Kan svangerskapsdepresjon begynne tidlig?

[AnonymBruker]

Er ca 10 uker på vei. Har slitt en god del med depresjon, gjennom både ungdom og voksenlivet. Fikk behandling for ca 1 år siden og har vært bra siden, men nå føler jeg meg deprimert igjen. Vet ikke om jeg er det, men gråter veldig lett, tenker dårlig om livet, om samboer. Begynner å tenke tanker som at «er dette livet jeg har nå alt», føler jeg ikke ler, smiler eller er glad og bare sitter i mine egne tanker om ting. Er egentlig en person som ikke gråter lett, til og med i periodene hvor jeg var alvorlig deprimert gråt jeg lite men nå er det hele tiden. 
 

Begynner å tenke negativt rundt å få barn, som eksempel at jeg gir bort kroppen min, får ikke trent på samme måte eller føle meg vell lenger, gir opp egentid, livet vil bli å sitte inne å passe barnet. Alt dette var jeg klar over før men tenkte ikke negativt rundt det. 
 

Føler også jeg har en samboer som bare drikker og koser seg, og at vi egentlig ikke har noe i forholdet utenom å gjøre ting han liker som å drikke = vi gjør ingenting etter jeg ble gravid. Er det normalt å føle slik? 

Anonymkode: 7cb9d...826

[Anim92]

♥️ Ja, man kan få det tidlig. Ville tatt en prat med jordmor eller fastlege. 

[AnonymBruker]

Tenker at du rett og slett ikke er moden nok til å få barn, og det ansvaret som følger. 

"Begynner å tenke negativt rundt å få barn, som eksempel at jeg gir bort kroppen min, får ikke trent på samme måte eller føle meg vell lenger, gir opp egentid, livet vil bli å sitte inne å passe barnet. Alt dette var jeg klar over før men tenkte ikke negativt rundt det. "

Trist å tenke på at det skal komme nok et barn til verden hvor mor er trist fordi hun i fremtiden ikke får nok alenetid, ikke kan trene på samme måte som tidligere, må sitte inn å passe på barnet.... 

Hvorfor venter ikke umodne kvinner med å få barn, til de faktisk ønsker å gi avkall på alle disse egoistiske godene man har som umoden? 

Anonymkode: b1959...31c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Tenker at du rett og slett ikke er moden nok til å få barn, og det ansvaret som følger. 

"Begynner å tenke negativt rundt å få barn, som eksempel at jeg gir bort kroppen min, får ikke trent på samme måte eller føle meg vell lenger, gir opp egentid, livet vil bli å sitte inne å passe barnet. Alt dette var jeg klar over før men tenkte ikke negativt rundt det. "

Trist å tenke på at det skal komme nok et barn til verden hvor mor er trist fordi hun i fremtiden ikke får nok alenetid, ikke kan trene på samme måte som tidligere, må sitte inn å passe på barnet.... 

Hvorfor venter ikke umodne kvinner med å få barn, til de faktisk ønsker å gi avkall på alle disse egoistiske godene man har som umoden? 

Anonymkode: b1959...31c

Du vet visst lite om hvordan en depresjon kan arte seg, så hvorfor uttale deg?

Anonymkode: 4e1ff...eda

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Tenker at du rett og slett ikke er moden nok til å få barn, og det ansvaret som følger. 

"Begynner å tenke negativt rundt å få barn, som eksempel at jeg gir bort kroppen min, får ikke trent på samme måte eller føle meg vell lenger, gir opp egentid, livet vil bli å sitte inne å passe barnet. Alt dette var jeg klar over før men tenkte ikke negativt rundt det. "

Trist å tenke på at det skal komme nok et barn til verden hvor mor er trist fordi hun i fremtiden ikke får nok alenetid, ikke kan trene på samme måte som tidligere, må sitte inn å passe på barnet.... 

Hvorfor venter ikke umodne kvinner med å få barn, til de faktisk ønsker å gi avkall på alle disse egoistiske godene man har som umoden? 

Anonymkode: b1959...31c

Hvorfor gjør ikke menn det samme, de er enda verre. Det er mødre som alltid drar det største lasset. 

Anonymkode: c24ef...06e

[alilja]

ikke(!!!!!) hør på kommentaren over. det er bare bullshit hele greia. en trenger ikke å være umoden og egoistisk selvom man har disse tankene om at livet nå blir helt forandret. det er helt normalt!

jeg er selv gravid (uke 37) og ble ganske deprimert tidlig i svangerskapet. det begynte allerede i uke 7-8 og jeg hadde mye av de samme tankene som deg. jeg også gråt når jeg tenkte på kroppen min som aldri ble den samme, alle ferieturene som aldri ble de samme, spontane påfunn med kjæresten eller venner jeg ikke lenger kunne gjøre osvosv. det handler ikke om umodenhet eller egoisme, det handler om at vi forbereder oss på livet som skal komme.  det er på en måte ‘et farvel’ til livet som har vært, og en slags ‘sorg’ over at ting skal forandres, men ikke fordi man ikke gleder seg til livet som skal komme! når noen dører lukkes, åpnes andre, og det er bare sånn livet er, og sånn det skal være ☺️ 

jeg ventet litt for lenge før jeg åpnet meg til samboeren min/helsepersonell. jeg råder deg til å skaffe en time så fort som mulig for å få snakket ut om dette. jeg har hatt timer hos både jordmor og fastlege siden uke 14-15 i svangerskapet og det har virkelig hjulpet på psyken min. nå gleder jeg meg veldig til å bli mamma og forelder sammen med min samboer 🤍 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Tenker at du rett og slett ikke er moden nok til å få barn, og det ansvaret som følger. 

"Begynner å tenke negativt rundt å få barn, som eksempel at jeg gir bort kroppen min, får ikke trent på samme måte eller føle meg vell lenger, gir opp egentid, livet vil bli å sitte inne å passe barnet. Alt dette var jeg klar over før men tenkte ikke negativt rundt det. "

Trist å tenke på at det skal komme nok et barn til verden hvor mor er trist fordi hun i fremtiden ikke får nok alenetid, ikke kan trene på samme måte som tidligere, må sitte inn å passe på barnet.... 

Hvorfor venter ikke umodne kvinner med å få barn, til de faktisk ønsker å gi avkall på alle disse egoistiske godene man har som umoden? 

Anonymkode: b1959...31c

Trist at du uttaler deg når du tydeligvis har lite kunnskap om depresjon 

Anonymkode: ef0db...60f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Tenker at du rett og slett ikke er moden nok til å få barn, og det ansvaret som følger. 

"Begynner å tenke negativt rundt å få barn, som eksempel at jeg gir bort kroppen min, får ikke trent på samme måte eller føle meg vell lenger, gir opp egentid, livet vil bli å sitte inne å passe barnet. Alt dette var jeg klar over før men tenkte ikke negativt rundt det. "

Trist å tenke på at det skal komme nok et barn til verden hvor mor er trist fordi hun i fremtiden ikke får nok alenetid, ikke kan trene på samme måte som tidligere, må sitte inn å passe på barnet.... 

Hvorfor venter ikke umodne kvinner med å få barn, til de faktisk ønsker å gi avkall på alle disse egoistiske godene man har som umoden? 

Anonymkode: b1959...31c

Jeg tenker at DU rett og slett ikke er modent nok til å ha internett tilgang, for å komme med så dumme og farlige kommentarer viser hvor lite moden du er. Å utale seg om noe slik viser bare at du har null kunnskap om depresjon og du burde overhode ikke hatt mulighet til å kommentere slike ting du ikke vet noe om.

Jeg er en godt voksen kvinne som er gravid, høyt utdannet innenfor pedagogikk/psykologi. Jeg har gledet meg hele livet til å få barn, og etter å ha prøvd veldig lenge (over et år) fikk vi det endelig til. Likevel har jeg lidd av en helt uforventet depresjon i svangerskapet med tanker om at jeg ikke ønsker å leve, at jeg er et grusomt menneske, at jeg må ta mer hensyn nå (til baby+samboer) fremfor kun hensyn til samboer, at det er vanskelig etc. Disse følelsene er helt reelle når de står på, men når jeg får litt pusterom ser jeg objektivt på det og vet jo at jeg ønsker å leve og at jeg bare er et menneske og at jeg gleder meg til et nytt liv med baby. 
 

Ts; snakk med jordmor, og del dine bekymringer med din samboer. Jeg skjønner at du føler at du «ødelegger» men se det fra det andre perspektivet; du ofrer alt i verden og hele kroppen din for barnet deres, han har nok ikke (bør vertfall ikke) ha noe imot å ofre ølen sin. Det er jo også noe man er klar over når man bestemmer seg for å få barn; mindre fritid til slike aktiviteter. Ditt offer er selvsagt størst, men det blir ofte glemt.

Anonymkode: 95c37...12a