Innenfor normalvekt, men hater fortsatt kroppen min - Hvordan jobbe med å akseptere seg selv?

[AnonymBruker]

Jeg har vert alvorlig overvektig med en BMI på 35,5. I løpet av 2 år gikk jeg ned 26 kg og er nå rett innenfor normalvekt. Men jeg hater fortsatt kroppen min like mye. Jeg ser ikke noen forskjell heller. Har fått ett forvridd kroppssyn. Hvordan jobbe med å akseptere seg selv? Jeg tenker etterhvert å gå ned til BMI 19, men tenker jeg burde jobbe med å akseptere meg selv som jeg er nå først.

Anonymkode: 0079c...eb8

[AnonymBruker]

Hvorfor vil du ned til BMI 19? Det er jo på grensen til undervektig. Jeg har BMI 21, og jeg er litt tynn. Normalvektig, men tynn. 

Snakk med legen din. 

Anonymkode: ec44f...e25

[AnonymBruker]

Hva med å tenke mer på hva kroppen kan gjøre? Funker det?

Anonymkode: cd155...105

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Hvorfor vil du ned til BMI 19? Det er jo på grensen til undervektig. Jeg har BMI 21, og jeg er litt tynn. Normalvektig, men tynn. 

Snakk med legen din. 

Anonymkode: ec44f...e25

Fordi det var det jeg veide før jeg gikk opp i vekt. Hva tenkte du jeg skulle snakke med legen om?

Anonymkode: 0079c...eb8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Hva med å tenke mer på hva kroppen kan gjøre? Funker det?

Anonymkode: cd155...105

Type: "Jeg er så glad for at jeg klarer å løpe" osv?

Anonymkode: 0079c...eb8

[AnonymBruker]

Har du reflektert over hva du ønsker med å veie mindre? Flere menn som er interessert? Misunnelse fra andre kvinner? Sunnere levemåte og lengre liv? 

Vekt er noe jeg er passe opptatt av. I betydningen at jeg ønsker å føle meg komfortabel i normale klær. Og jeg ønsker at kroppen fungerer godt fysisk. Men jeg forsaker ikke mat jeg har lyst på, litt vin i helgene, med mer, for å se helt perfekt ut. 

For helt ærlig er det ingen andre enn meg selv som bryr seg om at magen min aldri vil bli helt flat igjen (er 40+). Mannen er like glad i meg, jeg har de samme venninnene, og jeg gjør det like godt på jobb. Så da har det å få magen helt flat kun en nedside i form av at den krever at jeg sulter meg, forsaker mye av maten jeg liker, og må bruke mer tid på målrettet trening.

Anonymkode: d753c...cdb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Har du reflektert over hva du ønsker med å veie mindre? Flere menn som er interessert? Misunnelse fra andre kvinner? Sunnere levemåte og lengre liv? 

Vekt er noe jeg er passe opptatt av. I betydningen at jeg ønsker å føle meg komfortabel i normale klær. Og jeg ønsker at kroppen fungerer godt fysisk. Men jeg forsaker ikke mat jeg har lyst på, litt vin i helgene, med mer, for å se helt perfekt ut. 

For helt ærlig er det ingen andre enn meg selv som bryr seg om at magen min aldri vil bli helt flat igjen (er 40+). Mannen er like glad i meg, jeg har de samme venninnene, og jeg gjør det like godt på jobb. Så da har det å få magen helt flat kun en nedside i form av at den krever at jeg sulter meg, forsaker mye av maten jeg liker, og må bruke mer tid på målrettet trening.

Anonymkode: d753c...cdb

Grunnen til at jeg ønsker å veie mindre er vel mest det at det er på BMI 19 jeg føler meg mest komfortabel. Og jeg tror jeg ville endelig blitt fornøyd om jeg klarte å komme meg dit igjen. Men du har noen veldig gode poenger, jeg bare synes det er veldig vanskelig å skulle finne en balansegang.

Anonymkode: 0079c...eb8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Grunnen til at jeg ønsker å veie mindre er vel mest det at det er på BMI 19 jeg føler meg mest komfortabel. Og jeg tror jeg ville endelig blitt fornøyd om jeg klarte å komme meg dit igjen. Men du har noen veldig gode poenger, jeg bare synes det er veldig vanskelig å skulle finne en balansegang.

Anonymkode: 0079c...eb8

Om du tenker deg om - Du har fortsatt ikke svart på spørsmålet mitt

Fysisk velvære? Overskudd? Eller psykisk når du går på gata? 

Grav litt i dette. Sett gjerne opp et tankekart, der du stadig graver dypere i "hvorfor". Og lag gjerne pluss og minus, rundt hva du får igjen for å bli tynnere (oppmerksomhet noen ganger i uka?), mot hva det vil koste deg (trening, sult)

Anonymkode: d753c...cdb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Grunnen til at jeg ønsker å veie mindre er vel mest det at det er på BMI 19 jeg føler meg mest komfortabel. Og jeg tror jeg ville endelig blitt fornøyd om jeg klarte å komme meg dit igjen. Men du har noen veldig gode poenger, jeg bare synes det er veldig vanskelig å skulle finne en balansegang.

Anonymkode: 0079c...eb8

Tenker at du burde fokusere på at du skal føle deg lykkelig sånn ellers i livet, og jobbe med forholdet du har med deg selv. Når du sier at du har et mål for hva du skal ha som BMI, så høres det ikke ut som at det er noe balanse der - for det er ikke sunt for deg! Så jeg synes at det er på tide at du flytter fokuset ditt, før du ender opp med å bli syk. 

Du kan fokusere på å lage deg et kosthold som gir deg energi, og får deg til å føle deg best mulig. Og trene for å føle deg sterk og glad. Ikke for mye trening, slik at du blir utmattet - og det burde være rom for litt kos inni kostholdet ditt, uten at du skal ha dårlig samvittighet. Skap heller balanse på den måten!💗 
 

Og jobb med selvfølelsen din, det er viktig. 
 

Drit i BMIen, vær så snill! Det finnes så mange forskjellige kroppsbygninger, så BMI funker utrolig dårlig som en fasit, på hva man burde veie.. 

Jeg kan love deg at du ikke vil føle deg noe bedre med en BMI på 19 - hvis du ikke jobber med selvfølelsen din, i tillegg. Det kan hende at det blir en for lav vekt for kroppen din, og at du bare vil føle deg utmattet og deppa. 

Dette ble jo bare et ekstremt rotete innlegg, men jeg håper at du skjønner hva jeg mener her. Håper at du tar godt vare på deg selv💗 Du er allerede bra nok. Og verdifull.
 

 

 

 

Anonymkode: 792fd...52c

[AnonymBruker]

Prøv å ikke tenke at du må elske kroppen din. Det er noe de færreste gjør. Fokuser på å bli komfortabel i kroppen din. Tenk på hva kroppen din gjør for deg og at du setter pris på at den får deg gjennom dagene. Hvorfor skal du gå rundt å være ukomfortabel? Hva er grunnen til at du føler som du gjør? Kanskje det kan være en ide å finne noen å snakke med om det? Altså en profesjonell. Å føle at du «må» ned i bmi 19 er ikke sunt og du kommer heller ikke til å føle deg noe bedre når du har kommet ned dit. Du må jobbe med tankene du har i hodet og ikke kroppen din. Lykke til!❤️ Du er ikke alene. Vi er mange i samme båt som deg som har kommet oss ut av det

Anonymkode: 9935f...f98

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Har du reflektert over hva du ønsker med å veie mindre? Flere menn som er interessert? Misunnelse fra andre kvinner? Sunnere levemåte og lengre liv? 

Vekt er noe jeg er passe opptatt av. I betydningen at jeg ønsker å føle meg komfortabel i normale klær. Og jeg ønsker at kroppen fungerer godt fysisk. Men jeg forsaker ikke mat jeg har lyst på, litt vin i helgene, med mer, for å se helt perfekt ut. 

For helt ærlig er det ingen andre enn meg selv som bryr seg om at magen min aldri vil bli helt flat igjen (er 40+). Mannen er like glad i meg, jeg har de samme venninnene, og jeg gjør det like godt på jobb. Så da har det å få magen helt flat kun en nedside i form av at den krever at jeg sulter meg, forsaker mye av maten jeg liker, og må bruke mer tid på målrettet trening.

Anonymkode: d753c...cdb

Samme her. Jeg har ikke motivasjon til å sulte meg veldig slank igjen. Jeg er rett og slett ikke forfengelig eller overfladisk nok. Har det helt greit som normalvektig.

Anonymkode: 09c95...c20

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Samme her. Jeg har ikke motivasjon til å sulte meg veldig slank igjen. Jeg er rett og slett ikke forfengelig eller overfladisk nok. Har det helt greit som normalvektig.

Anonymkode: 09c95...c20

Trykte på publiser litt for fort 😊 Om det kom en ånd ut av en flaske og gavmeg 20 ønsker så hadde ikke eneste ett av dem omhandlet vekt. Jeg føler vel endelig at tenåringene usikkerhet omsider har sluppet tak i meg. Foretrekker å være en stor ressurs og kapasitet som andre ser opp til i arbeidslivet, fremfor å bare være "hu tynne pene".

Anonymkode: 09c95...c20

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg har vert alvorlig overvektig med en BMI på 35,5. I løpet av 2 år gikk jeg ned 26 kg og er nå rett innenfor normalvekt. Men jeg hater fortsatt kroppen min like mye. Jeg ser ikke noen forskjell heller. Har fått ett forvridd kroppssyn. Hvordan jobbe med å akseptere seg selv? Jeg tenker etterhvert å gå ned til BMI 19, men tenker jeg burde jobbe med å akseptere meg selv som jeg er nå først.

Anonymkode: 0079c...eb8

Oi vanskelig. Kanskje trening vil hjelpe? Hellre fokusere på og bli sterk? Og leve et langt liv? Med bra og god mat. Du går ikke opp av det! Jeg har også gått ned masse, men driver å legge fokus på trening isteden. Bli sterk og leve lenge. Kom ganska fort vekk fra ”måle om å bli syltynn”. Det er veldig fint med en trent kropp, det gjor noe med selvtilliten:) 

Anonymkode: 24640...d1a

[AnonymBruker]

Ting som hjelper meg med å være mer aksepterende ovenfor egen kropp:

Ikke følge folk med stort kroppsfokus i sosiale medier. Det mater behovet for å sammenligne seg med andre.

Vite at jeg putter i meg mat og drikke som er relativt sunt og bra for meg og som gir næring. 

Bruke kroppen, gjerne ute i naturen. Fokusere på gleden ved å klare å komme seg ut. 

Kjøpe fine klær som passer kroppen min slik den er nå. Ikke eie noe som strammer på feil sted eller gjør meg ukomfortabel.

Tenke på hvor lite jeg egentlig dømmer eller vurderer andre på kroppene sine. Hvorfor skal jeg dømme min egen kropp så hardt? Det jeg bryr meg om hos andre er at de er bra folk, kunnskapsrike folk, interessante folk. 

Anonymkode: 5f2b1...55e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Kjøpe fine klær som passer kroppen min slik den er nå. Ikke eie noe som strammer på feil sted eller gjør meg ukomfortabel.

Anonymkode: 5f2b1...55e

Denne vil jeg også anbefale på det varmeste. 

Velg klær etter kroppen, ikke kropp etter klær. 

De dagene jeg føler meg litt oppblåst har jeg flatterende omslagskjoler, eller hiver et skjerf over skuldrene slik at jeg enkelt kan skjule magen om jeg sitter. Jeg har innsett at jeg ikke vil føle meg komfortabel i små bikinier igjen i min alder, det finnes masse fint i badedrakter. Om jeg vil føle meg ekstra komfortabel i en trang kjole så er det ok å velge hold-in undertøy. 

Anonymkode: d753c...cdb

[AnonymBruker]

Nå bare tenker jeg høyt her

Jeg tenker at du jo driver med ett prosjekt som er « å forbedre deg selv» Å gå fra « ikke være bra nok» , ja i ditt hode til ok. Men kanskje er du ikke helt klar til å være din egen bestevenn og være stolt av deg og bra nok for deg selv. Det er jo en vane også å være misfornøyd med seg selv. Har selv hatt diverse forbedringsgreier på gang. Men måtte se på at: det å være missfornøyd meg meg selv var litt den jeg er.( ja nå) Og fikses ikke med å fikse ett ytre problem

 

Ett annet tips… Jeg har litt tendenser til å få oppheng på ting. Jeg ville ikke syns det var rart om du er veldig opptatt av dette med kropp og vekt akkurat nå. Du er jo gjennom ett kjempeprosjekt. Skitt, du har jobba. Men nå som det går mot avslutning snart må du begynne jobbe med å ikke la kropp og vekt og slikt ta like stor plass. Fase det ut. Få oppheng på noe annet og tenke tanker om andre ting. Hva med ny hobby? Lære nytt tema. Prøve bruke litt mindre tid på alt som har med vekt ig kropp og gjøre. Trappe ned.

Det er nok ikke slik at vektnedgang gjør at en endelig føler seh fornøyd om en har en tendens til å være streng med seg selv og ikke vant til å støtte seg selv som sin egen beste venn. Det må jobbes med det også 

løse tanker herfra. Bruk og forkast som du vil 😊

 

Anonymkode: 76685...67a