Har jeg rett til å være skuffet?

[AnonymBruker]

Jeg har ett barn. Faren hennes ble etterhvert så voldelig at jeg måtte avslutte forholdet. Dette har min eks aldri tilgitt og har hatet meg etter det. Han fikk besøksforbud og alle forsøk på samvær har endt dårlig. Min datter har opplevd vold og sett meg bli utsatt for det. Han har ødelagt så mye. Minner om en slags forfølgelse der han prøver å ødelegge mest mulig. Vi har hatt hemmelig adresse, men han finner oss. Dette har i perioder tatt alle mine krefter, men har stått i det for min datter. 

Hun er nå voksen og har ikke hatt kontakt med faren på et noen år. Hun er samboer og planlegger bryllup og barn.

Nå forteller hun at hun har flere ganger vært på besøk til faren og at hun føler hun vil legge fortiden bak seg og ta han inn i livet sitt igjen. Videre at hun håper han kan få dele ting i livet hennes fremover.

Dette har jo hun selvfølgelig rett til. Likevel kjenner jeg at noe raser inni meg. Ingenting har endret seg. Det er bare en liten stund siden det ble levert inn falske dokumenter som kunne ført til oppsigelse for meg på min arbeidsplass. Vi fant ut at min eks var avsender.

For å være helt ærlig så føler jeg at alt har vært forgjeves. Når man har stått i stormen i så mange år. Min datter vet alt som skjer. Likevel ønsker hun å begynne på nytt og la han bli en del av hennes nære familie.

Anonymkode: 3188e...c16

[Taletrengt]

Skjønner godt at du er skuffet! Men ikke mye du kan gjøre med det, dessverre. 
 

Tipper at datteren din vil finne ut av dette selv, at det hun håper skal skje om hun tar faren sin inn i livet sitt igjen, ikke skjer. At han skuffer henne, sårer henne eller gjør ett eller annet dumt som får henne til å innse at det fortsatt er grunn til å holde avstand. 

 

[AnonymBruker]

Hvis det stemmer at din eks har sendt falske dokumenter som kunne ført til oppsigelse for deg på din arbeidsplass så er det en sak din arbeidsgiver og du bør følge opp med politiet. 

At du skal hindre din datter å ha et forhold til sin far faller på sin egen urimelighet. I hvert fall hvis du aktivt skal forhindre det. Dette må hun finne ut av selv. Tenker at det som sårer deg mest er at hun har hatt kontakt med sin far, uten at du har vært informert.. 

Det har kommet frem mange saker i media de siste årene hvor mor kommer med anklager samtidig som hun renvasker seg selv.. Gang på gang kommer det frem at konflikten ikke har vært så ensidig som den pårørende skal ha det til. Tiltroen til slike saker begynner å bli liten. 

TV2 har hatt flere artikler og dokumentarer om denne problemstillingen. 

Anonymkode: c705c...a6b

[AnonymBruker]

Det eneste du kan og bør gjøre er å ta to skritt tilbake, akseptere at hun ønsker å forsøke å ha kontakt, men gjøre ditt for å fremdeles være nær henne om hun trenger det/en skulder å gråte på. 

Hun gjør ikke noe galt, hun følger et iboende instinkt om å avklare og utforske sine biologiske relasjoner. Det er fint at hun gjør det nå, for om hun bare hadde lent seg på dine erfaringer kunne hun endt opp som bitter og sint på deg om det en dag ble for sent (far dør eller alvorlig syk). 

Jeg forstår at du får negative følelser knyttet til det, men kanskje du bør finne noen å snakke om det med? Noen som ikke er emosjonelt involvert. 

Kanskje hun opplever det samme som deg, kanskje får hun andre opplevelser. Det er du som valgte ham som far til ditt barn på et tidspunkt, og dette er en vanskelig konsekvens av det valget. Håper det ordner seg til det beste for dere alle, og at eksen din tar seg sammen og oppfører seg (selv om det virker usannsynlig). 

Anonymkode: 00614...b4a

[AnonymBruker]

Tror du at det du kjenner på som skuffelse kan være en sorg fordi hun ikke lengre vil bli beskyttet og hun vil gi ham plass i livet hennes? Sorg og bekymringer for hva han vil gjøre med henne, vil han ødelegge for henne og vil han påføre henne sorg og smerte? 
Og det vil han nok. Dessverre. Og så blir det atter en gang din jobb å løfte henne opp. 
Du må nesten bare stå i det. Selv om det er steintøft❤️

Anonymkode: cabca...11a

[GammelKaktus]

Tenker heller at nå er hun voksen og det at du har klart å beskytte henne så lenge er jo kjempebra. Det har gjort henne sterk nok til å håndtere enhver skuffelse denne "faren" kan gi henne. Så må du ta deg av deg selv, politianmeld drittsekken. Hvis dere treffes i "familieselskaper" så sier du hei og holder deg unna, eventuelt tar du med deg en venninne eller kjæreste om du har det. Bare hold han på avstand og så lar du datteren din finne utav hva slags mann han er selv. Nå er hun så opptatt av å få kontakt med dette vesenet at uansett hva som skjer så vil hun overse det. Hun må bare gå på en smell selv, sånn er det.

[Silva Pluvialis]

Er det slik at hun kommer til å dra med seg han i familieselskaper hvor du også er? I så fall synes jeg det er veldig hensynsløst. Hvem hun har kontakt med når ikke du er der, er én ting, men hun kan ikke tvinge deg til å måtte omgås din voldsutøver.