Var jeg så frekk med han?

[AnonymBruker]

Han sa at en side ved seg hadde han hatt så lenge han har levd og sånn kommer han alltid til å være. Jeg svarte, nei du kommer alltid til å være sånn fordi du ønsker å være sånn. Hadde du ønsket å endre deg, så hadde du endret deg.

Så ble han drit forbannet. 

Jeg poengterer at de som ønsker å endre en side ved seg selv, de klarer det om de vil. Når man har bestemt seg for å være noe, så er man det. 

Så hugger han tilbake med ting om meg, men i stedet for å ta det til meg så spør jeg han om hvorfor han sier det nå. Han sier det var for å ta igjen. Jeg spør hvorfor han vil det, jo fordi han ble såret. Da sier han at det er masse ved meg han ikke gidder å ta opp fordi jeg blir et hysterisk kvinnfolk.

Jeg svarer at jeg blir jo ikke det, jeg syns det er bedre at du forteller meg hva jeg bør jobbe med sånn at du trives bedre også. Han kunne ikke komme med eksempler på hva det var. Så jeg svarte igjen at jeg gjør utrolig mye for deg, eneste jeg ønsker tilbake er en kjæreste som lytter til meg. 

Han kunne ikke gi meg samtaler, lytte og støtte fordi det var noe med han som person. Jeg svarte at da føler jeg meg utrolig ensom i det forholdet her når jeg ikke har støtte fra partneren min. Jeg sier ikke at han skal fikse problemene mine, bare lytt til meg i blant. Nei, sånn hadde han alltid vært. Og så svarte jeg at, da velger du å fortsette å være sånn. 

Det ble fullstendig krig. Basert på at jeg trenger en samtalepartner? 

Jeg er ikke hysterisk av natur, jeg har gått lenge med følelsen av ensomhet og forsøkte å ta det opp på en ordentlig måte. Det er ikke bare det, men det er at han bruker veldig lite tid med meg også. Vi er samboere og jeg ser han minst av alle i hverdagen. Jeg vet lite om hans planer for dagen, jeg får en kort beskjed før han løper ut døren. 

Han sier da at jeg får si ifra når jeg ønsker å ha han hjemme. Jeg svarer med et spørsmål om når er det han ønsker å bruke tid med meg? Å finne på noe med meg? Jeg vil ikke være den som alltid maser på tid sammen, jeg ønsker å se at han vil bruke tid med meg også. 

Han klarer vist ikke å forstå det. Jeg sier til hanbat hver ettermiddag så klarer han å finne på noe sammen med 5 andre venner. Hvorfor stopper det ved meg? 

Jeg spurte hva han syns om forholdet vårt nå, nei han likte sånn som det var han. Han følte vi hadde landet i forholdet og fungerte som mann og kone. Han savnet ingenting. 

Så sa jeg til hanbat fortsetter det som dette så er det oppskriften på å miste følelser. Grunnen til at jeg tar opp slikt er fordi jeg ønsker å leve et liv med han, men fortsetter det som dette så varer vi ikke lenge.

Hva mer skal jeg gjøre fremover? Jeg sa til han at jeg snart begynner som han. Bare reise på mine ting, kort to minutters beskjed om at i dag blir du alene hjemme med ungen vår frem til jeg finner ut av at jrg vil hjem. Når jeg kommer hjem forventer jeg at du lager mat til meg som har vært borte hele dagen. Så skiller vi tøyet vårt så vi får ansvar for å vaske hvert vårt. Om det er slik han vil ha det så får jeg leve på samme måte. Også kan jeg kjefte på deg i ny og ne fordi jeg egentlig er irritert på noen andre.

Han har en sånn greie med å ta all dårlig humør ut på meg så jeg begynner å bli nervøs når han kommer hjem. Kanskje han skal få kjenne litt på det selv?

Noen råd til meg? 

Anonymkode: 98cba...80d

[AnonymBruker]

Hvorfor sa du det du sa til og begynne med? Hva forventet du ut av setningen din? Og hva tenkte du skulle skje når du sa den?

Anonymkode: e1783...b19

[AnonymBruker]

Oii ... Hårsår mann, kanskje ..? Har ingen råd egentlig, annet enn at kanskje man bør få inn en tredje part? Altså samlivsterapaut eller noe slikt? Jeg er jo virkelig ingen ekspert på sånt så jeg hadde nok begynt å kun tenke på meg selv her slik han tydeligvis gjør .. men kommer det egentlig noe godt ut av det? 🤔 Jeg vet ikke... 

Anonymkode: 86cd4...548

[AnonymBruker]

Kommunikasjon er alfa og omega i et forhold som er bra for dersom den ikke er god er det alltid noe som mangler, og det virker som om han ikke tok imot din mening på en god måte, kanskje fordi han vet det du sa er riktig og han derfor ble såret - men da å angripe og såre tilbake som forsvar er ikke en god egenskap. Ei heller er det å bli "hysterisk" en bra reaksjon så det er mulig dere begge har noe å jobbe med, spørsmålet er vel mer om dere er de rett til å jobb med det sammen eller om den dere er gjør det ekstra vanskelig? 

Anonymkode: 26c8d...904

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Hvorfor sa du det du sa til og begynne med? Hva forventet du ut av setningen din? Og hva tenkte du skulle skje når du sa den?

Anonymkode: e1783...b19

Jeg ønsker mer tid med han og en samtalepartner. Så begynte han å si at det var ting han ved han som alltid skulle være sånn. Det var det med å kunne prate om ting. 

Anonymkode: 98cba...80d

[Gjest Sprite]

Dette blir ikke bedre. Det er iallefall sikkert. Han har meldt seg ut og jo fortere du innser det jo bedre kan du få det i et liv alene. Hvor du slipper skuffelser hver eneste dag. Har vært sammen med en som dette. Har det en million ganger bedre alene enn alene i et forhold. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Kommunikasjon er alfa og omega i et forhold som er bra for dersom den ikke er god er det alltid noe som mangler, og det virker som om han ikke tok imot din mening på en god måte, kanskje fordi han vet det du sa er riktig og han derfor ble såret - men da å angripe og såre tilbake som forsvar er ikke en god egenskap. Ei heller er det å bli "hysterisk" en bra reaksjon så det er mulig dere begge har noe å jobbe med, spørsmålet er vel mer om dere er de rett til å jobb med det sammen eller om den dere er gjør det ekstra vanskelig? 

Anonymkode: 26c8d...904

Jeg blir jo ikke hysterisk, det er en forhåndsdømming han kommer med i blant. At jeg alltid reagerer sterkt, så har jeg ikke gjort det før. En ren beskyldninger basert på kanskje erfaringer med andre damer. 

Anonymkode: 98cba...80d

[AnonymBruker]

F.eks en kamerat av han kikker mye på andre damer selv om han er i forhold. Samboeren min hysjer på han om jeg er tilstedet. En gang sa samboer at han ikke kunne kikke fordi jeg var der. Så sier jeg mens kameraten står der "næmmen, kikka du og? Ja sånne pupper har ikke jeg, kanskje jeg får kjøpt en gang." Også lo jeg. Kameraten hans kommenterte at dama hans blir alltid forbanna, mens jeg forholdt meg helt rolig. Javel, så kikker de, det hadde jeg da regnet med.

Likevel mener samboer til alle sine venner at jeg blir hysterisk. 

Anonymkode: 98cba...80d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Hvorfor sa du det du sa til og begynne med? Hva forventet du ut av setningen din? Og hva tenkte du skulle skje når du sa den?

Anonymkode: e1783...b19

Jeg mente bare at da er han den han ønsker å være. Så er han med de han ønsker å bruke tid med. Også spurte jeg om hvorfor han ikke viser at han ønsker å bruke tid med meg. 

Anonymkode: 98cba...80d

[AnonymBruker]

Man kan ikke forandre personlighet, men man skal selvsagt ta hensyn. Man skal ikke være hensynsløs og skylde på at "det er sånn jeg er". Er det eksen min du har blitt sammen med, eller? Han kjeftet på MEG når sjefen hadde klaget på han, f.eks. Det mente han jeg burde tåle siden det ikke var meg han var sur på. Selv om det var meg han kjeftet på, og ting jeg gjorde / ikke hadde gjort som ble kjeftet på. Helt urimelige ting. Jeg gruet meg også til å komme hjem fra jobb. Skulle jeg få kjeft? For jeg visste jo ikke om han hadde hatt en dårlig dag. Om han hadde hatt en sinke foran seg i trafikken. Eller om moren hadde ringt og kranglet med han på telefon. Da var DEN dagen ødelagt. For meg. Da burde jeg ha støvsugd. Eller laget middag, på vei hjem fra jobb så han kunne dra tidligere til kompiser 🙄 Var ikke vits at begge satt hjemme og passet unger 😳 Ja, skilt nå...  Sånne folk endrer seg ikke. De finner seg yngre damer på byn. Og smeller de på tjukken, og så skjønner de ingenting når de også blir "sure og kjedelige"

Anonymkode: 9427b...207

[AnonymBruker]

Dere to har nok veldig forskjellig personlighet. Selvfølgelig har den det fint, iht å kunne gjøre det hn vil. Det kan også tenkes hn rømmer huset iht frykt for konflikter og at alt skal tas opp. 

Så her er vel rette samtalen å ha, hva ønsker du av et forhold og hva ønsker han. Også istedenfor da å fortsette med å diktere hva han eller du skal,endre. Så må dere finne løsninger iht å dekke behov.

Hvis fyren din grunnleggende ikke er slik du ønsker han skal være,da er han feil fyr for deg.  Jeg mener det seriøst,  man kan ikke be noen å forandre personlighet. Når han sier det er ting han også irriterer seg på deg, så er det nok sånn, men tier fordi, han enten frykter dårlig stemning og bråk,  eller så er ikke dine feil så store at han gidder å bruke tid på det. 

Jeg hadde fått fnatt om min mann skulle tatt opp en samtale på måten du beskriver her.  Hn har bedt meg om å endre ting slik han vil, men som kræsjer med slik jeg fungerer. Mitt hode fungerer ikke som hans. Feks han blir irritert når min kaffe ikke smaker nøyaktig som hans. Jeg kjenner ingen forskjell. Så da er vi enkelt blitt enige om at hvis gan blir irritert pga min kaffe, da lager han kaffe. Og ber han meg sette på kaffe, så må han holde kjeft om kaffe smaken. Dette er hans problem,  og da må han innfinne seg med konsekvensene iht å få det slik han vil. Og det blir å lage den selv.

Er annet scenario, der problemet var mitt, var at han bruker mye såpe i vaskemaskinen så jeg får mye utslett. Så da blir det en ting som går utover min kropp, og da må han bare lære seg å bruke mindre såpe. I perioder vasker jeg mitt og barna sitt, og han sitt eget. Men feks jeg kan ikke ligge i sengetøy, med mende såpe han bruker 

Anonymkode: f90c6...32d

[Daria]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg ønsker mer tid med han og en samtalepartner. Så begynte han å si at det var ting han ved han som alltid skulle være sånn. Det var det med å kunne prate om ting. 

Anonymkode: 98cba...80d

Min tolkning av dette:

Du: Jeg vil at du skal være sånn.
Han: Jeg er ikke sånn.
Du: Ta deg sammen og bli sånn.

Du kan ikke kreve at han skal endre personlighet fordi du ønsker det. Joda, det er mye man kan endre på hvis man vil, men at andre krever det er sjelden god motivasjon. Han har gitt beskjed om at han ikke kommer til å bli sånn som du ønsker, da er dine alternativer å  leve med det eller å gå videre.

[AnonymBruker]

Du har et valg. Bli eller gå 😊

Anonymkode: 3f70e...d1f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (37 minutter siden):

Man kan ikke forandre personlighet, men man skal selvsagt ta hensyn. Man skal ikke være hensynsløs og skylde på at "det er sånn jeg er". Er det eksen min du har blitt sammen med, eller? Han kjeftet på MEG når sjefen hadde klaget på han, f.eks. Det mente han jeg burde tåle siden det ikke var meg han var sur på. Selv om det var meg han kjeftet på, og ting jeg gjorde / ikke hadde gjort som ble kjeftet på. Helt urimelige ting. Jeg gruet meg også til å komme hjem fra jobb. Skulle jeg få kjeft? For jeg visste jo ikke om han hadde hatt en dårlig dag. Om han hadde hatt en sinke foran seg i trafikken. Eller om moren hadde ringt og kranglet med han på telefon. Da var DEN dagen ødelagt. For meg. Da burde jeg ha støvsugd. Eller laget middag, på vei hjem fra jobb så han kunne dra tidligere til kompiser 🙄 Var ikke vits at begge satt hjemme og passet unger 😳 Ja, skilt nå...  Sånne folk endrer seg ikke. De finner seg yngre damer på byn. Og smeller de på tjukken, og så skjønner de ingenting når de også blir "sure og kjedelige"

Anonymkode: 9427b...207

Det er sånn jeg har det, men han ser ikke hvor slitsomt det er for meg. 

Anonymkode: 98cba...80d

[AnonymBruker]

Daria skrev (16 minutter siden):

Min tolkning av dette:

Du: Jeg vil at du skal være sånn.
Han: Jeg er ikke sånn.
Du: Ta deg sammen og bli sånn.

Du kan ikke kreve at han skal endre personlighet fordi du ønsker det. Joda, det er mye man kan endre på hvis man vil, men at andre krever det er sjelden god motivasjon. Han har gitt beskjed om at han ikke kommer til å bli sånn som du ønsker, da er dine alternativer å  leve med det eller å gå videre.

Han klarer å ha samtaler med andre, ham klarer å være blid når andre er i nærheten, han klarer å lytte til andre, han klarer å finne på ting med andre. Han kan, han viser det hele tiden, til alle andre. 

Anonymkode: 98cba...80d

[AnonymBruker]

2 hours ago, AnonymBruker said:

Jeg poengterer at de som ønsker å endre en side ved seg selv, de klarer det om de vil. Når man har bestemt seg for å være noe, så er man det. 

Om jeg hadde jobbet med å forandre noe med meg selv over lang tid, uten å helt lykkes, og ei dame hadde sagt noe sånt til meg, så hadde det lett ført til en liten "debatt" ja, for å si det sånn.

Anonymkode: 94ffa...4a4

[AnonymBruker]

Du kan som sagt ikke endre personligheten til folk. Men dere er samboere og har felles barn, så noen krav kan du stille.

Du kan ikke kreve at en dårlig samtalepartner kan bli en god samtalepartner. Men har en felles barn så har en meldeplikt, og man MÅ kommunisere. Jeg mener da når kommer du hjem, hvem sin tur er det å passe og legge ungen i kveld? Hvem skal ta ungen til fotballtrening neste uke? Hvem skal ta dugnad i barnehagen? Hvem skal bake kake til avslutningen? Samarbeidskommunikasjon. Ikke samtaler om meningen med livet.

Du kan også kreve at han ikke bare stikker av dra deg og ungene og ber deg gi en lyd om dere ønsker tid med han. Han skal ta seg av barnet 50% om ikke annet er avtalt! Du skal ikke måtte gi beskjed hvis han skal legge barna en gang i oktober fordi da skal du til frisøren.

Anonymkode: 9427b...207

[AnonymBruker]

2 hours ago, AnonymBruker said:

Noen råd til meg? 

Ja, forsøk å lære deg å bli en feminin kvinne i stedet for en defekt mann. Du er alt for aggressiv og vrang. Ingen menn som liker det. Sterke menn dumper deg over sånt, mens svake menn blir såra og passive-aggressive. Uansett vil du ikke få det du vil ha før du lærer deg å være en kvinne.

Anonymkode: f6970...574

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Det er sånn jeg har det, men han ser ikke hvor slitsomt det er for meg. 

Anonymkode: 98cba...80d

Han VIL ikke se det, for da må han gi avkall på fritiden sin som han har med kompisene! Og ingen å kjefte på. Han kan jo ikke kjefte på sjefen, for det er for risikabelt 🙄 Bedre å kjefte på hun hjemme 😢 Men du MÅ ikke finne deg i det. Bare husk at han IKKE kommer til å endre seg!

Anonymkode: 9427b...207

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Du kan som sagt ikke endre personligheten til folk. Men dere er samboere og har felles barn, så noen krav kan du stille.

Du kan ikke kreve at en dårlig samtalepartner kan bli en god samtalepartner. Men har en felles barn så har en meldeplikt, og man MÅ kommunisere. Jeg mener da når kommer du hjem, hvem sin tur er det å passe og legge ungen i kveld? Hvem skal ta ungen til fotballtrening neste uke? Hvem skal ta dugnad i barnehagen? Hvem skal bake kake til avslutningen? Samarbeidskommunikasjon. Ikke samtaler om meningen med livet.

Du kan også kreve at han ikke bare stikker av dra deg og ungene og ber deg gi en lyd om dere ønsker tid med han. Han skal ta seg av barnet 50% om ikke annet er avtalt! Du skal ikke måtte gi beskjed hvis han skal legge barna en gang i oktober fordi da skal du til frisøren.

Anonymkode: 9427b...207

Det er en selvfølge at alt ligger på meg, mens han driver med sine ting. 

Anonymkode: 98cba...80d