Bv eller samtale? Vil helst bare snakke med dem

[AnonymBruker]

Jeg er i en litt ekkel situasjon, og vet ikke om jeg skal kontakte barnevernet å få familieforholdet til å ryke, eller at vi tar en ordentlig prat med foreldrene som mest sannsynlig ikke kommer til å funke. 

De har 5 barn og sjette på vei. Det ene barnet har mange utfordringer, hn er skolestarter og veldig språkforsinkelse, bruker fortsatt bleie, og utfordrende atferd i følge foreldrene. Jeg forstår at det kan være vanskelig. De har holdt hn hjemme fra bhg fordi de krever at hn kommer våken til bhg. 

I sommerferien har de latt dette barnet bestemme helt selv alt fra matinntak til leggetid er og aktiviteter. Pga barnet krever ekstra, blir hn plassert foran ipad med spill og youtube. Da får de fri. Hn liker ikke vanlig mat, så det slipper hn og hn spiser heller is istedet eller drikker brus. Den ene natten hadde hn visst fått lov til å være våken hele natten for å spille spill, fordi hn ikke ville legge seg. Alt hn spiste den dagen var is og brus. Hn får ikke tilsnakk, ingen grensesetting fordi det er vanskelig og hn "vil ikke". 

Foreldrene har veldig lite energi og helseproblemer, så de eldre har ansvar for dette barnet og et yngre søsken hele tiden. Alt fra bleieskift til legging. De eldre har kun vært hjemme fordi de må hjelpe til. 

Det er hva jeg har vitnet og blitt fortalt av foreldrene selv. 

Jeg synes det er vanskelig. En gsng hadde mannen min prøvd å si ifra, men han hadde fått huden full. Samtidig vet jeg ikke om det er noe for barnevernet (de trenger jo hjelp, men hvor heftig skal det være liksom). 

Vi pleier å inkludere barna deres så mye vi kan, men tbh har vi ikke råd til å ta ansvar for 5 barn ekstra + de to vi faktisk har selv. Og samtidig tenker jeg at det er dem sin oppgave å få fingeren ut. 

Jeg synes det er ekstremt vondt å se på, og jeg vet ikke hva jeg bør gjøre 😢 

 

Anonymkode: 6d196...0ae

[AnonymBruker]

Oppå 

Anonymkode: 6d196...0ae

[AnonymBruker]

Her ville jeg nok heller tatt den praten med barnevernet.

Det finnes hjelpetiltak og støtte som kan settes inn generelt, om foreldrene er syke.

Eldre søsken skal ikke måtte ta over foreldreansvar for de yngre. Og barnet som bare spiser is og brus må jo få hjelp, selv det evt er spesielle utfordringer. 
 

Anonymkode: d383f...a01

[AnonymBruker]

Dette er faktisk ikke ditt ansvar, du er ikke ansvarlig eller i rett posisjon til å hjelpe de, så det skal du få slippe! Dette er alvorlig og bør absolutt meldes om til barnevernet. Selvsagt kan de endre seg og skjerpe seg, dersom de feks er ressurssvake og ikke forstår alvoret i det de gjør, og dermed vil barnet kunne bli der. Eller så kan barnevernet ta barnet/barna. Men det er opp til barnevernet å finne utav. Du må gjøre det som er best for barnet, og det er å si fra til bv, som igjen vil gjøre jobben med hva som er best for barnet. Så for all del, meld i fra!

Anonymkode: 2e78d...895

[Firefine]

Meld.

[AnonymBruker]

Huff, dette er bare skikkelig tragisk. De har altså 5 barn som de ikke makter, og nå kommer ett til.. 

Skolestarteren kan ikke oppdras av storesøsken!! Han trenger utredning og klare rammer. 

Storesøsknene mister sin barndom med å ta ansvar for småsøsken. 

Så ja, tragisk. Og familieforholdet deres blir nok ødelagt ja. Men tenk om dere redder barnas fremtid? Nå er de nærmest dømt til å mislykkes som voksne. 

Anonymkode: e93f5...bc1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Dette er faktisk ikke ditt ansvar, du er ikke ansvarlig eller i rett posisjon til å hjelpe de, så det skal du få slippe! Dette er alvorlig og bør absolutt meldes om til barnevernet. Selvsagt kan de endre seg og skjerpe seg, dersom de feks er ressurssvake og ikke forstår alvoret i det de gjør, og dermed vil barnet kunne bli der. Eller så kan barnevernet ta barnet/barna. Men det er opp til barnevernet å finne utav. Du må gjøre det som er best for barnet, og det er å si fra til bv, som igjen vil gjøre jobben med hva som er best for barnet. Så for all del, meld i fra!

Anonymkode: 2e78d...895

Jeg vil jo gjerne bidra, det er jo familie. Og bedre at han er med oss enn noen ukjente mtp språk og kultur osv.. Men bør vi kanskje snakke med familien før vi melder ifra? 

Anonymkode: 6d196...0ae

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Huff, dette er bare skikkelig tragisk. De har altså 5 barn som de ikke makter, og nå kommer ett til.. 

Skolestarteren kan ikke oppdras av storesøsken!! Han trenger utredning og klare rammer. 

Storesøsknene mister sin barndom med å ta ansvar for småsøsken. 

Så ja, tragisk. Og familieforholdet deres blir nok ødelagt ja. Men tenk om dere redder barnas fremtid? Nå er de nærmest dømt til å mislykkes som voksne. 

Anonymkode: e93f5...bc1

Det er skikkelig vondt å se. Det har bare blitt verre de siste to årene, så vi har prøvd å avlaste og være der og hjelpe forelldrene så mye vi kan, men vi føler at det ikke blir gjort noe med.. 

 

Anonymkode: 6d196...0ae

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg er i en litt ekkel situasjon, og vet ikke om jeg skal kontakte barnevernet å få familieforholdet til å ryke, eller at vi tar en ordentlig prat med foreldrene som mest sannsynlig ikke kommer til å funke. 

De har 5 barn og sjette på vei. Det ene barnet har mange utfordringer, hn er skolestarter og veldig språkforsinkelse, bruker fortsatt bleie, og utfordrende atferd i følge foreldrene. Jeg forstår at det kan være vanskelig. De har holdt hn hjemme fra bhg fordi de krever at hn kommer våken til bhg. 

I sommerferien har de latt dette barnet bestemme helt selv alt fra matinntak til leggetid er og aktiviteter. Pga barnet krever ekstra, blir hn plassert foran ipad med spill og youtube. Da får de fri. Hn liker ikke vanlig mat, så det slipper hn og hn spiser heller is istedet eller drikker brus. Den ene natten hadde hn visst fått lov til å være våken hele natten for å spille spill, fordi hn ikke ville legge seg. Alt hn spiste den dagen var is og brus. Hn får ikke tilsnakk, ingen grensesetting fordi det er vanskelig og hn "vil ikke". 

Foreldrene har veldig lite energi og helseproblemer, så de eldre har ansvar for dette barnet og et yngre søsken hele tiden. Alt fra bleieskift til legging. De eldre har kun vært hjemme fordi de må hjelpe til. 

Det er hva jeg har vitnet og blitt fortalt av foreldrene selv. 

Jeg synes det er vanskelig. En gsng hadde mannen min prøvd å si ifra, men han hadde fått huden full. Samtidig vet jeg ikke om det er noe for barnevernet (de trenger jo hjelp, men hvor heftig skal det være liksom). 

Vi pleier å inkludere barna deres så mye vi kan, men tbh har vi ikke råd til å ta ansvar for 5 barn ekstra + de to vi faktisk har selv. Og samtidig tenker jeg at det er dem sin oppgave å få fingeren ut. 

Jeg synes det er ekstremt vondt å se på, og jeg vet ikke hva jeg bør gjøre 😢 

 

Anonymkode: 6d196...0ae

Her ville jeg snakket med barnvernet. Dette går utover alle. De trenger hjelp. Kanskje avlastning og et cos kurs.

Anonymkode: 3fa95...124

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Jeg vil jo gjerne bidra, det er jo familie. Og bedre at han er med oss enn noen ukjente mtp språk og kultur osv.. Men bør vi kanskje snakke med familien før vi melder ifra? 

Anonymkode: 6d196...0ae

Men problemet er at dette er en stor jobb som ikke skal måtte gjøres av andre enn bv, fordi det er for sårt og nært. Det kan virke fint at dere ønsker å hjelpe, men en fosterfamilie er ikke nok hjelp, barnevernet må hjelpe i tillegg. Meld inn, det er det eneste du faktisk kan gjøre som hjelper alle parter, inkludert deg selv, aller mest. Fordi det er det som hjelper barnet.

Anonymkode: 2e78d...895

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker said:

Det er skikkelig vondt å se. Det har bare blitt verre de siste to årene, så vi har prøvd å avlaste og være der og hjelpe forelldrene så mye vi kan, men vi føler at det ikke blir gjort noe med.. 

 

Anonymkode: 6d196...0ae

Dette er LANGT over vansker som løses av litt avlastning her og der. 

Det er vel ganske sterk mistanke om at barnet har en diagnose. Også får han lite/ingen oppfølging av foreldrene. Det er så ille som det blir faktisk. Han er sjanseløs. 

 

Anonymkode: e93f5...bc1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Dette er LANGT over vansker som løses av litt avlastning her og der. 

Det er vel ganske sterk mistanke om at barnet har en diagnose. Også får han lite/ingen oppfølging av foreldrene. Det er så ille som det blir faktisk. Han er sjanseløs. 

 

Anonymkode: e93f5...bc1

Vi tror det er psykisk utviklingshemming eller autisme.. Men altså vi vet ikke.. Foreldrene har ikke nevnt noen ting, men det er ikke normalt. Han får ingen oppfølging, ingen grenser, ingen rutiner, ingen innhold... Bhg går han ikke til, hvordan skal de få gjort noe når han ikke kommer dit? Det er jo ikke ulovlig å ta fri fra bhg liksom.. Men ille å si det... Hjemme hos oss blir han helt annerledes. 

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Men problemet er at dette er en stor jobb som ikke skal måtte gjøres av andre enn bv, fordi det er for sårt og nært. Det kan virke fint at dere ønsker å hjelpe, men en fosterfamilie er ikke nok hjelp, barnevernet må hjelpe i tillegg. Meld inn, det er det eneste du faktisk kan gjøre som hjelper alle parter, inkludert deg selv, aller mest. Fordi det er det som hjelper barnet.

Anonymkode: 2e78d...895

Takk for godt råd, og jeg er enig. Det må profesjonelle til. 

Anonymkode: 6d196...0ae

[AnonymBruker]

Er jo helt klart at totalsituasjonen rundt dette barnet ikke er bra. Skulle vært tatt tak i forlengst. 
Skjønner ikke vitsen med at ts skal melde til BV nå når det ikke er gjort tidligere. Barnet skal begynne på skolen, og hvis ting er så ille som det høres ut ringer garantert varsellampene der kjapt.

Anonymkode: bcc3c...fa9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Er jo helt klart at totalsituasjonen rundt dette barnet ikke er bra. Skulle vært tatt tak i forlengst. 
Skjønner ikke vitsen med at ts skal melde til BV nå når det ikke er gjort tidligere. Barnet skal begynne på skolen, og hvis ting er så ille som det høres ut ringer garantert varsellampene der kjapt.

Anonymkode: bcc3c...fa9

Det var veldig i gråsonen før, så vi tok ikke kontakt med dem fordi vi trodde det ville hjelpe med avlastning og tilstedeværelse.. 

Anonymkode: 6d196...0ae

[Daria]

Meld fra. Det er jo ikke sikkert det vil være første gang BV hører om dem, her bør jo barnehage og skole ha reagert på ting før. For barnas skyld er det mye bedre at dere er til stede som ekstra voksne ressurspersoner for dem, enn at dere skal prøve å fikse foreldrene deres,.

[AnonymBruker]

Ingen grenser og ingen rutiner er så klart ikke bra, men her høres det ut som at det kan ligge en diagnose til grunn for problemene, og barnevernet har ikke kompetanse på diagnoser. Så jeg ville først ha tatt en samtale med foreldrene og oppmodet dem om å ta kontakt med helsestasjonen så snart som mulig. Der kan kan de fforhåpentligvis få cos-kurs eller annen hjelp med å få igang rutiner og så får de vel en vurdering av om det skal settes i gang utredning av barnet.

Barnet må få hjelp, så hvis forledrene nekter å ta praten med helsepersonell, så må du melde ifra til barnevernet. Men jeg synes alltid at folk må få en sjanse til å rette opp i ting før det går så langt. Å bli meldt er en påkjenning, og det er ikke sikkert at barnet får det bedre hvis foreldrene ikke takler meldingen så godt. Så jeg vil anbefale helsestasjonen som første instans. Men få fram at dette er alvorlig, og at de må søke hjelp med det samme!

Anonymkode: 8cbad...6a5

[AnonymBruker]

Ikke meld nå. Be de kontakte fastlegen, med henvisning til bup/rehabilitering. Bv har ikke peiling på diagnoser. Sjekk opp cos kurs.

Eller be de sende klage på skolen når barnet starter da får de bekymringsmelding med en gang.

 

Anonymkode: 32b56...7c9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 14.8.2022 den 21.16):

Jeg er i en litt ekkel situasjon, og vet ikke om jeg skal kontakte barnevernet å få familieforholdet til å ryke, eller at vi tar en ordentlig prat med foreldrene som mest sannsynlig ikke kommer til å funke. 

De har 5 barn og sjette på vei. Det ene barnet har mange utfordringer, hn er skolestarter og veldig språkforsinkelse, bruker fortsatt bleie, og utfordrende atferd i følge foreldrene. Jeg forstår at det kan være vanskelig. De har holdt hn hjemme fra bhg fordi de krever at hn kommer våken til bhg. 

I sommerferien har de latt dette barnet bestemme helt selv alt fra matinntak til leggetid er og aktiviteter. Pga barnet krever ekstra, blir hn plassert foran ipad med spill og youtube. Da får de fri. Hn liker ikke vanlig mat, så det slipper hn og hn spiser heller is istedet eller drikker brus. Den ene natten hadde hn visst fått lov til å være våken hele natten for å spille spill, fordi hn ikke ville legge seg. Alt hn spiste den dagen var is og brus. Hn får ikke tilsnakk, ingen grensesetting fordi det er vanskelig og hn "vil ikke". 

Foreldrene har veldig lite energi og helseproblemer, så de eldre har ansvar for dette barnet og et yngre søsken hele tiden. Alt fra bleieskift til legging. De eldre har kun vært hjemme fordi de må hjelpe til. 

Det er hva jeg har vitnet og blitt fortalt av foreldrene selv. 

Jeg synes det er vanskelig. En gsng hadde mannen min prøvd å si ifra, men han hadde fått huden full. Samtidig vet jeg ikke om det er noe for barnevernet (de trenger jo hjelp, men hvor heftig skal det være liksom). 

Vi pleier å inkludere barna deres så mye vi kan, men tbh har vi ikke råd til å ta ansvar for 5 barn ekstra + de to vi faktisk har selv. Og samtidig tenker jeg at det er dem sin oppgave å få fingeren ut. 

Jeg synes det er ekstremt vondt å se på, og jeg vet ikke hva jeg bør gjøre 😢 

 

Anonymkode: 6d196...0ae

hadde tok meldt fra

Anonymkode: 23703...ead

[AnonymBruker]

Og hvordan eksakt hjelper det at barnevernet fjerner barnet og plasserer det i fosterhjem? Nei, det hjelper ikke. 

Nå er det tydeligvis snakk om ett barn med spesielle behov. Det har barnevernet IKKE kompetanse i. Barnevernet kan bare gjøre vondt verre. 

Anonymkode: 16ba2...bb1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Og hvordan eksakt hjelper det at barnevernet fjerner barnet og plasserer det i fosterhjem? Nei, det hjelper ikke. 

Nå er det tydeligvis snakk om ett barn med spesielle behov. Det har barnevernet IKKE kompetanse i. Barnevernet kan bare gjøre vondt verre. 

Anonymkode: 16ba2...bb1

Barnevernet betyr ikke automatisk at barnet blir fjernet? Barnevernet er jo til for å verne barnet, og skal gjøre det som er best for barnet, som kan i dette tilfelle godt være et samarbeid med foreldre, og at barnet kan bli. Men det kan ikke vi anonyme på KG synse om, for vi vet ikke helheten. Barnevernet hjelepr utrolig mange familier med å komme i kontakt med rette instanser for barnets beste hver dag, uten at barnet blir tatt ut av hjemmet. Og barnevernets jobb er jo å verne om barn, nei de har feks ikke kompetanse på å diagnotisere en adhd diagnose, men de vil da guide foreldrene med henvisning/hjelp for at barnet skal komme til rett instans, det er bare en av mange ting bv hjelper til med.

Anonymkode: 2e78d...895