Tilby å hjelpe barnløs venninne?

[AnonymBruker]

Jeg har en barnløs venninne som alltid har ønsket barn. Av grunner jeg ikke vet, begynte ikke hun og mannen å prøve før hun var over 40 år. Tre år senere holder de fortsatt på med hormonbehandling, og denne behandlingen har nå startet tidlig overgangsalder hos henne.

Jeg har lest at man med eggdonasjon i noen tilfeller kan bli gravid, selv i tidlig overgangsalder. Er dette billigere enn å «kjøpe» det? Hun får ikke støttet av staten siden hun er for gammel.

Jeg har innimellom tenkt litt på hvordan hun skal klare å få barn. Hun jobber endel, så hun er ofte sliten og trøtt. Avlyser ofte sosiale avtaler på grunn av det, men når vi møtes er det alltid veldig hyggelig. Hun er også veldig god med mine barn og sine tantebarn. Hun har også et godt nettverk i umiddelbart nærhet. Derfor har jeg tenkt at selv om kanskje ikke energinivået er helt på plass, har hun nettverk til å få det til.

Hva tenker du? Er dette noe jeg kan og bør tilby? 

Anonymkode: 9b1ab...31a

[AnonymBruker]

Dette er du nødt til å bestemme helt selv. Ingen på et nettforum kan bestemme for det. Hva du skal bestemme deg for avhenger bl.a. av din helse (om du orker å gjennomgå egguthenting og alt det), og ditt syn på slektsskap og hvilken rolle du ønsker å inneha overfor et evt. barn. Start med å tenke nøye gjennom hva du føler om dette. Tenk på hvordan du ville føle det dersom venninnen din får et barn som biologisk sett er ditt, ville du føle eierskap til dette barnet? Ville du føle på en rett til å kunne bestemme over barnet? Eller ville du klare å gi fullstendig slipp på det? Ville du tåle å ikke få se barnet vokse opp, f.eks. hvis du og venninnen din mister kontakt? 
Tenk videre til neste slektsledd, vil du føle på et behov for kontakt med dette barnets barn? 
Tenk også gjennom hvordan dine nåværende barn ville føle det å ha et biologisk halvsøsken som vokser opp i en annen familie. 

Anonymkode: e9735...390

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Dette er du nødt til å bestemme helt selv. Ingen på et nettforum kan bestemme for det. Hva du skal bestemme deg for avhenger bl.a. av din helse (om du orker å gjennomgå egguthenting og alt det), og ditt syn på slektsskap og hvilken rolle du ønsker å inneha overfor et evt. barn. Start med å tenke nøye gjennom hva du føler om dette. Tenk på hvordan du ville føle det dersom venninnen din får et barn som biologisk sett er ditt, ville du føle eierskap til dette barnet? Ville du føle på en rett til å kunne bestemme over barnet? Eller ville du klare å gi fullstendig slipp på det? Ville du tåle å ikke få se barnet vokse opp, f.eks. hvis du og venninnen din mister kontakt? 
Tenk videre til neste slektsledd, vil du føle på et behov for kontakt med dette barnets barn? 
Tenk også gjennom hvordan dine nåværende barn ville føle det å ha et biologisk halvsøsken som vokser opp i en annen familie. 

Anonymkode: e9735...390

Helt enig i dine refleksjoner. Tror ikke dette er liv. Egg i Norge er ikke lov. Og det skal da være fra anonyme nettopp pga det du beskriver her. 
Jeg kunne aldri latt min venninne få mine egg og oppdra mitt biologiske barn. Barnet har lignet på meg og jeg hadde dødd inni meg av å ikke få være en del av mitt eget kjøtt og blod. 
En skal være ganske kald for å klare det. 
Hva om barnet ønsker kontakt med bio mor når hen får vite om dette? 

Anonymkode: d9827...86a