Hvordan skal jeg overleve dette?

[AnonymBruker]

Det er offisielt i dag, det er over og alt vi har bygd opp river han ned. Hus skal selges og jeg mister det jeg synes var det beste med livet mitt, nemlig han. Jeg er bitter, hjerteknust, kvalm, nedbrutt og har det faktiskt helt grusomt. Føler på et enormt svik. 

I morgen venter arbeid og livet. Hvordan i alle dager skal jeg klare å fungere? Jeg må være tilstede på jobb, men jeg er ikke tilstede i det hele tatt. Jeg klarer ikke spise. Hvordan skal dette fungere? Å sykmelde seg går ikke da jeg har hovedansvaret for en bedrift og den må stenges hvis jeg blir syk. Føler med rådvill og hjelpesløs. 

Hjelp meg! Hvordan skal jeg klare å komme gjennom morgendagen, dagen etter der og dagene fremover? 

Anonymkode: 362d0...04c

[AnonymBruker]

En dag av gangen, ett skritt om gangen. 

Hvis du ikke klarer å spise, drikk. Da jeg hadde kjærlighetssorg, levde jeg på smoothie og sjokolade. 

Hvis du sliter med å være til stede i alle arbeidsoppgaver på jobb, deleger noe av ansvaret for en periode. 

Tillat deg å sørge, men ta pauser fra sorgen. 

En dag om gangen. 

Anonymkode: 80a55...b07

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (39 minutter siden):

Det er offisielt i dag, det er over og alt vi har bygd opp river han ned. Hus skal selges og jeg mister det jeg synes var det beste med livet mitt, nemlig han. Jeg er bitter, hjerteknust, kvalm, nedbrutt og har det faktiskt helt grusomt. Føler på et enormt svik. 

I morgen venter arbeid og livet. Hvordan i alle dager skal jeg klare å fungere? Jeg må være tilstede på jobb, men jeg er ikke tilstede i det hele tatt. Jeg klarer ikke spise. Hvordan skal dette fungere? Å sykmelde seg går ikke da jeg har hovedansvaret for en bedrift og den må stenges hvis jeg blir syk. Føler med rådvill og hjelpesløs. 

Hjelp meg! Hvordan skal jeg klare å komme gjennom morgendagen, dagen etter der og dagene fremover? 

Anonymkode: 362d0...04c

Altså, her gir du han skylden for alt uten å gi noen som helst grunn for at det blir slutt.

Har han ut av det blå  funnet seg en ny og bedre dame, eller har dere hatt et dårlig forhold lenge?  Alle menn stikker ikke fra samboer/kone uten en god grunn. 

Anonymkode: af69f...6b1

[Gjest Luksusbia]

Tenk på det som du har, ta kontakt med gode venner, de er gull verdt nå. Har dere barn sammen? Inge er tjent med å være i ulykkelige samboerskap eller ekteskap. Ta deg tid til å sørge. Følelsene du har er normale. Snakk ut med noen du stoler på❤️

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker said:

Altså, her gir du han skylden for alt uten å gi noen som helst grunn for at det blir slutt.

Har han ut av det blå  funnet seg en ny og bedre dame, eller har dere hatt et dårlig forhold lenge?  Alle menn stikker ikke fra samboer/kone uten en god grunn. 

Anonymkode: af69f...6b1

Er det godt for deg? Å gå løs på et menneske i sorg og sjokk?

Anonymkode: c5c20...6d9

[AnonymBruker]

1) Les litteratur om emnet. Så vil du se at du ikke er alene om disse følelsene. Sissel Gran har mye bra om dette tema. 2) Sett en standard hver morgen om at dette skal du klare, viktig at du glør minst en lystbetont aktivitet om dagen. 3) hvis du ikke får sove, få sovetabletter. Søvn er 100 prosent viktig for at du skal klare deg gjennom dette.4) bruk venner og familie som støtte, skilsmisse er en sorg man må stå alene i, men søk støtte for din sorg. 5) oppsøk profesjonell hjelp hvis det trengs. 6) Husk at du har en verdi, selv om dette ikke fungerte så betyr ikke det slutten, men kan bety starten på noe nytt. Og det blir bedre, tiden jobber for deg og ikke imot deg. 

Anonymkode: 9b58e...7be

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

Altså, her gir du han skylden for alt uten å gi noen som helst grunn for at det blir slutt.

Har han ut av det blå  funnet seg en ny og bedre dame, eller har dere hatt et dårlig forhold lenge?  Alle menn stikker ikke fra samboer/kone uten en god grunn. 

Anonymkode: af69f...6b1

Empati er åpenbart fraværende. 

Anonymkode: 9b58e...7be

[AnonymBruker]

Svaret er sjokolade. ❤️
Det er tøft nå, men du kommer deg gjennom det.

Anonymkode: 327d4...b41

[AnonymBruker]

En teknikk jeg har lært under terapi som går på tanker som plager meg eller angst er å ikke gi meg selv lov til å tenke på dem utenom et gitt tidspunkt. 

De vonde tankene og følelsene har du ikke tid til på jobb. 

Tenk på deg selv som en bussjåfør. De vonde tankene er bråkete barn. Du som bussjåfør kan ikke fokusere på de bråkete barna, for du må ha fokus på å holde bussen (jobben) på veien og komme til rett sted til rett tid. 

Du kan også sette av et tidspunkt. Etter jobb, klokka 19, skal du bruke en time/halvtime på å sørge, rase, føle, osv.

Bare et tips og en metode jeg har hatt mye hell med å bruke.

 

Lykke til! Klem

Anonymkode: bfea9...1d4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Empati er åpenbart fraværende. 

Anonymkode: 9b58e...7be

Hva med mannen da? Hvordan har han det? Utifra det hovedinnlegget sier, så vet vi ingenting om bakgrunnen for bruddet. Hvem er det egentlig mest synd på? - vi vet ikke. 

Anonymkode: af69f...6b1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Hva med mannen da? Hvordan har han det? Utifra det hovedinnlegget sier, så vet vi ingenting om bakgrunnen for bruddet. Hvem er det egentlig mest synd på? - vi vet ikke. 

Anonymkode: af69f...6b1

Det er ikke temaet for tråden! Hvorfor kan du ikke bare holde deg til saken?

Anonymkode: 57d46...74f

[Juliv]

Du er mye sterkere en du tror. Du kommer til å klare dette. 💪🏻

[AnonymBruker]

Vær sint, det hjelper. Du skal ikke verken forstå eller tilgi alt. Du finner deg nok en bedre mann i framtida.

Anonymkode: de8a0...e26

[tasmus82]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Hva med mannen da? Hvordan har han det? Utifra det hovedinnlegget sier, så vet vi ingenting om bakgrunnen for bruddet. Hvem er det egentlig mest synd på? - vi vet ikke. 

Anonymkode: af69f...6b1

Hvordan er det relevant? Ser du at mannen sitter her å søker støtte og omsorg? Hva med å vise litt medfølelse med det mennesket som faktisk rekker ut en hånd her, fremfor å være nysgjerrig og spekulere i ting du har absolutt ingenting med.

[Gjest Some guy]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Det er offisielt i dag, det er over og alt vi har bygd opp river han ned. Hus skal selges og jeg mister det jeg synes var det beste med livet mitt, nemlig han. Jeg er bitter, hjerteknust, kvalm, nedbrutt og har det faktiskt helt grusomt. Føler på et enormt svik. 

I morgen venter arbeid og livet. Hvordan i alle dager skal jeg klare å fungere? Jeg må være tilstede på jobb, men jeg er ikke tilstede i det hele tatt. Jeg klarer ikke spise. Hvordan skal dette fungere? Å sykmelde seg går ikke da jeg har hovedansvaret for en bedrift og den må stenges hvis jeg blir syk. Føler med rådvill og hjelpesløs. 

Hjelp meg! Hvordan skal jeg klare å komme gjennom morgendagen, dagen etter der og dagene fremover? 

Anonymkode: 362d0...04c

Hold deg opptatt. Det at du skal på jobb er en bra ting. Når du kommer hjem så blir det verre. Men hold deg opptatt. Vask, rydd, fiks ting, lag kortids planer etc. Veldig viktig å holde seg opptatt med alt du kan finne på. Søv tidlig, stå opp tidlig. Alt som kan få hjernen på andre tanker. Etter det er det bare tids spørsmål når det blir bedre. Men kommer til å ta tid. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Hva med mannen da? Hvordan har han det? Utifra det hovedinnlegget sier, så vet vi ingenting om bakgrunnen for bruddet. Hvem er det egentlig mest synd på? - vi vet ikke. 

Anonymkode: af69f...6b1

Tråden er opprettet fordi TS er fortvilet og i stor sorg. Skylddeling er irrelevant, så sant du selv ikke har en agenda og å gjøre nok en tråd om til mann vs kvinne. 

Anonymkode: 48342...659

[Bøtteballetten]

Jeg syntes det var godt å være på jobb, da måtte jeg sette fokus på arbeidet. Da var verre på kveldstid. Så det ble til at jeg tok på meg treningsklær og sko og gikk meg tur. Det var veldig godt å komme seg ut i frisk luft og få klarnet hode litt. 

Det er ikke mye annet å gjøre enn å ta en dag av gangen og jobbe seg steg for steg framover. Det blir mange tunge stunder, men det blir gradvis bedre.

Stor klem til deg ts.

[AnonymBruker]

Jeg ville bare sende deg en kjempegod klem, livet vil bli bra igjen ❤️

Anonymkode: d3cdf...d67

[AnonymBruker]

Å som jeg kjenner meg igjen! 

Det er tøft og bekmørkt en periode. Vi har en datter og jeg måtte bare ta meg sammen for hennes skyld. Jeg ble bitter og sjalu, men fikk et spark bak. Jeg fikk som råd å tenke på dette 15 minutter hver kveld, da skulle jeg kose meg med alt det vonde. Det hjalp jo ingenting å meske meg med vonde tanker. Litt etter litt ble det ikke altoppslukende. Nå er det 13 år siden og jeg synes det er rart å tenke på at jeg var så langt nede. Jeg har det utrolig bra i dag. Vi har en flott voksen datter og en helt ok tone oss mellom. Alt går, men grav deg ikke for langt ned i selvmedlidenhet. Du er sterkere enn du tror. 

Anonymkode: 570cd...a5c

[AnonymBruker]

Mitt tips er å være sammen med familie og venner. Samt gåturer. 

Prøv å tenke at han faktisk ikke er det beste i livet ditt, for du fortjener en som vil ha deg. Så det beste i livet ditt er en du kommer til å treffe på et senere tidspunkt.

Det er sikkert mange negative sider ved nå ekssamboer du også kan mane fram, og være glad for at du nå er kvitt.... Nå har du også muligheten til å skaffe en bolig som bare er din, og der bestemmer bare du! Det er en flott følelse....

Du lar deg ikke knekke av en mann som ikke vil ha deg, det er hans tap - du er sterk, flott og klarer deg utmerket!

Ønsker deg lykke til 🍀

Anonymkode: 0dce9...3dc