AnonymBruker Skrevet 14. august 2022 #1 Skrevet 14. august 2022 Hva er innafor atferd for mennesker i tidlig 20 årene? Hvordan er deres 20 åringer? Er det normalt at de er selvopptattet og aldri klarer å se andres sider? At alt de gjør feil, er alle andres feil? Når man sier i fra om noe så er alt kritikk og angrep og det blir voldsomt levende ut av dette? At de forventer at alle andre skal gjøre ting for dem uten et snev av takknemlighet? Ikke har omsorg for andre? Ligger dag inn og dag ut på sofaen og klager på at man ikke har penger og dette er alle andres feil, selv om man har valgt å flytte ut? Hvordan kan man forholde seg til dette uten å bli utslitt selv? Anonymkode: 949bb...d4c
Era Vulgaris Skrevet 14. august 2022 #2 Skrevet 14. august 2022 Beskriver du dine egne, voksne barn her? I så fall må du se på hvordan du har oppdratt barna dine, mener nå jeg. 5 1
AnonymBruker Skrevet 14. august 2022 #3 Skrevet 14. august 2022 Kjenner meg ikke igjen,og jeg har barn i alderen 22-27 Anonymkode: 5e2a6...297 3
AnonymBruker Skrevet 14. august 2022 #4 Skrevet 14. august 2022 Høres ut som en person som har hatt en dårlig oppvekst med mangel på oppdragelse og disiplin, men barn nå til dags skal jo aldri oppleve noe negativt eller irettesettes og gjør de noe galt så får det aldri konsekvenser. Anonymkode: fad6e...878 2 2
AnonymBruker Skrevet 14. august 2022 #5 Skrevet 14. august 2022 En er ikke barn når man er i 20-årene. Anonymkode: af815...c38 2 2
AnonymBruker Skrevet 14. august 2022 #6 Skrevet 14. august 2022 Har en 20 åring hjemme og jeg kjenner dette ikke igjen. Han er ikke den som rydder mest eller lager mye mat, men han er hyggelig og takknemlig Anonymkode: 7408e...28c 2
AnonymBruker Skrevet 14. august 2022 #7 Skrevet 14. august 2022 Barn på 20 år🤣 Jeg har 16, 20 og 22 åring. Tenker han er et resultat av sin oppvekst. Og du må se på deg selv hvorfor dere endte opp her. Dette er ikke normalt. Anonymkode: ea4bb...7f2 1
AnonymBruker Skrevet 14. august 2022 #8 Skrevet 14. august 2022 Høres ut som han har null selvinnsikt i sin oppførsel og væremåte. kan være pf. Anonymkode: fb312...d94
AnonymBruker Skrevet 14. august 2022 #9 Skrevet 14. august 2022 Det var både litt vondt og godt å høre at dette ikke er vanlig av de som svarte her. Jeg er ikke foreldre og vet ikke hva slags oppdragelse 20 åringen har fått, men vært i livet sporadisk oppigjennom. Har nå en del med personen å gjøre. Mest synes jeg dette er trist. Men tenkte dette kanskje var en fase de skulle igjennom. Jeg finner ikke så mye artikkler om det på nettet heller. Ts Anonymkode: 949bb...d4c
AnonymBruker Skrevet 14. august 2022 #10 Skrevet 14. august 2022 Ikke vanlig. Min er 26. Det eneste han klager litt på, er stress på jobb og veldig lange arbeidsdager. Men så vet jeg at han liker jobben 🙃. Ferdig utdannet, kjøpt enebolig alene og har alt på stell. Har ikke hørt verken han eller vennene klage som unge voksne. De er blide og fornøyde. Anonymkode: 14283...a4d 1
AnonymBruker Skrevet 14. august 2022 #11 Skrevet 14. august 2022 Jeg har en i tidlig 20-årene som studerer, men bor hjemme. Vedkommende er empatisk, grei, takknemlig og hjelper til når det behøves, og har aldri hatt en slik fase som du beskriver. Anonymkode: bbd65...c2b 1
AnonymBruker Skrevet 14. august 2022 #12 Skrevet 14. august 2022 AnonymBruker skrev (17 minutter siden): Jeg har en i tidlig 20-årene som studerer, men bor hjemme. Vedkommende er empatisk, grei, takknemlig og hjelper til når det behøves, og har aldri hatt en slik fase som du beskriver. Anonymkode: bbd65...c2b Uff, blir veldig lei meg for at det virker som det har gått så galt her. Fantastisk 20 åring du har ❤ Ts Anonymkode: 949bb...d4c
AnonymBruker Skrevet 14. august 2022 #13 Skrevet 14. august 2022 AnonymBruker skrev (2 timer siden): Barn på 20 år🤣 Jeg har 16, 20 og 22 åring. Tenker han er et resultat av sin oppvekst. Og du må se på deg selv hvorfor dere endte opp her. Dette er ikke normalt. Anonymkode: ea4bb...7f2 Ja, føles litt ut som et barn. Jeg vet ikke helt hva slags oppvekst 20 åringen har hatt, det er først nå jeg er involvert og kun sporadisk tidligere. Men ser nå at i enhver krise så redder jo enkelte i familien h*n ut av det. Kanskje det har vært sånn hele tiden hvor man ikke får noe lærdom av hvordan stå på egne ben. Men det blir bare en spekulasjon fra min side. Er redd for at h*n ikke klarer å ta tak i livet sitt og faller dermed helt ut og frastøter seg alle rundt seg. Jeg har prøvd å hjelpe, gi en hjelpende og støttende hånd. Men alt blir sett på som kritikk eller noe negativt. Eller så finner h*n på noe negativt, sier at det ikke går eller at andre har skylden i alt som går feil. Ts Anonymkode: 949bb...d4c
AnonymBruker Skrevet 14. august 2022 #14 Skrevet 14. august 2022 Eksen min var som et barn. 20 år, bodde hos mor og far, ville ikke jobbe, bare sitte å game. Ville ikke hjelpe til med husoppgaver hverken hos foreldrene eller hos meg når han var på besøk. Vi er ikke sammen nå for å si det slik. Etter nå 6 år, vet jeg at han enda bor hos foreldrene sine. Anonymkode: 7c312...e3a
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå