Hvor stor andel av tiden bør man trives med å ha barn for å få flere?

[AnonymBruker]

Jeg spør fordi jeg har egentlig sagt ja til å få et barn til, men innimellom kommer det en dag hvor jeg er så grønnjævlig lei av grining og hyling og vanskelig legging. At jeg lurer på om det er så lurt å få flere, egentlig, når jeg så intenst angrer på det barnet jeg har.

Og så går det over og vi har det trivelig igjen. Og da tenker jeg at det er jo ikke så ille, vi får til det her.

Vil anslå kanskje 3-4 dager i måneden at jeg er så sliten og lei at jeg får lyst til å gå fra mann og barn og leie meg en liten leilighet hvor jeg kan sitte i fred. 

Anonymkode: db873...6ff

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg spør fordi jeg har egentlig sagt ja til å få et barn til, men innimellom kommer det en dag hvor jeg er så grønnjævlig lei av grining og hyling og vanskelig legging. At jeg lurer på om det er så lurt å få flere, egentlig, når jeg så intenst angrer på det barnet jeg har.

Og så går det over og vi har det trivelig igjen. Og da tenker jeg at det er jo ikke så ille, vi får til det her.

Vil anslå kanskje 3-4 dager i måneden at jeg er så sliten og lei at jeg får lyst til å gå fra mann og barn og leie meg en liten leilighet hvor jeg kan sitte i fred. 

Anonymkode: db873...6ff

Da bør du isåfall vente med å få flere barn. Et barn er som ingen - to er som ti

Anonymkode: d1b62...4da

[AnonymBruker]

Eller altså... hadde du fått flere i min situasjon?

Anonymkode: db873...6ff

[AnonymBruker]

Helt ærlig høres det ut som det holder med de barna du har. I hvert fall for nå. Kanskje dere kan ta opp tanken igjen om 3-5 år?

Anonymkode: 01899...83e

[AnonymBruker]

Hvor gammelt er barnet? Jeg opplevde tilværelsen som ekstremt krevende frem til 3.5 år. Det gjorde mannen min også. Så krevende at vi var helt klare på at det var uaktuelt med flere. 
 

Så ble ungen fire i år. Er nå som en drøm å ha med å gjøre. I så stor grad at jeg gjerne skulle hatt en til, men nå blir jeg 41 og føler at det er for sent… 

Småbarnstilværelsen er heftig. Hvis du egentlig liker barn synes jeg du skal gi det tid og se hva som skjer - hvis alderen din tilsier at det er mulig, da

Anonymkode: 2eb67...cba

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Hvor gammelt er barnet? Jeg opplevde tilværelsen som ekstremt krevende frem til 3.5 år. Det gjorde mannen min også. Så krevende at vi var helt klare på at det var uaktuelt med flere. 
 

Så ble ungen fire i år. Er nå som en drøm å ha med å gjøre. I så stor grad at jeg gjerne skulle hatt en til, men nå blir jeg 41 og føler at det er for sent… 

Småbarnstilværelsen er heftig. Hvis du egentlig liker barn synes jeg du skal gi det tid og se hva som skjer - hvis alderen din tilsier at det er mulig, da

Anonymkode: 2eb67...cba

1,5 år. Så litt krevende alder... Vi er syke begge to så det bidrar nok litt til mørksinnet. Huffff jeg bare synes det er så vanskelig å skuffe mannen min. Han er så klar for neste 🙈 Jeg er straks 32 så det brenner ikke så veldig ennå.

Anonymkode: db873...6ff

[kaleidoskop]

Hmmm, hvis du ikke kjenner at lysten er der. Er det kanskje lurt å vente litt? 

Det er tider på dagen, ofte flere ganger at jeg blir skikkelig sur og furt og "furter" på barnet mittsom er 3 år. Problemet er at ungen er jo ikke langsint. Når han er ferdig med utbrudd kommer han bort med kjempeklem og sier "glad i mammaen min". Selv om jeg fortsatt er sur påhan, smelter hjertet mitt. Mannen kan ikke gjøre det samme 😂 for jeg vil jo egentlig være sur lengre. Blir også sliten og lei og et par ganger i mnd er skilsmisse på vurderingen. Men likevel så er det disse øyeblikkene som kommer oftest med hjertesmelt. Derfor ønsker jeg meg en til. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Da bør du isåfall vente med å få flere barn. Et barn er som ingen - to er som ti

Anonymkode: d1b62...4da

Nja, det stemmer ikke helt. Vår første har hatt et voldsomt temperament og energinivå fra hun var født. Først kolikk i seks måneder, og så «trassig» oppførsel med mange meltdowns daglig fra ett år. Ingen diagnoser eller annet, men bare et skyhøyt energinivå. Det føles til tider helt ekstremt, selv nå fire år senere. Helsestasjonen bekrefter også at nivået er langt over det normale.

Så fikk vi et småsøsken, som nå er 1,5 år. De er som natt og dag. Hvor den første snakker med volum 100, hopper, løper, klatrer i gardinene og ikke har ro i rumpa, sitter den andre og pusler for seg selv, tegner, leker med Lego osv. Andremann krever ingenting av oss, gråter sjeldent, er en drøm å legge, sover natta gjennom og pludrer i senga på morgenen. På alle måter et veldig enkelt barn.

I tillegg har det faktisk blitt enklere å ha to barn enn ett, fordi de underholder hverandre, leker med hverandre, snakker sammen i senga på natt og på morgen hvis de våkner. Vi opplever mye mindre mas og klatring på oss foreldre, fordi barna leker sammen istedenfor.

Så jeg vil si at ett barn er som ti, og to barn er som ett. Eller noe sånt. 

Anonymkode: 01899...83e

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker said:

1,5 år. Så litt krevende alder... Vi er syke begge to så det bidrar nok litt til mørksinnet. Huffff jeg bare synes det er så vanskelig å skuffe mannen min. Han er så klar for neste 🙈 Jeg er straks 32 så det brenner ikke så veldig ennå.

Anonymkode: db873...6ff

Vent nå 2-3 år, da? Hvorfor skulle det være et problem? Eneste negative med å vente er jo da at man får en ny hælvetesperiode med nummer to. Det negative med å bli gravid nå er at du da får baby og 2-åring…. Og det er gjerne 2 og 3-åringer som er mest krevende…kolikkbaby og 2-3 åring må være forferdelig tøft, tenker jeg. 
 

Anonymkode: 2eb67...cba

[AnonymBruker]

Jeg har seks år mellom barn 1 og 2 og nye fem år mellom barn 2 og 3. Nå er barn 3 tenåring, og om jeg hadde fått valgt på nytt nå så ville jeg fått dem mye tettere. Logistikk med barn i veldig forskjellig alder er krevende det også, og om de var tettere ville de hatt mere glede av hverandre og felles aktiviteter. Pluss at jeg ville sluppet å ha småbarn i hundre år.

Anonymkode: 80709...966