Dere voksne med gode venner. Kan dere fortelle litt?

[AnonymBruker]

Dere som er voksne, 35+, og har familie med barn OG gode omgangsvenner. 
 

Kan dere fortelle litt hvordan det er? Hvordan er man venner i så voksen alder? Hva gjør man? Hvor ofte treffes man? Hvordan er kontakten i hverdagen? Er det likesidet omsorg? Vennegjeng eller «enkeltstående» vennskap? Er det barn i samme alder som holder dere sammen?

 

( DERE SOM IKKE HAR VENNER, SLIK SOM MEG, TRENGER IKKE POENGTERE DET HER. DENNE TRÅDEN ER IKKE TIL FOR DERES KLAGING OG SUTRING)

Anonymkode: 42529...cd3

[AnonymBruker]

Er det folk i parforhold du spør, eller single? Tror det er stor forskjell! 

Anonymkode: 03d39...1d9

[AnonymBruker]

Par. 

Anonymkode: 42529...cd3

[AnonymBruker]

Vi har gode venner, men vennskapene er nok litt annerledes (?) enn da vi var unge. Vi er alle i etablerte og stabile forhold, så det er ikke lenger slik at jeg ringer vennene mine for å skravle og få støtte hver gang jeg møter litt motstand, og jeg er heller ikke 100% oppdatert på hva som skjer i livene deres til enhver tid. Vi ringes liksom aldri lenger, men sender meldinger her og der, selvsagt. 
 

 

Anonymkode: 0c45c...166

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Vi har gode venner, men vennskapene er nok litt annerledes (?) enn da vi var unge. Vi er alle i etablerte og stabile forhold, så det er ikke lenger slik at jeg ringer vennene mine for å skravle og få støtte hver gang jeg møter litt motstand, og jeg er heller ikke 100% oppdatert på hva som skjer i livene deres til enhver tid. Vi ringes liksom aldri lenger, men sender meldinger her og der, selvsagt. 
 

 

Anonymkode: 0c45c...166

Trykket før jeg fikk skrevet ferdig.  

Har selvsagt de gode gamle vennene fortsatt, men de jeg treffer oftest og har mest kontakt med er andre foreldre i nærområdet med barn på samme alder. Vi har truffet hverandre på lekeplasser og via leketreff osv., og siden vi bor nær hverandre så stikker vi innom hverandre rett som det er, tar en spontan middag sammen osv. Eller tar et glass vin og skravler litt. Veldig hyggelig.  

Anonymkode: 0c45c...166

[AnonymBruker]

Jeg har ikke mange venner, men har 3-4 skikkelig gode og nære venner. 5-10 litt mindre gode venner, men kan "henge" sammen. 

Alle vennene mine har jeg truffet fordi vi har barn i samme alder. Relasjonen har bygget seg opp over tid. Feks en av mine nærmeste og beste venninne traff jeg for 10år siden i en barselgruppe. Vi hadde masse til felles, og mye som vi var og er veldig ulike på. Nå som barna blir større treffes vi mye alene. Feks går tur, kafé, strand (både med og uten barn). Vi shopper sammen og vi snakker mye sammen på telefon. Treffer henne 1-4ganger i uka 😅 har mye kontakt på messenger og snap med de andre vennene mine og vi treffes innimellom. Føler omsorgen går begge veier, men kan gå en vei i perioder, så jevner det seg ut. 

Anonymkode: 1f2db...774

[Blåjojo]

Var venner med voksne barn og venner med små barn. Mine barn er voksne og noen av disse vennene har jeg pga barna. Vi møtes når det passer. Drikker kaffe og skravler. Går tur, drar på kino, ut å spise, lager mat sammen eller inviterer hverandre. Tror jeg gjør det samme med vennene mine nå som for 30 år siden. Bortsett fra 3-dagers fest og fyll. 
 

K47

[AnonymBruker]

Glemte alle spørsmålene i HI.  

Hvordan er man venner i så voksen alder?

Man er venner på samme måte som i alle aldre. 🤷‍♀️

Hva gjør man?

Skravler, spiser middag, drikker vin eller sitter på lekeplassen og prater mens barna leker.

Hvor ofte treffes man?

Man treffes ofte, men helt tilfeldig. Det kan være 3 ganger på en dag eller så kan det gå 3 uker uten at man treffes. Ofte ikke så mye planlegging siden småbarnstiden er temmelig stressende. Det blir ofte sånn at man treffer på hverandre også foreslår en at den andre kommer bortom seinere.  

Hvordan er kontakten i hverdagen?

Sender meldinger om diverse, og treffer jevnlig på hverandre her og der.

Er det likesidet omsorg?

Det er vel i grunn ikke så mye «omsorg» som vennskap i yngre alder, i og med at man jo har egen familie å få omsorg fra. Vennskapene er kanskje litt mer lettbeinte og ukompliserte enn da jeg var ung. 

Vennegjeng eller «enkeltstående» vennskap?

Flere enkeltstående vennskap, men siden vi bor i samme område så kjenner mange hverandre slik at det blir mulig å treffes sammen.  Evt. så inviterer vi gjerne 2 par som ikke kjenner hverandre fra før på middag, så vipps så kjenner de hverandre.  

Er det barn i samme alder som holder dere sammen?

Ja. 

Anonymkode: 0c45c...166

[AnonymBruker]

Jeg har noen venninner. Har en gruppechat med to andre venninner der vi chatter/deler stort og smått. Ukentlig, noen ganger daglig eller det kan gå noen uker i mellom. Innimellom møtes vi til lunch, vining, kaffe, handling, fest, en tur på byen, bare henge ++ alle tre eller bare to av oss, eller enda flere om det er fest. Vi møtes kanskje månedlige eller annenhver måned, noen ganger oftere. Den ene møter jeg litt oftere enn den andre da vi er familie. Jeg stikker kanskje innom på besøk eller hun henter meg for handling eller noe. De to møtes også oftere uten meg og drar gjerne på utstillinger, foredrag, lunch eller lignende. Vi snakker om alt mulig, hjelper hverandre, støtter hverandre og stiller opp for hverandre.

Jeg har noen søskenbarn som er veldig nære og vi møtes i klubb et par ganger i året og når det er festligheter, feiringer eller liknende, i familien. Vi har gruppechat, ringes på telefon og møtes separat innimellom til hva som helst; kaffe, te, tur, handling, tyting, klaging, trøsting, ja, u name it. 

Også har jeg noen venner jeg bare møter om det er fest, kanskje et par ganger i året. Og noen som jeg har sporadisk kontakt med da de har flyttet til andre steder, av og til besøker vi hverandre, av og til tar vi en telefondate. Det kan gå måneder eller år mellom hver gang. 

Anonymkode: a38c1...798

[AnonymBruker]

Har 8 veldig gode venner. Vi bor spredt utover landet, men møtes 3-4 ganger i året helg/langhelg.

2 av dem har jeg kjent siden barnehagen, resten med unntak av en ble jeg kjent med fram til første året på VGs. Sistemann kom inn via en av de andre gjennom studier og felles interesser.

Det geniale med så lange vennskap er at de krever lite vedlikehold. Lett å plukke opp tråden når vi møtes og aldri drama da takhøyden er stor etter å ha hatt ungdoms og ung voksen tiden sammen.

Anonymkode: 14d56...493

[AnonymBruker]

Har fått en ganske stor, ny omgangskrets i voksen alder. Vi treffes ofte, flere av oss minst en gang i uka. Vi er på middager hos hverandre, og treffes også gjennom felles interesse. Noen ganger i året møtes hele gruppa (julebord ol), eller så treffes de som har anledning i helgene. Mer om sommeren enn om vinteren, men vi har alltid noen å være sammen med hver helg, enten med denne gjengen eller andre venner, hvis vi ikke har lyst til å være alene, det skjer også. Ellers snappes vi stort sett hver dag.

Vi har stor omsorg for hverandre, og vi kan prate om alt, men likevel velger vi som oftest å holde det på et lett og overfladisk nivå. 

Vi har store barn, så det er ikke de som holder oss sammen, men vi kjenner alle hverandres barn. Stiller opp for barna til hverandre også.

Anonymkode: f934d...ed8

[AnonymBruker]

Har en ordentlig god venn. Mannlig  venn . Ingen seksuell tiltrekning men bare venner . Har vært venner   i 14 år . 
Vi går på kino, drar til Sverige , drar på konserter. Skulle ønske jeg hadde kvinnelige gode venninner men det har jeg ikke . 

Anonymkode: 87636...985

[AnonymBruker]

Ikke jeg som er TS her, men jeg har et spørsmål til dere som har dannet vennskap fordi dere har barn i samme alder. 

Kan dere "bruke"/tilbringe tid/snakke med disse vennene når det ikke gjelder barnerelaterte ting også? Kan dere be om en håndsrekning til f.eks. flytting, passe hunden, låne noe eller kjøpe noe for deg (altså som en tjeneste der de er et sted der du ikke er og de legger ut og du betaler tilbake i ettertid)? Klage over sjefen? Drar dere på konsert, kino, tar et glass vin, drikke kafé med disse? Ang. det siste mente jeg selvsagt uten barn.

Anonymkode: ecf1b...be2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Ikke jeg som er TS her, men jeg har et spørsmål til dere som har dannet vennskap fordi dere har barn i samme alder. 

Kan dere "bruke"/tilbringe tid/snakke med disse vennene når det ikke gjelder barnerelaterte ting også? Kan dere be om en håndsrekning til f.eks. flytting, passe hunden, låne noe eller kjøpe noe for deg (altså som en tjeneste der de er et sted der du ikke er og de legger ut og du betaler tilbake i ettertid)? Klage over sjefen? Drar dere på konsert, kino, tar et glass vin, drikke kafé med disse? Ang. det siste mente jeg selvsagt uten barn.

Anonymkode: ecf1b...be2

Gode spørsmål. Takk for bidrag 😁

Anonymkode: 42529...cd3

[AnonymBruker]

Jeg har samme vennegjeng nådig 36 år som jeg hadde da jeg var tenåring. I tillegg til noen vennskap som jeg har fått via jobb og noen få som jeg har møtt i barnehagen siden ungene våre er venner. 
I vennegjengen ser jeg mest til de som har barn på samme alder. Tilfeldigvis fikk de fleste av oss første barn innenfor en 1,5 års periode og nr 2 samme kalenderår. Så da ferierer vi sammen, møtes på stranda nå på sommeren, går turer, lekeland etc med barna. I tillegg til jentekvelder, konserter og slikt uten barn. Sistnevnte gjør jeg altfor lite av etter min mening, men det hører småbarnsårene regner jeg med og tar seg forhåpentligvis opp etterhvert. 

Anonymkode: b1d65...fe9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Har en ordentlig god venn. Mannlig  venn . Ingen seksuell tiltrekning men bare venner . Har vært venner   i 14 år . 
Vi går på kino, drar til Sverige , drar på konserter. Skulle ønske jeg hadde kvinnelige gode venninner men det har jeg ikke . 

Anonymkode: 87636...985

Samme her. Jeg har mann og barn, kompisen min har verken eller. Vi går på tur, på kino, ser film, fisker, drar på hytta +++, men uten noen form for romantikk. DM'er hverandre for det meste, ringer for å jatte en gang i blant. Et enkelt og problemfritt vennskap. 

K38

Anonymkode: a4842...b7d

[AnonymBruker]

Når jeg møter venner sitte vei gjerne å skravler, går på kafé, får fjellturer eller turer generelt. Skravler i tlf, deler ting vi sliter med til hverandre, møtes til lunsj og venninnekvelder. 
Jeg har nære venninner som jeg prater godt med, noen venner som er foreldre til barnas venner, da blir det mye snakk om barna, noen jeg går turer med og noen jeg prater mest med på tlf. 
Trist å høre at du ikke har venner, håper du finner deg en venn, og kan utvide ved å bli kjent med venners venner osv. 

 

Anonymkode: e862b...208

[AnonymBruker]

Jeg har bare en virkelig god, nær venninne. Vi bor langt fra hverandre, så vi sees sjelden. Men når vi sees er det som vi så hverandre i går. Hun kjenner alle mine hemmeligheter, og jeg vet at jeg kan ringe henne når som helst på døgnet. Her jeg bor nå har jeg et par mindre nære venninner også. Disse kjenner ikke hemmelighetene mine, for de er litt sånn av typen som  prater rundt. Men de er hyggelige å gå på kafé eller konsert med. Ellers har jeg mistet kontakten med noen barndomsvenninner, eller vi har vel vokst litt fra hverandre. Har mange gode kolleger, men vi gjør ikke så mye sammen på fritiden annet enn en lønningspils en gang i blant. Mannen min har et par gode venner som, også bor langt unna, men gode og støttende kolleger som han av og til finner på ting sammen med. De venneparene vi har sammen bor langt unna, så de ser vi rundt 1-2 ganger i året. 

Anonymkode: cd575...f98

[Trolltunge]

Vi treffes med ujevne mellom til fester, turer og ulike aktiviteter. Det er ingen struktur på det egentlig. Barna har ingenting å si, for vi treffes helst uten barn. Noen som har barn i samme alder gjør ting sammen med barna. Om noen har lyst til å finne på noe legges det ut på gruppe på Facebook. Noen ganger blir få med, noen ganger blir mange med. Noe er ganske spontant, og noe planlegges i god tid. 

Egentlig lever vi veldig separate liv, men så deler vi opplevelser innimellom, og holder oss oppdatert på hverandre via Facebook,  wattsapp og messenger, og lista for å melde om noe man ønsker andre med på er lav. Noen treffer jeg mye oftere enn andre. 

Venner som vil ringe/treffes veldig ofte har jeg dessverre sett nødvendig å fase ut. Jeg har ikke tid, anledning, energi eller lyst til daglig/flere ganger i uka. 

[AnonymBruker]

Glemte en ting. Bor dere på en liten plass, by eller noe midt i mellom?

Anonymkode: 42529...cd3