Hard kjærlighetssorg

[AnonymBruker]

Jeg går gjennom et brudd som er veldig vanskelig. Det ble slutt for rundt 3 uker siden men helt avsluttet i dag da alt føltes feil for begge i denne midtveis løsninga. Det hele er over etter 3 lange år som bestevenner og kjærester, begge har barn vi har knyttet oss til men ikke flyttet sammen (hell i uhellet). Å det hele føles riktig, men det gjør så vondt for oss begge to. Begge gråter å har det vondt. Det ble over fordi den andre parten mistet følelser. Nå går vi null kontakt for å glemme hverandre, men det gjør så vondt. Jeg har allerede sørget i 2 uker nå, så er vell derfor det føles riktig. Men det å gå ut føles så feil å jeg får det ikke til. Så trenger råd til å jobbe for meg selv å komme meg ovenpå uten å være avhengig av andre. Har liten vennegjeng, og klarer ikke gå ut enda. Å jeg er veldig langt nede så hvis du skal kommentere noe veldig vondt og vanskelig, vær snill å la være. For dette er så knusende og vondt. Kom med alle råd, jeg må finne en indre ro med situasjonen å være der for mine barn.

Anonymkode: fce8f...1e9

[Jaytee]

Kjærlighetssorg er vondt! Men et velkjent råd er: tiden leger alle sår! Med tiden vil smerten føles mindre vond, og du vil føle på glede igjen. Ta tiden du trenger, gråt om du føler for det og bruk tiden til å gjøre det som gjør deg glad!
 

Selvom det føles vanskelig, så hjelper det mye å dra ut å være med venner og familie. Følelsen av å være rundt noen kan få deg til å føle deg ett hakk bedre i hvert fall. 
 

Endret 14. august 2022 av Jaytee

[AnonymBruker]

Jaytee skrev (7 minutter siden):

Kjærlighetssorg er vondt! Men et velkjent råd er: tiden leger alle sår! Med tiden vil smerten føles mindre vond, og du vil føle på glede igjen. Ta tiden du trenger, gråt om du føler for det og bruk tiden til å gjøre det som gjør deg glad!
 

Selvom det føles vanskelig, så hjelper det mye å dra ut å være med venner og familie. Følelsen av å være rundt noen kan få deg til å føle deg ett hakk bedre i hvert fall. 
 

Takk for et fint svar, jeg trengte det. Men alt føles så utrolig umulig.. vi har delt alt av hverdag i 3 år, først som bestevenner så kjærester.. det hele føles bare helt umulig selvom det er det riktige

Anonymkode: fce8f...1e9

[AnonymBruker]

Du trenger ikke gå ut på byen. Bare lev livet ditt, det tar tid...

Anonymkode: f6014...372

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Du trenger ikke gå ut på byen. Bare lev livet ditt, det tar tid...

Anonymkode: f6014...372

Ja.. men hvordan lever man livet når alt er så mørkt? Spiser ikke, har havnet helt på felgen..

Anonymkode: fce8f...1e9

[AnonymBruker]

Kjipt. Men ikke grav deg ned i den sorgen.du må egen skjerpe deg og komme deg ut døra.  Det er første steget til resten av ditt liv

Anonymkode: 21e58...84b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Ja.. men hvordan lever man livet når alt er så mørkt? Spiser ikke, har havnet helt på felgen..

Anonymkode: fce8f...1e9

Du er tydeligvis en voksen kvinne så du vet bedre enn dette. Skal du grave deg ned, og forsømme barna dine - bare fordi du har kjærlighetssorg? 

Det er lov å ta seg litt sammen også. Å ta til deg føde er første steg på veien. Deretter gjelder det å starte på null og stable livet på beina igjen med de forpliktelser du har i hverdagen. 

Anonymkode: 88456...8aa

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Du er tydeligvis en voksen kvinne så du vet bedre enn dette. Skal du grave deg ned, og forsømme barna dine - bare fordi du har kjærlighetssorg? 

Det er lov å ta seg litt sammen også. Å ta til deg føde er første steg på veien. Deretter gjelder det å starte på null og stable livet på beina igjen med de forpliktelser du har i hverdagen. 

Anonymkode: 88456...8aa

"Bare fordi du har kjærlighetssorg?" Altså, kjærlighetssorg kan være så grusomt vondt og man kan føle at hele livet har fallt i grus. Det er en stor livskrise og det er ikke bare bare å ta seg sammen. Jeg er helt sikker på at ts prøver så godt hun kan. Kjente jeg ble irritert av en slik kommentar. 

TS! Jeg går igjennom det samme. Det er det vanskeligste jeg har vært med på. Mitt er også ferskt, og jeg går fra å være rasende, bitter og føle på sviket til å enorm tristhet og ensomhet. Vi har mistet den vi trodde vi skulle dele resten av livet med. Det er nesten som at han er død, men det er han heller ikke. Han er der, i levende livet, men er ikke lengre min. 

Mitt eneste råd er å tvinge deg selv opp. Jeg gjør det hver dag, og det er et helvette. Opp å stå, reise på jobb. Fake it til u make it. Mat er skikkelig vanskelig, men prøv å få i deg litt, selv om det kjennes ut som om du skal kaste opp. Til slutt må det jo bli lettere. Husk i hvert fall å drikke masse! Snakk med venner om det du kjenner på, tøm deg, si det samme om og om igjen. Si til vennene dine eller familien at du trenger å få det ut. De aller fleste vil forstå det. Bruk tiden din på noe, hold deg opptatt. Om det er tur i skogen, titte rundt på kjøpesenter, spille mobilspill/pcspill, se på en seriei/film, fargelegg, legg et puslespill, kjør deg en tur, rydd i klesskapet, osv. Prøv å ikke la deg tenke på han og det vonde, selv om jeg vet det er kjempevanskelig. Føler så med deg og hater at vi har det sånn. Lettere å sitte her å skrive dette enn å faktisk gjøre det, men vi må kjempe oss videre. 

❤️ 

Anonymkode: 23167...21f

[AnonymBruker]

Har hatt kjærlighetssorg i 26 år.. for min del kommer det aldri til å gå over. Kan aldri se han for da kommer gråten. Unngår alle plasser jeg vet han kan komme til. Han lever lykkelig gift i dag. Sorgen tar jeg med meg til graven.

Anonymkode: 939ca...ee4

[mo1234]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Har hatt kjærlighetssorg i 26 år.. for min del kommer det aldri til å gå over. Kan aldri se han for da kommer gråten. Unngår alle plasser jeg vet han kan komme til. Han lever lykkelig gift i dag. Sorgen tar jeg med meg til graven.

Anonymkode: 939ca...ee4

Har du prøvd å finne en ny? Dater du? Det kan hjelpe hvis du finner en ny kjærlighet.

[AnonymBruker]

Kjære deg, to uker er jo ganske ferskt enda, å det er lov å sørge. Dette kommer til å ta tid, men så vil det bli bedre. 

God klem

Anonymkode: b8e46...087

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

"Bare fordi du har kjærlighetssorg?" Altså, kjærlighetssorg kan være så grusomt vondt og man kan føle at hele livet har fallt i grus. Det er en stor livskrise og det er ikke bare bare å ta seg sammen. Jeg er helt sikker på at ts prøver så godt hun kan. Kjente jeg ble irritert av en slik kommentar. 

TS! Jeg går igjennom det samme. Det er det vanskeligste jeg har vært med på. Mitt er også ferskt, og jeg går fra å være rasende, bitter og føle på sviket til å enorm tristhet og ensomhet. Vi har mistet den vi trodde vi skulle dele resten av livet med. Det er nesten som at han er død, men det er han heller ikke. Han er der, i levende livet, men er ikke lengre min. 

Mitt eneste råd er å tvinge deg selv opp. Jeg gjør det hver dag, og det er et helvette. Opp å stå, reise på jobb. Fake it til u make it. Mat er skikkelig vanskelig, men prøv å få i deg litt, selv om det kjennes ut som om du skal kaste opp. Til slutt må det jo bli lettere. Husk i hvert fall å drikke masse! Snakk med venner om det du kjenner på, tøm deg, si det samme om og om igjen. Si til vennene dine eller familien at du trenger å få det ut. De aller fleste vil forstå det. Bruk tiden din på noe, hold deg opptatt. Om det er tur i skogen, titte rundt på kjøpesenter, spille mobilspill/pcspill, se på en seriei/film, fargelegg, legg et puslespill, kjør deg en tur, rydd i klesskapet, osv. Prøv å ikke la deg tenke på han og det vonde, selv om jeg vet det er kjempevanskelig. Føler så med deg og hater at vi har det sånn. Lettere å sitte her å skrive dette enn å faktisk gjøre det, men vi må kjempe oss videre. 

❤️

Anonymkode: 23167...21f

Takk for en tydelig og riktig kommentar til den over, er så langt nede at desverre påvirket den kommentaren over. Noen burde holde seg for gode til å kommentere hvis de ikke har opplevd det. Det er en utrolig stor livskrise for meg, å jeg gjør mine dagligdagse gjøremål, men ikke med noe glede eller form for lyst. Tusen takk for en av di beste kommentarene jeg kunne fått ❤️ Den andre parten satt også å gråt å det gjør utrolig vondt for den også, og den nekter å si at det aldri skal bli oss igjen, bare ikke nå. Men jeg kan ikke forholde meg til det.. jeg vil bort og vet dette er det riktige 💕 skal ta til meg alle disse rådene.

Anonymkode: fce8f...1e9

[AnonymBruker]

Jeg er selv midt i kjærlighetssorg, mistet framtiden, og min datter er blitt alenemorbarn og har en helgepappa med tja investering i livet hennes.

men jeg har mye kjærlighet så tror d går bra. 
Men det har vært kjempevondt lenge og gikk utover min helse og datters ve og vel.

som andre sier i tråden her, tiden leger alle sår, enten så går det bra eller så går d over.

anbefaler dg å forsøke finne glede i hverdagen og i det små. Det hjelper. Enda bedre, dra og tren så mye du kan, gratis påfyll av endorfiner.

Mindfullness til sinns. Forsøk å ha en holdning om at du skal ha lært noe fra dette mageplasket, som gjør at du kommer klokere og sterkere fra det, kanskje lærer å kjenne deg selv bedre og være tryggere på deg selv. Unngå innta offerollen - du kan ikke endre det som har skjedd og gjort er gjort, du vil ikke akkurat reise deg igjen av den type holdning.
 

Anonymkode: b8af3...242

[mo1234]

Hadde også kjærlighetssorg for 1,5 år siden. Bruddet endte stygt. Jeg fant ut at jeg var gravid. Han sa det var «feil tid» å få barn… skulle prøve igjen senere når ting var mer på plass. Jeg var veldig forelsket i fyren, og blind av kjærlighet. Av mange grunner klarte jeg ikke bære frem barnet alene og tok abort. Noen måneder etter aborten gjorde han det slutt. Så jeg mistet både han og barnet. Har vært utrolig vanskelig, og det er fortsatt tøft.

Endret 15. august 2022 av mo1234

[AnonymBruker]

mo1234 skrev (2 timer siden):

Hadde også kjærlighetssorg for 1,5 år siden. Bruddet endte stygt. Jeg fant ut at jeg var gravid. Han sa det var «feil tid» å få barn… skulle prøve igjen senere når ting var mer på plass. Jeg var veldig forelsket i fyren, og blind av kjærlighet. Av mange grunner klarte jeg ikke bære frem barnet alene og tok abort. Noen måneder etter aborten gjorde han det slutt. Så jeg mistet både han og barnet. Har vært utrolig vanskelig, og det er fortsatt tøft.

Kom han på noen tidspunkt tilbake? Føler meg dum som tar det så hardt når jeg leser om værre situasjoner. Parten sier bare en dag i fremtiden, tiden stemmer ikke nå, men jeg bryr meg så mye om deg, men kjenner jeg må bort fra dette og denne situasjonen.. men jeg prøver å se bort ifra det. For jeg tror aldri jeg kan tilgi dette sviket.. å jeg vet det er sårende andre veien også. Men tiden vil lege alle sår, men trenger en form av hobby/interesse som kan holde meg litt okkupert å gi meg en god følelse. Jeg har så mye å være takknemlig for som kommer i skyggen av det vonde. Har noen diagnoser som går på at jeg sliter veldig med følelser, og separasjons angst etter barndoms traumer. Jeg er voksen å burde nok taklet det bedre. Jeg har godtatt det, men ser ikke på hvilket punkt det skal bli bedre å ikke ta opp hele hverdagen min med klump i magen, angst og usikkerhet. Det er brudd fordi andre parten mistet følelser. Jeg ønsker den det beste for fremtiden..

Anonymkode: fce8f...1e9

[mo1234]

Mitt brudd skjedde da jeg ikke hadde jobb pga dårlig helse. Så jeg var stuck inne hele tiden. Jeg er en person som tenker veldig mye… derfor bruker jeg lang tid på å komme over brudd (har vært gjennom brudd før også). Det må være lov til å sørge en stund, lov å akseptere at ting er dritt ganske lenge,  men så må du forsøke å se fremover. Du kan høre litt på podkaster om kjærlighetssorg, det er en god ting. Fortsett å være takknemlig. Det går over til slutt!
Eksen min kom aldri tilbake. Han ønsket meg bare masse lykke til videre. 

[AnonymBruker]

mo1234 skrev (3 minutter siden):

Mitt brudd skjedde da jeg ikke hadde jobb pga dårlig helse. Så jeg var stuck inne hele tiden. Jeg er en person som tenker veldig mye… derfor bruker jeg lang tid på å komme over brudd (har vært gjennom brudd før også). Det må være lov til å sørge en stund, lov å akseptere at ting er dritt ganske lenge,  men så må du forsøke å se fremover. Du kan høre litt på podkaster om kjærlighetssorg, det er en god ting. Fortsett å være takknemlig. Det går over til slutt!
Eksen min kom aldri tilbake. Han ønsket meg bare masse lykke til videre. 

Ordene dine har vært til god trøst, det er godt å ikke føle seg så alene. Selvom jeg skulle ønske ingen i verden måtte oppleve ting så vondt.. det er en livskrise, å jeg er lei meg for at du måtte gjennom ditt. På hvilket punkt ble det bedre for deg? Jeg har alltid trivdes i eget selskap egentlig, men nå er konsentrasjonen min helt borte. Jeg håper rutiner etter ferie nå kan hjelpe på, men jeg gir meg selv også tid til å sørge ferdig.

Anonymkode: fce8f...1e9

[mo1234]

Jeg slet også veldig med konsentrasjonen etter mine brudd. Jeg var sammen med en mann i nesten 4 år. Da han gjorde det slutt var det helt grusomt. Jeg måtte lage en ny hverdag😵‍💫 Spiste dårlig… sov dårlig. Drev å gikk forbi huset hans for å se om han var hjemme. (helt idiotisk). Følte jeg hadde gjort meg helt avhengig av han. Det tok lang tid før jeg fikk det bedre. Husker ikke hvor lenge, men sleit sikkert i 1 år minst. Jeg holdt meg borte fra dating lenge, og håpet aldri jeg skulle oppleve brudd igjen.

Så møtte jeg en annen etter noen år, og ble veldig forelsket. Da ble han forrige eksen helt glemt. 😉  Jeg så for meg en fremtid med den nye mannen. Var sikker på jeg hadde funnet den rette. Jeg ble som sagt gravid, men han klarte overtale meg til å ta abort. Så dro han noen måneder etter dette. Jeg sliter fortsatt med sviktet 1,5 år etter. Jeg har skjønt at mannen var en stor egoist og at vi ikke ville fungert sammen. Men problemet har vært å skille mellom bruddet og aborten. Jeg har akseptert bruddet, men jeg klarer ikke forsone meg med aborten. 
Ja, kjærlighetssorg er tungt. Man mister også sin bestevenn. Prøv å gå turer eller kanskje litt trening. Fysisk aktivitet er bra. Husk at du bare kan hjelpe deg selv fremover! 

Endret 15. august 2022 av mo1234

[AnonymBruker]

mo1234 skrev (33 minutter siden):

Jeg slet også veldig med konsentrasjonen etter mine brudd. Jeg var sammen med en mann i nesten 4 år. Da han gjorde det slutt var det helt grusomt. Jeg måtte lage en ny hverdag😵‍💫 Spiste dårlig… sov dårlig. Drev å gikk forbi huset hans for å se om han var hjemme. (helt idiotisk). Følte jeg hadde gjort meg helt avhengig av han. Det tok lang tid før jeg fikk det bedre. Husker ikke hvor lenge, men sleit sikkert i 1 år minst. Jeg holdt meg borte fra dating lenge, og håpet aldri jeg skulle oppleve brudd igjen.

Så møtte jeg en annen etter noen år, og ble veldig forelsket. Da ble han forrige eksen helt glemt. 😉  Jeg så for meg en fremtid med den nye mannen. Var sikker på jeg hadde funnet den rette. Jeg ble som sagt gravid, men han klarte overtale meg til å ta abort. Så dro han noen måneder etter dette. Jeg sliter fortsatt med sviktet 1,5 år etter. Jeg har skjønt at mannen var en stor egoist og at vi ikke ville fungert sammen. Men problemet har vært å skille mellom bruddet og aborten. Jeg har akseptert bruddet, men jeg klarer ikke forsone meg med aborten. 
Ja, kjærlighetssorg er tungt. Man mister også sin bestevenn. Prøv å gå turer eller kanskje litt trening. Fysisk aktivitet er bra. Husk at du bare kan hjelpe deg selv fremover! 

Huff dette var knusende lesing.. jeg håper du har funnet en måte å leve med det på, og at hver dag blir lettere for deg. Jeg har ingenting vondt å si om vårt forhold da alt var perfekt, og det er ikke bare en følelse i sorgen. Vi var alt vi trengte for hverandre, jeg har bare gode ting å si og ønsker det beste for fremtiden. Jeg er ikke redd den andre skal være med noen andre, det hadde gledet meg at personen fant en bedre lykke. Men din historie er hjerteskjærende. Jeg håper du i dag er sterk og kanskje en dag kan slippe angeren og den vonde følelsene av valget du tok.. du er virkelig et sterkt menneske og jeg beundrer deg for å stå på beina etter din opplevelse.. jeg er virkelig lei meg på dine vegne 💔❤️ Håper hjertet ditt og sjelen din en dag finner ro rundt det store sviket du har opplevd.. 💔

Anonymkode: fce8f...1e9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Takk for en tydelig og riktig kommentar til den over, er så langt nede at desverre påvirket den kommentaren over. Noen burde holde seg for gode til å kommentere hvis de ikke har opplevd det. Det er en utrolig stor livskrise for meg, å jeg gjør mine dagligdagse gjøremål, men ikke med noe glede eller form for lyst. Tusen takk for en av di beste kommentarene jeg kunne fått ❤️ Den andre parten satt også å gråt å det gjør utrolig vondt for den også, og den nekter å si at det aldri skal bli oss igjen, bare ikke nå. Men jeg kan ikke forholde meg til det.. jeg vil bort og vet dette er det riktige 💕 skal ta til meg alle disse rådene.

Anonymkode: fce8f...1e9

Håper du klarer å la stygge kommentarer prelle av. Jeg publiserte også nylig en tråd om noe sårbart. Jeg lever på hemmelig adresse som følge av alvorlige traumer, og ble nedlesset av kommentarer om at jeg hadde for få problemer, at jeg ønsket meg problemer og at jeg var sosialt tilbakestående. Heldigvis klarer jeg å la det prelle av. Det er mer synd på dem. De kan ikke ha det godt med seg selv når de kan skrive slike ting til andre som er i en vanskelig situasjon. Håper du ikke tar det til deg. Vi er flere her som vet hvor vondt kjærlighetssorg er. Føler med deg. Ta godt vare på deg selv 

Anonymkode: fe9d6...cf6