Føler meg så trist

[AnonymBruker]

Selv om jeg har alt jeg ønsker meg. Mann, barn, hus, fast jobb, god helse. Føler meg aldri god nok, føler meg kjedelig, alle hadde sikkert hatt det bedre uten meg. 
 

Vet ikke helt hvor jeg vil med dette. Er bare litt nedfor  heldigvis pleier det ikke å vare så lenge, men det kommer slike perioder der jeg gråter hele kvelden og det er jo egentlig deilig å få det ut av systemet. Men det er vel ikke normalt å vær så følelsesmessig ustabil?

Anonymkode: 246c3...462

[AnonymBruker]

Syklusen din kanskje?

Anonymkode: 10ee2...97f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Syklusen din kanskje?

Anonymkode: 10ee2...97f

Har ikke sett etter noe mønster. Kanskje?

Anonymkode: 246c3...462

[AnonymBruker]

Jeg føler meg også skikkelig nedstemt i dag. Kom på at jeg snart skal ha mensen. Samme runden hver måned 🤷🏻‍♀️ Kanskje det gjelder for deg også?

Anonymkode: 1233d...85d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg føler meg også skikkelig nedstemt i dag. Kom på at jeg snart skal ha mensen. Samme runden hver måned 🤷🏻‍♀️ Kanskje det gjelder for deg også?

Anonymkode: 1233d...85d

Skal ikke ha mensen før om er par uker, så da er det nok ikke pga syklusen🤷🏼‍♀️

Anonymkode: 246c3...462

[Rumle]

For meg er det helt normalt å være følelsmessig ustabil, så alt er relativt. Om det er veldig ulikt hvordan du ellers er kan det sikkert være lurt å ta en prat med fastlegen om det?

[AnonymBruker]

Jeg tror jeg føler meg ekstra trist på sånne fine kokvarme sommerdager. Aner ikke hvorfor. 

Anonymkode: 246c3...462

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Skal ikke ha mensen før om er par uker, så da er det nok ikke pga syklusen🤷🏼‍♀️

Anonymkode: 246c3...462

Men ta å skriv ned hver gang du føler deg sånn, for noen reagerer psykisk feks under eggløsning (som skal være rundt nå for deg). Det kan jo være noe så enkelt. 

Det hjalp meg veldig å finne ut hvorfor jeg føler det sånn, så ofte. For jeg følte meg skikkelig ustabil og gråt uten grunn. Hadde mye mer nerver og full av angst. Nå som jeg vet grunnen til det, så minner jeg bare meg selv på at det ikke er ekte og at det bare er kroppen/hjernen som spiller meg et puss pga hormoner. 

Anonymkode: 1233d...85d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Men ta å skriv ned hver gang du føler deg sånn, for noen reagerer psykisk feks under eggløsning (som skal være rundt nå for deg). Det kan jo være noe så enkelt. 

Det hjalp meg veldig å finne ut hvorfor jeg føler det sånn, så ofte. For jeg følte meg skikkelig ustabil og gråt uten grunn. Hadde mye mer nerver og full av angst. Nå som jeg vet grunnen til det, så minner jeg bare meg selv på at det ikke er ekte og at det bare er kroppen/hjernen som spiller meg et puss pga hormoner. 

Anonymkode: 1233d...85d

Takk for tips, det skal jeg gjøre  

Anonymkode: 246c3...462

[AnonymBruker]

Hvordan er relasjonene rundt deg? Forholdet ditt til foreldre, søsken? Har du venner og en omgangskrets? Hvordan er relasjonen med mannen din? 
 

Er det noe du hadde sett for deg i livet som ble annerledes? Det er vel ingen av oss som lever perfekte liv. 
 

Føler du deg trist vil jeg tro det er noe som gnager? Det kommer jo ikke ut fra intet. 

Anonymkode: d5e51...c05

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Hvordan er relasjonene rundt deg? Forholdet ditt til foreldre, søsken? Har du venner og en omgangskrets? Hvordan er relasjonen med mannen din? 
 

Er det noe du hadde sett for deg i livet som ble annerledes? Det er vel ingen av oss som lever perfekte liv. 
 

Føler du deg trist vil jeg tro det er noe som gnager? Det kommer jo ikke ut fra intet. 

Anonymkode: d5e51...c05

Relasjonen til mannen er bra, samme med søsken og foreldre. Men jeg er oppvokst i et hjem der foreldrene mine kranglet mye når jeg var liten, husker jeg var mye frustrert i oppveksten, føler også det er noen grunnleggende ting jeg ikke lærte som barn som kommer tilbake til meg nå når jeg selv har fått barn. Kan det være det som hjemsøker meg av og til? Følelsen av å aldri være bra nok, aldri strekke til, konstant dårlig samvittighet, sammenligner meg med andre. 
 

I det store og hele har jeg det bra og er glad og blid, men enkelte dager er jeg på griner’n hele tiden og jeg skjønner ingenting. 

Anonymkode: 246c3...462

[AnonymBruker]

 

De fleste skylder på syklus, men det er vel mer i det at kvinner er mer nevrotiske, kombinert med syklus. 

Har til gode å treffe en kvinne som er i stabilt og godt humør over flere år. Alltid noe de kan være misfornøyd med. Selv om de som har alt, og ikke har noen lyter eller mangler i livet klarer å finne noe å være nedstemt over. 

Akkurat slik hi beskriver. Når kvinner ikke er fornøyd med seg selv, til tross for at slt er på plass, hvordan kan de forvente at mannen skal gjøre de glad og fornøyd 😂

Anonymkode: ee4c6...2d5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

 

De fleste skylder på syklus, men det er vel mer i det at kvinner er mer nevrotiske, kombinert med syklus. 

Har til gode å treffe en kvinne som er i stabilt og godt humør over flere år. Alltid noe de kan være misfornøyd med. Selv om de som har alt, og ikke har noen lyter eller mangler i livet klarer å finne noe å være nedstemt over. 

Akkurat slik hi beskriver. Når kvinner ikke er fornøyd med seg selv, til tross for at slt er på plass, hvordan kan de forvente at mannen skal gjøre de glad og fornøyd 😂

Anonymkode: ee4c6...2d5

Da har du neppe sett alle trådene fra nevrotiske menn her inne. Søker du opp «incel» eller «får meg ikke dame» så kan du lese den ene tråden etter den andre om ustabile mannfolk som er nedstemt over det meste.

Anonymkode: f7481...009

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Relasjonen til mannen er bra, samme med søsken og foreldre. Men jeg er oppvokst i et hjem der foreldrene mine kranglet mye når jeg var liten, husker jeg var mye frustrert i oppveksten, føler også det er noen grunnleggende ting jeg ikke lærte som barn som kommer tilbake til meg nå når jeg selv har fått barn. Kan det være det som hjemsøker meg av og til? Følelsen av å aldri være bra nok, aldri strekke til, konstant dårlig samvittighet, sammenligner meg med andre. 
 

I det store og hele har jeg det bra og er glad og blid, men enkelte dager er jeg på griner’n hele tiden og jeg skjønner ingenting. 

Anonymkode: 246c3...462

Hvis du vokste opp og følte deg utrygg tror jeg absolutt dette er noe som kan følge deg videre. Det er jo ordentlig vondt å gå rundt og være redd for at man ikke er bra nok! Det er veldig vanlig å kjenne på disse tingene, også når det meste er på stell ellers. Vær snill med deg selv! 
 

Jeg har nylig hørt på to forskjellige podcast-episoder jeg tenker kan være nyttig for deg. Den første handler om sensitivitetstyper, denne tenker jeg er nyttig for deg for å finne ut hva det er som trigger følelsen av å ikke strekke til. https://play.acast.com/s/foreldreradet/hvilken-sensitivitetstype-er-jeg-og-hva-kan-jeg-bruke-det-ti

Den andre er et intervju av forfatterne av boka Selvkritisk. En fantastisk nyttig bok som har lært meg masse om den indre stemmen som prater meg ned. Det er jo den du hører når du er redd for å ikke strekke til. https://play.acast.com/s/foreldreradet/selvkritikk-med-psykologer-aksel-inge-sinding-og-sigrid-mage

 

Anonymkode: d5e51...c05

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

 

De fleste skylder på syklus, men det er vel mer i det at kvinner er mer nevrotiske, kombinert med syklus. 

Har til gode å treffe en kvinne som er i stabilt og godt humør over flere år. Alltid noe de kan være misfornøyd med. Selv om de som har alt, og ikke har noen lyter eller mangler i livet klarer å finne noe å være nedstemt over. 

Akkurat slik hi beskriver. Når kvinner ikke er fornøyd med seg selv, til tross for at slt er på plass, hvordan kan de forvente at mannen skal gjøre de glad og fornøyd 😂

Anonymkode: ee4c6...2d5

Da har du ikke møtt mange kvinner. Men det er kanskje ikke så overraskende. 

Anonymkode: 8fa8d...e48

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hvis du vokste opp og følte deg utrygg tror jeg absolutt dette er noe som kan følge deg videre. Det er jo ordentlig vondt å gå rundt og være redd for at man ikke er bra nok! Det er veldig vanlig å kjenne på disse tingene, også når det meste er på stell ellers. Vær snill med deg selv! 
 

Jeg har nylig hørt på to forskjellige podcast-episoder jeg tenker kan være nyttig for deg. Den første handler om sensitivitetstyper, denne tenker jeg er nyttig for deg for å finne ut hva det er som trigger følelsen av å ikke strekke til. https://play.acast.com/s/foreldreradet/hvilken-sensitivitetstype-er-jeg-og-hva-kan-jeg-bruke-det-ti

Den andre er et intervju av forfatterne av boka Selvkritisk. En fantastisk nyttig bok som har lært meg masse om den indre stemmen som prater meg ned. Det er jo den du hører når du er redd for å ikke strekke til. https://play.acast.com/s/foreldreradet/selvkritikk-med-psykologer-aksel-inge-sinding-og-sigrid-mage

 

Anonymkode: d5e51...c05

Tusen takk for et fint svar, så snilt! Skal sjekke ut podcastene🙏🏼❤️

Anonymkode: 246c3...462

[Gjest Warrior]

Trist føler jeg meg hver dag, kanskje ikke hele dagen hver dag, men uansett må tristheten dukke opp minst en gang for dagen. Trist eller sinne. Så for meg er det helt normalt, men er det noe som har kommet hos deg nå nylig? Eller har du alltid hatt sånne perioder? Uansett kan det være lurt å snakke med en lege om det. De vet nok mer hva du kan gjøre når det kommer sånne perioder og kanskje de vet hvorfor det skjer.

Jeg prøver å gjøre ting jeg elsker for å føle meg bedre eller være med folk, og noen ganger hjelper det og noen ganger ikke. Kanskje det kan hjelpe litt? Gjøre noe som du liker når tristheten kommer.

Endret 15. august 2022 av Warrior

[AnonymBruker]

Jeg våknet trist lørdag for en uke siden. Pleier ikke føle så mye. Kanskje noe i vannet? 

Anonymkode: 88871...b15