Hvor mye er ok å hjelpe venner? For her på kg skal en virkelig ikke gjøre en dritt ekstra

[AnonymBruker]

Trenger venninnen skyss? For en frekkhet! Her regnes det nøyaktig drivstoff forbruk, slitasje på dekk, motor, girkasse, kardang og blinklysvæske pr 100cm kjørt! Og så din dyrebare tid attpåtil, for en frekkhet!

Skal venninnen flytte? Her skal ikke en bes om å flytte en gjenstand utover enkelt pakka kasser og kartonger, ikke løfte en finger eller vakseklut elstra, den frekkhet å satse på andre på denne måten når en skal klare seg selv.

Venninne sliter og trenger litt ekstra støtte eller omsorg? Hun er voksen, burde klare seg selv, hvem tror denne needy parasitten at hun er, dronningen av Saba som kan bruke MEG som gratis psykolog? Nei vettu hva sett på makan.

Osv.. jeg setter det litt på spissen, men det er utrolig hvordan folk har reagert i vennskapstråder her. Å be en venn om en tjeneste eller hjelp er sett på som den groveste utnytting, samtidig som det oppmuntres til ikke å være redd for å åpne seg eller be om hjelp! 

Jeg er godt voksen og har en venne- og nabogjeng av helt fanatiske mennesker tydeligvis, sånne som samler seg rundt bilen som har motorstopp for å se om noe kan gjøres, som kommer med bil og hestehenger når noen skal flytte, med malekoster og spann når noen skal flytte, osv osv. Så sitter man der og drikker kaffe sammen og slarver over småkaker, og neste gang er det kanskje du som trenger hjelp og de samler seg om deg. Jeg skjønner at jeg og denne gjengen må være verdens største og mest utnyttende parasitter på hverandre, som aldri har telt antal timer eller diesel eller noe som helst når noen har trengt en hjelpende hånd, gida meg assa. 

Anonymkode: ee823...986

[AnonymBruker]

Tja, de trådene du refererer til er jo folk som har bedt om skyss 4 timer hver vei eller flere ukers pakke og flyttehjelp, og det kan man absolutt ikke forvente nei. 

Det avhenger litt av livsfase, det er ulikt hva man trenger i ulike livsfaser, man har ulik tid, ulike ressurser og ulik mulighet for å stille opp. Jeg er den eneste i mine vennegjenger opp gjennom som alltid har hatt bil eller tilgang på bil. Da jeg begynte som student i -98 kjørte jeg f.eks gjerne folk hjem om natten hvis jeg hadde vært på jobb (jobbet i bar og var derfor edru), men da var det også helt vanlig at folk la igjen en tier i bilen til bensin. Folk la også igjen penger hvis vi hadde kollektivtur til Ikea, spanderte is hvis vi kjørte til en badeplass litt unna e.l. Men over årene er den skikken helt blitt borte. Nå har jo ikke folk kontanter på seg lenger så det er greit, men det er likevel noe med å si takk for hjelpen når man gang på gang er den som stiller med transport (som koster). Jeg tar gjerne folk med i bilen hvis jeg skal samme vei, men når du får sitte på i bilen tre timer på vei til fjellet på felles hyttetur, så syns jeg du kan spandere kaffen når vi stopper. Eller dekke din kostnad for fergeturene, den gang det var aktuelt. Det blir ganske dyrt i lengden å være evig sjåfør for omgangskretsen. 

Flytting kan man hjelpe til med, men samtidig er det forskjell på å flytte tre møbler og ti kasser som student, og flytte hele eneboligen til Kristin og Lars gjentatte ganger som voksen. Flytting er dritkjedelig, og har man råd til å kjøpe ny enebolig til ti mill så har man råd til å bruke 50 000 på flyttebyrå også. Fint at du vil flytte for vennene dine, jeg er ganske lei etter å ha hjulpet til med en 50-60 flyttinger.

Og ang det å hjelpe venner som sliter, så må man skille på det å få en akutt krise og trenger hjelp, og de som står i kontinuerlig sykdom og sliter helt ut alle rundt seg. Du har åpenbart vært så heldig å slippe den siste kategorien, det har ikke jeg. På et tidspunkt så må man til en del mennesker si at skal vi fortsette å være venner, så må du skaffe profesjonell hjelpe til alt du sliter med, for jeg har ikke mer å gå på. 

Og så er det jo sånn at etterhvert som man blir voksen så krymper tiden man har tilgjengelig for venner, og da vil man gjerne heller bruke den tiden på noe hyggelig fremfor å pusse opp, flytte eller høre på enda en runde om hvor fælt alt er. 

Anonymkode: e5193...653

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (50 minutter siden):

Tja, de trådene du refererer til er jo folk som har bedt om skyss 4 timer hver vei eller flere ukers pakke og flyttehjelp, og det kan man absolutt ikke forvente nei. 

Det avhenger litt av livsfase, det er ulikt hva man trenger i ulike livsfaser, man har ulik tid, ulike ressurser og ulik mulighet for å stille opp. Jeg er den eneste i mine vennegjenger opp gjennom som alltid har hatt bil eller tilgang på bil. Da jeg begynte som student i -98 kjørte jeg f.eks gjerne folk hjem om natten hvis jeg hadde vært på jobb (jobbet i bar og var derfor edru), men da var det også helt vanlig at folk la igjen en tier i bilen til bensin. Folk la også igjen penger hvis vi hadde kollektivtur til Ikea, spanderte is hvis vi kjørte til en badeplass litt unna e.l. Men over årene er den skikken helt blitt borte. Nå har jo ikke folk kontanter på seg lenger så det er greit, men det er likevel noe med å si takk for hjelpen når man gang på gang er den som stiller med transport (som koster). Jeg tar gjerne folk med i bilen hvis jeg skal samme vei, men når du får sitte på i bilen tre timer på vei til fjellet på felles hyttetur, så syns jeg du kan spandere kaffen når vi stopper. Eller dekke din kostnad for fergeturene, den gang det var aktuelt. Det blir ganske dyrt i lengden å være evig sjåfør for omgangskretsen. 

Flytting kan man hjelpe til med, men samtidig er det forskjell på å flytte tre møbler og ti kasser som student, og flytte hele eneboligen til Kristin og Lars gjentatte ganger som voksen. Flytting er dritkjedelig, og har man råd til å kjøpe ny enebolig til ti mill så har man råd til å bruke 50 000 på flyttebyrå også. Fint at du vil flytte for vennene dine, jeg er ganske lei etter å ha hjulpet til med en 50-60 flyttinger.

Og ang det å hjelpe venner som sliter, så må man skille på det å få en akutt krise og trenger hjelp, og de som står i kontinuerlig sykdom og sliter helt ut alle rundt seg. Du har åpenbart vært så heldig å slippe den siste kategorien, det har ikke jeg. På et tidspunkt så må man til en del mennesker si at skal vi fortsette å være venner, så må du skaffe profesjonell hjelpe til alt du sliter med, for jeg har ikke mer å gå på. 

Og så er det jo sånn at etterhvert som man blir voksen så krymper tiden man har tilgjengelig for venner, og da vil man gjerne heller bruke den tiden på noe hyggelig fremfor å pusse opp, flytte eller høre på enda en runde om hvor fælt alt er. 

Anonymkode: e5193...653

Bedre svart enn dette blir det ikke 👌

Anonymkode: 35f55...cfa

[AnonymBruker]

Det er selvfølgelig ok å hjelpe venner. Det er ikke ok når hjelpen kun går en vei, og "vennen" tar kun kontakt for å få hjelp med noe, men har aldri tid til å hjelpe tilbake. 

Anonymkode: 9d3a4...57f

[AnonymBruker]

jeg hjelper venner og får hjelp tilbake. 

Anonymkode: 14608...980

[AnonymBruker]

På KG er det om å gjøre å være uenig med ts uansett hva som står i HI

 

Anonymkode: bcc72...197

[AnonymBruker]

Når jeg leser i de trådene du skriver om kjenner jeg meg ekstra takknemlig for at jeg og mine venner stiller opp for hverandre uten å kreve millimeterrettferdighet for hver minste ting  

Anonymkode: 9e052...76e

[AnonymBruker]

Jeg er så utrolig glad i flokken min❤ Og flokken min består av gode nydelige fantastiske hjertevarme venner. Ikke grådige og utnyttende,  ikke kalde og egosentriske. Flokken min som jeg ikke har noe problemer med å være hundepasser for, kan låne penger til og være  te lager, fylle opp kjøleskap og være  *fryktelig dårlig* middagslager for noen som har hatt en operasjon.. Flokken min som ikke innehar å telle på kronene for hver minste lille ting. Venner, mine nærmeste som jeg stiller opp for uten å føre regnskap, som jeg hjelper på dugnad og de hjelper meg med flytting. Der det faktisk er hyggelig å hjelpe hverandre kontra å se på klokken og tenke "nei gid jeg skulle ønske jeg kunne gjort noe hyggelig eller vært hjemme  fremfor å stille opp og tilbringe tid med venner som trenger det". Venner som deler.. Deler en godtepose helt frivillig og ikke er en RonjaVenner som gir av seg selv, ikke på grunn av tvang men fordi de ønsker det.. Der tjenester flyter fritt uten skam for å være til bry, eller sukke oppgitt fordi noen av de ringer for å slå av en prat.. Vennene mine består av en herlig bukett med de beste menneskene!🥰 Innad i flokken er vi rause med hverandre, behandler hverandre med respekt, selvironi, latter, lått og løye, det er tid til tårer og tålmodighet, det er tid til en mislykka dag og det er tid til kaffeslaberas, og det er tid for å hjelpe og trenge hjelp.

Kg får meg utvilsomt til å være takknemlig for at jeg har de jeg har i livet mitt🥰

Anonymkode: 9140b...6da

[skreppamedleppa]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg er så utrolig glad i flokken min❤ Og flokken min består av gode nydelige fantastiske hjertevarme venner. Ikke grådige og utnyttende,  ikke kalde og egosentriske. Flokken min som jeg ikke har noe problemer med å være hundepasser for, kan låne penger til og være  te lager, fylle opp kjøleskap og være  *fryktelig dårlig* middagslager for noen som har hatt en operasjon.. Flokken min som ikke innehar å telle på kronene for hver minste lille ting. Venner, mine nærmeste som jeg stiller opp for uten å føre regnskap, som jeg hjelper på dugnad og de hjelper meg med flytting. Der det faktisk er hyggelig å hjelpe hverandre kontra å se på klokken og tenke "nei gid jeg skulle ønske jeg kunne gjort noe hyggelig eller vært hjemme  fremfor å stille opp og tilbringe tid med venner som trenger det". Venner som deler.. Deler en godtepose helt frivillig og ikke er en RonjaVenner som gir av seg selv, ikke på grunn av tvang men fordi de ønsker det.. Der tjenester flyter fritt uten skam for å være til bry, eller sukke oppgitt fordi noen av de ringer for å slå av en prat.. Vennene mine består av en herlig bukett med de beste menneskene!🥰 Innad i flokken er vi rause med hverandre, behandler hverandre med respekt, selvironi, latter, lått og løye, det er tid til tårer og tålmodighet, det er tid til en mislykka dag og det er tid til kaffeslaberas, og det er tid for å hjelpe og trenge hjelp.

Kg får meg utvilsomt til å være takknemlig for at jeg har de jeg har i livet mitt🥰

Anonymkode: 9140b...6da

Ja,det var jo da ikke meninga å være anonym her

[AnonymBruker]

Selvsagt er det viktig å hjelpe venner, men man bør passe seg for å bli utnyttet eller si ja til så mye at man sliter ut seg selv. 
 

Jeg har ei venninne fra oppveksten, som jeg egentlig er veldig glad i. Men de siste årene har hun blitt veldig opphengt i det hun opplever som negativt i livet hennes. Hver gang vi møtes er det som regel det som blir hovedtema i samtalene våre, til tross for at hun har ekstremt mye positivt i livet sitt også. For min del har dette blitt så slitsomt nå, at jeg dessverre kvier meg for å møte henne. Det tar på å være sammen med mennesker som har et stort fokus på det negative. Alle har jo sine nedturer og oppturer i livet, men på ett eller annet tidspunkt må man komme seg videre og gjøre det beste ut av situasjonen man er i.
 

Mens venner som har en drittperiode, kan jeg fint snakke med om problemene, trøste, vise omsorg. Men de henger jo ikke fast i det negative i evigheter, og kommer seg videre etter hvert. 
 

Ellers kan jeg gjerne sette av en helg for å hjelpe venner med oppussing, flytting eller hva nå de trenger hjelp til. Jeg har store barn nå, som klarer seg en stund hjemme alene. Men det er klart at man ikke kan forvente det samme av småbarnsforeldre, eller mennesker som av andre grunner ikke har mulighet til det. For noen år siden var jeg veldig syk, selv om det ikke vistes utenpå. Da måtte jeg si nei til sånne ting, for ellers hadde jeg endt opp lenket til sengen i flere sager etterpå. Men det er klart at jeg ikke kan sette av flere uker på å hjelpe venner med sånne ting, for jeg har som sagt barn som trenger meg også. 
 

Og jeg kan gjerne gi ei venninne skyss (?), men det kommer jo helt an på hvor hun skal og hvor ofte hun forventer å bli kjørt. 

Anonymkode: 285af...2ee

[Krist1an]

Hjelper til så godt jeg kan. Det har hendt seg at noen utnytter dette men da er det bare å varsle.

[Jr.Garcon]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Tja, de trådene du refererer til er jo folk som har bedt om skyss 4 timer hver vei eller flere ukers pakke og flyttehjelp, og det kan man absolutt ikke forvente nei. 

Det avhenger litt av livsfase, det er ulikt hva man trenger i ulike livsfaser, man har ulik tid, ulike ressurser og ulik mulighet for å stille opp. Jeg er den eneste i mine vennegjenger opp gjennom som alltid har hatt bil eller tilgang på bil. Da jeg begynte som student i -98 kjørte jeg f.eks gjerne folk hjem om natten hvis jeg hadde vært på jobb (jobbet i bar og var derfor edru), men da var det også helt vanlig at folk la igjen en tier i bilen til bensin. Folk la også igjen penger hvis vi hadde kollektivtur til Ikea, spanderte is hvis vi kjørte til en badeplass litt unna e.l. Men over årene er den skikken helt blitt borte. Nå har jo ikke folk kontanter på seg lenger så det er greit, men det er likevel noe med å si takk for hjelpen når man gang på gang er den som stiller med transport (som koster). Jeg tar gjerne folk med i bilen hvis jeg skal samme vei, men når du får sitte på i bilen tre timer på vei til fjellet på felles hyttetur, så syns jeg du kan spandere kaffen når vi stopper. Eller dekke din kostnad for fergeturene, den gang det var aktuelt. Det blir ganske dyrt i lengden å være evig sjåfør for omgangskretsen. 

Flytting kan man hjelpe til med, men samtidig er det forskjell på å flytte tre møbler og ti kasser som student, og flytte hele eneboligen til Kristin og Lars gjentatte ganger som voksen. Flytting er dritkjedelig, og har man råd til å kjøpe ny enebolig til ti mill så har man råd til å bruke 50 000 på flyttebyrå også. Fint at du vil flytte for vennene dine, jeg er ganske lei etter å ha hjulpet til med en 50-60 flyttinger.

Og ang det å hjelpe venner som sliter, så må man skille på det å få en akutt krise og trenger hjelp, og de som står i kontinuerlig sykdom og sliter helt ut alle rundt seg. Du har åpenbart vært så heldig å slippe den siste kategorien, det har ikke jeg. På et tidspunkt så må man til en del mennesker si at skal vi fortsette å være venner, så må du skaffe profesjonell hjelpe til alt du sliter med, for jeg har ikke mer å gå på. 

Og så er det jo sånn at etterhvert som man blir voksen så krymper tiden man har tilgjengelig for venner, og da vil man gjerne heller bruke den tiden på noe hyggelig fremfor å pusse opp, flytte eller høre på enda en runde om hvor fælt alt er. 

Anonymkode: e5193...653

Signerer ! 🙌

😂😂

 

[AnonymBruker]

Jeg forstår faktisk ikke at folk får seg til å be andre om hjelp. En må mestre sitt eget liv. Om jeg ikke klarer noe selv, så får jeg betale noen for å gjøre det. 

Må jeg ha skyss? Jeg ringer taxi, ikke venn. 

Må jeg ha hjelp til flytting? Flyttebyrå, ikke vennegjeng. 

Må jeg ha hjelp til å fikse balkongen? Håndverker, ikke en handy slektning. 

Ja, det koster en del, og noen ganger må jeg la være å gjøre det jeg egentlig kunne tenkt meg, fordi jeg ikke har råd til å betale for hjelpen. Men det kommer aldri, aldri, aldri på tale å belemre venner og familie med meg og mitt! 

Anonymkode: 1e5ae...02d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg forstår faktisk ikke at folk får seg til å be andre om hjelp. En må mestre sitt eget liv. Om jeg ikke klarer noe selv, så får jeg betale noen for å gjøre det. 

Må jeg ha skyss? Jeg ringer taxi, ikke venn. 

Må jeg ha hjelp til flytting? Flyttebyrå, ikke vennegjeng. 

Må jeg ha hjelp til å fikse balkongen? Håndverker, ikke en handy slektning. 

Ja, det koster en del, og noen ganger må jeg la være å gjøre det jeg egentlig kunne tenkt meg, fordi jeg ikke har råd til å betale for hjelpen. Men det kommer aldri, aldri, aldri på tale å belemre venner og familie med meg og mitt! 

Anonymkode: 1e5ae...02d

Menneske er ingen øy. Vi er et flokkdyr og trenger hverandre. Må være trist å stakkarslig å aldri kunne hjelpe hverandre.

Anonymkode: 9140b...6da

[skreppamedleppa]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Menneske er ingen øy. Vi er et flokkdyr og trenger hverandre. Må være trist å stakkarslig å aldri kunne hjelpe hverandre.

Anonymkode: 9140b...6da

Me again.. Vi trenger andre mennesker, vi er ikke skapt for å være aleine uten å be om noe her i samfunnet. Alltid denne frykten for å be om noe, det er ikke sånn vi er skapt heldigvis!

[AnonymBruker]

Alt med måte. 

Det er en grense hvor hjelpen går over til å være utnytting. 

Jeg har fått høre at jeg er flink tli å lytte, og merker at mange kommer til meg når de trenger å prate om noe. Jeg har ørten folk som betror seg til meg. Og det tar jeg som regel som en tillitserklæring. Men så har du den venninnen som drar den alt for langt. Som sliter meg helt ut, og drar meg ned. Som hver eneste gang vi møtes bare prater og prater og prater og prater og prater og prater om og om og om og om og om igjen om de samme problemene sine, men som aldri noen sinne har tid til å høre på mine problemer. Jeg er så ufattelig drita møkka LEI av å høre om den dumme slemme sjefen hennes, bytt jobb da for faen i helvete!! har jeg lyst til å brøle. Ja, jeg VET du har denne tarmdiagnosen, jeg vil ikke høre noe mer om den!!!!!! Hold kjeft!! har jeg lyst til å skrike. 

Jeg har ikke noe imot å kjøre en venninne til flyplassen en gang, om jeg har god tid. Jeg synes derimot det er litt sært å spørre en person man VET er midt i den intense småbarnsfasen, og gjerne midt oppi oppussing og sånt i heimen selv, om hjelp til å flytte - igjen... 

Anonymkode: f25ae...976

[Gjest Anonym Brukar0]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Jeg forstår faktisk ikke at folk får seg til å be andre om hjelp. En må mestre sitt eget liv. Om jeg ikke klarer noe selv, så får jeg betale noen for å gjøre det. 

Må jeg ha skyss? Jeg ringer taxi, ikke venn. 

Må jeg ha hjelp til flytting? Flyttebyrå, ikke vennegjeng. 

Må jeg ha hjelp til å fikse balkongen? Håndverker, ikke en handy slektning. 

Ja, det koster en del, og noen ganger må jeg la være å gjøre det jeg egentlig kunne tenkt meg, fordi jeg ikke har råd til å betale for hjelpen. Men det kommer aldri, aldri, aldri på tale å belemre venner og familie med meg og mitt! 

Anonymkode: 1e5ae...02d

Jeg er helt uenig i dette.

Jeg stiller mer enn gjerne opp med skyss til mine venner og famile, hjelper dem selvsagt med flytting og andre ting. 

[AnonymBruker]

skreppamedleppa skrev (15 minutter siden):

Me again.. Vi trenger andre mennesker, vi er ikke skapt for å være aleine uten å be om noe her i samfunnet. Alltid denne frykten for å be om noe, det er ikke sånn vi er skapt heldigvis!

Jeg hjelper gjerne andre, men har selv problemer med å be om hjelp… Er sta og vil være selvstendig, vet det er feil. Til og med helsa sier at jeg ikke klarer alt selv, og folk er ikke tankeleser, sliter med litt angst og noe av grunnen ligger nok  der.

Anonymkode: 27fe6...b37

[AnonymBruker]

Jeg tror egentlig de færreste, også her på KG, krever millimeterrettferdighet. 
Det de fleste krever, er en gjensidighet, og forståelse for at det faktisk er en tjeneste noen gjør, det å stille opp for deg. 

I min verden har mengden og typen tjenester endret seg gjennom livet. 
Vi har alltid stilt opp for hverandre, men livssituasjonen til de fleste har endret seg over 30 år, og vi trenger hjelp til andre ting enn før. 

Før trengte jeg hjelp til å bli kjørt steder. (Hadde ikke egen bil) Eller trengte å låne bil. Nå har jeg bil, og kan fikse sånt selv. Og så er jeg mer i fasen der jeg ikke kjører egne venner, men at barnas venner eller venners venner, sitter på med oss når vi uansett kjører. 

De første gangene jeg flyttet, fikk vi hjelp av venner til å male, bære/flytte, og til diverse sånt. Men den gangen hadde vi lite penger, og gjorde mer selv, og hadde heller ikke SÅ mye ting som måtte flyttes. Og så gjorde vi det hele til en vennefest, så det var en sosial og hyggelig greie. 
Som voksen og etablert, så er det ikke like aktuelt. Vi har råd til å betale noen for å flytte for oss. Og det ville faktisk fremstått som smålig av oss, dersom vi ba venner hjelpe til å flytte alt av møbler og innbo fra et hus til et annet. Det er tungt, tar lang tid, og de har familier selv, som de må prioritere tid med. Ikke tåler kroppen deres det på samme måte lengre heller. 
Har vi råd til å flytte, har vi råd til flyttebyrå. 
(Hadde det vært en venninne som gikk gjennom et vondt brudd og trengte hjelp til å få tingene sine ut av tidligere felleshjem, derimot, så hadde vi nok stilt opp hele gjengen. Med mann og barn og leid varebil og alt, for å gjøre situasjonen lettest mulig for henne. ) 

Spør man om skyss, så bør man allerede ha gjort en vurdering av alternativer, og hvilken belastning det evt. blir på den man spør. 
Og så spør man, og tåler å få et "nei". 
og er noen så hyggelige at de stiller opp, så viser man at man takknemlighet. Og om man har råd/mulighet, så betaler man litt for seg, enten direkte eller indirekte. 
Og kan man ikke betale, så finner man andre måter å hjelpe tilbake. 

Så lenge det er en gjeng der alle stiller opp for alle, så blir verdien av å stille opp stor for alle sammen. For man vet man får hjelp når man har behov, hvis man stiller opp når man har mulighet. 
Problemet kommer jo når det blir en ensidighet, eller en forventning/ et krav. Der den ene parten utnytter den andre, uten å egentlig gi så mye tilbake. 
Eller forventer mye av venner, uten forståelse for at det blir for stor belastning på vennene.  
 

Anonymkode: 9fdcd...61a

[AnonymBruker]

Jeg har ingen problemer med å kjøre en venninne, hjelpe til med flytting, la de sitte på, passe barn eller hunder hvis det trengs, men jeg får jo samme hjelpen tilbake også.

Hvis vi skal samme sted, og jeg allerede har bestemt meg for å kjøre, så er det en selvfølge at de får sitte på. De skal selvfølgelig ikke betale, for neste gang er det kanskje jeg som sitter på. En venninne pendler, og datteren går i barnehagen rett ved oss. Hun rakk ikke hjem, og siden hun visste at jeg var i permisjon så spurte hun om jeg kunne hente barnet før stengetid. Det var en selvfølge for meg å gjøre det, og jeg håper det var en selvfølge for henne å spørre, for vi vet begge at hun hadde gjort det samme for meg.

Vi har alle vært venninner siden barndommen/ungdomstiden, og vi har en som kanskje får mer enn hun bidrar. Hun tok ikke lappen sent, og satt på over alt, og kan ikke huske at hun har kjørt noe sted siden hvis vi skal noe. Inviterer hun på middag så er det spleiselag, selv om det ikke er sånn når vi andre inviterer. Det er bare sånn det er, og vi ekskluderer ikke henne fra å få sitte på, bli hentet osv. Orker rett og slett ikke å gjøre noe ut av det, hun er jo en veldig god venninne, hun er bare ikke så "hjelpsom" alltid😅

Så ja, jeg tenker det kommer litt an på dynamikken i vennskapet. 

 

Anonymkode: cb5b3...2e8