymkode: a47b9...8e5

Det er økonomi og ledelse jeg har kommet inn på. Her hvor jeg bor er det mye økonomi jobber utlyst og mangel på den type arbeidskraft, så sjansene mine er gode. Håper alt over en C vil holde.

 

Endret 15. august 2022 av Thjelp