Samlivsbrudd? Baby 7 mnd

[AnonymBruker]

Trenger å lufte tankene mine litt og høre hva dere synes. 

Jeg og barnefar har vært sammen i 11 år og har nå en baby på 7 mnd. Jeg synes forholdet vårt har skrantet i flere år, og følelsene min har avtatt noe veldig. (Ja jeg vet det ikke var så kjempelurt å få barn sammen da)

Han er veldog umoden, klarer ikke være saklig når vi diskuterer og går alltid i forsvar. Og så er det måten han snakker til meg og svarer meg på. Jeg blir helt satt ut til tider fordi det kan være så respektløst. Attpåtil gjør han dette foran sønnen vår. Jeg hisser meg ikke opp tilvake, snakker fortsatt vennlog da jeg ikke vil at lille skal måtte oppleve dette. 

Nå tenker jeg at kanskje det beste er å gå i fra hverandre, for jeg vet nesten med sikkerhet at han ikke vil forandre seg. Han har vært den samme siden vi begynte sammen omtrent, men jeg har utviklet meg mye siden da. Vi har nylig startet i parterapi, men vet ikke om det har noe hensikt om jeg ikke har noe følelser for han lengre.

Vet dette ble et langt innlegg, men håper kanskje noen har vært i samme situasjon, eller har noen synspunkter til meg.

Anonymkode: 266d1...b1c

[AnonymBruker]

Hva kommer frem i parterapien? Er alt hans feil, eller er det litt begge? Kan det være at du også trenger å endre deg litt?

Anonymkode: 273eb...00c

[AnonymBruker]

Foreløpig kommet frem måten han snakker til meg på. Jeg tok som eksempel når det gjaldt husarbeid, og da fikk jeg beskjed om at jeg skulle bare gjøre det selv og ikke spørre han. (Noe jeg stort sett gjør for jeg orker ikke dårlig stemning) Og han skulle tenke på måten han snakket til meg på. Det var oppgavene vi fikk til neste gang. Husarbeid er ikke det største problemet, jeg var dum som tok det som eksempel til terapauten for hun hang seg veldig opp i det.

Anonymkode: 266d1...b1c

[AnonymBruker]

Hei! Vår baby er akuratt like gammel. Jeg flyttet nylig ut. Må si det er utrolig tøft, og jeg kan flere ganger lure på om det var rett. Ikke fordi baby er slitsom , men fordi jeg nå kjenner at jeg savner han og egentlig elsket han. Dessverre gikk vi inn i en ond spiral der alt ble negativ - alt fra å gjøre ting hjemme og løgner om rus. Så valgte å dra for baby sin skyld. Om han endrer seg kommer jeg tilbake- men det tviler jeg på skjer. Håper fremdeles , fordi jeg savner å være en familie. Kan godt hende jeg vil angre på valget jeg tok en vakker dag, men heller det- enn å sitte bitter senere i livet fordi jeg ikke turte å dra…… 

du kan jo be om en pause? 

Anonymkode: 70a35...cb4

[AnonymBruker]

De første 1-2 årene er unntakstilstand, så ville gitt det litt mer. Du har klart 11 år, da klarer du noen måneder til. Hvis jeg ikke var notorisk utro fra 10 til 16 måneder, tror jeg ikke vi hadde klart det heller. Nå når ting begynner å bli normalt igjen mellom oss, er jeg glad for at jeg bare herjet litt rundt for en periode, og ikke tok ut skilsmisse. 

Anonymkode: 2f10a...780

[AnonymBruker]

Om det ikke er vold inni bildet, så biter man tennene sammen og blir. Fryktelig trist at mennesker får barn sammen, men gir opp ved litt motstand. Barn fortjener bedre enn å vokse opp i to hjem. 

Anonymkode: b5731...79e

[ilsken]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Om det ikke er vold inni bildet, så biter man tennene sammen og blir. Fryktelig trist at mennesker får barn sammen, men gir opp ved litt motstand. Barn fortjener bedre enn å vokse opp i to hjem. 

Anonymkode: b5731...79e

Helt uenig i dette innlegget. Barn har det mye bedre i to fredlige hjem enn et konfliktfylt der foreldrene ikke er lykkelige. Og jeg kan være enige med noen tidligere talere om at det er kjempeslitsomt å ha så små spedbarn og kanskje lurt å vente en liten stund, men jeg tror også det er mye bedre å gå fra hverandre når barnet er en baby enn senere. 

[AnonymBruker]

Prøv iallfall parterapi før du går. Følelser kommer tilbake om en gidder å jobbe for forholdet sitt. For forhold er en jobb, enten man liker det eller ikke:) lykke til 🥰

Anonymkode: fd66a...4de

[AnonymBruker]

 

Når babyen er mindre enn 2 år, kan ting virke ekstra tøft. Og følelsene kan komme tilbake. 

Anonymkode: d71bc...802

[AnonymBruker]

Slik er det i alle forhold, folk mister følelsene for hverandre etter 7-10 år....  Noen jobber for å komme igjennom disse 7-10 års krisene. Kommer man igjennom disse krisene så vil forholdet styrekes og kan bli livslange. Kjærlighet til partner er et valg man tar. Man blir det man velger å være.

Anonymkode: 5cc71...62f

[AnonymBruker]

Jeg holdt ut til barnet var to år, men jeg skulle ønske jeg dro lenge før. Jeg ville heller ikke at sønnen min skulle huske hvordan pappaen oppførte seg mot mammaen hans, og jeg ville heller ikke utsette meg selv for det. 

Nei, det var kanskje ikke lurt av dere å få barn om forholdet har skrantet i flere år. Men nå er det gjort og dere har det kanskje bedre hver for dere. Det er det bare du som vet. Er han i pappaperm nå eller skal han det? Kanskje du kan la ham få ta pappapermen, og bruke tida til parterapi - og om det ikke har blitt bedre til da så går du? 

Anonymkode: 489e0...b05