Autisme og hvordan takle å aldri få noe kjæresteforhold

[AnonymBruker]

Jeg mener, hva er vitsen med livet når en nærmer seg 30år og fortsatt ikke har hatt noe kjæresteforhold? Og føler det at jeg er kvinne gjør det bare enda verre fordi det er så mye fokus på at kvinner vi kan få "hvem som helst", men det har aldri vært slik for meg. Jeg har alltid hatt problemer med det sosiale og vansker med å forstå de sosiale reglene. I tillegg har jeg traumer fra overgrep som liten og ville ikke tålt å bli tatt på av en av motsatt kjønn. Skjønner ikke hvordan jeg skal finne mening i livet nå? 

Anonymkode: 20423...8d5

[AnonymBruker]

Hei.

Jeg har det litt på samme måte. Er 40 år. Autist, kompleks PTSD, angst og depresjon.
Blitt mobbet gjennom hele livet. Aldri hatt venner eller kjæreste. Jeg kan nok ikke hjelpe så mye, men kanskje det hjelper litt å vite at det finnes flere som har det sånn. 

Anonymkode: 89d81...fbf

[AnonymBruker]

Det er bare de som ikke har hatt kjæreste som kan tro det gir livet mye mening.

Ikke uten grunn at flere og flere velger leve alene. 

Om man absolutt vil ha kjæreste, så er normalen å finne en med samme INTERESSER. Ingen vil ha kjæreste uten noe liv utenom.

Så om du føler livet ikke har mening, så er det ikke pga manglende kjæreste, men manglende interesse for livet generelt, og alt man kan, og bør, gjøre.

Anonymkode: d9279...c72

[AnonymBruker]

Hvis jeg kan gi deg et tips:

Sjekk opp noen utenlandske, som er svake i norsk. Det gjør kommunikasjonen mye lettete, da den begrenser seg til enkle begrep og setninger

Det kan være ei sushi eller jordbær-selger fra Vietnam, ei thai-massør fra Thailand eller liknende 👍🏼

Anonymkode: 73886...ec7

[AnonymBruker]

11 minutter siden, AnonymBruker said:

Hvis jeg kan gi deg et tips:

Sjekk opp noen utenlandske, som er svake i norsk. Det gjør kommunikasjonen mye lettete, da den begrenser seg til enkle begrep og setninger

Det kan være ei sushi eller jordbær-selger fra Vietnam, ei thai-massør fra Thailand eller liknende 👍🏼

Anonymkode: 73886...ec7

Siden du spesifikt nevner utenlandske kvinner: Hvor fikk du det fra at TS er interessert i kvinnelig kjæreste?

Anonymkode: 5dcee...600

[AnonymBruker]

Prøv appen Hiki?😊

Det er dating for autister.

Anonymkode: f2552...f6d

[AnonymBruker]

Jeg har høytfungerende autisme og ADHD. Jeg fikk min første kjæreste da jeg var 33 Så aldri si aldri. Nå er jeg gift og har to barn. 

Men altså, det er jo ikke kjæreste som er meningen med livet.. Om du forventer at en kjæreste liksom skal være toppen av lykke, og det du trenger for at livet ditt bare skal ordne seg, så bør du tenke om igjen. 

Det er alt for mye å legge på et annet menneske, at de skal gjøre livet ditt verdt å leve. Du må leve for deg selv, ikke andre. 

Anonymkode: ae350...dd2

[AnonymBruker]

Jeg er 49 år å har ikke noen diagnoser. Likevel aldri lyktes med en partner.  Livet går sin gang. Planlegger stadig og har mål. Som å bli 50. Så neste mål å bli 55 år.. osv. For å holde ut til man blir pensjonist om 18 år. Å kansje få leve litt fritt uten jobbing. Ønsker ikke å bli steingammel. Så innen den tid må jeg ha en plan på det igjen. Når man er alene så har ikke livet den samme mening som med de som har en partner og elsker livet. Men det er ikke noe man får gjort noe med. Tristeste for meg er at jeg har gått glipp av mange år uten sex.

Anonymkode: c30f1...7f6

[nisselue]

On 8/13/2022 at 9:21 PM, AnonymBruker said:

Det er bare de som ikke har hatt kjæreste som kan tro det gir livet mye mening.

Ikke uten grunn at flere og flere velger leve alene. 

Om man absolutt vil ha kjæreste, så er normalen å finne en med samme INTERESSER. Ingen vil ha kjæreste uten noe liv utenom.

Så om du føler livet ikke har mening, så er det ikke pga manglende kjæreste, men manglende interesse for livet generelt, og alt man kan, og bør, gjøre.

Anonymkode: d9279...c72

Enig. Dersom kjæreste ser ut som løsningen på et liv man ikke liker vil jeg heller anbefale en hund eller katt. Bygge et liv må man gjøre selv uansett om man har noen eller ikke, og en hund/katt vil hjelpe på ensomheten.

[Million]

AnonymBruker skrev (På 13.8.2022 den 19.59):

Jeg mener, hva er vitsen med livet når en nærmer seg 30år og fortsatt ikke har hatt noe kjæresteforhold? Og føler det at jeg er kvinne gjør det bare enda verre fordi det er så mye fokus på at kvinner vi kan få "hvem som helst", men det har aldri vært slik for meg. Jeg har alltid hatt problemer med det sosiale og vansker med å forstå de sosiale reglene. I tillegg har jeg traumer fra overgrep som liten og ville ikke tålt å bli tatt på av en av motsatt kjønn. Skjønner ikke hvordan jeg skal finne mening i livet nå? 

Anonymkode: 20423...8d5

Hvorfor higer du etter kjæreste når du ikke kan ha en til det man normalt "bruker dem til"? Dvs kroppskontakt, kyssing, klemming, sex. Du skriver jo at du ikke hadde tålt at noen tok på deg uansett, så hvorfor er det du er så opptatt av å skulle få kjæreste? Du trenger ingen. Prøv heller å få deg flere venner. De kan fylle livet og gi det mere mening, når man kan gjøre ting, aktiviteter osv, sammen med noen med samme interesse.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 15.8.2022 den 9.03):

Jeg er 49 år å har ikke noen diagnoser. Likevel aldri lyktes med en partner.  Livet går sin gang. Planlegger stadig og har mål. Som å bli 50. Så neste mål å bli 55 år.. osv. For å holde ut til man blir pensjonist om 18 år. Å kansje få leve litt fritt uten jobbing. Ønsker ikke å bli steingammel. Så innen den tid må jeg ha en plan på det igjen. Når man er alene så har ikke livet den samme mening som med de som har en partner og elsker livet. Men det er ikke noe man får gjort noe med. Tristeste for meg er at jeg har gått glipp av mange år uten sex.

Anonymkode: c30f1...7f6

Om det kan være noen trøst så er sex oppskrytt, og de som er i faste forhold over mange år har det nok heller ikke så ofte. 

Anonymkode: df7fa...3ca

[AnonymBruker]

On 8/15/2022 at 9:43 AM, Million said:

Hvorfor higer du etter kjæreste når du ikke kan ha en til det man normalt "bruker dem til"? Dvs kroppskontakt, kyssing, klemming, sex. Du skriver jo at du ikke hadde tålt at noen tok på deg uansett, så hvorfor er det du er så opptatt av å skulle få kjæreste? Du trenger ingen. Prøv heller å få deg flere venner. De kan fylle livet og gi det mere mening, når man kan gjøre ting, aktiviteter osv, sammen med noen med samme interesse.

Jeg tolker den du siterte noe annerledes. For henne er det nettopp det å ikke beherske sosiale koder, å ikke orke berøring og nærhet, årsakene til at hun ikke har kjærlighetsforhold. Jeg forstår henne slik at hun ønsker hun kunne få det til, men av disse årsakene ikke klarer å få det til - og det oppleves vondt. For selv om man har traumeskader, så har man fortsatt følelser og behov; det tragiske er at frykten og ubehaget kommer i veien for det man savner og lengter etter.

Anonymkode: 5dcee...600

[Gjest Anonymus Notarius]

Hovedproblemet her er vel ikke autismen, men at du har så sterke traumer at du ikke tåler fysisk nærhet. Hvis du uansett ikke tåler at en av motsatt kjønn tar på deg, skjønner jeg ikke helt hva som er higen etter kjæreste. Det er veldig få, om noen, som ønsker seg en kjæreste de ikke kan ta på og ha sex med. Hvis du faktisk ønsker deg noen du kan kysse, klemme og ha sex med, så bør jo første skritt være å lære deg å tåle berøring (terapi?). Hvis du derimot ikke ønsker dette uansett, så beklager, men da blir det ekstremt vanskelig å få seg kjæreste. Uavhengig av om man er autist eller ikke. 

[AnonymBruker]

Kanskje det er vennskap du er på jakt etter?

Anonymkode: f2552...f6d

[AnonymBruker]

Tro meg: kjæreste er ikke meningen med livet! 

Jeg trodde også det før jeg fikk meg kjæreste, men det er ganske oppskrytt.

Familie og venner er det jeg får mest ut av. Ja, en kjæreste kan være koselig, men det skaper også mye hodebry. Jeg savner tiden der jeg bodde alene og bare avtalte ting med venner/familie når jeg hadde lyst. 

Anonymkode: cfd0a...8fb

[AnonymBruker]

Enig med Anonymus Notarius og Million, dersom TS ikke ønsker fysisk nærhet og sex, er det ikke så lett å kombinere med kjæresteforhold. Unntaket må vel være en aseksuell person som allikevel ønsker å være i et forhold(ikke alle aseksuelle ønsker seg det heller).

En god venn stiller jo mye av behovet for platonisk nærhet og gjensidig omtanke

Anonymkode: d98a3...5e5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Om det kan være noen trøst så er sex oppskrytt, og de som er i faste forhold over mange år har det nok heller ikke så ofte. 

Anonymkode: df7fa...3ca

Ja,takk! Det var litt trøst å tenke på.

Anonymkode: c30f1...7f6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 13.8.2022 den 19.59):

Jeg mener, hva er vitsen med livet når en nærmer seg 30år og fortsatt ikke har hatt noe kjæresteforhold? Og føler det at jeg er kvinne gjør det bare enda verre fordi det er så mye fokus på at kvinner vi kan få "hvem som helst", men det har aldri vært slik for meg. Jeg har alltid hatt problemer med det sosiale og vansker med å forstå de sosiale reglene. I tillegg har jeg traumer fra overgrep som liten og ville ikke tålt å bli tatt på av en av motsatt kjønn. Skjønner ikke hvordan jeg skal finne mening i livet nå? 

Anonymkode: 20423...8d5

Høres ut som du syns tanken på å være alene hele livet kanskje skremmer deg mer enn selve savnet av en kjæreste i seg selv. For hva vil du med en kjæreste om du ikke orker nærhet?

Om du søker mennesker i livet ditt. Noen som kan trives rundt deg selv om du skiller deg litt ut. Hva med å søke likesinnede? Andre med autisme eller annerledeshet? Så kan dere være annerledes sammen. Jeg er helt sikker på det finnes andre som ikke føler seg bra nok der ute, men som drømmer om en god nær venn. Den ene. Enten det er rent vennskap eller kjæreste.

Anonymkode: 37778...395

[AnonymBruker]

Jeg har blitt mistenkt å ha asperger, men den ble kjæreste og barn på meg og da jeg var rundt 30. Null erfaring før det. Jeg er attpåtil mann, som i seg selv gjør det å være uerfaren og usikker enda litt verre.

11 hours ago, AnonymBruker said:

Om det kan være noen trøst så er sex oppskrytt, og de som er i faste forhold over mange år har det nok heller ikke så ofte. 

Anonymkode: df7fa...3ca

Det er jeg fullstendig uenig i. Jeg klarer meg uten i lange perioder, men det finnes ingenting som kan måle seg. Det er fantastisk både fysisk og mentalt, og gir en frihetsfølelse ulikt noe annet.

Anonymkode: 51c1e...9ef